Slider

Også i sommer skal Jo Bjørner Haugom spille i et historisk utendørs musikkteater, men denne gangen er det ikke Elden, men Spelet om Mardøla det er snakk om.

Spelet om Mardøla er et historisk spel basert på hendelsene rundt Mardøla-aksjonen og kampen om Mardalsfossen i 1970.Forestillingen fremføres i Eikesdal med den mektige fossen som et levende bakteppe. 

I Spelet om Mardøla får vi møte Jo Bjørner som den driftige maskinentreprenøren Kjell.

– Jeg er en entreprenør som har fått jobb av den norske stat med å bygge vei til Mardøla, og konflikten ligger i det at Kjell har en sønn som skal ta over etter seg. Sønnen kjenner aksjonærene som protesterer mot byggingen. Karakteren min har en jobb som skal gjennomføres, har ansatte under seg, og med denne jobben slipper han å permittere ansatte, sier Jo Bjørner, og utdyper med å forklare at karakteren befinner seg i et ekte dilemma mellom å lønne ansatte og bevare naturen. 

– Her har vi fått en gullgruve fra staten, og da tenker du ikke så mye på den konflikten med at vi skal la naturen være i fred, sier Haugom, som personlig har omvendt standpunkt enn karakteren han spiller. 

– Hvordan er det å spille en karakter med motsatt meninger enn deg selv?

– Det er litt gøy. Man kjenner på både raseri og sinne, og det handler om å prøve å se ting fra et annet synspunkt. Skal du gå inn i en konflikt er det viktig å kjenne den motstridende parts synspunkt. 

Nytt spel, ny dialekt
I Elden har Jo Bjørner måttet lære seg å snakke svensk, en utfordring, forklarer han, som ikke er like krevende som det er å skulle lære seg romsdalsdialekt som er tilfellet i Spelet om Mardøla.

– Nå har jeg fått tilsendt innleste replikker, og nå heter det ikke “je” men “i”, ler Haugom.

Massivt, mektig og vanvittig
Jo Bjørner anbefaler rørosinger å ta turen.

Haugom forteller at spelet foregår på et jordet med den mektige Mardalsfossen som bakteppe.

– Slegghaugan er en stor scene, men også på Spelet om Mardøla er scenebildet massivt, mektig og helt vanvittig, med Mardalsfossen som bakteppe, sier Jo Bjørner.  

Fredag er det aktiviteter og underholdning for hele familien når sommeren settes i gang for fullt under nattåpent. 

På nattåpent omgjøres sentrum til et levende festivalområdet med leker, aktiviteter, ansiktsmaling, diskgolf og musikk fra Bergstaden Old Stars, Don´t Panic  og Jansons.

Et møtested
Leder for Røros Handelsstand, Sigrid Jansen, forklarer at no av det hun selv setter mest pris på med arrangementet er at det har blitt et møtested.

– Det som er så fint med nattåpent, er at nattåpent har blitt et møtested mellom lokalbefolkning, fritidsboende og tilfeldig tilreisende. Nattåpent har blitt et arrangement hvor også mange som bor på Røros går ut etter jobben og kanskje spiser litt, tar seg et glass, besøker butikker man ikke går i til vanlig, og det bidrar til at det blir et hyggelig møtested, sier Jansen.

Det blir utstilling med Harald Risberg hos Kunst og kaos, og Røros Amcarklubb dukker opp i Bergmannsgata.

Premiedryss
Nytt for året er loddtrekning på plattingen.

– I år blir det muligheter for å bløi med på loddtrekning, og da er det sånn at hvis du en eller annen gang i løpet av dagen handler i en butikk som er medlemm i RØros Handelsstands forening, så kan du ta kasselappen, skrive på navnet og telefonnummeret ditt, og putte oppi en kiste fra handelsstanden. Vi har fem kister som vil stå rundt omkring i sentrum, sier jansen. 

Klokken ti blir det trekning, og hovedgevinsten er et gavekort i handelsstanden på 5.000 kroner. I tillegg blir det flere premier, forsikrer lederen i handelsstanden.

