Kran nær ved å velte

Bygningskranen, som er i bruk ved nye Hengfonna barnehage, er nær ved å velte. Krana har mistet bakkekontakten på yttersiden, og lener seg kraftig inn mot bygningen. Så vidt Rørosnytt kunne se, var det ikke kontakt mellom krana og bygningen. Kjellmark bekrefter at dette er en utilsiktet hendelse. Årsaken til nestenvelten er ikke kjent, men det kan se ut til at krana at fundamentet for kranen ikke klarte å stå imot vektbelastningen langt ute på armen. Det er ikke skader på bygget som følge av dette, men skader på kranen. 

Bygget koster 71 millioner kroner, og skal etter planen stå ferdig til nytt barnehageår 2024. Det er foreløpig ikke klart om nestenvelten fører til forsinkelser. Etter det Rørosnytt kjenner til, skulle kranen ha vært brukt i forbindelse med riving av stillaser i dag.

Ballasten eller sokkelen for kranen sviktet, slik at den mistet bakkekontakten på yttersiden. Foto: Tore Østby

Kommer til Røros

H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit kommer til Røros i juni. Røros er siste stoppested på en liten turné med Kronprinsessens litteraturtog. 11. Og 12. Juni stopper litteraturtoget på stasjonene i Elverum, Alvdal og på Røros.

Den lille bokfestivalen på skinner har tidligere vært arrangert seks ganger i Norge og én gang i Tyskland. Med seg på årets tur har Kronprinsessen både etablerte og nye forfattere, som vil dele sine skjønnlitterære historier, men også egne erfaringer med publikum på arrangementer underveis.

I år arrangeres togreisen sammen med SJ Norge og kommunene Elverum, Alvdal og Røros.

Foredrag om verden i brann

Onsdag 15. mai kommer Sverre Lodgaard til Røros Hotel og holder foredrag om de to krigene i Ukraina og Gaza og den internasjonale orden. Sverre Lodgaard er en av landets fremste eksperter på sikkerhetspolitikk og ufred. Han har vært direktør for FNs nedrustningsinstitutt UNIDIR i Geneve, og direktør for Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) hvor han fortsatt er tilknyttet som forsker. 

Sverre Lodgaard kommer til kjente trakter. Han er født i Singsås. Foredraget onsdag, foregår i Plenumssalen på Røros Hotell, og det er plass til 100 tilhørere.

I foredraget snakker han om den geopolitiske situasjonen i verden og hva som skjer med de avtaler som danner grunnlaget for FN-pakten.

Sverre Lodgaard er ofte brukt i aktualitetsprogrammer i TV og Radio. Han har freds-, utenriks-, og sikkerhetspolitikk som sitt spesialområde, og er også opptatt av U-landsproblematikk. Han har utgitt bøker og artikler om rustningskontroll, nedrustning, sikkerhetspolitikk og om Midtøsten-konflikten.

Arrangementet er gratis, og Røros Rotary Klubb oppfordrer alle til å donere beløp til Leger Uten Grenser.

Kan ikke lengre ta dette for gitt

Årevis har folk strømmet til Røros den tredje uka i februar. Rørosmartnan har blitt en del av den gamle Bergstadens identitet, og denne uka utgjør en stor del av omsetningen for mange i lokalt næringsliv. Siden arrangementet ble revitalisert av Atle Ødegaard og co på 70-tallet har folkefesten vært en selvfølge. Slik er det ikke lenger.

Rørosmartnan fikk seg en skikkelig knekk under og det første året etter pandemien. Da statsminister Jonas Gahr Støre varslet om en million fra staten til arrangementet på onsdag, falt en viktig brikke på plass i redningsaksjonen, som pågår i kulissene.

Martnasgeneral Lillian Sandnes viste det tydelig med sin reaksjon rett etter at statstilskuddet var varslet.

Lillian Sandnes intervjuet av Tore Østby

Den viktigste pilaren i Rørosmartnan er utstillerne. Uten alle de som kommer til Bergstaden for å selge sine varer fra boder i gatene og i martnashallen, er det historiske grunnlaget for arrangementet borte. Utstillerne er også inntektsgrunnlaget for arrangøren. Utstillerne kjøper seg plass, og betaler slik for hele gildet. 

