Slider

Trøndelag politidistrikt er godt i gang med opplæring av ansatte og starter nå implementeringen av elektrosjokkvåpen i distriktet. Også på Røros skal politiet nå få opplæring i bruk av våpenet. 

Justis- og beredskapsdepartementet besluttet i 2021 at politiet kunne ta i bruk elektrosjokkvåpen. Med denne innføringen får politiet et ekstra maktmiddel som kan bidra til å uskadeliggjøre truende personer uten bruk av skytevåpen. Elektrosjokkvåpen tas gradvis i bruk i hele Trøndelag politidistrikt fra mai måned.

– Politiet i Trøndelag tar med seg de gode erfaringene fra testperioden i andre politidistrikt, og ser frem til å få et maktmiddel som bidrar til å løse de farligste situasjonene med mindre risiko for skader for de involverte, sier visepolitimester Elisabeth Rise i Trøndelag politidistrikt i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Lang testperiode med gode resultat
Elektrosjokkvåpen er et maktmiddel politiet har testet over en periode på ca. tre år og med gode resultater. Siden oppstart av testperioden har pilotdistriktene rapportert om relativt liten grad av bruk. I de tilfellene politiet har benyttet maktmiddelet, har man gode erfaringer med bruken. Blant annet har den i svært liten grad medført skader, og det har i enkelte situasjoner hindret at man har måttet bruke skytevåpen.

– Politiet søker alltid å løse oppdragene med minst mulig bruk av makt. Når vi i enkelte situasjoner likevel må benytte makt, skal den være hensiktsmessig og forholdsmessig. Med elektrosjokkvåpen får politiet et maktmiddel som bidrar til å løse en situasjon på en mindre risikofylt måte, og vi har flere muligheter før vi eventuelt må ta i bruk skytevåpen, sier visepolitimester Elisabeth Rise i Trøndelag politidistrikt. 

Et vesentlig moment som kom frem i evalueringen av testperioden, var at norsk politi er svært gode på å vurdere hva som er hensiktsmessig maktbruk, og forholdsmessigheten i hvilke maktmidler som eventuelt er nødvendig i de ulike situasjonene de står i. 

Tilgjengelig statistikk fra andre land viser at i en del hendelser vil elektrosjokkvåpen ha en overtalende effekt på gjerningspersonen, som fører til pågripelse uten bruk av makt. Kommunikasjon samtidig med fremvisning av elektrosjokkvåpen, er derfor en vesentlig del av politiets opplæring. Innføring av elektrosjokkvåpen skal ikke endre måten politiet jobber på, men politiet får tilgjengelig et ekstra maktmiddel som kan bidra til å løse situasjonen før den eskalerer til bruk av skytevåpen. Sentralt i opplæringen er også hvordan tjenestepersonellet skal følge opp vedkommende som er utsatt for bruk av elektrosjokkvåpen. Hvordan fungerer elektrosjokkvåpenet?
Våpensystemet som politiet innfører er Axon TASER T7. Våpenet skyter ut små piler som når de treffer et menneske, gir fra seg elektriske pulser. Pilene kan trenge gjennom klær, og gir strømstøt i inntil 5 sekunder. Strømmen gir sterk smertepåvirkning og fører til manglende kontroll over muskulaturen og man blir passivisert. Personen vil gjenvinne kontroll over muskulaturen etter strømpåvirkningen er over. Det er i løpet av testperioden ikke påvist alvorlige skader eller helsemessige konsekvenser på de elektrosjokkvåpen er benyttet mot. Politiet hadde også tett samarbeid med helsesektoren i testperioden for å skape best mulig kompetanse rundt elektrosjokkvåpenet og dens virkninger ut fra politiets bruk.

Sigrid M. Jansen tar over etter Rikke Lolk Norvik som leder for Røros Handelsstand.

Under årsmøtet til Røros Handelsstand 26.april ble det bestemt nye vedtekter, ny arbeidsinstruks til styret, og det ble vedtatt nye satser for medlemskap. Det ble også valgt ny leder og nytt styre. 

Styret består av består nå av: Henriette Dahl, Renée M. Svendsen, Steinar Schrødter og Marie Lee.

