Representerer seg selv og ikke et tverrpolitisk samarbeid

Kommunestyrerepresentanten Per Arne Gjelsvik framhever at klagen på behandlingen av saken om reguleringsplanen er et resultat av godt tverrpolitisk samarbeid. Klagen peker også på at det har vært tilført kunnskap blant annet om naturmangfold etter at saken har blitt behandla i kommunestyret. Dette er feil, skriver gruppeleder for Røros Senterparti, Guri Heggem i dette debattinnlegget.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er feil å si at det er et tverrpolitisk samarbeid som ligger bak, når gruppelederen for det tekniske samarbeidet Sp/V verken er involvert eller informert og må lese seg opp på saken via lokale aviser. Det er også feil å si at kommunestyret mangler kunnskapsgrunnlag ved behandling av saken. Hvis vi ikke hadde gjort godt nok arbeid i prosessen med arealplanen hadde vi ikke fått godkjent arealplanen!

Seks enkeltpersoner representerer seg selv og ikke et tverrpolitisk samarbeid

Representanten Gjelsvik hevder at klagen er et resultat av et godt tverrpolitisk samarbeid og fem politiske grupperinger. Jeg lurer på hvilke grupperinger som det menes på her. Jeg er gruppeleder for det valgtekniske samarbeidet mellom Røros Sp og Røros Venstre, og jeg har verken vært involvert i arbeidet med å utarbeide klagen og jeg ble  heller ikke gjort  kjent med at klagen var under utarbeidelse før jeg leste om det i avisa. Dette er derfor en påstand som får stå for Gjelsvik regning og som ikke må tolkes som noe annet enn at her er det seks enkeltpersoner som for egen regning mener at det er gjort en feil. Det står også å lese i artikkelen som omtaler klagen at er et utmerket eksempel på politisk samarbeid. Dette er også etter min mening helt feil. Et godt politisk samarbeid består slik jeg ser det av dialog, diskusjoner og samarbeid i en prosess som fører fram til et felles vedtak. Jeg tolker det slik at Gjelsvik har en annen definisjon. Røros Senterparti sin kommunestyregruppe har ikke vært involvert i denne prosessen på noen måte.  

Det står også videre i klagen at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt, samtidig som at klagen ikke er noen klage på administrasjonens arbeid i forbindelse med arealplanen. Jeg synes dette er merkelig. Da arealplanen ble behandlet ble det innhentet og produsert en rekke rapporter og kunnskapsgrunnlag, nettopp for at både administrasjonen og ikke minst vi politikere skulle få et bredest mulig grunnlag for å gjøre vurderinger av hva som skulle inn i planen og hva som ikke hørte hjemme. På det kunnskapsgrunnlaget som vi satt på da. Denne grupperingen velger i sin klage å støtte seg på en uttalelse fra en særinteresseorganisasjon og mener dette er utdypende informasjon. Den samme informasjonen, i tillegg til mye annen informasjon, ble lagt til grunn da arealplanens kunnskapsgrunnlag ble presentert. Fylkeskommunen har ansvar for å uttale seg om kulturminner, og vurdere om vi lokalpolitikere har tatt nok hensyn til det i arealplanen. Statsforvalteren har innsigelsesrett (og denne retten blir brukt i tide og utide!) når noe ikke stemmer overens. Både privatpersoner og organisasjoner kan komme med innspill til arealplaner når de ligger ute på høring. I Røros var det tre omfattende høringsrunder før sluttbehandling. Arealplanen ble godkjent etter disse høringsrunden og etter at innspill var vurdert, og et enstemmig kommunestyre, ledet av ordfører, vedtok planen.  

Arealplanen er resultatet av et langsiktig strategisk arbeid
Det er på denne måten sånne prosesser skal gjennomføres. Vi må tørre å ta valg i et langsiktig perspektiv og stå for de valgene vi gjør over flere år. Vi kan ikke forvalte arealene våre gjennom enkeltutspill, uforutsigbare avslag og klager fra enkeltpersoner og interesseorganisasjoner når det passer. Det er fullstendig feil etter min mening å diskutere overordnet arealbruk når vi skal sluttbehandle detaljreguleringsplaner. Jeg er redd for at vi etablerer en praksis full av uforutsigbarhet, usikkerhet og veldig mye ekstraarbeid når vi arbeider på denne måten. Det er ikke sånn vi driver langsiktig strategisk utviklingsarbeid. Dyrt blir det også. Fra kommunens side brukes det mye ressurser på møter med utbygger, kartlegginger, innhenting av kunnskapsgrunnlag og egne vurderinger i arbeidet med en detaljreguleringsplan. Alt dette arbeidet er bortkastet dersom detaljreguleringsplanen blir nedstemt i kommunestyret. Dette er timer som planleggerne kunne brukt på annet arbeid, derfor har også arealplanen en effektiviseringsgevinst. Den skal fortelle oss overordnet på hva slags områder som kan brukes til hva. Utbygger må selvfølgelig ta risikoen ved å sette igang et arbeid, og selvfølgelig kan kommunestyret stemme ned en detaljplan. Men det bør sitte langt inne når arealet allerede ligger i arealplanen. 