De siste årene har det vært et generasjonsskifte i bransjen. I mange tilfeller har det ikke kommet til noen ny generasjon utstillere, etter at de gamle traverne har gitt seg. Tendensen ble kraftig forsterket under pandemien. Matnasledelsen har sett farevarslene, og satt ned et redningsutvalg. Det er satt i verk tiltak, og tilskuddet fra staten var kanskje det mest usikre kortet i redningsplanen. Ordfører Isak V. Busch har vært spydspissen i arbeidet for å få gjennomslag i Regjeringen.

Isak V Busch intervjuet av Tore Østby

Statsmillionen løser ikke alle utfordringer for Rørosmartnan. Den er med å gi et grunnlag for den store jobben som må gjøres fremover. Bevilgningen har også betydning ut over det rent økonomiske. Bevilgningen er en anerkjennelse av Rørosmartnan som arrangement, og av de som har dette som sitt hovedfokus hver dag på jobb.

Tove Martens intervjuet av Tore Østby.

Irma skal representere Trøndelag

Irma Sukurica fra Røros er en av 43 ungdommer som skal representere Trøndelag under under UKM i Bodø. Ungdommene har gått videre til den nasjonale UKM-festivalen 21. – 25.
juni.

– Vi mener vi har funnet noen svært gode kandidater som vil vise fram både spennende kunst, film, musikk, dans og teater fra Trøndelag. I tillegg sender vi noen av våre dyktige unge arrangører som skal være med å jobbe under festivalen, sier Tor Erik Munkvold fra Trøndelag
fylkeskommune, som er fylkeskontakt for UKM Trøndelag.

Uforglemmelige opplevelser

Siden 1987 har Ung Kultur Møtes (UKM) [7] vært en årlig begivenhet hvor ungdom over hele landet møtes for å dele kulturopplevelser på tvers av sjangre.

Gjennom våren har 2400 ungdommer bidratt under de lokale mønstringene rundt om i fylket, og i april har 800 av dem deltatt på regionfestivaler i Inderøy og på Frøya.

– Vi er veldig fornøyd med årets regionfestivaler. Det ble to uforglemmelige helger, med en fantastisk innsats fra alle involverte, sier Munkvold.

Delegasjonen fra Trøndelag

Fra Trøndelag er det kun et fåtall går videre til den nasjonale UKM-festivalen, hvor ungdom fra hele Norge møtes. Denne gangen blir festivalen arrangert i Bodø, som er europeisk kulturhovedstad i år.

Vertskommunen for hver av årets regionfestivaler har stilt med et kompetent fagpanel som har sett og vurdert alle innslag, og deretter valgt ut hvem de mener kan representere årets UKM regionfestival godt i Bodø.

– Vi tror delegasjonen fra UKM Trøndelag kommer til å få en helt fantastisk opplevelse, og vi håper de vil komme hjem med ny inspirasjon og giv mot UKM i 2025, sier Munkvold.

Disse skal representere Trøndelag:

Musikk/Scene:

Vend meg opp ned fra Skaun (musikk)

Stian og Jørgen fra Namsos (musikk)

Vegard og Co fra Meråker (musikk)

Teatergrupppa fra Åfjord (teater)

Maja Grøseth, Melhus (musikk)

Double Cut, Trondheim (musikk)

Irma Sukurica, Røros (musikk)

Håkon Øhlen, Selbu (musikk)

Dans:

Winnie Kontoh, Orkland

Film:

Zalo – Trondheim

Kunstnere:

Lene Berg, Snåsa

Ronja Sandseter, Steinkjer

Leia Ellinor Moen, Verdal

Renata Yerasova, Hitra

Diderik Mebust Øyasæter, Orkland

Tuva Stenmo, Holtålen,

Unge Arrangører:

Leah Vennes, Orkland

Johanne Wormdal, Orkland

Iben Elisabeth Skei-Sandvik, Inderøy

Une Lindseth-Haugvik, Inderøy

Marcus Nilsen Aastum, Trondheim (Ukm media)

Dumpet i Addis Abeba

Nå er utsending av etiopiske flyktninger som har vært lenge i Norge stanset. Det skjedde etter at en etiopisk kvinne og de to norske polititjenestemannen som eskorterte enn, ble sendt tilbake til Norge av etiopiske myndigheter. Det hjelper ikke Mulualem Fikadu. Han ble dumpet i Addis Abeba og lever nå som papirløs der. Rørosnytt har fått tak i Mulualem Fikadu på telefon, og snakket med ham om hans situasjon nå.

Mulualem «Mulu» Fikadu kom til Norge det året han ble 15 år gammel. Han ble plassert hos en fosterfamilien på Modum, der han ble tatt godt vare på. Han har fullført norsk skole, men som papirløs har han levd 15 år uten rettigheter i Norge.

