Vi er vant til å høre 17. mai-salutten om morgenen på nasjonaldagen. Av hensyn til flyktninger og krigen i Ukraina er det ingen tradisjonell salutt på Røros i 2023.
Denne saken ble publisert den 17.mai i fjor.
Bjørn Røistad og Erling Kjellmark har forberedt sprengingen på slegghaugan siden klokka halv seks på morgenen, og har gjort flere forberedelser kvelden før. Mye må dobbeltsjekkes for å være sikker på at det ikke skal bli ledningsbrudd eller feil på tennerne.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Bjørn Røistad og Erling Kjellmark gjør klart for salutt. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Selv har Røistad vært med på dette i 30 år, men vet ikke hvor lenge det har vært salutter på 17. mai. Tradisjonen kan de begge huske at har blitt gjennomført så lenge de har levd.
– Vi bruker dynamitt. Det gjorde de før og, men da brukte dem tjærelunte for å tenne mens nå bruker vi elektrisk tenning, forklarer Røistad.
– Det er mye tryggere å gjøre det på denne måten, forsikrer Kjellmark – før måtte dem tennepå hver enkelt salve og så kaste ifra seg.
– Det var forskjellig lengde på dem, og de begynte på toppen og gikk nedover og fyrte på, men da kom ikke eksplosjonene på riktig tidspunkt, sier Røistad.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Alt klart for kongesalutt. Foto: Svend Agne Strømmevold.
For å kunne gjennomføre en slik dynamittsprengning må man ha godkjenning, og Røistad har erfaring med sprengning fra gruvedrfit, tunnelsprengning og anleggsarbeid.
– Det er tre serier med tilsammen ni eksplosjoner med fem sekunder mellom hver smell og 30 sekunder opphold mellom seriene. Så det er tre ganger tre, også har vi en reservesmell i tilfellet noe skulle skje, forklarer Kjellmark.
– Det er en kongesalutt, og hvis kongen er til stedet er det 21 skudd, men han kom ikke i år, humrer Røistad.
– Det er jo greit at en gjør sin innsats på nasjonaldagen, sier Kjellmark.
Bjørn Røistad og Erling Kjellmark. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Et enstemmig formannskap vedtok torsdag 11. mai at Røros kommunes miljøpris 2023 skal gå til Jorunn Sakrisvoll og Bjørg Sakrisvoll Sundt for sitt arbeid med sibirstjernen.
Jorunn og Bjørg har over lang tid, og primært på frivillig basis, lagt ned en innsats som helt konkret har bidratt med bevaring og tilbakeføring av biologisk mangfold og verdifull natur, både nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet de har gjort med sibirstjerne er et eksempel på norsk naturvern i praksis. Dette skriver Røros kommune på sine nettsider.
– På vegne av kommunen vil jeg gratulere Jorunn Sakrisvoll og Bjørg Sakrisvoll Sundt med årets miljøpris. De får prisen for et langvarig og dedikerte engasjement for å bevare den utryddningstruede og freda arten sibirstjernen, sier ordfører Isak Busch. I 1975 talte Jorunn 4 sibirstjerner på Sakrisodden. I 2022 talte Bjørg 2223. Det kan vi takke prisvinnerne for, fortsetter Busch.
Kommuneblomsten sibirstjernen sensasjonell
Sibirstjerna er en av Norges absolutt mest sjeldne planter, og er også kommuneblomsten til Røros. Det eneste kjente voksested i Norge er Sakrisodden. Den ble første gang observert ved Aursunden i 1897 og funnet var beskrevet som svært sensasjonelt. Planten er konkurransesvak og vokste stort sett i åpne grusflekker i strandsonen der det var lite konkurranse fra andre planter.
Fredet i 1915, men til liten nytte
Etter at planten ble kjent var det mange ivrige botanikere som kom til Aursunden for å se med egne øyne, men dessverre også samle inn planten til sine samlinger. Det hjalp ikke at planten ble fredet i 1915. Samtidig ble Aursunden regulert både i 1895 og 1923, noe som førte til unaturlig store svingninger i vannstanden og planten fikk problemer med å overleve. På 1950‐tallet var det bare to kjente voksesteder igjen; Sakrisodden og Tamneset. På grunn av nydyrkinger var det mot slutten av 1960‐tallet kun en håndfull planter igjen på Sakrisodden.