Et levende sentrum
Handelsstanden har over flere måneder hatt en strategiprosess hvor det har blitt jobbet med å ytterligere presisere hva formålet til foreningen skal være. 

– Vi har jobbet med å spisse oss og finne ut hva vi skal jobbe med videre, og det er gjennom den prosessen at jeg tenkte at dette er et viktig og interessant arbeid, sier Jansen, og utdyper:

– Jeg tenker at handel på Røros er utrolig viktig; det er viktig for Røros som reisemål, for oss fastboende, og det er viktig for at Røros skal være en levende verdensarv med lys i husene og muligheter til å oppleve sentrum som et levende sentrum.

Bevare og videreutvikle
Jansen forklarer at for henne vil oppgaven som leder for handelsstanden i stor grad gå ut på å ta vare på mangfoldet av butikker, spisesteder og opplevelsesrom i sentrum.

– Alt som finnes i Røros sentrum er egentlig helt unikt for en by på vår størrelse. Det å bevare og jobbe med å videreutvikle det, er det viktigste foreningen skal gjøre, understreker Jansen.

I forbindelse med at studentkoret Aks fyller 40 år, arrangeres det jubileumskonsert i Røros kirke førstkommende lørdag. 

Aks er et uavhengig kristent studentkor stiftet i 1980. Til helgen vil man få anledning til å nyte en variert forestilling med en sjangerbredde som ,blant annet inkluderer gospel, folkeviser, velsignelser, salmer og klassisk.

Flokk hedres på designbransjens store dag, og vinner prisen årets merkevarebygger. Samtidig feirer en samlet industri nyheten om en etterlengtet offentlig satsing på designeksport.

I nærmere seks år har Flokk arbeidet utrettelig med å bygge opp sin nye merkevare var bunnen av. Dermed smaker prisen Årets merkevare ekstra godt for Christian Lodgaard i Flokk. Den mottok han onsdag ettermiddag på Designindustrikonferansen 2023 i Oslo.

– Flokk-merkevaren gir oss et sterkt flagg å seile under. Den lar oss kommunisere hva som gjør oss unike, samtidig som den kan romme flere sterke produktmerkevarer. Da vi skape merkevaren, var ikke dette en veldig vanlig strategi, og nettopp derfor er det ekstra hyggelig å få denne prisen i dag, sier Lodgaard.

Tar tak i eksportsatsingen
I alt fire bransjepriser ble delt ut under Designindustriens bransjedag på Nasjonalmuseet i Oslo, onsdag 26. april. Mens Vestre og Flokk var oppe på scenen og hentet henholdsvis eksport- og merkevarepris, ble Alfa hedret for Årets produkt for vinterskoen Stad. Klassikerprisen gikk til møbeltekstilet Hallingdal 65, som produseres hos Gudbrandsdalens Uldvarefabrik.

Samtidig kunne de mange gjestene fra design- og møbelbransjen fordøye nyheten om at Nærings- og fiskeridepartementet setter i gang en etterlengtet offentlig sektorsatsing på design- og ferdigvareindustrien.

– Gratulerer til Alfa, Flokk, Gudbrandsdalens Uldvarefabrik og Vestre, fire svært verdige vinnere. Med Regjeringens nye eksportsatsing håper jeg at vi kan mangedoble satsingen på disse og andre norske designbedrifter i utlandet de nærmeste årene, sier Egil Sundet, som leder bransjeforeningene Designindustrien og Teko i Norsk Industri.

Han forteller at industrien har bedt om 50 millioner kroner i året for å hjelpe norsk design med å selge enda bedre utenfor landets grenser.

– Nå skal bitene falle på plass før sommeren, og så får vi et bedre bilde av hvordan denne satsingen blir seende ut. Vi håper den hjelper oss med å nå målet om en dobling av norsk design- og ferdigvareeksport innen 2030, sier Sundet.

Foruten de fire vinnerne var Heymat, Varier, Northern, LK Hjelle, Figgjo, Fora Form og Hadeland Glassverk nominert til designindustriens bransjepriser i år.

