Slider

Administrerende direktør slutter i Ren Røros

av

Arnt Sollie slutter i Ren Røros etter fire år som administrerende direktør. Bakgrunnen er ulikt syn på den videre strategien i selskapet. Styret ønsker mer konsentrasjon om utvikling av kjernevirksomheten, mens Sollie fortsatt vil legge vekt på innovasjon.

Sollie sier han ble ansatt for å satse mer på innovasjon og utvikling i selskapet. 

– Jeg har hatt en fantastisk reise med Ren Røros. Jeg er stolt over de endringer som er gjennomført i konsernet i denne perioden. Når styret ønsker en justering av strategien, er det naturlig at andre leder selskapet videre.

Sollie ble ansatt i jobben i 2018. Selskapet har vokst under hans ledelse, blant annet på felt som fornybar energi og digitalisering.

– Sollie har vært en innovativ leder, og har satt i gang flere initiativ i konsernet. Vi er enige med Sollie at det er naturlig å finne en ny leder når vi nå går inn i en ny fase i konsernet, sier Tina Steinvik Sund, styreleder i Ren Røros.

I forbindelse med avgangen har Sollie inngått en intensjonsavtale med Ren Røros om å videreutvikle datterselskapet ReNeo. ReNeo ble etablert høsten 2021 og arbeider med løsninger som vil redusere klimautslippene i landbruket. 

-Nå ønsker jeg å se om det er mulig å få ReNeo til å bli et levedyktig selskap som bidrar til å elektrifisere landbruket og kutte klimautslipp, sier Sollie. 

Kursjustering

Høye strømpriser gir Ren Røros sterk inntektsvekst i 2022. Samtidig har kostnadene økt betydelig de seneste årene. Derfor mener styret det nå er nødvendig med en kursjustering.

– Dagens høye strømpriser er midlertidige. Samtidig er det store endringer i rammebetingelsene til kraftbransjen. Vi må sikre at selskapet er robust, og tjener penger også i fremtiden. Konsernet har over en svært lang periode hatt lav egenkapitalandel. Styret har vedtatt at vi skal konsentrere oss mer om kjernevirksomheten i konsernet, styrke lønnsomheten og tilpasse kostnadene i alle virksomhetsområdene. Det betyr, for eksempel, at det vil være mindre oppmerksomhet om et selskap som ReNeo; Vi  er derfor fornøyde med avtalen om at Sollie ønsker å ta selskapet videre, sier Sund.

Sund presiserer at Ren Røros og datterselskapene vil være en viktig bærebjelke i Røros-samfunnet framover. 

– Vi skal fortsatt levere sikre og gode tjenester av høy kvalitet til våre kunder. Det gjelder både innen installasjon, fiber/ internett, drift og digitalisering, strøm og nettjenester med mer. I tillegg skal vi bistå våre kunder med å løse morgendagens utfordringer ved å utnytte teknologi som sikrer utvikling i vår region, sier styreleder Sund. 

Partene har avtalt at Sollie fratrer som administrerende direktør 6. oktober. Styret vil starte en prosess for å rekruttere en ny leder. Olav Vehusheia, som er daglig leder i Ren Røros Strøm, er konstituert i stillingen som administrerende direktør i Ren Røros. 

Påvist harepest

av

Det er påvist harepest i Røros kommune. Kommunen oppfordrer til å ikke drikke vann fra elver, bekker og små vann.

Harepest (tularemi) er en infeksjonssykdom som kan overføres fra dyr til mennesker. Ofte skjer det via drikkevann, for eksempel dersom døde mus eller lemen infiserer brønner, bekker, stillestående vassdrag og andre vannkilder. Det kan også skje ved at du tar på syke eller døde harer og smågnagere.

Trafikkulykke på Røros

av

En person er påkjørt ved rundkjøringen Osloveien/Dalsveien på Røros nå i kveld. Politi og ambulanse er på stedet.

Vedkommende skal være oppegående, ifølge de første meldingene.

– Han får tilsyn av ambulansefolk på stedet, sier operasjonsleder Øystein Sagen i Trøndelag politidistrikt til Adresseavisen.

Det som skal ha skjedd, er at en bil sannsynligvis har kollidert med en tilhenger. Tilhengeren skal så ha truffet denne personen.

– Han skal videre ha blitt båret inn i en bil, sier operasjonsleder.

