Slider

Bane NOR skal ha en større arbeidshelg på Rørosbanen kommende helg, og all vanlig rutetrafikk innstilles: – Men vi gjør oppmerksom på at våre arbeidstog vil være i aksjon alle dager og at det fortsatt er forbudt og forbundet med livsfare å oppholde seg i eller nær sporet.

Varmen den senere tid i Østerdalen har gjort at blant annet siktsonerydding og fjerning av ettervekst går ut denne helgen på grunn av brannfaren.

På Elverum stasjon utfører vi forberedende arbeid for arbeidet med ERTMS. Videre får vi massebytte, svillebytte og innlegging av ny strail på Texas planovergang. Det blir også arbeidet med en sporveksel. Etter alt dette må vi pakke sporet og gjøre klar til vanlig og forbedret trafikk.

Mellom Rudstad og Rena skal vi kjøre ballastfordeler på hele strekningen.

Også Koppang stasjon får en ansiktsløfting med massebytte, svillebytte og innlegging av ny strail på Nysted planovergang. Sporene 3 og 4 får svillebytte, skinnebytte og sporvekselbytte.

Mellom Koppang og Hanestad skal det byttes flere stikkrenner.

På Os stasjon skal det byttes sviller i en sporveksel mens det på Røstfossen byttes strail.

Se hvem som har søkt på  Stilling ved flyktningehelsetjenesten på Røros helsestasjon.

1 Ingvill Øren 37 bor i Røros og jobber som jobbkonsulent AFT og Fagleder AFT/VTA 

2 Ingrid Schjølberg Busch 29 bor i Røros og jobber som sykepleier 

3 Anita Mela 22 bor i Røros 

4 Silje Mari Heggdalsvik 39 bor i Røros og jobber som helsesykepleier 

5 Jason Røe Sankey 53 bor på Tynset og jobber som Psykiatrisk sykepleier 

6 Kristine Bjerke Moen 35 bor i Røros og jobber som vernepleier

7 Jenyfer Adonai Hallem 33 bor i Tydal

 – Politiet har fått flere henvendelser på at det har vært mer fyll og amper stemning enn tidligere. Når dette også støttes av våre logger, tenker jeg at vi må rette fokus på hvordan vi ønsker at Rørosmartnan skal fremstå, skriver avsnittsleder Øyvind Unsgård ved Røros politistasjon i et høringsinnspill til kommunen.

Saken om skjenkestart under Rørosmartnan er på høring, og et av høringsinnspillene kommer fra Øyvind Unsgård ved Røros politistasjon. I år var det innskrenkede skjenketider, og det var ikke alkoholservering før klokken 13.00 mot normalt 11.00.

– Vi har også en markant oppgang på antall registrerte oppdrag som går på beruselse og ordensforstyrrelser. Det kan være flere årsaker til denne oppgangen, -blant annet pekes det på at det er tre år siden sist det ble arrangert Rørosmartnan, og derav mange nye «Martnas-utelivsgjengere».

Utelivsbransjen har pekt på utfordringene med å miste skjenkingen fra kl 11:00 – 13:00, noe som kan medføre at gjestene drikker mer utendørs eller hjemme, uten kontroll. Bransjen vil gjerne ha disse gjestene inn på skjenkestedene. 

– Det kan også være en tilfeldig økning. «Mellomløsningen» som er foreslått høres fornuftig ut. Servering til mat fra kl 11:00 dekker lunsj-gjestenes behov, jfr bransjens uttalelser. Denne mellomløsningen ble også fremmet av Regjeringen i januar 2021, men da med ytterligere koronabegrensninger som bakteppe, skriver Unsgård.

Unsgård skriver at i forskriften fra Regjeringen stod det: «Serveringssteder som har skjenkebevilling skal kun servere alkohol ved bordservering, og det skal være sitteplasser til alle gjester. Servering av alkohol kan bare skje til de som får servert mat.» I tillegg var det beskrevet eksempler og definisjoner for hva som lå innenfor regelverket.

