Slider

– Helt sentrale spørsmål er ikke svart ut. Dette handler om demokrati og ikke minst troverdigheten til Røros kommune, skriver Arbeidsgruppa nei til utbygging av Fruhaugen i dette leserinnlegget.

Kommuneloven sier at; «administrasjonen skal opptre upartisk, tillitsvekkende og ha høy etisk standard når det gis innstilling til politiske vedtak. Videre påpeker loven at det skal være forsvarlig saksutredning. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak.  Samt gjøre de folkevalgte oppmerksomme på all relevant informasjon i saken.»

I Innstillingen fra kommunedirektøren til planforslag for Fruhaugen, har dette feilet. Vi har fått en farget innstilling, som verken er upartisk, tillitsvekkende eller etterlater inntrykk av høy etisk standard. Helt sentrale spørsmål er ikke svart ut. Dette handler om demokrati og ikke minst troverdigheten til Røros kommune. 

Innstillingen til plansaken er oppsiktsvekkende, ikke fordi det gis en positiv innstilling, men fordi kommuenedirektøren, ikke forholder seg upartisk i henhold til kravene ikommuneloven.

Lokaldemokrati?

I innstilligen skriver kommunedirektøren: «Det kom inn mange innspill. Kommunedirektøren har tatt disse innspillene på alvor og forsøkt å svare ut de fleste av de gjennom henvisning til hvor temaet er utredet. I mange tilfeller er det vanskelig å kommentere motstridende innspill og ofte er det subjektive meninger som ligger bak.»

Det kom inn rekordmange høringsinnspill vedrørende oppstart av planarbeid. Kun to av over 50 høringssvar var positive til utbygging på Fruhaugen. Hvordan i alle dager kan kommunedirektøren få det til at er motstridene innspill, når det er enorm overvekt av kritiske høringssvar? Enda mer underlig, kommunedirektøren skriver; «det er subjektive meninger som ligger bak.» Selvsagt er det subjektive meninger, det er jo hva den enkelte mener, som er selve grunnlaget for høringsinstituttet, som en demokratisk rett. Den eneste som ikke skal være subjektiv er kommunedirektøren. 

Subjektive stemmer representerer bygda som i generasjoner har forvaltet interessene til grunneiere og fastboende. Så lenge en interesse ikke overkjører alle andre, så eksisterer det ikke motstrid slik kommunedirektøren påstår. 

Følgefeil

Videre skriver kommunedirektøren; «det er synd at motstanden mot tiltaket er så stor før man har sett hva det går ut på og i tilstrekkelig grad har kartlagt områdets verdier.» Vi som er imot at man skal ta hull på et urørt område som er et viktig og nødvendig område for bygdas innbyggere og landbruk, kan ikke sitte stille i båten og se på at området bygges ut, for så å trekke våre konklusjoner etterpå – da er det jo for sent! Kommunedirektøren som er pro forutsigbarhet, burde sjekket at hennes stab hadde kartlagt områdets verdi, før Fruhaugen havnet i arealplanen. Det ble ikke gjort. Derfor oppstår en rekke følgefeil. Hadde kommunen søkt oppdatert informasjon slik kommunen har plikt til, hadde heller ikke kommunedirektøren i innstillingen henvist til at det er usle 19 storfe som beiter i sankelagets område. Samdrifta DA har 360 dyr på båsen, og flest mulig ute på beite når det er mulig. 

Grønnvasking

Innstillingen gir rosende karakteristikker av at tiltaket er et såkalt bærekraftig prosjekt. Grønnvaskingen har tydeligvis virket. Men det finnes ikke fnugg av bærekraft i å bygge hytter i et urørt naturområde. Gravemaskiner, bulldosere, sement og graving i myr, er alt annet enn bærekraftig. Ødelagt beite, fare for forurensning av grunnvannet, en langt farligere trafikksituasjon. Innskrenking av turområdet og nærnaturen for barn og unge, er ikke vektlagt. Barn og unges interesser skal tillegges særlig vekt. I innstillingen blir de knapt nevnt. Til tross for at idrettslag, barnehage og en rekke foreldre sendte inn høringer med sterke bekymringer. 

Feil informasjon premieres

Kommunedirektøren skriver; «Beiteretten kan ikke berøres av bestemmelser i en kommunalt vedtatt reguleringsplan da rettigheter er privatrettslige forhold og utenfor PBL sitt handlingsområde. Kommunen har begrensede muligheter til å vedta reguleringsbestemmelser som berører beiteretten.» 