Frivillig innsats fra Sakrisvoll har reddet blomsten
Hadde det ikke vært for initiativfulle og botanisk interesserte grunneiere, hadde sannsynligvis ikke planten eksistert i Norge i dag. De har i over 50 år lagt ned en enorm frivillig innsats i å redde sibirstjerna. Jorunn Sakrisvoll startet med skjøtsel allerede på 1970‐tallet, og har gjennom luking, dyrking, vanning, pollinering, steinsetting, omplanting og omsorg, sakte men sikkert bygget opp bestanden til det den er i dag. Siden planten kun har ett voksested i Norge, var det tilsvarende lite kunnskap og hjelp å få. Hele arbeidet er et resultat av prøving, feiling og til slutt en vellykket metode for å holde liv i planten.
Pioner på naturvern og hjerte for formidling
Med andre ord har Jorunn vært en pioner på området. Samtidig har hun holdt kontakten opp mot botaniske foreninger og institusjoner, og hatt utallige busslaster på omvisning for å spre kunnskap. Hun har blitt tildelt både Statens Naturvernråds Hedersrose i 1984 og Naturvernprisen i 1992. Strandsona på Sakrisodden ble vernet som plantefredningsområde i 1981. I 2014 overtok datteren Bjørg Sakrisvoll Sundt skjøtselen, og er den som i dag sørger for at planten får tilstrekkelig skjøtsel, og er involvert langt utover det som kan forventes av en privatperson. Den kjente botanikeren, Reidar Elven, har uttalt at arbeidet med sibirstjerne er et eksempel på norsk naturvern i
praksis, og ingen kan vel motsi ham på dette. Jorunn og Bjørg har over lang tid, og primært på frivillig basis, lagt ned en innsats som helt konkret har bidratt med bevaring og tilbakeføring av biologisk mangfold og verdifull natur, både nasjonalt og internasjonalt.
Om miljøprisen Miljøprisen er består av et diplom og en gavesjekk på 15 000 kroner. I miljøprisens statuetter står det at prisen kan tildeles enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller andre for tiltak som fremmer, følger opp eller kompletterer Røros kommunes miljøpolitikk. Pristildelingen bør reflektere god miljøeffekt, holdningsskapende virkning og/eller langvarig engasjement gjerne også utover kommunegrensen.
Løpsleder gjennom mange år, Rune Hesthammer gir stafettpinnen videre og kommer til å dele av sine erfaringer og kunnskap når Didrik Lindeberg Sand tar over.
Didrik Lindeberg Sand (51), er bosatt på Hadeland, og jobber til daglig i Luftforsvaret. Han startet med hundekjøring i 2003 og kjørte sitt første Femundløp (F300) i 2005 med grønlandshunder. Didrik har deltatt i Femundløpet (begrenset/åpen klasse) en rekke ganger, både som kjører og handler, sist i 2019. Han har også deltatt i de fleste andre langdistanseløpene i Norge, og kjenner derfor godt til sporten fra utøveren sitt ståsted. Didrik har i dag lagt opp som aktiv utøver, men kjører fortsatt hundespann hjemme på Hadeland.
Femundløpet er allerede svært godt organisert, med gode og vel innarbeidede rutiner. Han poengterer at han ønsker å bygge videre på dette fundamentet. Didrik oppsummerer sine prioriterte fokusområder i følgende tre hovedpunkter:
Sikkerhet for hunder og kjørere.
Rettferdige konkurransevilkår for alle deltagerne.
God stemning for alle involverte.
– Didrik gleder seg til å ta fatt på oppgaven, og takker Femundløpet for tilliten. Og vi i Femundløpet er svært fornøyde med at Didrik Lindeberg Sand takket ja til oppgaven og vil være med på laget gjennom prosessen fram mot løpet i 2024. Vi ser fram til samarbeidet, skriver Femundløpet på sine nettsider.
Røros kommune og SpareBank 1 SMN lanserte i 2019 «Sofakampen» som de siste fire årene har bidratt til at innbyggere, hyttefolk og andre tilreisende til sammen har registrert cirka 230 000 turer fra 2019 til 2022 til små og store turmål over hele kommunen.
– Det har blitt et unisont folkekrav og vi har fått mange henvendelser på når det starter. Det er veldig artig å arrangere det igjen, og vi håper på god oppslutning i år og, sier banksjef i SpareBank 1 SMN, Eivind Langseth.
En ørliten motivasjon I 2022 ble hele 1020 personer aktivert, og kunne velge mellom 106 turmål i hele kommunen. I år er mange av postene blitt byttet ut med nye turmål.