– Det viste seg likevel at forskriften var vanskelig å håndheve. En mellomløsning som er beskrevet i forslaget har gode intensjoner som politiet støtter. Forskriften kan likevel bli gjenstand for en rekke regeltolkninger og grenseoppganger. Vi stiller derfor spørsmål om det er gjennomførbart å håndheve denne forskriften. Uansett bør kommunen, arrangør og politiet i samarbeid med serveringsbransjen, følge nøye med på utviklingen fremover med tanke på overskjenking. Politiet har fått flere henvendelser på at det har vært mer fyll og amper stemning enn tidligere. Når dette også støttes av våre logger, tenker jeg at vi må rette fokus på hvordan vi ønsker at Rørosmartnan skal fremstå, skriver Unsgård.

Arbeidsgruppa – nei til utbygging av Fruhaugen skriver om hytteutbygging på Fruhaugen i dette leserinnlegget – Det er mye som står på spill i ei lita bygd. Ikke riv ned alt vi gjennom generasjoner har bygd opp!

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det påstås fra enkelte hold at vi uti Engan/Galåen ikke var på perrongen da toget gikk. I mer forståelig språk; vi protesterte ikke da arealplanen var på høring. Først bør man stille seg spørsmålet: Hvordan havnet Fruhaugen i arealplanen? Svaret er enkelt. Den part som ønsker å bygge ut et område spiller dette inn til kommunen. Det gjorde tiltakshaver i 2017. Intet galt i det. Men det blir alvorlig når det bevisst gis feil opplysninger til Røros kommune. Tiltakshaver har begått et tillitsbrudd mot kommunen. Skal det lønne seg å feilinformere? 

I 2017 sendte tiltakshaver innspill til kommunen som gjelder endret arealbruk, dok.nr 7175/17. I dokumentet svarer tiltakshaver på spørsmål i et skjema fra Røros kommune – ref. spørsmål nr. 8 om beiting, nr. 11 og 12 om vei, nr. 22 om tiltaket kommer i berøring med private avtaler som kan være relevant for gjennomføring av tiltaket. Her opplyses hverken om tinglyst felles beiterett på eiendommen, eller avtalt felles organisering og forvaltning av all jakt. Videre er heller ikke adkomsten til hytteområdet over nabogrunn avklart. Tiltakshaver krysset NEI på alle disse punktene i dokumentet. Det store spørsmålet er om Fruhaugen hadde kommet inn i arealplanen, om tiltakshaver hadde gjort kommunen oppmerksom på at det er tinglyste rettigheter på hans eiendom. 

Fortsetter under artikkelen.

Det finnes mange eksempler på at tinglyste rettigheter må erstattes av planmyndighet, det vil si en kostnad for kommunen. I forbindelse med utbygging vil utmark forringes, ikke bare innad i planområdet, men også i rekreasjonsarealet ei større utbygging krever. I forbindelse med Fruhaugen betyr dette i praksis store deler av bygdas utmark. 

Som medlem av grunneierlaget er tiltakshaver vel kjent med forholdene og flere generasjoners forvaltning av felles ressursgrunnlag. I 2017 da innspill ble gitt til arealplanen, ble ikke grunneierlaget involvert, eller informert. Konsekvensen er at bygdas egenart og felles verdigrunnlag er satt i spill. 

Toget som aldri gikk

Før en arealplan vedtas ligger det sterke føringer i lovverket på at det skal søkes oppdatert informasjon. Det har ikke kommunen gjort i tilstrekkelig grad. I lovkommentaren til Plan- og bygningsloven påpekes det: «Planlegging og byggesaksbehandling skal sikre demokrati og medvirkning slik at alle som blir berørt, skal kunne delta og få mulighet til å uttale seg. Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning i nødvendig utstrekning er ment å være vesentlige elementer både ved plan- og byggesaksbehandling etter loven. Dette er i samsvar med grunnleggende demokratiske og rettssikkerhetsmessige prinsipper. I forutsigbarhet ligger for det første at spillereglene for planprosessen er klare og at de følges. For det andre betyr det at de vedtak som treffes, skal kunne legges til grunn av alle som berøres av dem, i tillit til at de respekteres og håndheves og ikke fravikes vilkårlig.» 

Årsaken til at grunneiere og øvrige beboere ikke har reagert i form av høringssvar til arealplanen av 2021, beror på at de som skulle ha mottatt planen på høring i henhold til gjeldene lovverk, ikke har fått direkte varsel. 

