I dag var det offisiell åpning av Øverhagaen bo-, helse og velferdssenter, med taler, underholdning og åpent hus.
Mange dukket opp i storsalen på Øverhagaen bo-, helse og velferdssenter for den offisielle åpningen av bygget.
Framtidsretta tjenester
Åpningsseremonien fant sted i storsalen, og åpnet med at Prosjektleder for byggeprosjektet, Mads Tamnes, fortalte om bygget og viste en video av byggeprosessen.
Deretter tok kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås ordet og snakket litt om den politiske prosessen som lå til grunn for satsningen på Øverhagaen.
– Vedtaket som kommunen gjorde var å fange framtida, framtidsretta tjenester, og ikke minst være litt i forkant av den demografiske utviklingen vi ser med stadig flere eldre, og at vi må legge om tjenestene våre for å imøtegå det på en god måte, sånn at brukerne våre fortsatt kan få gode kvalitative tjenester fra Røros kommune, fortalte Forbord Jensås.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Foto: Svend Agne Strømmevold.
Stolt ordfører
Etter kommunedirektøren hadde snakket om tilblivelsen av det nye bygget, tok ordfører Isak V. Busch over og holdt en åpningstale. Der ga han blomsterbuketter til støttespillere som hadde vært sentral under prosjektet: Ruta entreprenør AS, Husbanken, Kvadrat arkitekter og Prosjektutvikling Midt-Norge.
Så kom øyeblikket hvor Ordføreren klipte over snora og åpnet bygget offisielt.
– Jeg håper og tror at et moderne omsorgsbygg vil bidra til å gjøre hverdagen på Øverhagaen god. Jeg er kjempestolt over resultatet, at vi kan tilby så flotte fasiliteter innenfor omsorgen som vi nå gjør til innbyggere i Røros kommune, fortalte V. Busch.
Landa på føttene
Etter ordføreren åpnet bygget fikk vi underholdningsinnslag fra Vegar Dahl og Kirsti Sæter, som ved gitar og sang løftet stemningen under åpningsseremonien.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Vegar Dahl og Kirsti Sæter i storsalen. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Prosjektleder Mads Tamnes var fornøyd både med åpningen og prosessen fram mot dagen.
– Det har vært helt utrolig spennende, artig, og ikke minst lærerikt. Jeg må si at jeg er stolt nå som vi kan vise fram et sånt bygg. Vi landa på føttene, fortalte prosjektlederen.
– Hva har den største utfordringen vært under prosessen?
– Kanskje det å nå ut til alle, bevisstgjøring av valg som blir tatt, det å klare å være tydelig nok på hvilke konsekvenser visse valg kan få.Vi jobber med proffe folk, vi har en stor, proff entreprenør, dyktige arkitekter, et byggherreombud som har vært med på tilsvarende prosjekt, så vi er jo veldig bra skodd på administrasjons-sida, som er en nøkkel i et slikt prosjekt, fortalte Mads Tamnes
Det vil pågå nattarbeid fra i dag 20.06 til torsdag morgen 23.06. Arbeidet vil foregå mellom kl.20:00 – 08:00.
I forbindelse med at Røros- og Solørbanen får nytt digitalt signalsystem, skal Bane NOR og entreprenør Gjermundshaug Anlegg AS foreta anleggsarbeid ved Røros stasjon. Det vil bli benyttet gravemaskin og i korte perioder betongsag, og de nærmeste naboene vil derfor kunne oppleve noe støy. Det vil ikke foregå støyende arbeid mellom 23:00 og 01:00.
På grunn av ettervirkninger etter blant annet koronapandemien har i dag Tømrermester A. Borgos meldt inn oppbudsbegjæring til tingretten.
Tømrermester A Borgos AS informerte for en tid tilbake sine leverandører om betalingsstans og forsøk på å få til en frivillig gjeldsakkord med selskapets kreditorer.
– Styret i bedriften har i dag vurdert situasjonen, og funnet det lite sannsynlig at videre arbeid med en gjeldsakkord vil føre frem, sier daglig leder Axel Borgos, i et brev til sine leverandører.
Tømrermester A Borgos AS er sterkt berørt av ettervirkningene av koronapandemien, i form av økte kostnader, redusert etterspørsel og svak inntjening på kontrakter som ble inngått før de kraftige prisøkningene på byggevarer og materiell.