– Det er et opplegg som passer for hele kommunen. Vi har poster helt fra Femunden til Vauldalen, Ridalen, Glåmos, Rugeldalen, Kongens, Galåen og sentrum, så her skal stort sett alle kunne gå på en tur rett fra egen sofa. Det er det som er litt av målet. Vi har hatt noen som har blitt veldig engasjert og prøvd å ta alle postene, og som tar flere for dagen og sånn, men målet er at det skal være en ørliten motivasjon til en enkel og grei tur, forklarer Eivind.
Få den jevne innbygger opp av sofaen SpareBank 1 SMN donerer en krone per tur hvert år, totalt over 230 000,- gjennom disse fire årene. Pengene har blitt øremerket innkjøp av utstyr til fysisk aktivitet, kjøring av skiløyper og tilrettelegging av isflater ved skolene i 2019 og 2020 samt at summen i 2021 gikk til alle lag og foreninger som kjører skiløyper i kommunen. I 2022 gikk midlene til Utstyrssentralen på Reiselivets Hus, og i år går summen til dagsenteret på Øverhagaen.
Sofakampen feirer i år femårs-jubileum og det er på selveste nasjonaldagen 17. mai at det er klart for et nytt år med Sofakampen.
– Målet er å få den jevne innbygger opp fra sofaen, sier Eivind.
Under NorgesGruppens årsmiddagen 4. mai ble Rørosmeieriet tildelt prisen for «årets grønne spydspiss».
Dette opplyser Rørosmeieriet i en pressemelding.
I takt med naturen
Runar Hollevik, Konsernsjef i NorgesGruppen delte ut prisen til meieribestyrer Trond Vilhelm Lund, med følgende begrunnelse:
– Utmerkelsen «Grønn spydspiss» går i år til en leverandør som kjennetegnes av en verdibasert ledelse som tar vare på norske mattradisjoner, samtidig som de søker kontinuerlig forbedring i ny teknologi og forskning. De har stort fokus på lokale og bærekraftige produkter, og leverer høy kvalitet innenfor en etablert og stor kategori.
Leverandøren fremmer naturlige ingredienser og miljøvennlige råvarer. De legger vekt på biologisk mangfold og dyrevelferd, og har et tett samarbeid med sine underleverandører.
De jobber kontinuerlig med energioptimalisering i egen produksjon, det være seg utnyttelse av spillvarme, fjernvarme, solenergi eller en heis som genererer energi når den går ned.
De er heller ikke redd for å gå nye veier for en mer miljøvennlig emballasje, ved å for eksempel ta i bruk resirkulert materiale eller ved å endre fra rundt til firkantet beger for bedre plassutnyttelse på pall og miljøvennlig transport.
Vi opplever at bærekraft er godt integrert og en naturlig del av deres virksomhet, og at visjonen «I takt med naturen» er styrende for deres valg og prioriteringer.
– Å få en slik annerkjennelse foran hele mat-Norge var en skikkelig fin overraskelse, og oppmuntring til å fortsette arbeidet med å finne løsninger som er så ressursoptimale som mulig. Dette er en pris jeg setter høyt, og deler med alle på meieriet.
Det er summen av de små miljøforbedringene over tid som setter spor. Vi har siden 2018 redusert vårt energiforbruk per liter innveid melk med 40% og CO2-utslippet med 55%, og i samme tidsrom har vi spart et strømforbruk som tilsvarer 37 husstander.
Årets grønne spydspiss
Den grønne spydspiss er til minne om Torbjørn Johannsons brennende miljøengasjement i Norgesgruppen.
Prisen skal inspirere til etterfølgelse og videre forbedringer for en matindustri og logistikk som belaster miljøet minst mulig.
Om Rørosmeieriet
Rørosmeieriet as ble stiftet 5. januar 2001. Bedriften lager produkter av høy kvalitet, med utspring i rike mattradisjoner fra Røros-traktene og med godt meierifaglig håndverk. Rørosmeieriet er Norges fremste økologiske meieri og produserer etter visjonen I takt med naturen. Vareutvalget spenner fra vanlig mjølk, fersk laktosefri mjølk med og uten smak, fersk ost, syrna mjølk, rømme, smør og yoghurt.
Byantikvar Magnus Borgos har vært i kontakt med Riksantikvaren i forbindelse med montering av solcellepaneler i verdensarven. Så langt har det ikke vært tillatt med solceller i Røros sentrum, men nå åpnes det for muligheten.
Under et seminar i regi av Røros kommune på mandag, tok Borgos opp bygging av solenergianlegg i Røros sentrum.