Risberg hadde et nært forhold til Røros, og er kanskje mest kjent for sine stemningsfulle landskapsmotiver og figurkomposisjoner. Fra 7.-9. juli kan du blant annet oppleve flere av hans rørosmotiver på nært hold når Kunst og kaos inviterer til salgsutstilling i galleriet. 

Harald Risberg (1917-1996) ble født i Åsen, Nord-Trøndelag. Som billedkunstner hadde han et nært forhold til bergstaden Røros og Rørosvidda.

Utstillingen er arrangert av Kunst og kaos i samarbeid med Harald Risbergs familie. 

I samarbeid med Harald Risbergs familie arrangerer Kunst og kaos nå en helt unik salgsutstilling med et godt utvalg av Risbergs motiver fra Røros.

I de gamle lokalene til Min Yndling ved plattingen i gata, åpner Frost en ny sommerbutikk i dag.

I utgangspunktet selges det salgsvarer fra Frost Dame, og avhengig av hvordan salget går, er det mulig også herreklær vil finne veien til den nye butikken.

– Vi så  det sto et tomt lokale her, og det synes vi ikke er noe hyggelig på sommeren når det er masse folk og det er gråpapir i vinduene, sier daglig leder i Frost, Frank Norvik.  

I høst stoppet netthandelen opp, og Frost Dame hadde kjøpt inn varer til en halv million ekstra. Varene fikk de ikke solgt mens netthandelen var nede, og resultatet er at de sitter på et varelager som nå kan finne en mer passende hylleplass i den nye Frost-butikken.

Butikken blir åpen torsdager, fredager og lørdager, og hver dag i perioden Elden spilles. 

Den skal i drives av Therese Saksgård Selboe, som til vanligvis jobber på Frost Proff. 

– Jeg gleder meg. Det blir veldig artig å prøve noe nytt, absolutt, sier Therese, og legger til:

– Jeg er ikke vant til å stå i butikk, og i hvert fall ikke med dameklær, sier Therese, – så dette blir spennende.

Therese forteller at på Frost Proff er det litt roligere på sommeren, og at det dermed er en passende anledning til å teste ut den nye butikken.

– På Frost Proff er det ganske rolig nå, så da er det ganske greit å kunne kombinere det med å kunne stå her noen dager i uka, forklarer Therese.

Hans Wendelbo lurer på om mange ikke tar utviklingen i distriksnorge på alvor, og mener kommunen må være bevisst på hvilke signaler den sender til potensielle utviklere: – Det er nok utviklere som tenker at i den kommunen tør jeg i hvert fall ikke å satse, for de kan jo finne på å si nei på det siste kastet. 

Nylig har debatten om utbygging av Fruhaugen rast i lokale medier, og ett av momentene som ofte har blitt nevnt, er forutsigbarheten til utviklere som har lagt ned tid og penger i prosjekter som politikere i utgangspunktet har åpnet for at kan gjennomføres men som stoppes i siste instans. 

Wendelbo har tidligere uttalt at det er viktig hvilke signaler kommunen sender til utviklere. 

– Hva kan kommunen gjøre riktig og hva kommunen gjøre galt når det gjelder å sende signaler med tanke på utvikling? 

Wendelbo forklarer at når kommunestyret vedtar en arealplan og sier at området kan brukes til et gitt formål, betyr ikke det at området skal brukes til akkurat det formålet,  men at området potensielt kan benyttes slik.

– En har jo i realiteten sagt at dette er noe vi kan se for oss at kan brukes til det og det, og så er det noen som har huket tak i det og sagt at vi har en plan med det her. Da er det viktig å være i dialog med kommunen slik at en ikke går skoen av seg økonomisk, slik at en ikke risikerer å få et nei etter å ha investert masse penger, forklarer Wendelbo.

Wendelbo irriterer seg over at flere politikere sier nei til prosjekter som de tidligere har åpnet for gjennomføringen av. 

