Fritt skolevalg er den mest rettferdige ordningen

Leserinnlegg av Bendik Sæther Wessel (FpU)

Fredag 6. desember skrev Ivar Østby at regjeringen angriper
distriktsskolene ved å innføre fritt skolevalg. Dette er langt ifra sannheten. Fritt skolevalg sørger for at elevene selv får velge hvilken skole de vil gå på
basert på hva som passer best for dem. Det er grunnleggende urettferdig at
hvor du bor skal avgjøre hvilken skole du kan gå på.

Ved å innføre fritt skolevalg gir regjeringen mer makt til elevene og familiene.
Konkurransebasert opptak vil sørge for at de lønner seg å jobbe for å få
gode karakter, karakterene er noe eleven kan påvirke selv, i motsetning til
postnummer, kjønn eller flaks. Ungdommer bør lære seg så tidlig som
mulig at innsats og hardt arbeid lønner seg, ikke det motsatte sånn som
venstresiden tar til orde for, nemlig at alle skal få de samme godene
uavhengig av om man har gjort seg fortjent til det eller ikke.

Det postnummerdiktaturet som AUF vil ha setter lokalsamfunnets behov
foran elevens frihet til å velge selv, dette er svært uheldig. Hvis fritt
skolevalg fører til at Røros VGS får problemer med å tiltrekke seg nok
elever så har de et problem som de selv må ta ansvaret for. Elevene skal
ikke ta konsekvensene av at skolen ikke klarer å gi et godt nok tilbud. Med
fritt skolevalg skapes det en sunn konkurranse som gjør at alle skolene vil
være avhengige av å levere et godt og attraktivt tilbud.

Mange frykter at Fritt Skolevalg vil føre til at rørosinger som vil gå på
nærskolen sin blir tvunget til å flytte, men i realiteten så er det svært lite

som tilsier at dette vil bli et problem. Nesten alle de elevene som søker seg
til Røros VGS kommer fra Røros og nabokommunene og det er relativt lite
konkurranse om skoleplassene. Dessuten så vil fylkeskommunene etter all
sannsynlighet fortsatt ha mulighet til å sikre elever plass på deres nærskole
dersom det er tungtveiende praktiske eller trafikale årsaker til at de ikke
kan gå på en annen skole. Dette viser at venstresiden nok en gang
konstruerer et problem som ikke eksisterer og svartmaler regjeringens
politikk uten å ha noe faktagrunnlag.

Jeg synes AUF Røros bør begynne å se på årsakene til at mange elever søker
seg til andre skoler. Vi vet at alt for mange elever blir mobbet på Røros
skole og at det kan være svært vanskelig for folk utenfra å bli en del av
lokalsamfunnet. Det er faktisk ikke alle ungdommer som trives på Røros og vi i Fremskrittspartiets Ungdom mener at disse ungdommene bør få
muligheten til å søke seg på en ny skole i en annen del av fylket og få en helt
ny start dersom de ønsker det.

Fritt skolevalg er en rettferdig, fornuftig og effektiv løsning som sikrer
elevenes rettigheter. Vi i Fremskrittspartiets Ungdom er derfor svært
positive til at regjeringen går inn for å fjerne postnummerdiktaturet og
innføre fritt skolevalg i hele landet!

Bendik Sæther Wessel
Formann i Trondheim FpU

Regjeringen angriper distriktsskolene

Leserinnlegg av Ivar Østby

Et overveldende flertall av Rørosinger og Trøndere var i høst enige om i alle fall en ting: 
Nærskoleprinsippet er meget viktig.

Det var en så viktig sak at på Røros VGS fikk regjeringspartiene under 10% i skolevalget; det er nesten umulig å forsvare et konkurransebasert inntak på en distriktsskole. Vi i Røros-AUF brant iherdig for et av Arbeiderpartiets viktigste fylkespolitiske punkter: Ikke en krone i kutt til videregåendeskolene. 

