Slider

Onsdag ble den nye fasaden på Rådhuset åpnet med taler fra ordføreren, museumsdirektøren og riksantikvar Hanna Geiran

Ved åpningen av den nye fasaden takket ordføreren alle som har medvirket i istandsettingen av fasaden, og museumsdirektør Tone Rygg holdt en tale hvor hun på vegne av Rørosmuseet takket for samarbeidet i prosessen med istandsettingen av rådhuset. Til slutt avduket riksantikvar Hanna Geiran plaketten på fasaden.

– Jeg er stolt og glad for at jeg får være her sammen med dere i dag. Gratulerer med et fantastisk prosjekt og et fantastisk rådhus, og tusen takk til alle dere dyktige handverkere som har bidratt. Flinke fagfolk, kommune, fylkeskommune, byantikvar, til lykke med dagen, sa riksantikvar Hanna Geiran.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Direktørgården i Bergmannsgata ble oppført av Catharina Borchgrevink (1730–1804) på 1780-tallet, etter at hun hadde overtatt eiendommen av sin far, Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772), direktør ved Røros Kobberverk. Direktørgården ble fredet etter kulturminneloven 14. september 1940.

I fem år har det vært planlagt å istandsette og male fasaden på Rådhuset. Prosessen fram mot malinga har vært omfattende og har inkludert diskusjoner rundt hva som vil være den beste fremgangsmåten.

Byantikvar Magnus Borgos rådførte seg med to ulike eksperter for å finne den beste løsningen for maling av Rådhuset og fasadebehandling i forkant av prosessen. Malerikonservator Jon Brænne og malermester Roger Studsrud, som driver firmaet Historisk maling, så på fasadene og kom med sine to ulike meninger om hvilken fremgangsmåte som burde benyttes når bygget skulle males. Det var Jon Brænne sitt forslag som ble brukt, og fasaden har nå blitt malt med linoljemaling av Røros Malerservice.

Røros kommune ønsker å synliggjøre mangfoldet i Rørossamfunnet, og arrangerer i den forbindelse en fotokonkurranse hvor målet er å ta bilder som viser mangfold, likestilling og inkludering. Søknadsfrist er 9. september. 

Alle som vil er invitert til å bli med i konkurransen, og kommunen ønsker at både privatpersoner, lag og foreninger, arbeidsplasser, skoler, barnehager, sykehjem og andre som har lyst, deltar.

Mangfold, likestilling og inkludering handler om mennesker, derfor må det være folk med på bildene.

Alle som er med på bildet må si ja til at Røros kommune kan bruke det, og man må informere og spørre både voksne og barn som er med på bildet, samt foresatte til barn under 18, før man sender inn bildet inn til konkurransen.

Bildet må være liggende, og motivet bør være sentrert midt i bildet. Motivet må kunne brukes i ulike utsnitt, slik som i eksemplet under – i standard bredde og høyde, svært langt og smalt, litt langt og smalt:

Bildet kan tas med mobiltelefon men størrelsen skal ikke reduseres før det sendes inn, og det skal være et ubehandlet fotografi, som betyr at man ikke kan legge på filter eller andre effekter.

Legg ved en kort beskrivelse av hvordan motivet viser mangfold, likestilling og/eller inkludering.

Vinnerbildene blir premiert med gavekort på 500 kroner, og vil bli brukt i kommunens nye strategi for mangfold, likestilling og inkludering. I tillegg vil også bildene bli en del av kommunens offisielle bildearkiv, og kan bli brukt på kommunens nettsider, sosiale kanaler, i nyhetssaker i aviser, presentasjoner, rapporter, strategier og andre dokumenter og kanaler som kommunen bruker.

Bildene kan for eksempel være fra arbeidsplassen, skolen, barnehage, eldreomsorgen, fritidsaktiviteter, aktiviteter i lag og foreninger, frivilligheten, kulturaktiviteter eller fra andre sammenhenger i hverdagslivet i kommunen.

Årets TV-aksjon går til Leger Uten Grensers arbeid for å gi livreddende helsehjelp og medisiner til mennesker som trenger det mest. I år går TV-aksjonen av stabelen 23. oktober.