Venner i Norge har satt ham i kontakt med en mann fra Eritrea, som gir ham husrom nå. Siden han er papirløs, kan han ikke gå ut av huset. Regjeringen i Addis Abeba er i krig med flere flere etniske grupperinger. Det er derfor strengt sikkerhetsnivå i hovedstaden, selv om det så langt ikke har vært krigshandlinger i selve Addis Abeba.

16 etiopiere er løslatt

Av en pressemelding fra Politiet Utlendingstjeneste går det fram at 16 etiopiere er løslatt fra Trandum. Dette skjer etter at utsendelse av en etiopisk kvinne mislyktes. Både kvinnen og de to norske politifolkene som eskorterte henne, ble sendt tilbake til Norge. Dette betyr ikke at etioperen er nærmere en oppholdstillatelse her i landet. Nå venter Politiets Utlendingsenhet på svar fra etiopiske myndigheter, på verifisering av at Etiopia er flyktningenes opprinnelsesland.

Ingen av de internerte etiopierne hatt gyldige reisedokumenter eller tilstrekkelig dokumentasjon på hvem de er. På denne bakgrunn tok norske myndigheter sammen med enkelte andre land i Europa initiativ til å invitere etiopiske myndighetspersoner til Norge. Hensikten med dette var å verifisere etiopiske borgere som var innsatt på utlendingsinternatet.

– Slikt verifiseringsarbeid er tidkrevende. I påvente av svar på verifiseringsanmodningene er alle etiopiske borgere som har vært innsatt på utlendingsinternatet, etter en konkret vurdering løslatt mot meldeplikt og pålegg om bestemt oppholdssted, sier Jon Andreas Johansen, seksjonsleder for juridisk i Felles enhet for juridisk, analyse, grensefag og etterretning (FJAGE) i PU.

Han sier at alle de løslatte oppholder seg fremdeles ulovlig i Norge, og har et gjeldende pålegg om å forlate Norge. Johansen understreker at enhver utlending som plikter å forlate Norge, plikter også å fremskaffe reisedokumenter dersom han eller hun ikke har dette. 

Flere av etioperne var mindreårige da de flyktet fra Etiopia. Nå er det igjen krig i deler av landet. I november 2020 ga statsminister Abiy Ahmed ordre om krig mot Tigray-provinsen og Tigrayfolkets frigjøringsfront. FN og Den afrikanske union har bedt om umiddelbar stans i kamphandlingene nord i Etiopia, uten at det har endret situasjonen. I følge FN er det nå flere enn 50.000 interne flyktninger i Etiopia. De som er drevet på flukt fra kamphandlinger nord i Etiopia lever ifølge hjelpearbeidere under svært vanskelige forhold.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Amhara, Gambella, og Benishangul Gumuz-regionene, samt grenseområdene mot disse i tilstøtende regioner.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til konfliktrammede deler av Oromia-regionen, inkludert områdene Kelam Welega, West Welega, Buno Bedele, East Welega ogHoro Guduru Welega i vestlige Oromia.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til østlige deler av Somali-regionen og grenseområdene til Somalia.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til bestridte områder i vestlige og sørlige Tigray.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til grenseområdene mot Sudan, Sør-Sudan og Eritrea.

Utenriksdepartementet fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til øvrige deler av Etiopia.

Det er ikke reiseråd til hovedstaden Addis Abeba. Det er i Addis Abeba flyktningene som tvangssendes ut an Norge ender.

Det er Stortinget som bestemmer norsk flyktningepolitikk, ikke Politiets Utlendingsenhet. Utsendelsene av etioperne er politisk forankret. Slik det er nå, sender Norge flyktninger som har vært lenge i Norge til et land der UD fraråder å reise til det meste av landet.

Fin markering ved Bergstadens Ziir

I dag på åttende mai frigjøringsdagen og veterandagen markert ved Røros kirke. Ordfører Isak V Busch holdt tale for dagen, og han mener det er på sin plass med en tydelig markering av en viktig dag, og å hedre de som har tjenestegjort for Norge i utlandet.