– Riksantikvaren er i ferd med å utarbeide en nasjonal veileder som går på solceller og solenergianlegg for Norge og verneverdig bebyggelse, og i den forbindelse så hadde vi et møte med Riksantikvaren om hvordan vi skal forholde oss til dette i Røros, sa Borgos.
Kommunen åpner for montering av solenergianlegg, men med visse forbehold.
Montering av solcelleanlegg i områder avsatte eller regulert til hensynssone kulturmiljø skal forelegges Byantikvaren til uttalelse. Montering av solcelleanlegg på fredete bygninger krever dispensasjon fra kulturminneloven.
Borgos forklarte at fram til i dag har det ikke vært lov å montere solceller i sentrum, bare i områdene utenfor. Så langt har det ikke kommet mange forespørsler om montering av solenergianlegg, og byantikvaren sier at han ikke kan huske å ha gitt avslag i noen konkrete tilfeller.
– Vi åpner nå opp for montering av solceller i visse tilfeller, der det ikke påvirker verdensarvverdier på en negativ måte, sa Borgos.
– Tanken er at prinsippene her skal gjelde for alle verneområder i Røros kommune, sånn at vi har et sett av regler å forholde oss til.
Kulturmiljøet i den indre delen av Bergstaden er særlig sårbar for denne typen tiltak. I dette området vil terskelen for hvilke tiltak som oppfattes til å medføre negativ visuell påvirkning på omgivelsene være lavere enn andre steder.
Solenergianlegg som il være synlig fra for eksempel Bergmannsgata eller Flanderborg vil medføre negativ visuell påvirkning på omgivelsene og dermed ikke tillates.
kriterier: Solenergianlegg tillates kun montert på tak
Solenergianlegg må ikke komme i konflikt med verneverdier, bestemmelser eller intensjon i arealplan, reguleringsplan eller kulturminneplan.
Solenergianlegg må ikke medføre negativ visuell påvirkning på det omkringliggende bygningsmiljøet/kulturlandskapet.
Fasadens karakter må ikke endres vesentlig. Takets egnethet blir vurdert basert på takets synlighet, form, vinkel og eksisterende taktekking
solenergianlegg tillates ikke på følgende type tak:
Under markeringen av veterandagen ved Hådalen gravkapell på mandag, holdt lokalhistoriker Ole Jørgen Kjellmark foredrag om de dramatiske hendelsene ved Rambergsjøen i 1943. Les talen her: – Vi skal holde minnet vedlike, men håpe at vi aldri skal bli nødt til å ofre så mye som våre soldater som havnet i Rambergsjøen.
Markeringen av frigjørings- og veterandagen foregikk ved minnesteinen i Hådalen som er reist til minne om de tre norske soldatene som druknet i Rambergsjøen.
De var spesialtrente soldater fra kompani Linge som skulle hoppe i fallskjerm fra fly. Det endte imidlertid med katastrofe da de tre soldatene ved en feil ble sluppet fra flyet over Rambergsjøen, hvor de druknet.
I tillegg til Kjellmark, holdt Ordfører Isak V. Busch holdt en tale og sto for kransenedleggelsen. Veteraner fra NVIO sto æresvakt(Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner).
Her kan du lese talen:
Denne steinen er satt opp for å minne oss om alvoret i krig. I år blir det 80 år siden den største tragedien med norske soldater under motstandskampen i vår del av landet. En påminnelse om de offer som kreves for å stå imot en fiende som kommer som okkupant og vil herske over en fri nasjon og et fritt folk.
Tre mann av seks i gruppa Grebe havnet i Rambergsjøen søndag 10. oktober som da hadde fått et tynt islag. Målet for flyturen var i Sollia, mellom Alvdal og Folldalen. Etter en flytur fra England på vel fem timer, hoppa de tre spesialsoldatene ut her omtrent kl 21:45 om kvelden. De fikk grønt lys fra flygerne som trolig hadde oversett Gudbrandsdalslågen og trodde at Glomma var Lågen, så havna dem feil hit, uten mulighet til styre fallskjermene sine mot land. Utspranghøyden var rundt 250 meter og tida i skjerm var bare rundt et minutt. Sistemann ut fra flyet landa i et tre på andre sida av sjøen. Han så nok hva som skjedde med de to første og hadde trolig gjort et forsøk på å hjelpe dem, men drukna sjøl da isen ikke bar. Soldater i kompani Linge hadde verket flytevest eller reserve fallskjerm. Det tok for mye plass og vekt. I lommer på uniformen hadde de våpen og ammunisjon som virka som søkke.
