Sannheten om 22. juli

Leserinnlegg av Isak V. Busch

 I årevis har det blitt snakket om 22. juli som om det var en slags naturkatastrofe eller ulykke, og at det nesten var tilfeldig at terroren og døden kom til Regjeringskvartalet og Utøya den fredagen for 10 år siden. Det var ingen tilfeldighet. Gjerningsmannen gjennomførte en nøye planlagt og målrettet terroraksjon der ofrene ikke var hvem som helst, men nøye «utpekt», fordi de hadde andre politiske tanker og holdninger enn han. Han mente at de var involvert i en ond konspirasjon for å gjøre Europa muslimsk, at kvinner hadde fått for stor makt, at homofili var en styggedom, og at sosialdemokratiets egentlige formål er å rive i stykker Norge og gi restene over til fremmede makter. Han syntes han sto over alle som mente annerledes enn han, og at han derfor hadde rett til å ta livet deres. 

Konspirasjonsteoriene mot Arbeiderpartiet er i og for seg gammelt nytt. NS frontet de allerede på 30- og 40-tallet. Den gangen var det angivelig jødene og kommunistene Arbeiderpartiet hadde slått seg sammen med for å ødelegge Norge. I dag mener konspirasjonsteoretikerne Arbeiderpartiet slått seg sammen med muslimer, men med samme formål. Dette trodde terroristen på, og han mente han gjorde Norge en stor tjeneste ved å gjøre det han gjorde, og han hadde fått massiv støtte og «dekning» for sitt tankegods i forkant og på den måten rettferdiggjorde han handlingene sine. 

I årene etter terroren ble det satt et sterkt fokus på manglende beredskap. Og det var både viktig og riktig. Liv kunne blitt reddet med bedre beredskap. Men på et eller annet vis har manglende beredskap for mange blitt selve årsaken til hvorfor og hvordan det grusomme kunne skje. Det er en alvorlig avsporing, og må ikke få stå igjen som en forklaring på hvorfor terrorangrepene denne dagen skjedde. Ingen av oss går inn i en bank og ber om alle pengene eller stjeler en sjokolade på butikken bare fordi det ikke står en sikkerhetsvakt i døra. Terroren var motivert av noe, og det var ikke dårlig beredskap som var motivasjonen. Dette «noe» er ganske konkret. Konspirasjonsteorier, hat og rasisme.

Nettopp konspirasjonsteorier, hat og rasisme blomstrer som aldri før. Det vi ser når vi scroller gjennom feeden vår på sosiale medier er bare toppen av et isfjell. Det som er virkelig ille finner man i skjulte grupper og diskusjonsgrupper på internett. For eksempel slikt som bombeoppskrifter der man vurderer antall kilo spiker man bør bruke for mest mulig skade veid mot mengden sprengstoff, diskusjonstråder der ivrige debattanter forsøker å finne ut av hvor brutal man bør være i et eventuelt angrep for å få internasjonal oppmerksomhet, og at noen har tatt seg bryet med å lage et dataspill som simulerer angrepet på Utøya, der formålet er å skyte flest mulig livredde barn og ungdommer på sommerleir. Dette skjer – hver eneste dag. Ikke er det spesielt vanskelig å finne heller. 

Men det de fleste av oss ser i hverdagen, eller i alle fall bør evne å se, finner vi i sosiale medier, rundt kaffebordene og under lunsjpraten på jobben. Noe litt skjult, andre ting helt blottlagt. Svært mange av oss vil med enkelthet finne hat, konspirasjonsteorier og rasisme lagt for dagen helt åpent og under fullt navn dersom vi orker å se etter. 

Alle vet vi av noen som lirer av seg konspirasjonsteorier eller hatefulle og rasistiske ytringer innimellom. Eller gir slikt et dsikret «likerklikk» på facebook, og dermed er med på å støtte opp under, uten selv å ytre det direkte.