Forsvarer håndskrevet lapp

Politiet Utlendingsenhet har svart på spørsmål fra Rørosnytt knyttet til forsøk på å pågripe ham i hans hjem. Politiets Utlendingsenhet brøt seg inn i Naggas bolig i Høsøien, og la igjen en håndskrevet lapp. Nabo Ola Høsøien, som oppdaget at døra var brutt opp fant lappen, og trodde ikke at det kunne være politiet som la igjen en håndskrevet lapp. Han ville derfor anmelde innbrudd. Politiet Utlendingsenhet svarer at det ikke er utarbeidet noe offisielt skriv til bruk i slike situasjoner.

Rørosnytt har stilt spørsmål til Politiet Utlendingsenhet om den håndskrevne lappen, og seks andre saker knyttet til håndteringen av Nagga Hailemichael. Her er de sju spørsmålene, og de sju svarene PU har kommet med.

SPM 1: Hvorfor har Politiets Utlendingsenhet to ganger brutt seg inn i hjemmet til en mann som ukentlig oppsøker politiet for å spørre om statusen for eget opphold?

SVAR: Da Politiets utlendingsenhet (PU) forsøkte å pågripe Nagga Hailemichael i mars, var det ingen som åpnet døren. Vurderingen om å ta seg inn i huset hans ble gjort av politiet på stedet, blant annet på bakgrunn av tidligere erfaringer i denne saken da vedkommende gjemte seg på loftet. Viser også til vårt tidligere svar til dere fra 14. mars, hvor vi blant annet har påpekt at politiet har anledning til å foreta en husundersøkelse når en utlending skal pågripes og når politiet må lete etter utlendingen for å få gjennomført pågripelsen. Det finnes flere ulike grunnlag i utlendingsloven som åpner for undersøkelse av bolig, blant annet kan det gjøres når det foreligger konkrete holdepunkter for at en utlending oppgir uriktig identitet.

SPM 2: Hvorfor blir det lagt igjen en håndskrevet lapp etter det siste innbruddet. Burde det ikke vært lagt igjen et skriv med Politiets logo. Er det ikke utarbeidet et offisielt skriv som brukes i situasjoner som dette?

SVAR: Dersom politiet tar seg inn ved makt, men verken utlendingen eller noen andre er til stede, vil politiet naturlig nok gi beskjed om at det er dem som har vært der. Vi har ikke utarbeidet et offisielt skriv, men har rutiner med å oppgi kontaktinformasjonen vår (telefonnummer og navnet til patruljen som gjennomførte husundersøkelse) på slike beskjeder, slik at vedkommende ikke skulle tro at det har vært et innbrudd, men også for at personen kan kontakte oss ved spørsmål.

SPM 3: Nagga Hailemichaels opphold var tema i en rettssak i Trøndelag tingrett, der konklusjonen ble at han ikke var ulovlig i Norge. Er den dommen ikke rettskraftig?

SVAR: Det er straffbart å oppholde seg ulovlig i Norge uten nødvendig oppholdstillatelse. PU er ikke kjent med detaljene på hvorfor Trøndelag politidistrikt har frafalt tiltalen for ulovlig opphold under hovedforhandlingen i tingretten, men når dette skjer, skal domstolen avsi en frifinnelsesdom. Dommen er rettskraftig, men den medfører bare at Hailemichael ikke ble straffeforfulgt for forholdet. Dommen legaliserer på ingen måte oppholdet til Hailemichael ettersom han aldri har fått innvilget oppholdstillatelse. 

Utlendingsnemnda (UNE) har i sin seneste vurdering av Hailemichaels anmodning om å få omgjort avslag om opphold, vist til det samme.

Hailemichael har anmodet UNE om å se på saken på nytt hele elleve ganger. UNE har avslått samtlige omgjøringsanmodninger. I samtlige avslag er det også oppsummert at han fremdeles oppholder seg ulovlig i Norge, har plikt til å forlate Norge, har fortsatt ikke lov til å jobbe i Norge og kan søke om hjelp fra International Organization for Migration (IOM) til å reise til hjemlandet. Nagga er også utvist fra Norge og hele Schengenområdet på grunn av ulovlig opphold og arbeid. Han er også senere utvist med varig innreiseforbud fra Norge og Schengen på grunnlag av domfellelse for straffbare forhold. Det er ingen tvil om at Hailemichael har oppholdt seg og fortsatt oppholder seg ulovlig i Norge.  Dette har han også fått forklart av politiet flere ganger, sist i samtale med PU mandag 29. april.

SPM 4: Hvordan skal en person som rømte fra et land i krig som barn, kunne skaffe seg pass?