Oppdraget var å etablere en sjølstendig sabotasjegruppe mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen for å sende radiomeldinger om tysk aktivitet, ta imot mer utstyr og folk som kom luftveien fra England til å forberede sabotasje av jernbanen i begge dalfører. Geriljavirksomhet mot okkupanten, både for å svekke dem og samtidig binde opp tyske soldater i Norge.
Torbjørn Hoff 26 år fra Elverum, var løytnant og sjef for gruppa som var på 6 mann, fordelt på to Halifax bombefly. Han var en kjent idrettsmann og Norgesmester i 10-kamp. Han nekta å drive idrett under NS diktaturet og rømte via Sverige til England i 1942. Han kom tilbake og var instruktør for Milorg vinteren 42-43. Noen dager før oppdraget hit hadde han tatt lodd i på et arrangement i den norske sjømannskirka og vunnet en lommeutgave av Det Nye Testamente. Han sa at han da hadde vinnerflaks og at alt kom til å gå bra.
Sersjant Henning Løkken var 27 år, fra Steinvik nedi Østerdalen. Han reiste ut som sjømann i 1938. Han var radiomontør og telegrafist. Skipet hans ble senket i 1941, men han klarte seg og ble med i Kompani Linge.
Jens Christian Beck, 23 år, kom fra Nittedal der han tidlig satte i gang innsats mot tyskerne. Han ble arrestert i oktober 1941. ble torturert og kom på Ullevål sjukehus. I februar 1942 ble han befridd derfra i en dramatisk aksjon og kom seg til Sverige og Skottland og havna i Kompani Linge.
Jeg vil også nevne en kar til fra Grebe som var blant de første tre som hoppa ut og landa på rett sted ved Sollia vest for Alvdal. Det var Hans Storhaug fra Rena, deltager i Operasjon Gunnerside som sprengte tungtvannsfabrikken på Rjukan. Han hadde flykta til England på ei fiskeskøyte i 1941. Aksjonen på Vemork skjedde 27. februar 1943. Kanskje den viktigste aksjonen i Norge under hele krigen. Det ble ikke løsnet et eneste skudd under aksjonen. Sjøl den tyske kommandanten på Rjukan sa at dette var den mest perfekte sabotasjen han hadde sett noensinne. Etter aksjonen gikk hele gruppa på ski fra Rjukan, nesten hele Sør-Norge på tvers og krysset inn i Sverige øst for Trysil. De ble hentet til England igjen med fly og kunne deltok i nye oppdrag resten av krigen. Hans Storhaug var på samme laget til karan som havna hit.
I mars i år, sammen med veteranklubben for fallskjermjegere fikk jeg bli med på å krysse juvet under Vemork og gjenoppleve sabotasjen. I museet med tungtvannskjelleren som ble gravd fram og oppbygd som museum som åpnet i februar i år. Vår guide hadde førstehånds informasjon fra flere av deltagerne i aksjonen og vi fikk levd oss inn i motivasjonen og offerviljen som disse karene hadde for å gjennomføre oppdrag i okkupert land med livet som innsats.
Hitler hadde utstedt ordre om at alle sabotører skulle henrettes, noe han gjorde med den første gruppa med engelske soldater som skulle ta seg til Vemork med glidefly og havarerte før de kom fram da slepelina til flyet som skulle dra dem røk. Da flyet gikk ned i nærheten av Egersund, ble de som ikke døde i krasjene tatt og henrettet. I denne mislykkete operasjonen kalt Freshman, omkom alle 41 mann.
Jeg nevnte at de hoppet uten reserve fallskjerm og flytevest. Oppdraget var viktigere enn egensikkerhet. Tjenesten for landet var viktigere enn livet. En del av gjengen på Hardangervidda hadde opplevd mer enn to uker uten matrasjoner og fant nødrasjon ved å drikke reinsdyrblod og eta mageinnholdet fra en rein de hadde skutt. Dagen før aksjonen hadde de funnet ei hytte for overnatting og i den sto det ei flaske Upper Ten med bare en liten skvett. De fant ut at det var for lite til å dele på elleve mann, så de lot flaska stå hvis de kom tilbake dit etter aksjonen. Da regnet de med at det ble litt færre å dele på, for det var nesten utenkelig at de kunne gjennomføre aksjonen uten tap. Men det gjorde de, og alle var med på flere aksjoner i Norge under resten av krigen.