Det er heldigvis forsvinnende få som omsetter konspirasjonsteorier og holdninger til vold.  Men de finnes. Det er mindre enn to år siden sist en høyreekstrem terrorist i Norge grep til våpen og drepte. Til alt hell var han så evneløs at han ikke fikk til å gjennomføre alt han hadde planlagt. Vil nestemann også mislykkes med sitt mål?  

Det vi alle må ta inn over oss er at for hver gang noen deler konspiratorisk tankegods, en hatefull ytring, eller deler ut et diskret likerklikk er det en bekreftelse for de som er i stand til å utøve vold på at «de har rett». Dette er med på å legitimere og normalisere disse holdningene. Det må vi til livs! Vi må ikke la slengbemerkninger og annet passere. Det kan være nok å stille spørsmålet; «hva mener du egentlig med det?». De som bidrar til å spre hatet og konspirasjonene må stilles til ansvar for det de gjør! I ukene og månedene etter angrepene snakket vi om at terroren var et angrep på demokratiet vårt – oss alle. Om vi fortsatt mener terroren rammet oss alle 22. juli og om vi fortsatt mener det var en nasjonal tragedie er det vår felles oppgave å stå opp mot de som i dag forfekter det samme tankegods som terroristen.

Sannheten er et terrorangrepene 22. juli ikke var noen tilfeldighet. Angrepene var nøye planlagt, av en person med en verdensanskuelse som er mer tilstedeværende i samfunnet nå enn for 10 år siden. Vi har mislyktes med å ta et oppgjør med holdningene som lå bak angrepene den 22. juli.

Det burde få varsellampene til å blinke hos alle som bryr seg om landet vårt og norsk kultur på ordentlig. 

Isak V Busch, ordfører i Røros kommune 

Tror på valgseier og elektrifisering (+)

Lars Haltbrekken (SV) tror på et stortingsflertall for å elektrifisere og modernisere Rørosbanen etter Stortingsvalget i høst. Han mener det går mot et flertall for AP, Senterpartiet og SV, og at både Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil bli med på en storsatsing på jernbane.

De tre partiene styrte landet i en flertallsregjering i perioden 2005 til 2013, og i den perioden kom det ingen elektrifisering av Rørosbanen. Haltbrekken mener klimaet for det er annerledes nå.

– Det som blir viktig fremover, er å få en skikkelig satsing på jernbane, i stedet for store motorveiutbygginger. Vi mener en del av de pengene som nå brukes på en ny svært E 18 inn mot Oslo, burde vært brukt på en kraftig opprusting av Rørosbanen i stedet, sier Lars Haltbrekken til Rørosnytt.

Planer om elektrifisering av Rørosbanen har eksistert lenge. SV har også tidligere fremmet forslag om dette, uten å få oppslutning.

Godstrafikken er en viktig del av bildet. Med en elektrifisert Rørosbane kunne godstogene nordover og sørover gått på hver sin bane. Det ville gitt en enklere avvikling av godstrafikken, fordi det ikke vil være motgående godstog, hverken på Rørosbanen/Solørbanen eller på Dovrebanen.Togene må dermed times bare i forhold til motgående persontog. En slik løsning vil også lette trykke på godsterminalen ved Alnabru.

Haltbrekken sier han har håp om støtte både i Senterpartiet og i Arbeiderpartiet i denne saken nå.

– Senterpartiet har tidligere vært veldig positiv til elektrifisering av Rørosbanen. Det samme gjelder Arbeiderpartiet. Om det blir et valgresultat, som fører til et regjeringsskifte, slik vi håper på, burde alt ligge til rette for en elektrifisering av Rørosbanen, sier Haltbrekken.

Med kurs mot Sametinget (+)

Lisa Marit Penhta-Stavsøien har gode muligheter for å komme inn på Sametinget etter valget i høst. Lederen for Guevteli Saemieh lokallag i Røros-regionen står på tredjeplass på Norske Samers Riksforbunds liste i det sørsamiske området.