Siden tiltakshaver ikke opplyste om den tinglyste til beiteretten til kommunen, skal det nå plutselig tale til tiltakshavers fordel? Skal det lønne seg å gi Røros kommune feil opplysninger? En tinglyst avtale legger klare føringer på en eiendom, og det er nettopp i arealplanen at en vurdering av den hører hjemme. Beiteretten skulle vært vurdert i arealplanen. Det ble den aldri, og innstillingen velger å se helt bort i fra landbruksplanen. Forutsigbart er det i alle fall ikke. 

Saksbehandlingsfeil

«Kommunedirektøren legger til at kunnskapsgrunnlaget som førte frem til vedtak av kommuneplanens arealdel, er en viktig del av et felles utarbeidet kunnskapsgrunnlag, også for reguleringsplaner.» Da er det et stort paradoks at Røros kommune ikke har fulgt forskriften om konsekvensutredning, samt hvordan saken er opplyst. I høringen dokumenteres to alvorlige saksbehandlingsfeil. Dette blir ikke behandlet i innstillingen. Tvert imot prøver kommunedirektøren å skyve dette under teppet. Hun skriver:

«Ulike parters innspill til at dette kunnskapsgrunnlaget er feil må vi ta med oss, men på et overordnet plan» Hvilken overordnet plan dekker opp for beslutninger på feil kunnskapsgrunnlag? 

Nå er det opp til politikerne å avgjøre saken på vegne av bygda og landbrukets framtid. Over 140 personer med tilknytning til Engan/Galåen, har skrevet under på et opprop mot utbygging av Fruhaugen per nå. 

Arbeidsgruppa nei til utbygging av Fruhaugen:

Arvid Prytz, Bjørg Evavold, Gunn Merethe Prytz, Hanne Mari Kjærem Hindklev, Ingrid Elise Grådal Prytz, Jørgen Skancke Langen, Knut-Olav Bukkvold, Lars Jacob Galåen, Liv Grådal, Per Morten Hoff, Tor Arne Ader Holden, 

Arbeidsgruppa – nei til utbygging av Fruhaugen skriver om hytteutbygging på Fruhaugen i dette leserinnlegget – Det er mye som står på spill i ei lita bygd. Ikke riv ned alt vi gjennom generasjoner har bygd opp!

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det påstås fra enkelte hold at vi uti Engan/Galåen ikke var på perrongen da toget gikk. I mer forståelig språk; vi protesterte ikke da arealplanen var på høring. Først bør man stille seg spørsmålet: Hvordan havnet Fruhaugen i arealplanen? Svaret er enkelt. Den part som ønsker å bygge ut et område spiller dette inn til kommunen. Det gjorde tiltakshaver i 2017. Intet galt i det. Men det blir alvorlig når det bevisst gis feil opplysninger til Røros kommune. Tiltakshaver har begått et tillitsbrudd mot kommunen. Skal det lønne seg å feilinformere? 

I 2017 sendte tiltakshaver innspill til kommunen som gjelder endret arealbruk, dok.nr 7175/17. I dokumentet svarer tiltakshaver på spørsmål i et skjema fra Røros kommune – ref. spørsmål nr. 8 om beiting, nr. 11 og 12 om vei, nr. 22 om tiltaket kommer i berøring med private avtaler som kan være relevant for gjennomføring av tiltaket. Her opplyses hverken om tinglyst felles beiterett på eiendommen, eller avtalt felles organisering og forvaltning av all jakt. Videre er heller ikke adkomsten til hytteområdet over nabogrunn avklart. Tiltakshaver krysset NEI på alle disse punktene i dokumentet. Det store spørsmålet er om Fruhaugen hadde kommet inn i arealplanen, om tiltakshaver hadde gjort kommunen oppmerksom på at det er tinglyste rettigheter på hans eiendom. 

Fortsetter under artikkelen.

Det finnes mange eksempler på at tinglyste rettigheter må erstattes av planmyndighet, det vil si en kostnad for kommunen. I forbindelse med utbygging vil utmark forringes, ikke bare innad i planområdet, men også i rekreasjonsarealet ei større utbygging krever. I forbindelse med Fruhaugen betyr dette i praksis store deler av bygdas utmark. 

Som medlem av grunneierlaget er tiltakshaver vel kjent med forholdene og flere generasjoners forvaltning av felles ressursgrunnlag. I 2017 da innspill ble gitt til arealplanen, ble ikke grunneierlaget involvert, eller informert. Konsekvensen er at bygdas egenart og felles verdigrunnlag er satt i spill. 