– Når et areal er avsatt til hyttebygging, og noen kommer med en søknad og får ja på den, går inn og gjør finarbeidet og bruker en halv million, så ligger det i kortene at vedkommende skal få gjennomført arbeidet, men da er det plutselig mange politikere som sier nei, forklarer Wendelbo. 

– Er det fordi politikere skifter mening i løpet av årene?

– Ja, de skifter synspunkt og sier at – Nei, nå er det nok hytter, svarer Wendelbo.

Her tør jeg i hvert fall ikke å satse
– Hvis arealet er avsatt til reiseliv, og du får grønt lys på å begynne utviklingen, men det blir stoppet i siste instans, hvilket signal sender du da? spør Wendelbo, – Da er det nok utviklere som tenker at den kommunen tør jeg i hvert fall ikke å satse, for de kan jo finne på å si nei på det siste kastet, sier Wendelbo.

Videre sier han at i en kommune som på alle bauer og fronter ber om investeringer for å opprettholde folketallet, servicetilbudet og et variert næringsliv, er det viktig å tenkte nøye over hvilke signaler kommunen sender.  

– Får kommuner rykter på seg i slike sammenhenger?

– Ja, Røros har ikke rykte på seg til å ønske velkommen. Som eksempel kan du ta saken om Biltema. De hadde diskusjoner om å kanskje etablere seg her, men det endte opp med at de heller dro til Tynset og startet dialogen der, svarer Wendelbo, og tilføyer at det har vært flere tilfeller hvor kommunen ikke har vært på ballen og har mistet muligheter.

– Det er noen som er veldig opptatt av at  det er nok hytter, men da mener jeg at det må de ta opp når det er snakk om et nytt felt og man skal lage arealplanen. Men å komme inn å si det når det allerede har blitt sagt ja to ganger, det blir håpløst, og da sender du et signal om at Røros er ikke et sted hvor det er lett å komme inn med investeringer.

Ni personer har søkt på jobb som rådgiver i IT-avdelingen. 

1 Konfidensiell Konfidensiell Mann Konfidensiell Konfidensiell 

2 Rasmus Klokkervold 25 bor i Røros 

3 Markus Dag Johnsen 28 bor i Tromsø og jobber som butikkmedarbeider 

4 Tove Merete Schei 61 bor i Surnadal 

5 Eirik Aunan 54 bor i Kristiansund og jobber som grunder, eier, UI designer og digital artist 

6 Tor Arne Arne Guldberg 47 bor i Røros og jobber som avdelingsleder servicetorget 

7 Wasif Jalal 37 br i Oslo og jobber som digital forretningsutvikler 

8 Natalia Isabella Hansen 28 bor i Oslo 

9 Eirin Wolden 53 bor i Oppdal og jobber som saksbehandler

Så langt i år har det skjedd 400 nestenulykker på norske planoverganger. Det store flertallet er fotgjengere som utsetter seg for livsfare når de krysser ulovlig foran toget. Planovergangene ved Røros stasjon er en av landets værste.

I fjor ble det satt en dyster rekord med 800 nestensammenstøt på planoverganger. Fortsetter trenden ligger 2023 an til å bli et enda verre år.

Se oversikt over landets mest utsatte planoverganger nederst i saken.

– Det finnes mange måter å utsette seg selv og andre for fare ved kryssing av planovergang. I år ser vi at to tredjedeler av det som rapporteres inn dreier seg om myke trafikanter. Vi får meldinger om alt fra hundeiere på tur som gir fingeren til lokfører til stressede småbarnsforeldre som trekker med deg barnevogner under bommene, sier Pål Buset, prosjektleder og ansvarlig for Bane NORs holdningsskapende arbeid. Han har ikke en enkel forklaring på hvorfor fotgjengere utpeker seg i negativ retning i år, men tror manglende kunnskap har noe med saken å gjøre. 