Ja, det har vært utvikling i verden siden arealplanen ble laget, og ja – selvfølgelig skal vi følge med og oppdatere kommunale planer og strategier. Samtidig er det bare to år siden arealplanen ble vedtatt, etter en svært lang prosess. Den ble vedtatt enstemmig i kommunestyret, ledet av ordfører. De seks som nå har undertegnet klagen har også vært med på å vedta arealplanen, men nå velger de altså å stille spørsmål om og klage på sitt eget vedtak. Ordfører har signert et opprop mot et hyttefelt som ligger i arealplanen. Samme ordfører som ledet kommunestyret i prosessen med å vedta arealplanen enstemmig. Jeg synes det er verdt å merke seg. 

Nå skal vi sende ut samfunnsdelen til kommuneplanen på høring og der sier vi noe om hva vi mener om framtidig arealbruk i kommunen vår. Det er også helt naturlig at det nye kommunestyret etter konstituering i høst ser på hva som kommer av høringsinnspill i denne prosessen og starter jobben med å vurdere om arealplanen vi har skal revideres og endres. Jeg mener dette er en riktig vei å gå, ikke gjennom klager og uforutsigbare enkeltvedtak. 

Guri Heggem

Gruppeleder

Røros Senterparti

Svært godt resultat for Ren Røros

Ren Røros AS fikk et svært godt år i 2022. Konsernet satte rekord i omsetning og resultat for andre år på rad. Det skyldes først og fremst historisk høye priser på strøm gjennom hele året, samtidig som det var en god forvaltning av produksjonen. 

Dette opplyser Ren Røros i en pressemelding. 

Konsernet Ren Røros hadde i 2022 en omsetning på 446,6 millioner kroner. Driftsresultatet ble 168,4 millioner kroner og ordinært resultat før skatt nærmere 162,9 millioner kroner. Konsernet betaler 86,6 millioner kroner i skatt, og fikk et årsresultat på 76,3 millioner kroner. 

Over normalt
Ren Røros Strøm produserte 97,1 gigawattimer (GWh) i 2022. Det er hele 11,6 prosent over normalproduksjonen. Det kom på tross av redusert produksjon på høsten som følge av en vellykket revisjon på en maskin i Kuråsfossen. Gjennomsnittlig nettopris i vårt område 194 øre for hver kilowattime. Det ga inntekter på 282 millioner kroner, og et driftsresultat på 172 millioner kroner. Ren Røros Strøm har rundt 5700 kunder, som gir en markedsandel på 87 prosent i nettområdet.

Mer infrastruktur
I 2022 er det bygget ut fiber til nye kunder i Brekken øst, og arbeidet videre med fiber til Kuråsen og Trøbakken. Ren Røros Digital hadde en omsetning på 73,5 millioner kroner og et driftsresultat på 5,9 millioner kroner.

Byggingen av nett mellom Tolga og Røros styrker leveringssikkerheten i regionen, og det er få feil i nettet. Det er innført nye prinsipper for nettleie og prisen er satt noe opp. Nettselskapet hadde i 2022 et sterkt driftsresultat på 33,3 millioner kroner. Nettselskapet er blant landets mest effektive.

Roboter
Røros Intelligent Automation (RRIA) har kraftig vekst i omsetningen og leverer et svært  positivt driftsresultat på 2,1 millioner kroner.. Nye kunder som NTNU, SalMar og Aneo er kommet til. 

Ren Røros El-Service har hatt betydelige kontrakter, blant annet det nye respons og beredskapssenteret i Røros kommune. Det har vært god aktivitet gjennom året, med en omsetning på 33,2 millioner kroner. Driftsresultatet var negativt med 4,5 millioner kroner.