I april 2021 kom en ny lovkommentar til PBL, som ytterligere konkretiserer viktigheten av høringsinstituttet – merk at lovkommentaren til § 5–2 Høring og offentlig ettersyn, kom før Røros kommune vedtok arealplanen:
«Når loven her bestemmer at et planforslag skal sendes på høring, skal forslaget sendes til alle statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner, som blir berørt av forslaget, til uttalelse innen en fastsatt frist. Forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser forutsetter særskilt varsling av personer berørt av kommuneplanens arealdel.» 

En annonse i lokalpressen om at nå ligger arealplanen for hele kommunen ute på høring, holder ikke. At varsel ikke ble gitt til berørte parter er saksbehandlingsfeil. 

Flere har ytret seg både i det politiske rom og i media at arealplanen må følges. Hva er da vitsen med detaljregulering, høring og politisk behandling i etterkant? Arealplanen sier at et område kan, og ikke skal utbygges. Eks-ordføreren viser i et debattinnlegg til at det er gjort grundige utredninger i arealplanen i form av konsekvensutredninger. Vi kan kun uttale oss om F/B2 Fruhaugen, men for dette området ser det absolutt ikke bra ut. Konsekvensutredningen for F/B2 oppfyller ikke minimumskravene til en konsekvensutredning. Det foreligger alvorlige saksbehandlingsfeil. Dette har vi dokumentert inngående i innsigelsen fra arbeidsgruppa. 

Vi tror på redelighet og politisk mot, og at våre folkevalgte lytter til lokalbefolkningen, samt at de følger de forskrifter og lover som ligger til grunn. Planer skal henge sammen, men for Fruhaugen ser vi at det ikke eksisterer sammenheng mellom arealplanen, landbruksplanen -og beitebruksplanen. Landbruksplanen ble vedtatt før arealplanen, men tillegges ingen vekt i arealplanen. Landbruksplanen omtaler Engan/Galåen i likhet med beitebruksplanen, som et svært viktig beiteområde, men i arealplanen vil man bygge det ned. Vi har vondt for å tro at våre lokale politikere ønsker å nedgradere landbruket, til fordel for hytter.

Det kreves politisk ansvarlighet for å rydde opp og forene planene, samt stoppe de tiltak som det ikke er forsvarlig å gjennomføre. 

Det er mye som står på spill i ei lita bygd – ikke riv ned alt vi gjennom generasjoner har bygd opp!

Arbeidsgruppa – nei til utbygging av Fruhaugen:

Arvid Prytz, Bjørg Evavold, Gunn Merethe Prytz, Hanne Mari Kjærem Hindklev, Ingrid Elise Grådal Prytz, Jørgen Skancke Langen, Knut-Olav Olavsønn Bukkvoll, Lars Jacob Galåen, Liv Grådal, Per Morten Hoff, Tor Arne Ader Holden.

I løpet av sommeren kommer Tore Renbergs nyeste roman, Lungeflyteprøven. Lørdag 16. september har du anledning til å se han i samtale med Marianne Moseng Breigutu.

25. august slipper Tore Renberg sin mest overraskende roman til dags dato: En historisk roman lagt til barokken. For fem og et halvt år siden oppdaget han et materiale som gjorde ham opprørt, og han så seg tvunget til å skrive denne rystende fortellingen. Nå har han arbeidet hardt siden den gang, og er klar for å presentere materialet for leserne. 

– Vi er sikre på at du ikke vil gå glipp av denne kvelden med den hardtarbeidende forfatteren vi kjenner fra romaner som Tollak til Ingeborg, Du er så lys, samt bøkene om Hillevågsgjengen og Jarle Klepp. Tore verdsettes høyt blant lesere såvel som kritikerne; det er lett å forstå, skriver Litteraturfest RØros på arrangementets Facebook-side.

Kommunen har satt i gang en prosess med utvikling av parken ved Nilsenhjørnet, og saken ligger ute på høring. Et av høringsinnspillene kommer fra Opplev Røros AS: – Vi vil ha et fleksibelt areal som kan tilpasses store og små arrangementer både på vinterstid og sommertid.

Sandnes har lang erfaring med arrangementer i Røros sentrum, blant annet fra 15 år som koordinator i Røros Handelsstand. Helt siden 2000 har hun jobbet med arrangementer, og forteller at hun har vært involvert i alle store arrangementer i sentrum med unntak av Femundløpet.

I dag jobber hun i Opplev Røros, som har ansvaret for Rørosmartnan og Julemarked Røros.