Vi ønsket, og ønsker fortsatt, å ivareta utdanningsmulighetene til alle fremtidige Rørosinger. Derfor føles det nå så spektakulært når regjeringen plutselig finner ut at den har lyst til å tre konkurransebasert opptak over hodet på Trøndelag. For, vi sa nei til konkurransebasert opptak. Vi, i forstand “mesteparten av Trøndelag”, stemte klart “nei” til Høyrepolitikk som favoriserer by over land. 

Når du har et så stort fylke som Trøndelag, med så mange uvurderlige kompetansesenter som vi har i våre mange distriktskommuner, så blir det uforståelig at man skal ønske å svekke denne infrastrukturen. At man skal gjøre det slik at ungdom må flytte vekk fra lokale nettverk, vekk fra trygge økonomiske omgivelser, og vekk fra venner; at man skal ønske alt dette bare fordi karakterene ikke strakk til, blir for meg ubegripelig kynisk. 

Ja, regjeringa synes det er okei å svekke de som allerede har opplevd mest utfordring på skolen. Det er bare trist.

Ivar Østby, Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.

Nyvalgt leder

Stein Petter Haugen ble valgt til ny leder i Røros Senterparti på årsmøte. Kristoffer Tamnes fortsetter som nestleder. De øvrige i styret er Sigrid Simensen, Einar Nørbech, Knut Brathagen og Stein Bjørnli.

Guri Heggem tiltrer styret som gruppeleder. Varamedlemmer er Nils Petter Aas, Anne Cathrine Walaune og Anna Lundquist Langen. 

Røros Senterparti dobblet kommeunestyregruppa fra 3 til 6 stykker etter valget i høst. I løpet av året har det også vært en god medlemstilvekst.

Nei til fritt skolevalg, ja til nærskoleprinsippet

Formannskapet sa i dag klart nei til begge alternativene i en høringsuttalelse fra Utdanningsdirektoratet i forhold til endringer i forskrift til opplæringsloven om innføring av fritt skolevalg.

Varaordfører Christian Elgaaen (Sv) fremmet et endringsforslag der man avviser begge forslagene fra utdanningsdirektoratet og lar fylkeskommunene bestemme selv i samarbeid med kommunene, næringsliv og andre.

– Jeg mener vi er best tjent med å fortsette med den ordningen vi har i Trøndelag i dag, der et såkalt nærskoleprinsipp er det som er gjeldende. Det vil si at hvis det tilbudet eleven ønsker finnes på den nærmeste videregående skolen, tilbys eleven skoleplass der. Det har fungert godt og er med på å sikre de mindre videregående skolene i distriktet, sa Elgaaen.

Christian Elgaaen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Elgaaen pekte spesielt på formuleringen i forslaget som sier at fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg.

– I begge alternativene fra UDIR så sier de at fylkeskommunene må innføre fritt skolevalg. Det mener jeg er en inngripen i det lokale selvstyret som fylkeskommunene har, sa han.

Saksopplysninger

Utdanningsdirektoratet har sendt på høringforslag om endringer i forskrift til opplæringsloven (forskriften) kapittel 6 om innføring av fritt skolevalg.

Høringen gjelder følgende forslag ved inntak til Vg1:

Alternativ 1:
Fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg i hele fylket eller fritt skolevalg innenfor fastsatte inntaksområder i fylket.

Alternativ 2:

Fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg i fylket, og kan bare fastsette inntaksområder dersom det kan begrunnes i store avstander eller trafikale forhold.

Endringsforlaget til Christian Elgaaen ble vedtatt mot en stemme.

Etterlyste verdensarv og samiske kulturminner

Formannskapet vedtok i dag innspill på den nye regionale planen for kulturminner.

Flere etterlyste verdensarven og hensynet til de samiske kulturminnene inn i planarbeidet til Trøndelag fylkeskommune. Varaordfører Christian Elgaaen (Sv) oppsummerte det et samlet formannskap mente.

– Jeg er sjokkert og provosert at man ikke tar med verdensarven og de samiske kulturminner inn i en slik plan, sa han.