Styrket egenkapital
Det gode resultatet i 2022 har bidratt til betydelig styrking av egenkapitalen. Den er nå økt fra 25,3 prosent i årsskiftet 2021/2022 til nærmere 31 prosent ved årsskiftet 2022/2023. Dette har gitt grunnlag for ekstraordinært utbytte og økning i investeringene i konsernet. Det er lagt ned et betydelig arbeid i konsernet for å styrke markedsarbeidet og bedre lønnsomheten i datterselskapene. 

Reduserte utslipp
Konsernet Ren Røros har redusert klimaavtrykket fra driften i konsernet. Det er svært positivt at de totale klimautslippene i Ren Røros ble redusert med 16 prosent fra 2021 til 2022.  Det er lagt ned et betydelig arbeid for å ivareta konsernets mål innen etikk, miljø og bærekraft. Det er grunnleggende for vår virksomhet, og er førende for våre ansatte og våre leverandører.

Skaper verdier
– Vi er selvfølgelig fornøyde med et så sterkt og historisk resultat. Men det er ikke bare jubel når vi vet det rammer både næringslivet og husstander som sliter økonomisk. 

Det sier Olav Vehusheia, som var  konstituert som konsernsjef fram til 1. mai. 

Han understreker at konsernet ønsker å bygge ut mer fornybar energi. Det kan være en større utbygging av Kuråsfossen kraftverk, eller prosjekter med solkraft.  Han legger også vekt på at Ren Røros skal bidra til å skape nye arbeidsplasser og sikre vekst i regionen. 

– Vi skal være en viktig lokal bidragsyter, en moderne samfunnsbygger slik grunnleggerne av selskapet også var. Vår jobb er å skape mer verdier til fjellregionen.

Prisvinnende redaktør jukser på seg å være rørosing

Lillian er redaktør for den prisvinnende lokalavisa Hallingdølen, og i fjor ble hun kåret til årets talent under Medienettverkets høstmøte. 

Lillian Holden er opprinnelig fra Ålen, men sier at jo lengre unna hjemstedet hun befinner seg, desto større er sjansen for at hun sier at hun er fra Røros. 

– Jeg er forferdelig glad i Røros, og jeg tror jeg er en ganske god Røros-ambassør, for jeg skryter veldig mye av stedet, sier Lillian, og forklarer at selv om hun kommer fra Ålen, er det ofte enklere å bare si at hun er fra Røros.

– For Røros har jo alle hørt om. Hvis jeg sier at jeg er fra Ålen så må jeg som regel følge opp med å forklare hvor det er hen. Sånn sett har jeg jukset på meg å være rørosing, så det er en litt sånn latmannsgreie, sier Holden.

Aviskarrieren begynte hun allerede som 13-åring da hun begynte som frilanser i Arbeidets Rett, en avis hun kom til å ha sommerjobb i flere år fram til hun etter videregående jobbet der et år fast mens hun ventet på å komme inn på journalisthøgskolen. Det var i forbindelse med jobben i Retten at den ungen Ålbyggen utviklet et så nært forhold til Røros.

– Når du jobber i avis blir du fryktelig godt kjent med folk i lokalmiljøet, så jeg kjenner vel like mye folk på Røros enn jeg gjør i Ålen etterhvert, og det har jo litt å si for at man føler tilhørighet til plassen, sier Holden.

Etter hun hadde fullført videregående og jobbet et år i Retten, begynte hun på journalisthøgskolen, som etterhvert skulle føre henne til Stavanger Aftenblad, og så til VG, hvor hun jobbet ti år i sportsredaksjonen.

– Der busa jeg rundt som sportsjournalist, og det var et drømmeliv for en sportsidiot, fastslår Hallingdølen-redaktøren. 

Nå har hun jobbet i hallingdølen siden 2018, hvor hun har vært redaktør siden 2019.

Hallingdølen er en av relativt få uavhengige aviser i Norge, og i mars holdt hun foredraget “Støtt på egne bein” på årsmøtet i Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner, hvor hun snakket om friheten og mulighetene det gir å ikke være underlagt et konsern. 

– Jeg merker godt at jeg synes det er veldig fint at vi kan ta våre egne avgjørelser på absolutt alt, vi kan legge vår egen strategi, vi har ingen over oss, det er ingen som stiller krav til oss og til hva vi skal levere, sier Lillian, og forklarer at det føles godt å jobbe for en uavhengig avis.