Må passe på så ikke sentrum fortettes
I dag har Lillian og Opplev Røros kontor i andreetasjen i Reiselivets Hus, med utsikt over parken på Nilsenhjørnet som for tiden er en byggeplass. 

– Jeg ser hvor viktig møteplasser er for folk, sier Lillian, og forklarer at hun synes det er mye bra som skjer i Røros sentrum, men at man burde være litt forsiktig med utviklingen, – Vi må passe på så vi ikke fortetter alt.

– Det er en kjempefin plass, som har stort potensial, men man må tenke litt bredt, så en ikke begrenser mulighetsrommet, sier Lillian.

Stort behov for møteplasser
I innspillet skriver hun at det er et stort behov for møteplasser som er åpne og lett tilgjengelig året rundt, og at i et stadig mer fortettet Røros sentrum blir Nilsenhjørnet ekstra viktig. 

– Området bør innby til – og tilrettelegges for – bevegelse og lek, opphold og sosiale  møter, handel og kulturarrangement. Det bør dekke behov vi har i hverdagen, gjennom ulike årstider og gjennom et livsløp.  Det er lett å tenke sol, sommer og grønt, men minst like viktig er det å tilrettelegge området for vinter, og på Røros er den  ekstra lang, skriver Sandnes i høringsinnspillet.

Opplev Røros har en tilnærming til utvikling av Nilsenhjørnetparken som går ut på å gjøre området fleksibelt og tilpassningsdyktig, slik at området kan brukes på ulike måter ved ulike behov. 

Ønsker gågatesone
I innspillet foreslåes det blant annet at veistumpen foran det nye biblioteket blir gågatesone, at nåværende scene rives og erstattes av en mobil scene og at statuen av Bergmannen og hans hustru flyttes til dit scenen står i dag.

–  Vår anbefaling er fleksibel bruk året rundt der Nilsenhjørnet fremstår som en innbydende sosial møteplass for både innbyggere og besøkende, og en arena for konserter, underholdning, markeder og andre arrangement. 

Under er en liste med forslag som Opplev Røros mener vil gi oss et fleksibelt areal som kan tilpasses store og små arrangementer både på vinterstid og sommertid.

Forslag til tiltak for best mulig fleksibel områdeutnyttelse: 

– Unngå faste installasjoner. Det er stor forskjell på sommer og vinterbruk 

– Flatt dekke/underlag i parken, uten skråninger 

– for bedre utnyttelse til salgsplasser som boder, telt og annen type stands 

– Samme nivå på dekke/underlag fra parken til husvegg Ungdommens Hus/Reiselivets Hus 

  – plass til større folkemengder, og gir området generelt større grad av fleksibilitet 

  – mobilscene kan plasseres mot husvegg 

 – strømskap kan monteres permanent på vegg 

– Rive nåværende faste scene 

– Flytte monumentet av Bergmannen og hans hustru til området der scena er plassert nå 

– Snøhauger kan benyttes til barneaktivitet på vinteren, det enkle er ofte det beste! 

– Kombinasjon av grønt-areal og gangveier sommerstid 

– Benker og trivselspunkt sommerstid 

– Dersom installasjoner for barneaktivitet sommerstid:  

  – bør enkelt kunne demonteres før vintersesongen 

– tenk sikkerhet og miljø 

– Gjerne permanent «gågatesone» i området fra Reiselivets Hus og opp til krysset ovenfor biblioteket – Evt. tilrettelegging for utsalgssted forfriskninger, kan tilbys faste serveringssteder 

 når det ikke er arrangement (da bør respektive arrangør ha førsterett for utsalget)  

– Booking-kanal for bruk med retningslinjer for arrangement (forutsatt at tillatelser er i orden) Lykke til med videre planlegging av et spennende område med stort potensiale!

Torsdag er det klart for årets Røros Folk Festival, med et variert og storslått program fokusert rundt sentrumsgatene. Ved siden av lokale musikere, vil du få se alt fra Bukkene Bruse til Eldar Vågan Trio og Storm Weather Shanty Choir.

Sangerhuset, Vertshuset, Kaffestuggu og Kunst og kaos utgjør kjernen av festivalen. Aktiviteten i gatene har vært viktig for arrangørene. 

Festivalen byr på et variert program med kurs, konserter, mestermøte og Småfolk. Sistnevnte er et arrangement med Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jacobsen som er tilpasset barn og unge.