Det er både farlig og ulovlig å krysse en planovergang når bommene ligger nede og lyset er rødt. Et tog kan veie 700 tonn. Selv om det bråbremser, kan det bruke godt over en kilometer på å stoppe opp. Det kan naturlig nok heller ikke svinge unna. Det går med andre ord fryktelig galt hvis noe, eller noen står i veien for toget.

– Det kan også se ut som om risikovilligheten har økt. Vi voksne må også huske på at vi skal være gode rollemodeller. Jeg leser hoderystende førstehåndsberetninger fra lokførere som nesten har kjørt på barnevogner, eller pulker, sier Buset.

De planovergangene som er mest brukt er sikret med bommer, lyd og lys. Der er det fullstendig ufarlig og uproblematiske å krysse hvis du stopper på rødt og venter til toget har passert. 

Men på noen steder, der det er utfart til skog og mark, strand og vann, eller hyttefelt, er det planoverganger uten lyd, lys og bom, og der må vi stoppe, se og lytte for å skjønne om det er klar bane.

– Støter du på en usikret planovergang, må du se og lytte etter toget for å være sikker på om det er trygt å gå over. Kjører du bil, må du rulle ned vinduet og skru av radioen. Toget sier fra i form av tuting, når det nærmer seg slike planoverganger, forklarer Buset.

Sommer er høysesong for livsfarlig kryssing

Buset, som har sett nærmere på statistikken, kan fortelle at risikoen for sammenstøt mellom både myke og harde trafikanter og tog, er størst i sommerhalvåret.

– Når vi drar ut i sommeren for å bade, fiske, eller telte, eller setter oss bak rattet i bilen, eller campingvognen, må vi rett som det er krysse jernbanen for å komme oss dit vi skal. Da er det viktig å ha tunga rett i munnen. Hovedregelen er at det ikke er farlig å krysse så lenge vi følger regler, skilt og signal.

Men er uhellet ute og bilen du kjører eller sitter i blir fanget mellom bommene, er prosjektlederen klar på hva du bør gjøre.

– Da skal du kjøre ned bommen. Det står også skrevet på innsiden av bomarmen – «Ved fare, kjør ned bommen». Er det kø, eller andre hindringer, må du få deg selv og eventuelle andre i bilen ut sporenstreks og komme dere ut av bilen. Det er bedre å redde livet enn bilen, sier Buset.

Fakta:

Det er 3.390 planoverganger på jernbanen i Norge, hvorav 1.888 er i drift. Av disse ligger 1634 på strekninger med regulær togtrafikk. 348 er utstyrt med veisikringsanlegg. 1.286 er uten veisikringsanlegg.

De siste 10 årene er det lagt ned mellom 30 og 50 planoverganger i året. Bane NOR holder nå på med en gjennomgang av alle usikrede planoverganger med mål for øye om å sikre, eller fjerne halvparten av dem.

Nordby planovergang på Hovedbanen, som er overgangen med desidert flest hendelser per år, skal nå fjernes og erstattes av undergang. Undergangen skal etter planen være på plass høsten 2024.

Planoverganger med flest hendelser på landsbasis:

Nordby planovergang, Hovedbanen (Viken)

Larvik planovergang, Vestfoldbanen (Vestfold og Telemark)

Tønsberg planovergang, Vestfoldbanen (Vestfold og Telemark)

Røros stasjon, Rørosbanen (Trøndelag)

Dal planovergang, Hovedbanen (Viken)

Alnabru godsterminal, Hovedbanen (Oslo)

Tynset planovergang, Rørosbanen (Innlandet)

Kvål planovergang, Dovrebanen (Trøndelag)

Mjøndalen planovergang, Sørlandsbanen (Viken)

Rundkjøring Arna G, Bergensbanen (Vestland)

Planoverganger med flest hendelser per bane:

Dovrebanen:

Hamjern planovergang (Hamar, Innlandet)

Kvål planovergang (Melhus, Trøndelag)

Jessnes planovergang (Furnes, Innlandet)

Ringebu planovergang (Ringebu, Innlandet)

Vinstra stasjon (Vinstra, Innlandet)