Valgkampen er i gang, og Lisa Marit er på valgturne sammen med presidentkandidat Silje Karine Muotka, og førstekandidat i sørsamisk valgkrets Maja Kristine Jåma. De tre unge kvinnene setter naturressursene høyest på agendaen i valgkampen.

Silje Karine Muotka, Maja Kristine Jåma og Lisa Marit Penhta-Stavsøien intervjuet av Tore Østby

Din stortingskandidat: Sivert Bjørnstad (+)

13. september skal Norge velge nytt Storting. Valgresultatet avgjør sammensetningen av vårt øverste politiske organ, og vi på Røros er med å avgjøre hvem som kommer inn fra Sør-Trøndelag valgdistrikt. Fram mot valget, vil Rørosnytt presentere noen av kandidatene vi har å velge mellom. I dag presenterer vi Fremskrittspartiets Sivert Bjørnstad.

Sivert Bjørnstad (30) fra Trondheim er inne i sin andre periode stortingsrepresentant. I år stiller han på nytt til valg som Fremskrittspartiets førstekandidat i Sør-Trøndelag valgkrets. Hans store forbilde er hans farmor.

– Hun var en arbeidende alenemor i en tid der det slett ikke var vanlig. Hun hadde et utrolig humør og så aldri mørkt på noe i løpet av sine 99 leveår, sier Bjørnstad.

Han ble medlem av FrP fordi han ville ha mer frihet til enkeltmennesket. Bjørnstad synes det er merkelig at noen politikere mener at de var bedre i stand til å gjøre klokere valg enn folk flest.

Hans hjertesak er frihet til enkeltmennesket, og Bjørnstad verdsetter privat initiativ høyt.

Din stortingskandidat: Jon Gunnes (+)

13. september skal Norge velge nytt Storting. Valgresultatet avgjør sammensetningen av vårt øverste politiske organ, og vi på Røros er med å avgjøre hvem som kommer inn fra Sør-Trøndelag valgdistrikt. Fram mot valget, vil Rørosnytt presentere noen av kandidatene vi har å velge mellom, først ute er Venstres førstekandidat Jon Gunnes.

Han bor i bydelen, som er Trondheims svar på Røros, Bakklandet. Han ble valgt inn på Stortinget i 2017, og kjemper nå for gjenvalg, i det han selv karakteriserer som verdens beste jobb. Han er andre nestleder i transport og kommunikasjonskomiteen. Jon. Gunnes har fem hjerte saker: Flytog til Værnes og storsatsing på jernbane, styrking av all kollektivtransport i hele fylket, gratis barnehage for familier med lav inntekt, gratis SFO til alle og bedre betingelser for gründere.

TV-debatt som viser forskjeller (+)

I norsk politikk er det mer alle, eller de fleste partiene, er enig om, enn som skiller. Det er nyansene, som får fram hvem man skal stemme på. Rørosnytt presenterer årets første valgdebatt, og temaet er Næringsutvikling og samferdsel.

Deltakerne i debatten er alle sittende stortingsrepresentanter, som går for gjenvalg. Debattantene er Sivert Bjørnstad (FrP), Jon Gunnes (V), og Kirsti Leirtrø (Ap). Generalsekretær i NHO Trøndelag, Tord Lien står for oppsparket. Debatten ledes av Tore Østby.

Startet stemmesankingen på hjemmebane (+)

Hilde Marie Gaebpie Danielsen kjemper en hard kamp for å komme inn på Stortinget. Hun er SVs andrekandidat i Sør-Trøndelag valgkrets, og ligger å vippe mellom å komme inn, og ikke fra meningsmåling til meningsmåling.

Lars Haltbrekken er i ferd med å fullføre sin første fireårsperiode på Stortinget, og de første årene der har gitt mersmak.

Lars Haltbrekken og Hilde Marie Gaebpie Danielsen intervjuet av Tore Østv

NHO på valgturne med flere partier (+)

Det er ikke bare de politiske partiene som er i gang med valgkampen. Det er også mange organisasjoner, og blant dem NHO Trøndelag. I går og i dag har de hatt valgkampturne på Røros, med tre stortingsrepresentanter, som også stiller til gjenvalg i høst, med i følget. De tre representerer tre forskjellige partier.