Foreslår å stenge Rørosbarnehagene i 3 uker på sommeren

av

Vedtektene i Røros kommune sine barnehager skal revideres.  En av de største endringene er at det foreslås å stenge barnehagene de to siste ukene i juli, og den første uken i august. Tidligere har vedtektene sagt at Røros kommune sine barnehager kan slås sammen i perioden om sommeren med færrest barn. En slik vedtektsendringer vil i realiteten føre til at Røros kommune ikke har et barnehagetilbud i 3 uker på sommeren.

Drift av barnehager reguleres av lover, forskrifter og barnehagens vedtekter. Alle barnehager skal i følge barnehageloven ha vedtekter. Det er barnehagens eier som fastsetter vedtektene. Disse inneholder opplysninger om for eksempel eierforhold, formål, opptakskriterier, antall medlemmer i samarbeidsutvalget, åpningstid og oppsigelsestid.

De nye vedtektene er nå lagt ut på høring med høringsfrist 3. oktober. Du kan lese forslag til nye vedtekter på Røros kommune sine nettsider.

Ja til bompenger på fylkesvei 30

av

Etter en lang debatt i salen, vedtok kommunestyret på Røros å gå inn for en bompengefinansiert utbedring av Fylkesvei 30. Innstillingen ble vedtatt med 19 mot 8 stemmer.

Passeringstak
Det anbefales at det innføres et passeringstak i hvert bomsnitt på 30 pr. måned og at det
legges opp til et fjerde bomsnitt på strekningen. Sammen med en noe redusert
investeringsramme, vil dette hensynta lokaltrafikken i større grad.

Tiltakspakke 5 omfatter tiltak innenfor en tiltakspakke på 1,5 mrd. kroner. Sammenlignet med
tiltakspakke 2 er investeringer på mellomstrekninger redusert med ca. 37 mill. kr. Dette
medfører at strekninger eller omfang av tiltak må reduseres noe.

Tiltakspakke 5 forutsettes bomsnitt ved Rogstad (59 kr.), Almåsøy (28 kr.), Svølgja (39 kr.) og
Nesvollen (43 kr.). Samlet bompengetakst for hele strekningen blir 169 kr. Tallene angir
normaltakst for lette kjøretøyer uten brikkerabatt. Det forutsettes videre at tungbiler betaler 3
x lettbiltakst og at utslippsfrie kjøretøyer betaler 50 % av rabatert lettbiltakst.

Styringsgruppa har etter en samlet vurdering vedtatt å legge tiltakspakke 5 til grunn med
passeringstak på 30 for videre arbeid med bompengesøknaden.

Saken skal også behandles i Midtre Gauldal og Holtålen kommuner.

Kommunedirektørens innstilling
1: Tiltakspakke 5 med 4 bomstasjoner, legges til grunn for det videre arbeid med
bompengesøknaden.

2: Investeringsrammen settes til ca. kr. 1,5 mrd. (prisnivå mai 2022)

3: Samlet bompengetakst for lette kjøretøyer (normaltakst eks. brikkerabatt) settes til om
lag kr. 170 og med en fordeling som vist i tiltakspakke 5.

4: Det legges inn et passeringstak på innkreving i alle bomsnitt på 30 passeringer pr. mnd.
for lette biler med brikke.

Innstillingen ble vedtatt.

Endelig behandling
Etter at vedtak er fattet i alle de 3 kommunene vil endelig søknad bli utarbeidet og oversendt Vegdirektoratet for kvalitetssikring. Først når denne er kvalitetssikret vil bompengesøknaden fremmes for kommunene og Fylkestinget for endelig behandling.


Kåret til landets beste for tredje år på rad

av

Under årets butikksjefmøte for landets Coop Marked-butikker stakk Coop Marked Glåmos av med den aller gjeveste prisen for tredje år på rad, nemlig Årets butikk.

– Jeg er utrolig stolt over at vi vinner en så prestisjetung pris, og at det er tredje år på rad er jo bare helt fantastisk, sier Ingunn Nilsgård, butikksjef ved Coop Marked Glåmos.

Prisen som årets butikk tildeles den Coop Marked-butikken med best nøkkeltall i 2021. Kriteriene butikkene vurderes på er blant annet omsetningsutvikling og kundetilfredshet. Det deles ut priser for årets butikker i Coop Marked i to kategorier; butikker med omsetning på over 10 millioner kroner og butikker med omsetning under 10 millioner kroner.

– Det er takket være den herlige gjengen vår på Coop Marked Glåmos, og alle kundene våre som velger å handle hos oss, som gjør at vi vinner denne prisen, sier Nilsgård.

Coop Marked Glåmos er en del av Coop Midt-Norge. Samvirkelaget hadde 8,4 milliarder kroner i omsetning i 2021, og eier og driver 139 butikker fra Røros i sør til Rana i nord.