Toget som aldri gikk

Før en arealplan vedtas ligger det sterke føringer i lovverket på at det skal søkes oppdatert informasjon. Det har ikke kommunen gjort i tilstrekkelig grad. I lovkommentaren til Plan- og bygningsloven påpekes det: «Planlegging og byggesaksbehandling skal sikre demokrati og medvirkning slik at alle som blir berørt, skal kunne delta og få mulighet til å uttale seg. Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning i nødvendig utstrekning er ment å være vesentlige elementer både ved plan- og byggesaksbehandling etter loven. Dette er i samsvar med grunnleggende demokratiske og rettssikkerhetsmessige prinsipper. I forutsigbarhet ligger for det første at spillereglene for planprosessen er klare og at de følges. For det andre betyr det at de vedtak som treffes, skal kunne legges til grunn av alle som berøres av dem, i tillit til at de respekteres og håndheves og ikke fravikes vilkårlig.» 

Årsaken til at grunneiere og øvrige beboere ikke har reagert i form av høringssvar til arealplanen av 2021, beror på at de som skulle ha mottatt planen på høring i henhold til gjeldene lovverk, ikke har fått direkte varsel. 

I april 2021 kom en ny lovkommentar til PBL, som ytterligere konkretiserer viktigheten av høringsinstituttet – merk at lovkommentaren til § 5–2 Høring og offentlig ettersyn, kom før Røros kommune vedtok arealplanen:
«Når loven her bestemmer at et planforslag skal sendes på høring, skal forslaget sendes til alle statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner, som blir berørt av forslaget, til uttalelse innen en fastsatt frist. Forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser forutsetter særskilt varsling av personer berørt av kommuneplanens arealdel.» 

En annonse i lokalpressen om at nå ligger arealplanen for hele kommunen ute på høring, holder ikke. At varsel ikke ble gitt til berørte parter er saksbehandlingsfeil. 

Flere har ytret seg både i det politiske rom og i media at arealplanen må følges. Hva er da vitsen med detaljregulering, høring og politisk behandling i etterkant? Arealplanen sier at et område kan, og ikke skal utbygges. Eks-ordføreren viser i et debattinnlegg til at det er gjort grundige utredninger i arealplanen i form av konsekvensutredninger. Vi kan kun uttale oss om F/B2 Fruhaugen, men for dette området ser det absolutt ikke bra ut. Konsekvensutredningen for F/B2 oppfyller ikke minimumskravene til en konsekvensutredning. Det foreligger alvorlige saksbehandlingsfeil. Dette har vi dokumentert inngående i innsigelsen fra arbeidsgruppa. 

Vi tror på redelighet og politisk mot, og at våre folkevalgte lytter til lokalbefolkningen, samt at de følger de forskrifter og lover som ligger til grunn. Planer skal henge sammen, men for Fruhaugen ser vi at det ikke eksisterer sammenheng mellom arealplanen, landbruksplanen -og beitebruksplanen. Landbruksplanen ble vedtatt før arealplanen, men tillegges ingen vekt i arealplanen. Landbruksplanen omtaler Engan/Galåen i likhet med beitebruksplanen, som et svært viktig beiteområde, men i arealplanen vil man bygge det ned. Vi har vondt for å tro at våre lokale politikere ønsker å nedgradere landbruket, til fordel for hytter.

Det kreves politisk ansvarlighet for å rydde opp og forene planene, samt stoppe de tiltak som det ikke er forsvarlig å gjennomføre. 

Det er mye som står på spill i ei lita bygd – ikke riv ned alt vi gjennom generasjoner har bygd opp!

Arbeidsgruppa – nei til utbygging av Fruhaugen:

Arvid Prytz, Bjørg Evavold, Gunn Merethe Prytz, Hanne Mari Kjærem Hindklev, Ingrid Elise Grådal Prytz, Jørgen Skancke Langen, Knut-Olav Olavsønn Bukkvoll, Lars Jacob Galåen, Liv Grådal, Per Morten Hoff, Tor Arne Ader Holden.

Ser og prioriterer kommunene den muligheten kulturskolen faktisk er? Hvordan oppnår vi målet om kulturskole for alle? Det er ikke bare god utdanning kulturskolen tilbyr. Den sikrer også inkludering og rettferdighet samt fremmer muligheten for læring for alle, skriver Ingvill Dalseg (H), Christian Elgaaen (SV) og Vegar Snøfugl ved Trondheim kulturskole. 