Dreneringsarbeid på flyplassen

På Røros Lufthavn påbegynnes nå arbeid på et større dreneringsprosjekt.

Lufthavnsjef ved Avinor, Gudbrand Rognes, forklarer at arbeidet som nå påbegynnes planlegges å være ferdig i november. 

Det handler om at vi skal drenere områdene rundt og på flyplassen på en bedre måte enn det som er gjort i dag, sier Rognes, og legger til:

– Det skal gi et bedre grunnlag for å asfaltere rullebanen på nytt når det måtte være nødvendig. 

Gjermundshaug som er hovedentreprenør, og har leid inn flere underentreprenører til å bistå.

Kulturminnefondet søker kandidater til årets håndverksstipend

Innen 20.august kan du nominere en kandidat til Kulturminnefondets nasjonale håndverksstipend. Den første som mottok stipendet var rørosingen Ove Grytbak i 2014.

Stipendet er på 50.000 kroner, og det er Kulturminnefondet sitt styre som bestemmer hvem som får årets stipend. 

Stipendet er ment for å støtte en ung og lovende hånddverker som har valgt et utdanningsløp innen et tradisjonelt håndverksfag, og som har vist evne til målrettet arbeid over tid. Stipendet vil bli tildelt en ung, engasjert, lærevillig og faglig solid håndverker som også er interessert i å lære bort.

Send inn din nominasjon innen 20. august

Se hvem som har fått stipendet tidligere

Fikk 150.000 til styrking av Utstyrssentralen Røros og Os

Røros kommune har søkt Bufdir om tilskudd til inkludering av barn og unge, gjennom å styrke Utstyrssentralen med en fast deltidsansatt.

For prosjektet «Styrking av Utstyrssentralen Røros og Os med fast deltidsansatt» fikk kommunen innvilget 150.000.

– Vi har innvilget følgende beløp: I 2023: 150 000 Deres søknad er innvilget på bakgrunn av øremerking av midler til utstyrssentraler for 2023 og søknaden om tilskudd for 2024 og 2025 er derfor avslått, skriver Bufdir i sitt svar til kommunen.

Bufdir mottok totalt 1 606 søknader, av disse er 1 496 sendt inn gjennom deltakende kommuner. Totalt omsøkt beløp i 2023 er på 967 837 487 kroner, det vil si en total oversøkning på 626 844 211 kroner ut ifra tilgjengelige midler. Totalt på ordningen har Bufdir innvilget 662 søknader og 332 698 000 kroner for 2023. For søknader sendt inn gjennom deltakende kommuner, har vi innvilget 628 søknader og 171 315 000 kroner for tilskuddsåret 2023.

Sven Nyhus er død

Folkemusikeren og komponisten Sven Nyhus gikk bort dagen før sin 91 års dag.

Folkemusiker og komponist Sven Nyhus ble født på Røros i 1932. Lørdag gikk han ut av tiden, nesten 91 år gammel, opplyser familien til VG.

Folkemusiker, komponist og tidligere professor i folkemusikk Sven Nyhus (f. 1932) døde i Oslo lørdag, heter det i pressemeldingen, som er formidlet gjennom Jølstad begravelsesbyrå, og som er gjengitt i VG.

I fjor publiserte Rørosnytt dette intervjuet med Nyhus på hans 90-årsdag.

I løpet av sin karriere har Nyhus jobbet som musiker, komponist, forfatter, professor og programleder. Folkemusikeren har hatt stor betydning for folkemusikk og norsk musikkliv generelt, noe Johan Falkberget nesten syntes å forutse da han en gang ga den unge Nyhus en tusenlapp og ba ham om å dra ut og lage et monument over bergmannens musikk.

Småfolk: AISIKA DAISIKA

Under årets Røros Folk Festival kan du oppleve SmåFolk – AISIKA DAISIKA, med Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jacobsen i Sangerhuset 10. juni.

– En lignende begeistring for å synge og spille for barn i alle aldre slik som Tone og Hans Fredrik har, er det ikke ofte man kommer over. Under årets “SmåFolk” åpner de lokket på den musikalske skattekista si. , skriver Røros Folk Festival på sine nettsider, – Der er det mange spennende instrumenter gjemt, morsomme sanger, gamle eventyrlige historier og tullete rim og regler.