Kommune-komiteen for TV-aksjonen på Røros er i gang med planlegginga av årets aksjon, og består av  varaordfører Christian Elgaaen – leder, Harald Hauge og Berit K. Sevatdal.

Bidra til å redde liv

Sammen redder vi liv er navnet på årets aksjon, som går til legehjelp, medisiner og vaksiner i Bangladesh, Sierra Leone, Den demokratiske republikken Kongo, og Den sentralafrikanske republikk.

Leder for kommunekomiteen, Christian Elgaaen, mener at årets TV-aksjon har et særdeles godt formål, og at dette er en unik mulighet til å bidra til å redde liv. 

– Det er veldig tydelig fra Leger uten grenser sin side, at her vil nærmest hver krone hjelpe. Her kan man kurere folk for malaria for en tier, så her er potensialet for å redde folk fra sykdom og død enormt. Det her synes jeg er et veldig godt formål, om jeg skal si det selv, sier Elgaaen.

Lokalt vil det nok en gang arrangeres kirkekonsert på fredagen i forbindelse med aksjonen, hvor lokale musikere stiller opp frivillig for aksjonen. 

TV-aksjonen har også blitt gjennomført i Korona-årene, men med de begrensningene man har hatt ved offentlige arrangementer. I 2020 var det ikke bøssebærere, og det ble gjennomført en digital variant av TV-aksjonen. I år er det tilbake til normalen, og det vil fortsatt være mulig å gi penger digitalt. 

Årets Pride-markering går over fire dager, og i år er det en variert og fagerik markering som står på plakaten.

– Det er et godt program, og vi gleder oss til å kunne markere. I år har vi behov for å markere mer enn noen gang, og vise at verken terror eller redsel stopper oss. Det er viktig for oss som samfunn at vi er til stede for alle sammen, sier styreleder i FRI Trøndelag og nestleder i Røros Pride, Erik Sandnes Høsøien.

Torsdagen åpner markeringen på Rørosmuseet i utstillinga Blanke Ark med taler, kulturelle innslag og enkel servering. Det vil også markeres på Ungdommens hus hvor det er Ungdommens Dag.

Fredag er det quizdag, og det arrangeres Pride-quiz på Kaffestuggu med flotte premier.

Parade, stand-up og dragshow

Lørdag er det paradedag, og det starter Pride-park på Malmplassen, med parole-verksted, appeller og kulturelle innslag før Pride-paraden starter klokken tolv.

På kvelden arrangeres det Pride festkveld på Røros Hotell, som starter med festmiddag før det blir stand up-show med Adam Schjølberg og dragshow med Toril Tombola, før kvelden avsluttes med Pridenatt med DJ Austinat.

Søndag er det Regnbuemesse i Røros kirke, med opptreden av Røros Soul Children og avslutningstale ved Pride.

Gjennom prosjektet Huga på gard, har Valdres-kommunene Vang og Vestre Slidre jobbet målrettet med å få tomme gårder og småbruk ut på markedet og fasilitere salg av eiendommene. Nå vil Røros kommune prøve å få til noe lignende.

Huga på gard drives av Innovangsjon SA som arbeider med næringsutvikling, møteplasser og bosteder.

hjelpe med å realisere småbruksdrømmen

Målet med Huga på gard var å “Få fleire folk hit, litt um sen, på tomme bruk, i kvar ei grend”, og Gjennom prosessen har 70 personer flyttet til gårdsbruk i de to kommunene i løpet av de siste tre åra.

Kommunestyret i Røros kommune har tidligere vedtatt at formannskapet skal ta initiativ til å gjennomføre et lignende prosjekt i Røros. I forrige formannskapsmøte fikk formannskapet se en presentasjon av Huga på gard, og fikk høre om hvordan prosjektet hadde blitt gjennomført. 

Ordfører i Røros kommune, Isak V. Busch, ser fram til å få til noe lignende i Røros. 

– Hensikten med prosjektet er å bidra til økt bosetting i kommunen, og hjelpe folk med å realisere småbruksdrømmen sin og samtidig sørge for at det står færre tomme gårdsbruk rundt omkring i Røros kommune, sier V. Busch.