– Ingunn og gjengen hennes på Glåmos slutter aldri å imponere. Å stikke av med en slik pris tre år på rad har jeg ikke hørt har skjedd tidligere, det er helt fantastisk. Det forteller at de er utrolig flinke til å drive butikk, men også mye om det spesielle båndet de har med kundene sine og jobben de gjør for lokalsamfunnet på Glåmos, sier Bjørn Vik-Mo, viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge.

Vi trenger kraftigere satsning på verneområdene våre

av

Varaordfører i Røros kommune, Christian Elgaaen, har skrevet et leserinnlegg om behovet for en forutsigbar bevilgning til den løpende driften og vedlikehold av innretninger i nasjonalparker og andre verneområder.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi trenger en kraftigere satsning på verneområdene våre

Landskapsvernområder, nasjonalparker og naturreservater utgjør noe av det flotteste og unike vi har av norsk natur. Her finner vi fjell, skog, myr, elver og sjøer, kulturminner og et rikt artsmangfold, for å nevne noe. Områdene har en stor verdi i seg selv, og flere av dem er viktige for utøvelse av reindrift, jakt eller fiske. Det et også et faktum at mange områder er mye besøkt og er viktige reisemål og destinasjoner for reiselivet.

Flere av områdene forvaltes av egne styrer, bestående av lokale og regionale politikere og representanter fra Sametinget. Det er også verneområder som forvaltes av kommuner eller statsforvalter.

Verneområdestyrene har ansvar for at formålene med hvert enkelt vern ivaretas, samtidig som at områdene skal tilrettelegges og utvikles for besøkende. Dette skjer i nært samarbeid med grunneiere, enten private eller offentlige, og andre instanser. Ofte er det også et mål med forvaltningen å styre besøket til bestemte deler av verneområdene, kjent som kanalisering av ferdsel.

De siste årene har mange styrer brukt store beløp på viktige investeringer i og rundt verneområdene. Dette er alt fra konkrete innretninger som broer, benker og utedoer til informasjonstiltak og skilting. En fellesnevner er tilrettelegging som samtidig bidrar til ivaretakelse av verneverdiene. I tillegg får styrene midler til drift av selve styret samt til utarbeidelse av planer.

Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia har de siste årene for eksempel brukt betydelige midler på to innfallsporter med informasjon, skilting, benker og annen tilrettelegging, naturstier og utkjøring av ved til åpne buer og leirplasser i marka.

Har man bygd eller investert i noe, kreves det at dette blir driftet og vedlikeholdt. Det finnes det i utgangspunktet ikke penger til. Jeg mener dette er et stort paradoks i norsk verneområdeforvaltning.

Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia har vedtatt at det er en klar forutsetning at det kommer på plass en ordning som ivaretar behovet for driftsmidler til nasjonalparkforvaltningen. Behovet er forventet å øke for framtiden, og det er nødvendig med en forutsigbar bevilgning til den løpende driften og vedlikehold av innretninger i nasjonalparker og andre verneområder.

En endring og styrking av finansieringen av verneområdene i Norge vil være med på å heve kvaliteten og opplevelsen for dem som besøker områdene. De lokalene styrene vil få et større handlingsrom og flere muligheter, og ikke minst så vil det bidra til større kunnskap og forståelse i befolkningen for naturvern og de viktige verdiene vi er satt til å forvalte, på vegne av fellesskapet og kommende generasjoner.

Christian Elgaaen (SV)
varaordfører i Røros kommune, og leder i nasjonalparkstyret for Femundsmarkaog Gutulia.

Stenger på grunn av høye strømpriser

av

Fredag 9. september blir den siste dagen for Matbua Røros.

– På grunn av de høye strømprisene er det ikke lønnsomt å drive Matbua videre, skriver Magnus Häggblom på Facebook.

– Matbua startet opp som et supplement til den daglige driften med catering og selskap under den første krisen med nedstenging, men at det skulle ta slutt på grunn av handlingslammede politikere som ikke støtter opp om bedrifter i den håpløse strømkrisen hadde jeg ikke trodd, skriver han videre.

Magnus Häggblom skal fortsatt drive Hummefjell catering fra lokalene sine i Os.

Ny daglig ledelse og nytt styre i Næringsforum i Fjellregionen

av

Rådhuset Vingelen as overtar daglig ledelse av Næringsforum i Fjellregionen fra 1.
september 2022. Det er Silje Frogner Tangen som blir prosjektleder og dermed ny daglig
leder i Næringsforum i Fjellregionen.

– Jeg gleder meg stort til å få Silje med på laget, sier Ottar Tollan, styreleder i Næringsforum i
Fjellregionen (NiF).