Hulbækmo og Jacobsen har vært rundt i landet og verden ellers og plukket med seg sanger om rare folk og dyr og skrevet noen sjøl også. Du får møte grisen med et tryne som er femten mil langt, matmonsen som drømmer om en karamell så høy som et fjell, og kjerringa fra Løten som drakk litt for mye av fløten. Og har du lyst blir det muligheter for å bli med å rime, telle, synge refrenger og kanskje danse litt til slutt.

Tekniske tjenester overskrider budsjettet med millioner

Røros kommune opplevde betydelig merforbruk innenfor de tekniske tjenesteområdene i 2022. Selvkostområdene vann, avløp og renovasjon (VAR) sto for det største merforbruket. Økte rentekostnader og strømpriser var hovedårsaken til avviket. I tillegg hadde området for kommunalteknikk og brann- og redningstjeneste også regnskapsmessige merforbruk. Økningen i strømpriser, lønnsutgifter og andre uforutsette kostnader bidro til det negative resultatet.

Røros kommune har blitt rammet av betydelig merforbruk innenfor de tekniske tjenesteområdene i løpet av 2022. Rammeområdet for tekniske tjenester, som omfatter ulike virksomheter, rapporterte et samlet merforbruk på omtrent 9,7 millioner kroner. Dette merforbruket har ulike årsaker og har skapt utfordringer for kommunen.

Det mest bemerkelsesverdige merforbruket kommer fra selvkostområdene vann, avløp og renovasjon (VAR). Disse områdene skal normalt sett være i balanse, hvor gebyrene som betales av brukerne av disse tjenestene skal dekke kommunens kostnader for å levere dem. Imidlertid har rentekostnader og spesielt økte strømpriser i 2022 overskredet det som var forventet, og dermed har gebyrene ikke vært tilstrekkelige for å dekke utgiftene. Dette har resultert i et uvanlig merforbruk på nesten 4 millioner kroner for VAR-området. For å sikre at VAR-områdene ikke går med underskudd som belaster kommunens driftsregnskap, ble det nødvendig å øke gebyrene betydelig for 2022.

Innenfor området for kommunalteknikk ble det også registrert et merforbruk på 2,6 millioner kroner. Økte strømpriser utgjorde rundt 1 million kroner av dette avviket. Budsjettjusteringene som ble gjort i løpet av året, var ikke tilstrekkelige til å dekke de totale kostnadene. En ytterligere million kroner av merforbruket stammer fra veivedlikehold, hovedsakelig brøyting. Kommunen har over tid sett at driftsutgiftene til kommunale veier er høyere enn det som ble budsjettert.

Uforutsigbare værforhold med mye snø og vind har vært en hovedårsak til disse utfordringene. Selv om det kontinuerlig jobbes med å effektivisere veidriften, har de betydelige kostnadene knyttet til brøyting og andre kortsiktige tiltak resultert i begrensede midler tilgjengelig for forebyggende vedlikehold og andre tiltak på det kommunale veinettet. Den resterende delen av merforbruket innenfor dette området skyldes lavere inntekter enn budsjettert på kommuneverkstedet.

Brann- og redningstjenesten, som opererte som en interkommunal tjeneste i sin nåværende form gjennom hele 2022, opplevde også et merforbruk på 2,5 millioner kroner. Dette var tjenestens første hele år etter sammenslåingen, noe som førte til en viss usikkerhet i budsjettet. Utgifter knyttet til økte strømpriser, lønnsutgifter, økte priser på nødvendige lisenser og merkostnader i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen bidro til avviket. Den største årsaken til avviket var lønnskostnader, som utgjorde omtrent 1,2 millioner kroner. Dette avviket var ikke direkte relatert til sammenslåingen, men snarere resultatet av hendelser og utrykninger. Det er utfordrende å budsjettere tilstrekkelig med midler for å dekke alle eventualiteter i en slik hendelsesstyrt virksomhet som brann- og redningstjenesten. I løpet av 2022 ble lønnsbudsjettet derfor ikke tilstrekkelig for å dekke alle nødvendige aktiviteter. Det er blitt implementert flere tiltak for å gjøre lønnsutgiftene mer forutsigbare innenfor de gitte rammene, og dette er reflektert i budsjettet for 2023. Videre har det blitt gjort grep når det gjelder lisenser og vedlikehold av utstyr i 2022, som forventes å bidra til et regnskapsresultat mer i tråd med bevilgningen for 2023.

Røros kommune sitt årsregnskap skal behandles i kommunestyret 25. mai.