Otta stasjon (Otta, Innlandet)

Melhus stasjon (Melhus, Trøndelag)

Rørosbanen:

Røros stasjon (Røros, Trøndelag)

Tynset planovergang (Tynset, Innlandet)

Tolga stasjon (Tolga, innlandet)

Alvdal planovergang (Alvdal, Innlandet)

Texas planovergang (Elverum, Innlandet)

Stormoen (Røros stasjon, Røros, Trøndelag)

Rena stasjon (Rena, Innlandet)

Koppang stasjon (Koppang, Innlandet)

Terningmoen planovergang (Elverum, Innlandet)

Os stasjon (Os, Innlandet)

Nordlandsbanen:

Stjørdal stasjon (Stjørdal, Trøndelag)

Verdal planovergang (Verdal, Trøndelag)

Moe, Levanger Stasjon (Levanger, Trøndelag)

Nygård, Rognan stasjon (Nordland)

Tinden planovergang (Verdal, Trøndelag)

Sparbu planovergang (Steinkjer, Trøndelag)

Skogn stasjon (Skogn, Trøndelag)

Skatval stasjon (Stjørdal, Trøndelag)

Bratsbergbanen:

Borgestad planovergang (Skien, Vestfold og Telemark)

Osebakken planovergang (Porsgrunn, Vestfold og Telemark)

Dr. Munchs gate planovergang, (Porsgrunn, Vestfold og Telemark)

Porsgrunn stasjon (Porsgrunn, Vestfold og Telemark)

Eikonrød planovergang (Skien, Vestfold og Telemark)

Vidarsgate planovergang (Porsgrunn, Vestfold og Telemark)

Bergensbanen:

Stanghelle planovergang (Vaksdal, Vestland)

Finse planovergang (Ulvik, Vestland)

Bolstadøyri planovergang (Voss, Vestland)

Trengereid planovergang (Arna, Bergen, Vestland)

Ål planovergang, (Ål, Viken)

Evanger planovergang (Voss, Vestland)

Storaneset planovergang (Arna, Bergen, Vestland)

Arna G rundkjøring planovergang (Arna, Bergen, Vestland)

Garnesvegen planovergang (Arna, Bergen, Vestland)

 Gjerdåker planovergang (Voss, Vestland)

Sørlandsbanen:

Mjøndalen planovergang (Drammen, Viken)

Steinberg 1 planovergang (Drammen, Viken)

Glitre planovergang (Kristiansand, Agder)

Gamlegrenda planovergang (Kongsberg, Viken)

Steinberg 2 planovergang (Drammen, Viken)

Vestfoldbanen:

Larvik (Larvik, Vestfold og Telemark)

Tønsberg (Tønsberg, Vestfold og Telemark)

Stokke planovergang (Sandefjord, Vestfold og Telemark)

Sandefjord planovergang (Sandefjord, Vestfold og Telemark)

Råstad planovergang (Sandefjord, Vestfold og Telemark)

Vikveien planovergang (Horten, Vestfold og Telemark)

Skoppum stasjon (Horten, Vestfold og Telemark)

Lauve stasjon (Larvik, Vestfold og Telemark)

Hosle planovergang (Larvik, Vestfold og Telemark)

 Sem planovergang (Tønsberg, Vestfold og Telemark)

Østfoldbanen, vestre linje:

Moss, Jeløygata planovergang (Moss, Viken)

Moss, Strandgata planovergang (Moss, Viken)

Tistedal planovergang (Halden, Viken)

Kornsjø planovergang (Halden, Viken)

Gjellestad planovergang (Halden, Viken)

Østfoldbanen, østre linje:

Tomter planovergang (Indre Østfold, Viken)

Askim planovergang, (Indre Østfold, Viken)

Kråkstad planovergang (Nordre Follo, Viken)

Spydeberg planovergang (Indre Østfold, Viken)

Mysen planovergang (Indre Østfold, Viken)

Skotbu planovergang (Nordre Follo, Viken)