Nå har det gått 80 år siden tre mann mista livet her. En av dem ble funnet om høsten etterpå av to jenter som skulle bade. Det skapte også mye oppstyr. Det var foreløpig en ukjent norsk soldat som ble lagt i grav på kirkegården på Røros. Nazister holdt øye med grava og en ung sykepleier som la ned blomster ble arrestert og forhørt om hun visste noe. Torbjørn Hoff ble identifisert først etter krigen, og han er nå gravlagt på Elverum.
Forsvaret lette etter de to siste med hjelmdykkere etter krigen. Det var flere omganger med dregging, hjelp fra synske og dykking for å finne ut hva som skjedde med de to andre. Rambergsjøen er ikke så djup for det meste, men det går en djupål omtrent midt i sjøen som er 8-10 meter djup rett ut for her. Jeg har sjøl dykka der flere ganger, men botnet er udefinerbart med mudder og slam, så det er umulig å kjenne noen botn. Det er helt svart nedi der og sikta er så dårlig at det ikke er mulig så sjå si eiga hand. Så om vi skal finne endelig svar på hva som skjedde med Jens Beck og Henning Løkken, må vi sjå om moderne søketeknikk kan hjelpe oss.
Vi som har gjort verneplikta vår som fallskjermjegere etter krigen, har mange nye ressurser og utstyr som kan bidra. I tjenesten vår har vi lært at ingen skal ligge igjen. Familie og venner av de som har mista soldater i strid og tjeneste skal få en grav å legge ned blomster på, om mulig. Etter 80 år skal vi dagens fallskjermjegere se om vi får til å gjøre et siste søk etter de to som er savnet uti Rambergsjøen.
Vi skal holde minnet vedlike, men håpe at vi aldri skal bli nødt til å ofre så mye som våre soldater som havnet i Rambergsjøen. Om så likevel kan skje, så må vi ta til oss motivasjon som de hadde da de fikk grønt lys og hoppa ut gjennom bombeluka på Halifaxen.
Takk for at dere kom hit og var med på å hedre minnet!
Utvalg for plansaker vedtok enstemmig reguleringsplanen for Pinstivollen II på torsdag. Saken skal opp igjen i kommunestyret 25. mai.
Saken omhandler sluttbehandling av reguleringsplan for boliger på Pinsti øst for Røros sentrum.
Planforslaget er fremmet av Norconsult AS på vegne av grunneier og regulant Magnus Engzelius.
Planforslaget er ikke i tråd med overordnet plan da området er avsatt til LNFR område.
Området er foreslått regulert til både frittliggende og konsentrert boligbebyggelse.
Planen ble lagt ut på høring i oktober i fjor. Planområdet ligger på Pinsti, ca tre km øst for Røros sentrum. Hensikten med planarbeidet er å regulere for boligbebyggelse.
Formålet for området er frittliggende og konsentrert boligbebyggelse. Det reguleres for 15 tomter for frittliggende bebyggelse samt et område for 11-17 boenheter i konsentrert bebyggelse.
Nylig ble det kjent at Røros kommune kommer til å droppe sitt årlige felles fyrverkeri på nyttårsaften. Nå hylles avgjørelsen av dyrerettighetsorganisasjonen NOAH, som oppfordrer andre kommuner til å gjøre det samme.
NOAH – for dyrs rettigheter er en norsk dyrerettighetsorganisasjon etablert i 1090. NOAHs ideologi bygger på at dyr i likhet med mennesker lever for sin egen del, og har krav på frihet og livsutfoldelse.
Etter at Røros kommune vedtok å ikke arrangere kommunalt fellesfyrverkeri på nyttårsaften, har dyrerettighetsorganisasjonen trukket fram Røros kommune som et foregangseksempel til etterfølgelse fra andre kommuner. I en Facebook-oppdatering skrev organisasjonen:
– NOAH er svært positive til at Røros kommune velger å droppe felles oppskyting av fyrverkeri av hensyn til dyrene i år. Vi oppfordrer alle kommuner i landet til å følge Røros sitt eksempel.
Fredag formiddag har oppdateringen fått flere 1000 likes, rundt 100 kommentarer og delinger.
– Hvert år forårsaker smellene fra fyrverkeri panikk og skader hos mange familiedyr, husdyr og ville dyr. Det er på tide å innføre dyrevennlige alternativer, skriver NOAH videre.
NOAH har sendt innspill til Justisdepartementet som arbeider med en ny forskrift for fyrverkeri. Nå oppfordrer de til å signere NOAHS underskriftskampanje mot fyrverkeri.