Forslaget for kulturminneplanen for Trøndelag er sendt på høring med høringsfrist 31.12.2019. Røros kommune har en rekke punkter man mener bør tas hensyn til og følges opp i prosessen.

  1. Røros kommune støtter i hovedtrekk forslaget til planprogram for Regional plan for kulturminner i Trøndelag.

2. Røros kommune ønsker å drøfte med Trøndelag fylkeskommune hvordan verdensarven Røros bergstad og Circumferensen kan synliggjøres i Regional plan for kulturminner i Trøndelag.

3. Røros kommune ønsker at det legges opp til en drøfting av hvordan Regional plan for kulturminner for Trøndelag skal forholde seg til Forvaltningsplanen for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen og Region plan for Røros bergstad og Circumferensen.

4. Gjennom forvaltningen av Røros som verdensarvsted høster en stadig erfaringer innen for tema som klima påvirkning på kulturminner, håndverk og materialproduksjon, opplevelsesnæringer og stedsutvikling. Disse erfaringene bør tas med i det videre planarbeidet.

5. Som samisk forvaltningskommune ser Røros på det som naturlig at samiske kulturminner omtales i kulturminneplanen. Problematikken må drøftes med Sametinget.

6. Gjennom verdensarven har en gode muligheter til å bruke kulturminner og kultur miljø i formidlingssammenheng innenfor ulike perspektiver på demokrati og nasjonsbygging. Røros kommune mener at denne muligheten må inkluderes i det videre planarbeidet.

Det ble vedtatt endringer i punkt to og punkt fem der man forventer at momentene med verdensarv og samiske kulturminner blir omtalt i den kommende regionale planen for kulturminner i Trøndelag.

Nei til UNO X på Rema

Utvalget for plansaker behandlet i dag disposisjonssøknaden fra UNO X til å sette opp automatpumper på Rema 1000.

På grunn av avstanden til fylkesveien må man søke dispansjon fra byggegrensen til å få sette opp bensinpumpene. Den beregnede trafikkøkningen inn på området og utformingen av stasjonen var generelt negative momenter for dispensasjonssøknaden.

– Jeg syns det er en ensidig negativ saksbehandling fra administrasjonen, vi trenger en bensinstasjon til på Røros, sa Liv Hanne Tønset (Ap). Flere i planutvalget var for etableringen og etterlyste positive elementer i saksutredningen.

Elementet med trafikksikkerhet vises gjennom uttalelsen fra Statens Vegvesen angående problemet med at store kjøretøy vil måtte bruke deler av motgående kjørefelt for å klare svingen inn fra fylkesveien.

Statens Vegvesen ville ikke kunne anbefale det omsøkte tiltaket før det blir lagt inn utforming av avkjørselen som gjør at store kjøretøy kan svinge av på en trafikksikker måte.

Planutvalget var delt i synet på etableringen men det økonomiske aspektet rundt eventuelle forbedringer av krysset ved Rema var med på å få innstillingen vedtatt.

Det ble fremmet endringsforslag fra ordfører Isak Busch som ville gi UNO X en disposisjon, men dette endringsforslaget ble nedstemt mot tre stemmer. De som stemte for endringsforslaget til Busch var Rob Veldhuis (H), Liv Hanne Tønset (Ap) og Busch selv.

I stedet ble et tilleggsforslag fra Guri Heggem tilføyd innstillingen, i dette ba planutvalget utbygger om å se på muligheten for en alternativ lokasjon, her ble blant annet FIAS tomta i Gjøsvika nevnt.

Innstilling

Vilkårene for dispensasjon er ikke oppfylt, jf.pbl.§19-2, og det gis derfor ikke dispensasjon fra byggegrense, pkt.1 under plankrav og pkt.4 under senterområde handel og tjenester. Begrunnelsen går fram av saksvurderingen.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt med tilleggsforslaget fra Guri Heggem (Sp).