Kartlegge gårder og gårdeiere

Prosjektet lokalt vil løftes inn i Dialogkonferanse 2, og da vil kommunen jobbe med å utarbeide et tilsvarende prosjekt som Huga på gard. 

I prosjektet jobbet Innovangsjon med å kartlegge alle gårdene, og jobbet tett opp mot gårdeiere og potensielle kjøpere. I prosessen var det viktig å ha en god kontakt med gårdeierne, som ble involvert i så stor grad som mulig for å etablere muligheter for dialog og kommunikasjon. Det ble forsøkt å kartlegge årsakene til at eiere ikke selger gårder selv om de ikke bor der, og det ble gjort grep for å gjøre veien enklere for både selger og kjøper. 

Røros Hundeklubb arrangerer dobbeltstevne i rallylydighet nå i helga. Arrangementet gjennomføres på Øra stadion lørdag 27. og søndag 28. august.

Rallylydighet er en relativt ny konkurransegren i Norge som bygger på glede, samspill og holdninger mellom hund og fører. I rally er det lov å rose hunden så mye man vil underveis. Rally består av øvelser både fra lydighet, agility og freestyle, og hund og fører går en bane bestående av 15 – 22 skilt. Det konkurreres i 4 klasser – klasse 1, 2, 3 og elite. Man kan oppnå mellomtitler og championat i rally i Norge.

Stevnet er tilnærmet fulltegnet med totalt 60 påmeldte ekvipasjer lørdag og 59 søndag med deltakelse i alle klasser. Dette er lokale deltakere fra Røros og Nord-Østerdal, og i tillegg mange tilreisende fra hele landet. 

– Vi er svært fornøyd med oppslutningen og dette stevnet har blitt en fin tradisjon. Stevnet er svært positivt for hundemiljøet og utvikling av sporten i regionen. Dette gir helt klart inspirasjon til å jobbe videre mot flere stevner, og vi håper å rekruttere nye til hundesporten, sier Terje Roar Brænd, leder i Røros Hundeklubb i en pressemelding.

Alle hundeinteresserte oppfordres til å ta en tur på Øra i helga og gjøre seg kjent med rally-lydighet og i tillegg stikke innom den innholdsrike kiosken på plassen.

Trøndelag fylkeskommune inviterer til folkemøter i Midtre Gauldal, Holtålen og Røros om bompengeutredning på fylkesveg 30. 

Her vil fylkeskommunen presentere de foreslåtte tiltakene og orientere om bomplasseringer og takster. Kost-nyttevurderinger for regionen presenteres også. I Midtre Gauldal og Holtålen kommune presenteres i tillegg reguleringsplanene som ligger til offentlig ettersyn. Alle er velkommen til å delta på folkemøtet.

Fylkesveg 30 er en hovedveg mellom E6 på Støren og Røros, og fortsetter videre sørover fra Røros til fylkesgrensen med Innlandet. Strekningen fra Støren til Røros er ca. 103 km lang.

Omfattende utbedring

Strekningen mellom Støren og Røros er regionalt viktig i Trøndelag. Når det kommer til store investeringer, er den en av de høyest prioriterte hovedvegene. En omfattende utbedring av fylkesveg 30 mellom Støren og Røros er snart ferdig planlagt, og prosjektet er tenkt finansiert med bompenger.  

Dagens veg er svingete, smal og rasutsatt på flere strekninger. Vegen holder heller ikke dagens krav til vegstandard, og trenger oppgradering. 

Ved å oppgradere den cirka ti mil lange strekningen vil sikkerheten for personbil, næringstrafikk og myke trafikanter økes. Det blir også bedre framkommelighet på fylkesveg 30. 

Folkemøter

Fylkeskommunen vil presentere de foreslåtte tiltakene og orientere om bomplasseringer og takster. Kost-nyttevurderinger for regionen presenteres også. I Midtre Gauldal og Holtålen kommune presenteres i tillegg reguleringsplanene som ligger til offentlig ettersyn. 

Trøndelag fylkeskommune inviterer til folkemøte på Røros om bompengeutredning på fylkesveg 30. Folkemøtet er den 31. august kl. 19.00 i Falkbergetsalen på Storstuggu.