Drømtorp planovergang (Ski, Viken)

Tornerud planovergang (Askim, Indre Østfold, Viken)

Kongsvingerbanen:

Nerdrum planovergang (Fetsund, Lillestrøm, Viken)

Rånåsfoss planovergang (Nes, Viken)

Kongsvinger omformerstasjon planovergang (Kongsvinger, Viken)

Sander planovergang (Sander, Sør-Odal, Innlandet)

Tuen planovergang (Lillestrøm, Viken)

Disenå planovergang (Sør-Odal, Viken)

Gjøvikbanen:

Viken planovergang (Gjøvik, Innlandet)

Raufoss 1 planovergang, (Vestre Toten, Innlandet)

Raufoss 3 planovergang

Raufoss 2 planovergang

Sandermosen planovergang (Oslo)

Åneby planovergang (Nittedal, Viken)

Solhaug planovergang (Vestre Toten)

Hovedbanen:

Nordby holdeplass (Jessheim, Ullensaker)

Dal (Eidsvoll, Viken)

Spikkestadbanen:

Gulhella (Asker, Viken)

Hallenskog (Asker Viken)

Sommersesongen på Røros begynner for alvor med nattåpent, som innleder en periode med utvidede åpningstider, søndagsåpent og et levende sentrumsområde. 

Leder for Røros Handelsstand, Sigrid Jansen, har sin første sommer som handelsstandsleder, og legger ikke skjul på at hun gleder seg. 

– På Røros har vi ikke et dødt sentrum, og både turister, fritidsboende og lokalbefolkning kan gå i noen av Norges mest unike handlegater, sier jansen.

Et unikt sentrum
Førstkommende fredag er det nattåpent, og i følge Jansen er dette startskuddet for sommersesongen.

– Her har vi massevis av butikker, gallerier, spisesteder som ikke er del av en kjede, og de du treffer i butikkene er ofte dem som eier; du treffer folk som har spisskompetanse på det de selger, og som virkelig brenner for det, sier Jansen.

Handelsstandslederen sier at man på Røros vil kunne få en annen opplevelse enn på mange andre steder, og at det å handle i Rørosgatene er en opplevelse for mange.  

– Å handle på Røros er rett og slett en ferieaktivitet som du kan kose deg med, understreker hun.

Hver butikk sin egen turistinformasjon
Jansen sier hun er spent på sommeren. 

– Jeg vet at det er mange butikker både på Røros og i resten av Norge som har hatt en litt barsk start på året, så jeg tror det er mange som håper det blir en god sommer, forklarer Jansen. 

Videre forklarer hun at både turistene og de fritidsboende bidrar til et levende sentrum i sommersesongen.

– Det er alltid like hyggelig. Hver butikk på Røros er som en bitteliten turistinformasjon, og det tror jeg at vi som jobber i butikker og gallerier egentlig synes er hyggelig.

Se hvilke eiendommer som skiftet eier i Røros kommune i juni.

An-Magritt-veien 129 (Gnr 135, bnr 749, seksjon 8) er overdratt fra Ola Rune Aas Guldahl til Ellen Skrøvset Guldahl (26.05.2023) An-Magritt-veien 129 (Gnr 135, bnr 749, seksjon 8) er solgt for kr 2.600.000 fra Ellen Skrøvset Guldahl til Lill Iren Langmo (26.05.2023).

Gnr 132, bnr 939 er overdratt fra Gunda Nord til Hanne Nord (30.05.2023)

Andel av Bukkhaugveien 38 (Gnr 132, bnr 1058) er overdratt for kr 800.000 fra Anne Guri Sørnes Viken til Arne Viken (30.05.2023)

Hånesveien 2 (Gnr 132, bnr 90) er overdratt fra Randi Gullikstad til Karin G Kjelsberg (31.05.2023)

Fruhaugen 15 (Gnr 46, bnr 8) er overdratt fra Mette Prytz Solberg til Øystein Solberg (01.06.2023). Overdragelsen omfatter også Gnr 46, bnr 21. Overdragelsen omfatter også Skårrveien 1010 (Gnr 114, bnr 3)