Spør om samiskundervisning

Bjørn Salvesen (SV) tar opp undervisning i og på samisk i Fylkestinget. Riksrevisjonen har gjennomgått samiske elevers rett til god opplæring i og på samisk, og det er gjort en del funn som bekymrer.

  • Tilbudet om opplæring er ikke godt nok kjent utenfor samiske kjerneområder
  • Mangel på samiske læremidler, særlig digitale, svekker opplæringstilbudet.
  • Svakheter i organisering og gjennomføring av fjernundervisning fører til store
    ulikheter i tilbudet.
  • Knapphet på samiske lærere er et vedvarende problem.
  • Virkemidlene er mange og små, og de er spredt på mange aktører.

Salvesen spør fylkesordføreren i hvilken grad disse utfordringene er gjeldene på de videregående skolene i Trøndelag? og hvilket tiltak vil fylkeskommunen sette i verk for å møte de utfordringene som er i Trøndelag fylke?

Salvesen stiller spørsmålene i Fylkestinget 11. desember.

Fortsatt håp for familieparken

I juni kom Rørosnytt med den dårlige nyheten om at Doktortjønna mister sin status som nasjonalparksenter for Femunden. Uten denne statusen mister Doktortjønna 1,8 millioner i statsstøtte, og grunnlaget for drift av familieparken faller bort. Tilbudet på Doktortjønna er i realiteten det eneste for barn tilreisende til Røros på sommerstid.

Etter det har både administrasjon og politikere arbeidet for at senteret skal ha et fortsatt liv som familiepark. Etter det Rørosnytt kjenner til, har kommunen jobbet på to fronter. Det ene målet er å få tilskudd til Doktortjønna tilbake i statsbudsjettet, og å få til en løsning for drift i 2020. Tilskudd kan først komme inn på statsbudsjettet for 2021. For 2020 er det toget gått.

Før helgen var ordfører Isak V. Busch på Oslotur, og etter det Rørosnytt kjenner til, sto Doktortjønna på dagsorden i møter der. Det har kommet signaler på at statsfinansiering vil komme i orden i 2021, men det avhenger trolig av drift i 2020. Det pågår et arbeid for å på plass et spleiselag som finansierer drift i 2020.

Dersom det ikke blir drift på Doktortjønna seier vedtektene i eiendomsselskapet at eiendommen skal selges. Røros kommune har i såfall forkjøpsrett/forkjøpsplikt. 

Kunst som sannhetsvitne

Rørosmuseet og Elden i samarbeid med Røros kunstlag åpnet i ettermiddag Håkon Gullvåg sin utstilling “Hellig Jord”.

Den palestinske ambassadøren i Norge, Marie Antoinette Sedin som foretok den offisielle åpning av utstillingen, fremhevet kunstens betydning for ytringsfriheten og sa at selv om Gullvåg sine bilder er maleri så er de fortsatt vitnesbyrd av det som skjedde under Israels invasjon av Gaza i 2009.

– Art can can express feelings and emotion, and even be an eyewitness. When you make it from a true story, from reality, then it is not imagination but truth, sa Sedin.

Sedin tildelte senere Håkon Gullvåg en medalje som takk fra det palestinske folket for hans engasjement i den palestinske saken.

Sedin, Gullvåg med medaljen og prosjektleder Venke Aarethun. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

– Tematikken i utstillingen gir oss anledning til å fokusere på Unescos grunnleggende fredstanke og det er en unik mulighet for Rørosmuseet å få presentere en av våre store nålevende kunstnere i sitt jubileumsår. Dette er en utstilling som det ikke går an å gå uberørt ut av. “Hellig Jord” skaper refleksjon og i høyeste grad diskusjon, sa museumsdirektør for Rørosmuseet Odd Sletten.

Leder for Elden Siri Gellein som hadde vært i kontakt med Gullvåg i 2018 med forespørsel om å få ham til Røros for å holde foredrag, var takknemlig for at Gullvåg avsluttet jubileumsåret sitt her på Røros.