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I alle trønderske kommuner finnes kulturskoletilbud. Dette er lovpålagte tilbud, og er hjemlet i opplæringsloven. Likevel er bare tretten prosent av barn og unge i Norge elever i en kulturskole. Hvor mange står på venteliste i din kommune?

Slik vi ser det er kulturskolen et godt verktøy for kommunene, i arbeidet med sosial bærekraft. Men vi ser to utfordringer:

1. Ser og prioriterer kommunene den muligheten kulturskolen faktisk er?
2. Hvordan oppnår vi målet om kulturskole for alle?

Sosial bærekraft fører til mindre ulikhet, likestilling mellom kjønn, god utdannelse, god helse og mulighet for medvirkning. Den kommunale kulturskolen bidrar til å nå disse målene.

Kulturskolen gir elevene et stødig fundament for god fysisk og psykisk helse. I kulturskolen legges det vekt på aktivitet, medvirkning, aksept, samarbeid, likeverd og toleranse. Kulturell praksis gir et godt grunnlag for å kunne uttrykke seg, og bygge selvfølelse.

Helse i fokus også i kulturskolene

God helse er fokus i flere trønderske kulturskoler. Eksempelvis har en rekke kommunale kulturskoler i dag tilbud om tilrettelagt instrumentopplæring, musikkterapi og tilbud for mennesker med sykdommens demens.

Kulturskolen bidrar til samhold og fellesskapsfølelse, opplevelse av mestring, trygghet og styrke. Gjennom kulturopplevelser trenes barn og unge i å håndtere både tanker og følelser. Kultur gir mening, aktivisering, tilhørighet og samhold.

Demokrati fremmes gjennom kulturskolen som en arena for fellesskap – et fellesskap som legger til rette for å uttrykke seg, føle egenverd og samarbeid med andre. Gjennom medborgerskap lærer barn og unge at deres stemme kan og skal bli hørt.

Sikrer inkludering og rettferdighet

I Verdal og Orkland finnes det kommunale kulturskoler som har satt fokus på medvirkning, og det jobbes utstrakt i fylket for å plassere barn og unges medvirkning i det kommunale planverket, gjennom støtte fra veiledningsprogrammet Fremtidens kulturskole.

Det er ikke bare god utdanning kulturskolen tilbyr. Den sikrer også inkludering og rettferdighet samt fremmer muligheten for læring for alle.

Kulturopplevelse er bra for læring på alle felt – også innenfor akademiske fag. Det er for eksempel kjent at musikkunnskap gir overføringsverdi i forståelse av faget matematikk.

Kulturskolen er en inkluderende arena. Det arbeides med tilrettelegging for barn og unge med funksjonsnedsettelser, barn fra andre kulturer – ja, alle barn og unge skal kunne delta på like premisser.

Kulturskolen er en arena for samspill med andre, og et sted hvor alle kan være en del av noe som er større enn seg selv. Gruppeundervisning innen visuell kunst, dans og teater, samspill innen musikktilbud og felles møtepunkt som kulturskoledager som Trondheim kulturskole arrangerer i juni hvert år.

Røros kulturskole har duedtie – samisk kunsthåndverk – som tilbud. Spennende er det at dette tilbudet appellerer godt til gutter i ungdomsskolen samt at deltakerne er likt fordelt mellom elever med norsk og samisk bakgrunn.

Kjerneområdet til kulturskolen er barn og unge i grunnskolen, og dette er i tråd med opplæringsloven. For å sikre dette, tilbyr kulturskolene både bredde-, kjerne- og fordypningsprogramtilbud. Breddetilbudet er for alle, og sikrer alle et kulturelt tilbud. I kjerneprogrammet gis undervisning for både nybegynnere og viderekomne. Fordypning-/talenttilbudet tilbys elever som har særlig interesse og forutsetninger for å arbeide med faget.

Utfordring til lokalpolitikere

Potensialet for den kommunale kulturskolen er stort. Vi vil utfordre alle lokalpolitikere til å tenke over følgende: Hvordan vil du bruke kulturskolen i din kommune? Og så håper vi mange innbyggere i trønderske kommuner kan bidra til å rette dette spørsmålet til «sine» lokalpolitikere.

Er du opptatt av morgendagens kulturskoletilbud og hvordan bruke kulturskolen i kommunens arbeid med sosial bærekraft? Da bør du benytte anledningen til å delta på Kulturskolekonferanse Trøndelag 2023.

Konferansen finner sted på Røros 28. og 29. august – i regi av Norsk kulturskoleråd Trøndelag. Mer informasjon om konferansen finner du på Norsk kulturskoleråd Trøndelags facebookside samt på kulturskoleradet.no. Kom til Røros og la deg inspirere, og dra hjem med nye ideer!