I år er det sang og vokal som står i sentrum, og det vil være mye fokus både på tradisjonssang og nyere sangtradisjoner. Sjømannsviser fra Storm Weather Shanty Choir er et av høydepunktene, og er noe som i likhet med fjorårets kurs i styggviser, kan få publikum til å trekke på smilebåndet. 

Program:

Torsdag 08. juni 

Utstillingsåpning og konsert med Ævestaden

Fredag 09. juni 

Mari Midtli & Astrid Sulheim

Eldar Vågan Trio – Sangerhuset

Festivalpub med Copper City Ramblers

Lørdag 10. juni

Kurs med Tron Westberg

Småfolk: AISIKA DAISIKA

Smørbrød og belg

Mestermøte: Hans Fredrik Jacobsen & Steinar Ofsdal

Bukkene Bruse

Vorspiel på Kunst og Kaos

Festkveld i Sangerhuset: Os Mannskor + Storm Weather Shanty Choir

Festivalkveld og buskspell

Søndag 11. juni

Folkemusikkmesse

Trøndelag SVs miljøpris går i år til Naturvernforbundet i Trøndelag, og deres arbeid med klesbyttedagen flere steder i fylket.

På Røros ble miljøprisen delt ut på verdens miljødag av varaordfører og ordførerkandidat for Røros SV, Christian Elgaaen, og prisen ble tatt imot av leder i Naturvernforbundet i Røros og Holtålen, Gunn Merethe Prytz.

Gjennomføringen av klesbyttedagen er et svært godt tiltak for miljøet, og vi takker Naturvernforbundet for det viktige engasjementet.

– Sjelden har så mye stått på spill. Vår tid krever kraftfull handling. Det er nå vi må løse de store miljøproblemene, og vi må redusere forbruket vårt, sier Christian Elgaaen.

– I den dyrtiden vi nå lever i, hvor alt blir dyrere, er det flott med tiltak som gjør at folk kan bytte og gjenbruke, framfor å kjøpe nytt. Det fører til mindre forskjeller og et inkluderende samfunn.

Kun ni prosent av verdens ressurser blir gjenbrukt. SV vil satse på en sirkulær økonomi og bærekraftig utvikling. Vi må satse mer på vedlikehold, reparasjon, lengre varighet, restaurasjon, deling og bytting. Vi må gjenbruke og sambruke. Bytting og gjenbruk av klær og utstyr er også et viktig tiltak i den dyrtida vi nå lever i. SV vil øke Norges ressursproduktivitet og kraftig redusere Norges materielle fotavtrykk.

Røros SV gratulerer Naturvernforbundet med miljøprisen, og ser fram til videre samarbeid for å ta vare på natur og miljø.

Årets Ladejarl er en hederspris som går til noen som utmerker seg gjennom verdibasert ledelse og arbeid. Hvert år får vinneren to millioner kroner og skulpturen “Colonialmajoren” av Per Sverre Dahl.

Prisen er en æresbevisning for å ha fulgt sine drømmer, og er etablert av REITAN og Odd Reitan. Den deles ut hvert år på Lade Gaard i Trondheim under en egen seremoni.

Siden prisen først ble delt ut i 2014, har vinnerne fått med seg en egen skulptur av Per Sverre Dahl. Skulpturen forestiller Odd Reitan selv. Per Sverre var på flere av de første utdelingene på Lade Gaard, og beskriver det som et flott arrangement.

– Det begynte med at jeg hadde en stor utstilling i Trondheim for mange år siden, forklarer Per Sverre, – og da hadde jeg laget skulpturer av en del Trondheim-kjendiser. Blant annet Odd Reitan, Finn Wagle og Sverre Pedersen. 

Stort sett alle skulpturene ble solgt, og “Colonialmajoren” ble solgt til REITAN AS, den gang Reitangruppen.

– Etter utstillingen ble jeg kontaktet av Reitangruppen, som spurte om jeg kunne lage ti utgaver av statuen, slik at de hadde så de kunne dele ut en hvert år, forteller Per Sverre, og husker at når han lagde dem, plasserte han dem på rad og rekke i gården, og da strakk rekken med skulpturer seg langt ut i gata. 

Dahl innrømmer at det er stas at statuene har blitt delt ut til så mange verdige vinnere. 

– Prisen henger ganske høyt, og blant vinnerne er det mange som virkelig har gjort seg fortjent til prisen, sier Per Sverre.