Bakgrunn

Strekningen mellom Røros og Støren er regionalt viktig i Trøndelag, og er derfor en av de høyest prioriterte hovedvegene som står for tur for større investeringer. En omfattende utbedring av fylkesveg 30 mellom Støren og Røros er snart ferdig planlagt, og prosjektet er tenkt finansiert med bompenger.

Dagens veg er svingete, smal og rasutsatt på flere strekninger. Vegen holder heller ikke dagens krav til vegstandard, og trenger oppgradering.

Ved å oppgradere den cirka ti mil lange strekningen vil sikkerheten for personbil, næringstrafikk og myke trafikanter økes. Det blir også bedre framkommelighet på fylkesveg 30.

Tre møter

Det arrangeres tre folkemøter. Alle møtene starter klokken 1900 og avlsuttes klokken 2100. Her er møtested for de tre møtene:

• 29. august: Holtålen kommune: Hovet, Rallaren, i Ålen. 
• 30. august: Midtre Gauldal kommune, Singsås skole, kantina. 
• 31. august: Røros kommune: Storstuggu, Falkbergetsalen. 

På formannskapsmøtet på torsdag ble innstillingen fra kommunedirektøren om at Røros Kommune deltar i fortrinnsrettsemisjonen i Røros Vekst AS vedtatt. 

I 2022 vedtok eierne i Røros Vekst AS enstemmig at det skulle gjennomføres en kapitalforhøyelse i selskapet i form av en fortrinnsrettsemisjon. En emisjon kan kort beskrives som en utvidelse av selskapets egenkapital, som igjen fører til en økning i selskapets aksjekapital. En fortrinnsrettsemisjon er når et selskap gir eksisterende aksjonærer muligheten til å kjøpe ytterligere aksjer. 

Røros Vekst AS er et viktig utviklingsselskap i Røros og sitter på eiendeler i flere viktige bygg og områder for utvikling. Selskapet har per i dag ingen driftsinntekter og dårlig likviditet, samtidig som det ligger et potensiale for fremtidig verdiskaping i selskapets eiendeler.

Kommunedirektøren vurderer det som riktig at Røros kommune fortsatt er på eiersiden i selskapet og legger til grunn at kommunens eierandel forblir uendret. Innstillingen fra kommunedirefktøren var at Røros kommune som medeier blir med på en emisjon på kr 1.000.000 kr, hvorav Røros kommunes andel utgjør kr 449.200. Kommunens andel av emisjonen finansieres ved bruk av disposisjonsfond.

Saken skal opp til endelig behandling i Kommunestyremøte 25. august.

Røros Vekst er eier eller medeier i følgende selskaper:

Navn	Ant aksjer	Andel
Gjøsvikmoen AS	9350	100%
Gjøsvika AS	56100	50%
Verket Røros AS	4000	19,435%
Siva Fjellregionen Eiendom AS	145	13,158%
Røros Slakteri AS	10	0,471%
Ren Røros AS	5	0,015%

Røros kommune inviterer til en dugnad for å inkludere barn og unge i aktiviteter.

8. september inviterer Røros kommune til en dugnad der dialogverktøyet ALLEMED vil brukes for å skape diskusjon, bevissthet og finne løsninger på hvordan det kan jobbes for å få alle barn og unge med i fritidsaktiviteter. 

ALLEMED er et gratis verktøy utviklet for å øke bevisstheten om fattigdom og utenforskap blant barn og unge, og for å sikre inkluderende arbeid for å få alle med. Målet er at dugnaden skal resultere i konkrete tiltak som skal iverksettes for å aktivisere ungdom.

Inkluderingskoordinator ved Røros kommune, Caroline Oksdøl Søberg, sier litt om hva som er tanken bak dugnaden.

– Målet er å samle flest mulig som har med barn og unge å gjøre, gjerne beslutningstakere, frivillighet, skole og ungdommen selv. Så setter vi dem i mixa grupper, også får de litt ulike problemstillinger å forholde seg til, og diskutere hva er det vi har behov for i kommunen, sier Caroline.