Røros kommune opplevde betydelig merforbruk innenfor de tekniske tjenesteområdene i 2022. Selvkostområdene vann, avløp og renovasjon (VAR) sto for det største merforbruket. Økte rentekostnader og strømpriser var hovedårsaken til avviket. I tillegg hadde området for kommunalteknikk og brann- og redningstjeneste også regnskapsmessige merforbruk. Økningen i strømpriser, lønnsutgifter og andre uforutsette kostnader bidro til det negative resultatet.

Røros kommune har blitt rammet av betydelig merforbruk innenfor de tekniske tjenesteområdene i løpet av 2022. Rammeområdet for tekniske tjenester, som omfatter ulike virksomheter, rapporterte et samlet merforbruk på omtrent 9,7 millioner kroner. Dette merforbruket har ulike årsaker og har skapt utfordringer for kommunen.

Det mest bemerkelsesverdige merforbruket kommer fra selvkostområdene vann, avløp og renovasjon (VAR). Disse områdene skal normalt sett være i balanse, hvor gebyrene som betales av brukerne av disse tjenestene skal dekke kommunens kostnader for å levere dem. Imidlertid har rentekostnader og spesielt økte strømpriser i 2022 overskredet det som var forventet, og dermed har gebyrene ikke vært tilstrekkelige for å dekke utgiftene. Dette har resultert i et uvanlig merforbruk på nesten 4 millioner kroner for VAR-området. For å sikre at VAR-områdene ikke går med underskudd som belaster kommunens driftsregnskap, ble det nødvendig å øke gebyrene betydelig for 2022.

Innenfor området for kommunalteknikk ble det også registrert et merforbruk på 2,6 millioner kroner. Økte strømpriser utgjorde rundt 1 million kroner av dette avviket. Budsjettjusteringene som ble gjort i løpet av året, var ikke tilstrekkelige til å dekke de totale kostnadene. En ytterligere million kroner av merforbruket stammer fra veivedlikehold, hovedsakelig brøyting. Kommunen har over tid sett at driftsutgiftene til kommunale veier er høyere enn det som ble budsjettert.

Uforutsigbare værforhold med mye snø og vind har vært en hovedårsak til disse utfordringene. Selv om det kontinuerlig jobbes med å effektivisere veidriften, har de betydelige kostnadene knyttet til brøyting og andre kortsiktige tiltak resultert i begrensede midler tilgjengelig for forebyggende vedlikehold og andre tiltak på det kommunale veinettet. Den resterende delen av merforbruket innenfor dette området skyldes lavere inntekter enn budsjettert på kommuneverkstedet.

Brann- og redningstjenesten, som opererte som en interkommunal tjeneste i sin nåværende form gjennom hele 2022, opplevde også et merforbruk på 2,5 millioner kroner. Dette var tjenestens første hele år etter sammenslåingen, noe som førte til en viss usikkerhet i budsjettet. Utgifter knyttet til økte strømpriser, lønnsutgifter, økte priser på nødvendige lisenser og merkostnader i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen bidro til avviket. Den største årsaken til avviket var lønnskostnader, som utgjorde omtrent 1,2 millioner kroner. Dette avviket var ikke direkte relatert til sammenslåingen, men snarere resultatet av hendelser og utrykninger. Det er utfordrende å budsjettere tilstrekkelig med midler for å dekke alle eventualiteter i en slik hendelsesstyrt virksomhet som brann- og redningstjenesten. I løpet av 2022 ble lønnsbudsjettet derfor ikke tilstrekkelig for å dekke alle nødvendige aktiviteter. Det er blitt implementert flere tiltak for å gjøre lønnsutgiftene mer forutsigbare innenfor de gitte rammene, og dette er reflektert i budsjettet for 2023. Videre har det blitt gjort grep når det gjelder lisenser og vedlikehold av utstyr i 2022, som forventes å bidra til et regnskapsresultat mer i tråd med bevilgningen for 2023.

Røros kommune sitt årsregnskap skal behandles i kommunestyret 25. mai.

Natt til lørdag ble Rørosbanen stengt som følge av et jordras mellom Glåmos og Haltdalen.

Lørdag morgen er hele strekningen åpen for trafikk igjen.

– Man må fortsatt regne med forsinkelser, skriver Bane Nor på sine nettsider.

Det er toglinjen R60 som kjører fra Hamar til Trondheim som er påvirket.