Ivervollveien 13 (Gnr 3, bnr 1) er overdratt fra Jan Willy Trønnes til Johnny Trønnes (01.06.2023)

Vollberget 7 (Gnr 18, bnr 78) er solgt for kr 2.400.000 fra Arnfinn Vestengen til Gerlinde Ida R Denecke og Ola Eriksen (02.06.2023). Salget omfatter også Gnr 18, bnr 85

Andel av Johan Kviknes vei 17 (Gnr 133, bnr 438) er overdratt fra Matheus A Mortensson til Lene Smestu (02.06.2023)

Johan Falkbergets vei 1346 (Gnr 14, bnr 1) er overdratt fra Astrid Petra Langen og Liv Bergljot Eidsæther til Frode Langen (02.06.2023). Overdragelsen omfatter også Gnr 14, bnr 3

Gammelveien 7 (Gnr 19, bnr 28) er solgt for kr 1.750.000 fra Agnes Tamnes til Heidi Mølmann Klemmetvoll og Jan Klemmetvoll (05.06.2023)

Ulvstugguveien 20 (Gnr 137, bnr 303) er solgt for kr 4.490.000 fra Lars Stenvold Wik og Silje Mari Heggdalsvik til Heidi Røvde og Odd Magne Aspli (06.06.2023)

Mælan 57 (Gnr 135, bnr 635) er solgt for kr 2.600.000 fra Joakim Løkken Gilje til Pål Anders Haanæs (06.06.2023)

Femundsveien 97 (Gnr 132, bnr 723) er solgt for kr 4.490.000 fra Arvid Borgos og Kirstin Nesset Borgos til Morten Evavold og Tone Kojedal (06.06.2023) Salget omfatter også Gnr 132, bnr 991.

Femundsveien 30 (Gnr 138, bnr 296) er solgt for kr 3.000.000 fra Anette Stai til Svajunas Grubis og Vaiva Grube (06.06.2023)

Flanderborg 2 (Gnr 161, bnr 15) er overdratt fra Randi Gullikstad til Christen Gullikstad (06.06.2023)

Femundsveien 848 (Gnr 50, bnr 14) er overdratt fra Randi Gullikstad til Christen Gullikstad (06.06.2023)

Prubergjellan 5 (Gnr 137, bnr 308) er solgt for kr 3.620.000 fra Frank Skjevdal Tønseth og Monica Kuraas til Hans K Rivertsen Ydse og Marianne Myhre Andersen (07.06.2023)

Vaskarryssveien 8 (Gnr 401, bnr 7) er solgt for kr 5.500.000 fra Annika Ødegård og Lars Stenseth Ødegård til Andreas Evensen Goa og Mona Iren Evensen Goa (07.06.2023)

Andel av Johan Falkbergets vei 21 (Gnr 134, bnr 166) er overdratt fra Per Fjeldsæter til Gerd-Aase Fjeldsæter (07.06.2023)

Bersvensåsen 11 A (Gnr 59, bnr 24) er overdratt for kr 3.300.000 fra Snorre Hov til Røros Takst As (08.06.2023)

Gammelvolliveien 2 (Gnr 150, bnr 55) er solgt for kr 2.850.000 fra Nina Johansen og Per Otto Johansen til Marit Bagøien Hjulstad og Ole Asbjørn Hjulstad (09.06.2023)

Fjellsjøliveien 53 (Gnr 37, bnr 5) er solgt for kr 4.750.000 fra Tor Indset til Klemet Steen (09.06.2023)

Røstvendarveien 16 (Gnr 132, bnr 1290) er solgt for kr 2.730.000 fra Svajunas Grubis og Vaiva Grube til Matheus A Mortensson (12.06.2023)

Pantslåttveien 72 (Gnr 132, bnr 799) er solgt for kr 3.300.000 fra Berit P Stranden og Svein Harald Stranden til Roger Hegglund og Siri Finborud Langørgen (12.06.2023)