– Å stille ut “Hellig Jord” på Røros er en utrolig mulighet, og en god anledning til å knytte billedkunst og scenekunst inn i et hus som forvalter kunnskap om historie, samtid og verdensarv. På vegne av Elden og Røros kunstlag og museumet er vi utrolig glad for at Gullvåg og prosjektleder Venke Aarethun har valgt oss som samarbeidspartnere i 2019 og 2020, sa Gellein.

Utstillingen vil stå fram til april 2020. Deretter vil et utvalg av verkene vises i andre rom ved museet fram til august 2020.

Et flott sykehjem

Ordfører Isak V Busch roste de ansatte, og virksomheten ved Gjøsvika sykehjem, i sitt svar på en interpellasjon fra Per Arne Gjelsvik (V) i kommunestyret i går kveld. En interpellasjon er et begrunnet spørsmål til ordføreren, som kan ende i et vedtak, dersom ikke ordføreren eller en tredjedel av kommunestyret ikke motsetter seg det. Et enstemmig kommunestyre vedtok å be om en utredning om situasjonen, framlagt i kommunestyrets aprilmøte.

I interpellasjonen belyste Gjelsvik problemene med arbeidsmiljøet ved Gjøsvike sykehjem, og spurte blant annet om de pårørende var orientert om dette. Gjelsvik krevde også svar på hva kommunen har gjort for å bedre forholdene.

Her er svaret fra Isak V Busch i sin helhet:

Gjøsvika sykehjem er et flott sykehjem som leverer gode tjenester til brukere og beboere, som både ansatte og Røros kommune har god grunn til å være stolt av. Vi har ansatte og ledere med god kompetanse og med et stort hjerte for pasientene på Gjøsvika. 

Gjøsvika sykehjem er en stor virksomhet med 70 ansatte. At det kan oppstå utfordringer i arbeidsmiljøet og også konflikter, er naturlig, men selvfølgelig uheldig. Siden våren og sommeren er vi kjent med at det har vært utfordringer I arbeidsmiljøet, som raskt har blitt forsøkt tatt tak i. Likevel ser vi at dette ikke har vært tilstrekkelig og vi har derfor koplet på ekstern bistand for å bistå oss videre.

Over tid har Gjøsvika sykehjem hatt et høyt sykefravær, med lavere sykefravær i perioder. Det høye sykefraværet er ikke heldig, verken for den sykemeldte selv, pasienten eller driften av Gjøsvika. Det er jobbet systematisk og målrettet med oppfølging av de sykemeldte. Vi jobber også med tiltak for et lavere sykefravær generelt. Gjøsvika sykehjem har hatt en positiv utvikling i sykefraværet de siste månedene.  Dersom trenden fortsetter vil de ha en markant nedgang fra samlet fravær i 2018 – 17,07%. Antatt fraværsprosent for 2019 er på 15,67%. Vi har de siste månedene blitt gjort kjent med at en del av sykefraværet kan knyttes til utfordringer i arbeidsmiljøet. Dette skal vi ta på største alvor.

Et høyt sykefravær over tid fører til innleie av vikarer, samt at faste ansatte tar ekstravakter. Det må nevnes at det ikke er riktig at det er lyst ut stillinger som tilkallingsvikarer. De som jobber som tilkallingsvikarer har helgestillinger og dermed en fast deltidsstilling. Små stillinger er noe vi i størst mulig grad ønsker å unngå og er noe vi jobber med i forbindelse med heltidskulturarbeidet i kommunen. Jeg er glad for at Venstre også tar til orde for en satsing på økt grunnbemanning. Da vet jeg at det er et bredt flertall for dette i kommunestyret.

Vi hører den siste tiden at Gjøsvika sykehjem ofte blir omtalt i negativ sammenheng i Rørossamfunnet. Det er veldig beklagelig. Ansatte gir uttrykk for at de syns det er ubehagelig at deres arbeidsplass blir utsatt for negativ omtale og ønsker å verne om sin arbeidsplass.