Etter styrets vurdering vil dermed selskapets betalingsudyktighet ikke være forbigående.
Som en konsekvens av dette vedtok styret å innlevere oppbudsbegjæring til tingretten.
Inndelingen av Norge i strømsoner gir ekstrem prisforskjell i Trøndelag. I skrivende stund er strømmen på Røros 215 ganger dyrere enn i resten av Trøndelag, som nå må betale ett øre pr. KWH.
Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis, Trøndelagsnytt.
Norge er delt inn i fem strømsoner, og det meste av fylket er med i strømsone Midt-Norge. Røros kommune er med i Øst-Norge. Det gir for tiden et enormt strømprisskille på Langsvola og Rugldalen. Dette gir en voldsom konkurransevridning for foretak med vidt forskjellige kostnader, som konkurrerer i det samme markedet.
Mellom klokken 7 og 8 i morgentimene i dag var strømprisen område øst på 5,09 kroner per kilowattime (kWh). Samtidig vil strømprisen i Midt være 14 øre. I skrivende stund er strømmen på Røros 215 ganger dyrere enn i resten av Trøndelag, som nå må betale ett øre pr. KWH.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer. Kilowattene til en dusj i Holtålen eller Tydal koster da 65 øre, mens på Røros blir prisen i overkant av 70 kroner.
Det eksisterer en kompensasjonsordning for private husholdninger som har veldig høye strømpriser. Den er langt fra tilstrekkelig til å utgjevne forskjellene.
Snittprisen i landet vil mandag ligge på 1,27 kroner per kWh. Det er 0,40 kroner høyere enn på søndag og 0,91 kroner høyere enn samme dag i fjor. Den høyeste døgnprisen på strøm mandag finner vi i Sørvest-Norge på 2,54 kroner per kWh. Deretter kommer Sørøst- og Vest-Norge med en døgnpris på 1,76 kroner og Midt- og Nord-Norge med en døgnpris på 0,14 kroner
I tillegg til spotprisen på strøm kommer forbruksavgift (16,69 øre per kWh), avgift til Enova (1 øre per kWh) og et eventuelt påslag fra strømselskapene. På toppen av det hele legges en merverdiavgift på 25 prosent, og på siden kommer nettleie. I Nordland, Troms og Finnmark er det ingen merverdiavgift på strøm, og i Finnmark og Nord-Troms slipper man også å betale forbruksavgiften.
Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 22 og 23 i Nord- og Midt-Norge, da på 0,07 kroner. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst- og Vest-Norge 1,55 kroner og Sørvest-Norge 1,88 kroner.
Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 2,15 og 0,01 kroner per kWh. Samme dag i fjor var den på 0,55 og 0,19 kroner per kWh.
Anja Tjelflaat fikk jobben som daglig leder i Rørosklyngen, – Jeg har alltid elsket Røros, og får en sånn god følelse av å være her, forteller Tjelflaat.
Etter det nylig ble funnet et sverd som antas å være fra vikingtiden, har arkeologene Mattis Danielsen, Nicklas Danielsen og Åsmund Aasberg gravd opp flere gjenstander.
Bakeriet på Røros har en travel sommer, og for å få levert ut nok brød til å fylle bestillingene, må bakerne bake et betydelig antall.
Bakerne Robert Thørn Kolberg og John Gunnar Hagen sørger daglig for å rulle nok brød til å fylle kvoten.
– På sommeren så baker vi sånn cirka 400 brød om dagen, pluss minus, forteller Robert, – og mest mot helga. Mesteparten skal ut til butikker og hotell, også har vi noen brød her da. Det er mye å gjøre, men det går ja.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Foto: Svend Agne Strømmevold
Thørn Kolberg er vant til at det bakes et høyt antall brød, men fikk seg fortsatt en overraskelse da han fant ut hvor mange de har solgt over en periode.
– Jeg var inne og så på PC’n her om dagen, og der ser jeg hvor mye vi har solgt med det nye systemet, som vi har hatt cirka halvparten av tida vi har vært åpen, og det var 44.000 møllerens brød som vi har rullet. Møllerens brød er det mest populære brødet vi har, og vi ruller en til to kasser om dagen, imellom 84 og 150 cirka, forklarer Robert.