Vintervollveien 355 (Gnr 62, bnr 110) er overdratt for kr 1.255.000 fra Astrid M Vintervold til Kristine B Vintervold, Vetle Stokke Vintervold og Ylva Stokke Vintervold (12.06.2023)

Røstvendarveien 87 D (Gnr 132, bnr 1313, seksjon 6) er solgt for kr 2.150.000 fra Espen Holmgren til Emma Bakken Nordstrøm (13.06.2023)

Stormoveien 74 (Gnr 133, bnr 8) er overdratt fra Thor Prytz til Emma Refsnes Prytz og Håvard Refsnes Prytz (13.06.2023) Stormoveien 74 (Gnr 133, bnr 8) er solgt for kr 2.300.000 fra Emma Refsnes Prytz og Håvard Refsnes Prytz til Li Söderhielm (13.06.2023).

Peder Hiortgata 4 E (Gnr 133, bnr 223, seksjon 8) er solgt for kr 2.250.000 fra Roald Hovset til Sidsel Merethe Laukvik (14.06.2023)

Andel av Nyplassgata 27 (Gnr 139, bnr 15) er overdratt for kr 800.000 fra Mads Berg Rotabakk til Anita Olsen Rotabakk (14.06.2023)

Skarpsnoveien 25 B (Gnr 138, bnr 414) er solgt for kr 2.190.000 fra Marianne Moseng Breigutu og Tore Meli til Johan Fredrik Axthorne (14.06.2023)

Bratthaugen 12 (Gnr 151, bnr 41) er solgt for kr 2.520.000 fra Der Stroom Mariem B Van og Siv Leinum til Ann Barbro Kristensen og Pål Kristensen (15.06.2023)

Øyaveien 94 (Gnr 138, bnr 352, seksjon 3) er solgt for kr 1.890.000 fra Ingebjørg Roll Bromstad til Henning Erlien Borren (16.06.2023)

Torberveien 58 (Gnr 8, bnr 51) er solgt for kr 1.950.000 fra Hans Jørgen Olsen til Eli Stølan og Frode Stølan (16.06.2023)

Myrelia 70 (Gnr 147, bnr 32) er solgt for kr 120.000 fra Larissa Pavlovna Eriksen til Arne Ivar Hodøl (20.06.2023)

Peder Hiortgata 4 D (Gnr 133, bnr 223, seksjon 1) er solgt for kr 2.390.000 fra Astri Angermund til Ivar Korssjøen (21.06.2023)

Ole Guldals gate 16 (Gnr 137, bnr 326) er overdratt fra Bernt Øgrim Bull til Hanna Giertsen Bull og Lina Giertsen Bull (21.06.2023)

Øyaveien 64 (Gnr 138, bnr 356, seksjon 4) er solgt for kr 2.770.000 fra Hans K Rivertsen Ydse til Bård Sandtrø (22.06.2023)

Risvollveien 15 (Gnr 132, bnr 1810) er solgt for kr 3.970.000 fra Hel Ved Eiendom As til Edmund Henry Knutsen og Trude Gärtner Knutsen (22.06.2023)Aursundveien 699 (Gnr 132, bnr 511) er overdratt fra Rutt Heidi Stenvaag til Trine Merethe S Cieza (23.06.2023)

Det er sjette gang at prisen deles ut, og i år skal den deles ut under kulturfestivalen Raasten Rastah på Røros.

Kulturprisen skal gå til noen som har hatt stor betydning for sørsamisk kultur. Nå ønskes det forslag til kandidater. 

Prisen deles ut årlig og ble opprettet av tidligere Nord-Trøndelag fylkeskommune og samiske institusjoner i fylket.

Juryen består representanter Saemien Sijte, Gïelem nastedh, Gïeleaernie, Aajege og Sijti Jarnge.

Sørsamisk kulturpris finansieres av Trøndelag fylkeskommune.

Forslag med begrunnelse sendes til: birgitta.fossum@saemiensijte.no