SVAR: Mange utlendinger som kommer til Norge uten reisedokumenter, skaffer seg dette fra Norge. De gjør dette enten fordi det er et krav å legge frem gyldige reisedokumenter i en søknad om opphold eller fordi de må returnere til hjemlandet etter avslag på søknad om opphold. En utlending som får avslag på søknad om opphold, plikter å skaffe seg reisedokument dersom han eller hun ikke har dette. Dette følger av utlendingsloven.

Det er mange måter å jobbe for å fremskaffe nødvendige dokumenter for å kunne få utstedt reisedokument fra ambassaden. Man kan be om hjelp fra familie eller venner i Etiopia dersom noe må sendes, man kan søke retur med IOM eller be politiet om bistand. Etter politiets kunnskap er det fullt mulig å få utstedt reisedokument via Etiopias ambassade i Stockholm. Videre er det politiets erfaring at personer som faktisk samarbeider om retur og ønsker å returnere, klarer å fremskaffe nødvendig dokumentasjon på hvem de er. Dette er også lagt til grunn i UNEs vurdering.

SPM 5: Hva ligger det i påstanden fra dere om at Nagga Hailemichael nekter å samarbeide?

SVAR: Enhver utlending som søker om oppholdstillatelse i Norge har en plikt til å avklare egen identitet. Norske myndigheter har en legitim rett til å vite hvem som til enhver tid oppholder seg i Norge. Videre er det viktig å kjenne identiteten til dem som søker om oppholdstillatelse i Norge slik at norske myndigheter vet hvor vedkommende skal returnere, eventuelt til hvor politiet skal uttransportere utlendingen til (dersom vedkommende får avslag på søknaden om opphold).

Hailemichael fikk avslag på sin søknad om oppholdstillatelse i 2004. Når en utlending får avslag, må vedkommende forlate Norge innen datert frist. Hailemichael har valgt å ikke reise ut innen fristen, som betyr at han har bodd og jobbet i Norge ulovlig siden 2004. Han har aldri fremlagt noen form for dokumentasjon på sin identitet, og har heller ikke vist vilje til å samarbeide med politiet om å skaffe til veie dokumenter eller gitt opplysninger som kan bidra til å få avklart hans identitet.

SPM 6: Er det fortsatt planer om å pågripe Nagga Hailemichael?

SVAR: Uavhengig av om Hailemichael er pågrepet eller ikke, plikter han å forlate Norge og returnere til Etiopia. Politiet kommenterer ikke fremtidige vurderinger av eventuell pågripelse.

SPM 7: Hvor mange eritreere og etiopiere som har vært lenge i Norge, er sendt ut av landet så langt?

SVAR: På politiets hjemmeside finner du statistikken over antall personer som blir sendt ut av Norge fordi de ikke har lov til å være her. Statistikken oppdateres hver måned:https://www.politiet.no/om-politiet/tall-og-fakta/uttransporteringer/

Ved å følge lenken over kan man se månedlig statistikk over uttransportering fra Norge. Tallene for april er i skrivende stund ikke klare. Ved utgangen av mars var to etiopiske flyktninger uttransportert.

Klart for ny sofakamp

Lørdag er det klart for ny sofakamp i regi av Røros kommune og SpareBank 1 SMN. «Sofakampen» ble lansert i 2019 , og de siste fem årene har turfolk gjennom sine fotturer, utløst tilskudd til gode formål fra Sparebank 1 SMN. 

Pengene som kommer inn gjennom sofakampen i år går til gode tiltak ved Gjøsvika sykehjem. SpareBank 1 SMN donerer en krone per tur til det gode formålet.

Eivind Langset varslet Sadmira Buljubasic og Gonda Brouwer ved Gjøsvika sykehjem om hvem som får pengene som kommer inn gjennom «Sofakampen» på Røros i år.

Eivind Langseth, Sadmira Buljubasic og Gonda Brouwer intervjuet av Tore Østby

I dag ble også pengene som kom inn i fjorårets «Sofakampen» delt ut til glade mottakere ved Dagsenteret på Øverhagaen. Sjekken på 51.533 kroner ble overlevert til Sølvi Haugen, Astrid Nordfjell og Heidi Hepsø tok imot sjekken på vegne av Dagsenteret på Øverhagaen.

Eivind Langseth overleverer stor sjekk.

I «Sofakampen» finnes det poster helt fra Femunden til Vauldalen, Ridalen, Glåmos, Rugeldalen, Kongens, Galåen og nær sentrum. Målet er å få så mange som mulig til å kjempe seg ut av sofaen.

Slik er opplegget for årets «Sofakampen»