Årets merkevarebygger: Flokk
Er du innkjøpssjef på en europeisk arbeidsplass og på utkikk etter fleksible, bærekraftige, veldesignede stoler, så er det vanskelig å komme utenom Flokk. Produsenten har bygget seg opp som en ledende merkevare i Europa, og er viden kjent for å ligge i forkant når det gjelder å finne bedre måter å sitte på.

Juryen roser Flokk for å ha gått fra ukjent merkevare til bauta i kontraktsmarkedet i løpet av knappe seks år.

«Flokk har klart å etablere en merkevare med bærekraft, design og ergonomi som byggesteiner. Flokk fortsetter å vokse gjennom oppkjøp, og inkorporerer gjennom det flere og flere merkenavn i «flokken» sin,» står det i jurykjennelsen.

I siste formannskapsmøte ble det enstemmig vedtatt at Rørosregionen Brann og Redning ikke skal bruke lift til ordinær feiing av skorsteiner i den verneverdige trehusbebyggelsen i Røros sentrum. 

Denne saken ble behandlet på kommunestyremøtet den 23. mars 2023, etter at representant Erling Sven Busch fremmet en interpellasjon om feiertjenesten og bruken av lift i vernesonen. Saken skal opp i kommunestyremøtet 27.04.

Siden 2008 har brannvesenets høydemateriell blitt brukt som en del av beredskapen for å bekjempe branner i den verneverdige trehusbebyggelsen i sentrum. Det er utarbeidet innsatsplaner som beskriver oppstillingsplasser for lift for store deler av gårdene med uthus innenfor området, og Rørosregionen Brann og Redning øver flere ganger i året på bruken av liften, står det i saksfremlegget.

Kommunedirektøren mener at høydemateriell kun skal brukes i forbindelse med slokking av branner og opplæring av mannskapene, samt for kartlegging av oppstillingsplasser. Ifølge forskrift om brannforebygging, er det eierens ansvar å sørge for at brannforebyggerne (feier) har tilfredsstillende adkomst til hele fyringsanlegget. Brannvesenet kan kun avgjøre om adkomsten er tilfredsstillende eller ikke.

Brannvesenet mener det ikke er ønskelig eller praktisk gjennomførbart å bruke høydemateriell til å feie skorsteiner av et stort antall bygg i vernesonen. De er svært betenkelige med å benytte materiell, spesielt lift, utover det de ser som hensiktsmessig. Ved å pålegge brannvesenets oppgaver utover det som er formålstjenlig, vil det bidra til å svekke brannvesenets gjennomføring av pålagte viktige oppgaver, som beredskapen opp mot verdensarven, skriver kommunedirektøren i sitt saksfremlegg.

Feiing og tilsyn er et selvkostfond, og gebyrene som kommunen tar for å levere tjenesten skal dekke de samlede kostnadene som kommunen har på dette området. Dersom brannvesenet skulle ha benyttet lift til all feiing i den verneverdige trehusbebyggelsen, ville de måttet leie inn lift fra private, noe som ville ha ført til høyere kostnader for kommunen og dermed for innbyggerne.

Kan være et dilemma
Byantikvar Magnus Borgos har ikke vært involvert i saken, og forklarer at dersom huseiere skal montere eventuelle permanente stiger eller plattformer for å sikre fremkommelighet til feierne, vil de være søknadspliktige og det må godkjennes. Videre sier han at permanente løsninger kan være aktuelt i noen tilfeller.

– Kan det være et dilemma?

-Det spørs helt på hvilket hus det er og hvor det plasseres på taket. Det kan være det, men det trenger ikke være det, forklarer Borgos. 

Kantina på øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter åpnet for cirka et år siden, og har blitt et populært spisested for mange. 

Kjøkkengjengen fra St. Olavs – Røros sykehus står for maten og driften, i tillegg lager de maten til Gjøsvika sykehjem og dagsenteret. Bak disken finner du Bente Opdal.

– Jeg synes det er helt fantastisk her. For det første er det nytt og fint, også etter et år kommer det bare flere og flere gjester, og praten går jo, sier Bente.

I kantina er det havregrøt fra sju til ti, og det er varm lunsj og salatbuffet  fra elleve til to. I tillegg er det nysmurte godbiter i disken. Bente har tidligere jobbet på Hurtigruten.