Som ordfører har jeg stor medfølelse med de ansatte ved Gjøsvika sykehjem, som i tillegg til å ha en krevende situasjon på jobb opplever ubehaget ved at deres arbeidsplass blir omtalt i negativ sammenheng ute blant folk.

La det være helt klart at jeg som ordfører ønsker de beste arbeidsforhold for kommunens ansatte, og de beste tjenester for kommunens innbyggere. Selv om noen kanskje ønsker det, har verken jeg som ordfører eller dere som kommunestyremedlemmer anledning til å innta rollen som saksbehandler i en såpass sammensatt sak som dette. Vi kan komme med våre klare bestillinger til administrasjonen, og påse at de blir oppfulgt. Det har vi også gjort i denne saken, og vi venter nå på at tiltak kan komme skikkelig i gang. Jeg vil forsikre kommunestyret, de ansatte ved Gjøsvika og befolkningen forøvrig om at ordfører kommer til å følge denne saken tett. Dette er rådmannens ansvar, og jeg har tillit til rådmannen på at dette arbeidet følges opp på en god måte gjennom de tiltak som er iverksatt og jeg vil ha tett dialog med rådmannen om dette framover.

1 Mener ordføreren at de tiltak som nå er igangsatte er tilstrekkelige til å løse problemene ved Gjøsvika sykehjem på varig basis?

De tiltak som er satt i verk, har jeg god tro på at vil fungere. Med en tett dialog og samarbeid med ledere, tillitsvalgte og verneombud, legges et godt grunnlag for en positiv utvikling av arbeidsmiljøet. En varig endring og utvikling av kulturen, er noe som vil kreve tid og innsats fra både ledere og ansatte, tillitsvalgte og verneombud.  Røros kommune har gode strukturer og rammer, som gjør til at man har de beste forutsetninger for å lykkes. Arbeidsgiverstrategien, delegeringsreglementet og kommunikasjonsstrategien er gode eksempler på dette.

Likevel er det slik at det noen ganger kan være klokt å be om bistand utenfra. I denne saken er det vurdert at det er hensiktsmessig. Til dette har vi søkt om eksterne midler fra KS.

Det er også gjort nylige tiltak for å øke ledertettheten, derfor har vi nå to avdelingsledere på Gjøsvika sykehjem og en virksomhetsleder for Røros og Gjøsvika sykehjem. Dette har jeg tro på at vil gi ansatte en tettere oppfølging enn før.

2 Er de pårørende til pasientene orientert om situasjonen?

Det er ikke gjort noen grep for å orientere de pårørende om situasjonen. Det er ingen konkrete ting som tyder på at arbeidsmiljøet ved Gjøsvika har gått utover pasientene.  Det er imidlertid uheldig for demente med stor utskifting av personale, da de har behov for kontinuitet i tjenesten. Kommuneoverlegen har sammen med tilsynslegen, vurdert at pasientene får de tjenestene de har krav på, men kan ikke garantere at arbeidsmiljøet preger beboerne. Det foreligger ikke økning i antall avvik/uønskede hendelser på Gjøsvika sykehjem i denne vanskelige perioden. Ansatte er opptatte av å utføre sin jobb, som handler om å skape en god hverdag for pasientene på sykehjemmet. Ordføreren har selv mottatt henvendelser fra pårørende som uttrykker forbauselse over det som nå har kommet frem og har gitt utrykk for at de er svært fornøyd med den jobben de ansatte ved Gjøsvika sykehjem gjør.

3 Hvor stort ligger merforbruket ved Gjøsvika sykehjem an til å bli i 2019?

Gjennom tertialrapporteringene gjennom året, er utvikling av den økonomiske situasjonen til Gjøsvika sykehjem, fremmet i sak til kommunestyret. Merforbruket kommer i hovedsak av vikarutgifter og overtid knyttet til sykefravær. Det blir gjort flere tiltak for å minske overforbruket så mye som mulig. Det ligger an til et merforbruk på mellom kr. 1,5 – 1,7 millioner. 

Ordfører Isak V Busch