NiF ønsker å være tilstede der beslutningene tas, til det beste for lokalt
næringsliv.

– Vi har et meget kompetent og bredt sammensatt styre, men vi ønsker å gjøre mer, og gi mer tilbake til våre medlemmer. Dette gjør vi best ved å styrke foreningen med en dyktig daglig leder. Silje har med seg en bred og solid kompetanse, samtidig som hun har vist et brennende engasjement for vekst og utvikling i regionen vår, sier han.

Daglig leder i Næringsforum i Fjellregionen, Silje Frogner Tangen, sier hun gleder seg til å lede foreningen og løfte den til nye høyder.

– Mitt hovedfokus blir å ivareta medlemmenes interesser gjennom å jobbe politisk for næringslivet, gjennom bedre samhandling mellom bedriftene og økt aktivitet, engasjement og tydelig synliggjøring av medlemmene, sier Silje Frogner Tangen.

Silje Frogner Tangen har en master i statsvitenskap og en grunnleggende interesse for politikk og samfunn. Hun har blant annet erfaring som konsulent i medieavdelingen i TNS Gallup,
eiendomsmegling og location management i Frankrike, samt som selvstendig næringsdrivende i AviNeering. Silje er lidenskapelig opptatt av å fremme fjellregionen i sin helhet og næringslivet spesielt. Hun er en god relasjonsbygger og har et nytt perspektiv på hvilke muligheter som ligger innenfor vekst, tilflytning og næringsutvikling i regionen.

Det nye styret i Næringsforum består av styreleder Ottar Tollan. Han er ansvarlig for Fabrikken til Flokk på Røros. Nestleder i styret er Bjørn Børresen. Børresen er direktør ved Norsk Helsearkiv på Tynset. Styremedlem Ann Brudevoll er banksjef/landbruksansvarlig i Sparebank 1 Østlandet. Styremedlem Kjetil Kvarteig arbeider i Coop Midt-Norge og jobber for å løfte lokale produsenter opp og frem. Styremedlem Terje Lysholm er direktør for Røros Hotellgruppen, som er den største reiselivsaktøren i regionen. Styremedlem Ole Petter Hansæl er daglig leder for Energi Pluss, et av Norges ledende solenergiselskaper. Styremedlem Eirin Ulvan er teamleder og kundekonsulent i RørosBanken. Hun har bred erfaring fra event og reiselivsbransjen.

Direktetog fra Røros til Oslo

av

SJ varsler at de vil gjeninnføre direktetog mellom Trondheim og Oslo på på Rørosbanen.

I årevis har det vært togskifte på Hamar  Det er de nye bimodale togene, som omtales som type 76, som gjør dette mulig. Denne togtypen er konstruert som et elektrisk tog, men har mulighet til å bytte fra elektrisk til dieseldrift. Dermed vil togene kjøre elektrisk fra Trondheim til Støren og fra Hamar til Oslo, og gå på diesel i den midtre strekningen. Sj varsler at direktetog blir en realitet fra 2. mai neste år.

– For alle som reiser til og fra Oslo med Rørosbanens tog har det lenge vært et ønske om å slippe bytte av tog på Hamar, vi kjører derfor direktetog i perioden 2. mai til 1. september. Er interessen stor for å reise med disse direktetogene, vil vi se på mulighetene for at dette blir faste avganger hele året, sier Adm. dir. i SJ Rikke Lind.

Fra 11. desember vil de nye bimodale togene bli satt inn for fullt på Trønderbanen. På Trønderbanen blir det også er ny avgang fra Trondheim S til Steinkjer  mandag til fredag. Det er dagens avgang fra Lundamo kl. 21:33 til Trondheim S kl. 22:15 som vil kjøre videre nordover med ankomst Steinkjer kl. 00:20.

– Våre reisende på Trønderbanen har etterspurt denne avgangen slik at det blir timesavganger mellom Trondheim S og Steinkjer også på kveldstid, og nå kommer dette endelig på plass. Togene vil gi våre kunder en helt ny togopplevelse og er en stor forbedring sammenlignet med togtypen som benyttes i dag. Togene har kapasitet til nesten dobbelt så mange passasjerer som dagens tog. Type 76 er moderne tog som både har god plass, samt at de oppfyller kravene til universell utforming. De reisende vil oppleve at det er mindre støy fra togene, samt plass til flere sykler og bagasje. Dette har både våre kunder og våre medarbeidere om bord i togene ventet på i mange år, så det er en sann glede å endelig se alle de nye togsettene ute i trafikk, sier Lind.