Kulturhus med kafé
Man kan lett forveksle helsebygget Øverhagaen med et kulturhus, siden det ikke bare huser en av regionens største kunstsamlinger og en storsal hvor det arrangeres ukentlige konserter, men også siden det ikke sjelden foregår åpne arrangementer og aktiviteter der. Kantina er ment for å være åpent også for besøkende. Bente forteller at det er mange som benytter seg av tilbudet. 

 – Vi har noen grupper som kommer hit fast. Blant annet en gruppe med menn som pleide å gå på Domuskaféen tidligere som kommer hit to ganger i uka nå, og det er veldig hyggelig, sier Bente.

Artiklelen fortsetter under bildet.

Seksjonsleder kjøkken ved St. Olavs – Røros sykehus, Randi Buseth Aas, forteller at det betyr mye for dem som bor der at det også kommer mange besøkende til kafeen.

– Det skaper liv og røre. Det er mange forskjellige aldersgrupper som er innom, blant annet pleier vi å få besøk på dagsenteret fra barnehagene, og det er alltid så mye som skjer, sier Randi, og nevner konserter, møtevirksomhet, og ulike aktiviteter og arrangementer.

Meieriet ansetter Anna Maalø Jalal (39) som markeds- og innovasjonssjef. Med på flyttelasset fra Oslo til Røros, er hennes mann og to døtre.

Dette opplyser Rørosmeieriet i en pressemelding.

– Rørosmeieriet er en spennende aktør med store ambisjoner, og jeg gleder meg til å få være med på å ytterligere synliggjøre meieriets rike historie og fantastiske produkter. Og ikke minst ser jeg frem til å bli kjent med rørosingene og se hva Røros har å by på, sier Anna Maalø Jalal som opprinnelig kommer fra Orkanger. 

Anna Maalø Jalal er utdannet Siviløkonom ved Handelshøyskolen BI. Jalal kommer til Rørosmeieriet fra stillingen som salgs- og markedssjef hos Idun Industri. I tillegg har hun bred erfaring fra blant annet Coca-Cola, Essity og NorgesGruppen. 

Ansettelsen innebærer at hun får det overordnede ansvaret for å videreutvikle og styrke Rørosmeieriet som merkevare. I tillegg skal hun lede meieriets produktutviklingsarbeid.

– Rørosmeieriet har vokst fra å være det største «gårdsmeieriet» i Røros-traktene, til å bli en nasjonal aktør og merkevare som selges i hele Norge. Med Anna på laget, får vi tilført erfaring og kompetanse fra merkevarer som er sterkere enn vår. Det trenger vi, da jeg mener vi fortsatt er kun i «startgropa» for videre utvikling. Rørosmeieriet sa i 2020 at verdien skulle dobles innen 2025, og vi er på god vei. Dette vil gi økt lokal verdiskapning, flere lokale arbeidsplasser og behov for mer økologisk melk fra den lokale bonden, sier meieribestyrer Trond Vilhelm Lund.  

Jalal tiltrer stillingen 1. august i år, og flytting til Røros vil skje så snart begge barna har fått plass i barnehage. 

Tre personer har søkt på 100 prosent stilling som helsefagarbeider.

1 Ingrid Agnete Kvernes Wiggen (24) bor på Os og jobber som tilkallingsvikar.

2 Gintarius Jucevicius (56) bor på Frøya.

3 Lars Margido Margido Iversen (55) bor i Trondheim og jobber som helsefagarbeider.

Rektor ved Røros videregående skole, Hilde Knutsen, opplyser om søkertallene for skoleåret 2023/24: – Vi ser en nedgang i søkertall på studiespesialisering.

Knutsen forteller at det er merkbart at det er et lite kull som går ut av Røros skole.

– Det merkes på søknaden til Røros vgs, sier Knutsen, – Vi ser en nedgang i søkertall på studiespesialisering der vi de siste årene har hatt pluss/minus 30 elever.

Videre informerer Knutsen om at det det har pleid å være to klasser på teknikk og industrifag og helse og oppvekstfag, men at det kun blir én klasse på nevnte programområder. Det er også liten søking til vg2 tømrer, vg2 salg og reiseliv og vg2 industriteknologi.

Man ser imidlertid flere søkere til vg1 salg, service og reiseliv.