John Gunnar Hagen klar for å forsyne lokalsamfunnet med brød. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Røros: Politiet har i dag stanset en mann i 40 årene for mistanke om promillekjøring. Førerkortet ble beslaglagt på stedet, melder Politiet på Twitter.
Å bli tildelt Røros kommune sin miljøpris er for Reidun Roland den største overraskelsen hun har opplevd. Det var forrige torsdag at et enstemmig formannskap vedtok at Røros kommunes miljøpris for 2022 skulle gå til Reidun Roland. Hun har bidratt til å øke forbrukerbevissthet om å velge sunn og bærekraftig mat fra lokale ressurser. Hun har en merittliste av de sjeldne, og har gjennom mange år vært en foregangsperson for miljøet.
– Jeg tenkte at kanskje nå endelig har kommunen makta å forstå hvor viktig det er med sammenhengen mellom mat, helse og miljø. Du må ha mat. Du må ha sunn mat for å få ei god helse. I og med at man krever sunn mat så er det bra for miljøet. Det henger sammen. Nå må Røros kommune begynne å bli en bedre landbrukskommune, og ta vare på de få råvareprodusentene vi har igjen, dersom de fortsatt skal ha noen grunnlag for å kunne kalle seg lokalmathovedstad. Når vi har vært såpass langt fremme hele tiden, så må vi passe på at vi beholder den stillingen, og at vi får kortreist mat, og at vi får norsk mat. Vi må gå tilbake, og begynne å drive landbruk på gammelmåten. Det heter økologisk landbruk nå. Og så må produsenten få nok støtte slik at han kan leve av det. Prisene i butikken må bli slik at alle kan kjøpe seg sunn mat. Nå er det bare et eksklusivt utvalg som kan kjøpe det over tid. Men tenk på alle barnefamiliene, og de som er lavtlønnet. Vi må få til det, og det er der Staten må trø til. Nå må vi prøve å få slutt på den forskjellen det ble i befolkningen under det blå styret vi har hatt. Vi må bli solidarisk igjen, sier Reidun Roland.
Miljøpatruljen
Reidun Roland startet Miljøpatruljen sammen med daværende miljøvernsjef Ernst Ivar Tønseth i 1994-95. Hun jobbet da i Miljøetaten i Røros kommune.
– Vi så at søpla fløt, og vi vet jo det at ungdom mellom 16 – 18 år har problemer med å få jobb, sier Reidun. Hun legger til at miljøpatruljen var fantastisk, og på det meste hadde den 36 skoleungdommer ansatt.
Reidun hadde ikke permisjon fra den vanlige jobben for å jobbe med Miljøpatruljen, men for henne var det var et veldig morsomt ekstraarbeid på sommeren. Ungdommene trivdes godt minnes Roland. Ungdommene jobbet et visst antall uker slik at flest mulig kunne få noen kroner. Kommunen betalte etter tariff.
Miljøpatruljens arbeidsoppgaver består i å vedlikeholde kommunens grøntarealer, og å holde sentrumsområder rene og søppelfrie. Patruljen er fortsatt i drift og gir ungdom sommerjobb. Men Reidun synes det var litt skremmende å høre at det var få søkere til Miljøpatruljen i år. Hun lurer på hva årsaken til det kan være, man trenger ingen spesialkompetanse for å jobbe for Miljøpatruljen.
– Her må vi sette oss ned, og se på hva som kan være årsaken. Ta en runde blant ungdommen og høre. Er det fordi de ikke gidder å være ute og slå plener og rydde søppel. Har de for mye penger, eller hva er det? spør Roland.
Rørossymposiet
Reidun har sittet i utallige styrer, nemnder, komiteer, råd og utvalg. På Verdens forbrukerdag i mars 1993 ble hun valgt inn som representant for forbrukere og ansatte i Røros kommune til Hovedkomiteen for «Det III. Internasjonale symposiet for bærekraftig landbruk og bygdeutvikling» – Rørossymposiet 10 . – 16. mars 1995. Rørossymposiet, med 250 deltakere fra 17 land, ble en stor suksess. Forbrukere på Røros, med Reidun, i spissen sa at dette var så viktig og gøy at dette må følges opp lokalt.