– Det er utrolig gledelig at vi har en økning i innsøking til vg1 salg, service og reiseliv, sier Knutsen, og forteller at det er flere søkere fra Innlandet til linjen.

Programområde
Vg1 Studiespesialisering	15
Vg2 Studiespesialisering	31
Vg3 Studiespesialisering	28
Vg3 påbygg til generell studiekompetanse	26
Vg1 Helse- og oppvekstfag	20
Vg1 Teknologi- og industrifag	20
vg1 Salg, service og reiseliv	12
vg1 Bygg- og anleggsteknikk	12
Vg2 Transport og logistikk	7
Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag	7
Vg2 Helsearbeiderfag	6
Vg2 Industriteknologi	3
Vg2 Salg og reiseliv	2
Vg2 Tømrer	2

Kommunestyret skal ta opp skjenketider under Rørosmartnan.

Under årets martnan var skjenketiden begrenset, og serveringssteder fikk ikke servere alkohol før klokken 13.00. Etter tilbakemeldinger fra aktører i bransjen, vil politikerne nå endre skjenkestarten til ordinær skjenkestart klokken 11.00.

I siste formannskapsmøte fremmet representant Isak V. Busch følgende forslag til endring av § 5 i lokal forskrift for alkohol:

Skjenketider for arrangementet Rørosmartnan: Skjenkestart og skjenkeslutt følger ordinær skjenketid, foruten natt til fredag, hvor det innvilges utvidet skjenketid til kl. 02.00. 

Forslaget til endring av Røros kommune sin forskrift for alkohol legges ut på høring på kommunens nettside og sendes bevillingshaverne, politiet og NAV. Høringsperiode i 4 uker fra 28.04.2023. 

Et enstemmig formannskap innstilte på Busch sitt forslag, som dersom det blir vedtatt i kommunestyremøtet, skal ut på høring.

Nå skal saken opp på kommunestyremøtet 27.04. Saken legges frem uten forslag til vedtak fra kommunedirektøren.

Skjenketider i alkoholforskriften 
Forskriftens § 4 regulerer de ordinære skjenketidene i Røros kommune. 

• Skjenkestart for alkoholholdig drikk inntil 22 volumprosent er alle dager fra kl. 11.00. 

• Skjenkestart av alkoholholdig drikk mellom 22 og 60 volumprosent alkohol er alle dager fra kl. 13.00 

• Den alminnelige skjenketiden for øl, vin og brennevin opphører kl. 01.00. Natt til lørdag og natt til søndag utvides skjenketiden til kl. 02.00. 

• Skjenketiden for ambulerende bevilling eller for en enkelt anledning følger de samme skjenketidene som øvrige bevillinger i kommunen. Den aktuelle regelen om skjenkestart under Rørosmartnan er i forskriftens § 5 om utfyllende bestemmelser: 

• Skjenketider for arrangementet Rørosmartnan: skjenkestart er kl. 13.00 under hele arrangementet. Skjenkeslutt følger ordinær skjenketid, foruten natt til fredag, hvor det innvilges utvidet skjenketid til kl. 02.00.

Anbefalingen om å sende høringen direkte til bevillingshaverne er fordi de vil være direkte berørt av en eventuell endring. Mens anbefalingen om å sende høringen direkte til politiet og NAV er fordi de er faste høringsinstanser ved behandlinger av søknader om salg og skjenking av alkohol, jf. kommunes alkoholforskrift § 6, 3. ledd, og det vurderes om hensiktsmessig å få deres vurderinger i denne saken også. 

Hvis det skal gjøres en endring av tidspunktet for skjenkestart under Rørosmartnan i kommunens forskrift om alkohol, anbefaler kommunedirektøren at et eventuelt vedtak formuleres slik: 

Skjenketider for arrangementet Rørosmartnan: Skjenkestart og skjenkeslutt følger ordinær skjenketid, foruten natt til fredag, hvor det innvilges utvidet skjenketid til kl. 02.00. Forslaget til endring av Røros kommune sin forskrift for alkohol legges ut på høring på kommunens nettside og sendes bevillingshaverne, politiet og NAV. Høringsperiode i 4 uker fra 28.04.2023