Det lokale initiativet resulterte i Mat-Helse-Miljø Alliansen i Fjellregionen med Reidun som koordinator. To dager i året ble markert: Verdens forbrukerdag 15. mars, gjennom 27 år, og Verdens Matvaredag 16. oktober gjennom 8 år, som ble kalt Smakeriet fra 2000 fram til Rørosmat tok over. Smakeriet ble lagt ned for flere år siden.
Mat-Helse-Miljø Alliansen eksisterer fortsatt, og Reidun har store planer for neste års markering. Hun pleier å legge markeringen til den datoen som hun får Storstuggu, som er nærmest den 15. mars. Neste år blir den datoen 8. mars, og da lover Reidun at kvinnene skal storme frem. Hun håper ihvertfall å få til noe på 8. mars. Hun synes det er mange flotte og kreative folk, så det tror hun blir veldig bra.
– Det her burde kommunen forstå er veldig viktig. Alt det vi har gjort i alliansen, det med sunn mat og lokalmat. Vi går på natur, altså økologisk bruk, og det er jo ingen som forvalter den her jorda vår slik som dyra. Det er så klimavennlig som det kan få blitt. Vi må få dyr. Vi må få små og mellomstore bruk slik at bonden ikke sitter på traktoren 200 dager i året. For det gjør han i dag, og det er ikke miljøvennlig. Det er fordi han må slå over alt, men vi må beite. Utmarka er innlandets gull slik som havet er på kysten, sier Reidun.
Røroskua
Reidun har vært leder for Røroskuas Venner i flere år, og har ivret for ivaretakelse av kurasen som har en viktig plass i Røros sin historie. I tillegg har hun vært sentral i driften av Nord-Østerdal økologiske landbrukslag.Røros Kveavlslag ble dannet på datoen 4. juni 1894. Hvert år arrangerer Røroskuas Venner Røroskuas dag i Rasmusgården en lørdag først på juni. Dagen blir markert for å å hedre den gamle kurasen som gjennom tidene har vært en viktig og sikker matkilde for Røros-befolkningen. I år ble dagen markert på stiftelsesdatoen.
Reidun forteller at Røroskua er skreddersydd for det karrige landbruket som er i Røros. Kua er flink til å beite, og hun er flink til å stå seg imot rovdyr. Kua melker et mindre volum, men melka er ypperlig til ysting og til smør. Kjøttet er annerledes marmorert enn det er i Norsk rødt fe.
– Når bøndene på Røros skiftet ut Røroskua med rødt fe på 1960-tallet, så gikk det nedover med inntekta deres. Kua rødt fe tok større plass, krevde mere fór og ga mer melk, men det er ikke mengden som skal være avgjørende, det er jo kvaliteten, sier Reidun. Hun legger til at de får mindre for Røroskua fordi den er lettere, men dersom man skjærer rent beina på rødt fe og Rørosku så veier de like mye kjøttvekt. Det er beina som er så tunge på Rødt fe. Det jobbes litt med å få samme pris der også.
Dersom man går bakover i tid forteller Reidun at det var ikke andre kyr enn Rørosku på Røros. Hun har selv gjett Røroskyr på Stormoen, der var det mange av dem. Røros Kobberverk var så fremsynt i sin tid at de ga gruvearbeideren et torp hvor de kunne brødfø en familie. De hadde fra to kyr og oppover til fem – ti kyr.
Reidun har en teori om at Røroskua kom sjøveien med båt fra Kaukasus. Kua har også noen slektninger i Sibir, noen i Finland, og Fjällkoen i Sverige. Men det er ingen som kan si helt sikkert hvor Røroskua kommer fra, for den omstiller seg etter den delen av verden den er i.
Miljøprisen
Det betyr veldig mye for Reidun Roland å få Miljøprisen.
– Man kan vel ikke få en pris uten at det er noe som man har gjort som er bra. Det er det jeg tenker. Men jeg er ydmyk for å ha fått den. Det er mange mange som fortjener den, sier Reidun.
Miljøprisen består av et diplom og en gavesjekk på 15 000 kroner. I miljøprisens statutter står det at prisen kan tildeles enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller andre for tiltak som fremmer, følger opp eller kompletterer Røros kommunes miljøpolitikk. Pristildelingen bør reflektere god miljøeffekt, holdningsskapende virkning og/eller langvarig engasjement gjerne også utover kommunegrensen.
Reidun Roland sammen med ei Rørosku. Arkivfoto. Foto: Tove Østby