Sivert Bjørnstad (FrP), sitter i Næringskomiteen, Jon Gunnes (V), sitter i Transport- og kommunikasjonskomiteen, og det samme gjør Kirsti Leirtrø (Ap). Tema under Rørosbesøket var Fv30 og grensehandelsavgifter. 

Generalsekretær i NHO Trøndelag, Tord Lien sier formålet med arrangementet, var å pense valgkampen inn på andre tema, enn det som har vært i fokus til nå.

Nei til karakterbasert opptak og fritt skolevalg – en trussel for Røros videregående skole!

Leserinnlegg av Ivar Østby og Jon Anders Kokkvoll

Røros VGS er en viktig ressurs og kompetansearena for rørosregionen. De fleste elever fra Røros, Holtålen og Os som søker seg inn til videregående utdannelse, søker seg inn til Røros vgs for sin skolehverdag. Hundrevis av arbeidere av alle slag har fått sin yrkes- og studiespesialiserende utdannelse der. Vi mener at det fortsatt skal utdannes hundrevis av yrkesfagelever og studiespesialisering der i årene framover. Det er så ubeskrivelig mange grunner til at vi fortsatt skal ha videregående studieretninger ved Røros vgs, men det er likevel viktig å nevne dem: Det viktigste er at elever i sine mest sårbare år som unge voksne ikke skal tvinges flere mil vekk for å kunne gå skole. I tillegg så er det innlysende at når man utdannes på Røros vgs, så er det enklere å finne seg jobb på Røros eller i nabokommunene. Lokalt- og regionalt næringsliv har mer enn noen gang behov for våre ungdommer.

Det er utallige arbeidere på Røros som hver eneste dag bidrar til å bygge kommunen vår, som fikk sin fagutdanning ved Røros VGS. Den enkle virkeligheten som Høyre, med Erna i spissen, ikke klarer å ta innover seg er at mange av disse elevene har utfordringer og er sårbare milevis vekk fra hjemmet. For mange elever er det allerede vanskelig å fullføre videregående; for noen blir det umulig når de i tillegg må dra på seg en jobb for å sikre at de har råd til å bo borte mens de går skole. Dette er selvsagt heller ikke så enkelt når Høyreregjeringen ikke engang har vurdert å øke borteboerstipendet i løpet av sine åtte år ved roret. Vi forstår godt ungdommen som søker seg videregående utdannelse utenfor Røros, det skyldes et begrenset studietilbud ved Røros vgs. Det handler om at desto flere spennende studietilbud som tilbys, så søker flere ungdommer seg til Røros vgs.I dag er det konkurranse mellom skolene, de operere i et marked slik Coop og Rema 1000 konkurrerer om kundene. Å studere ved Røros vgs så har ungdommen med seg en solid faglig kunnskapsbase. 

Situasjonen vi er inne i nå er vanskelig å ta innover seg: Regjeringen overkjører våre demokratiske organer, fra kommunestyrene og fylkestingene ved å tvinge fram et karakterbasert opptak på våre videregåendeskoler. Det betyr, enkelt forklart, at de vil avvikle nærskolegarantien og derfor svekke finansieringen til videregåendeskoler i distriktet. Det er kanskje ingen overraskelse, men la det være tydelig: Det utgjør en betydelig usikkerhet for Røros vgs og arbeidsplassene som er avhengige av utdannede arbeidere. I verste fall vil Høyreregjeringens forslag om karakterbasert opptak føre til et nedlagt Røros vgs, og med den, et betydelig svekket rekruttering til næringslivet.

Arbeiderpartiet gikk i 2019 til valg på å verne hver eneste videregående skole i Trøndelag, og da mente vi selvsagt også vår egen Røros vgs. Det står vi på nå og! Vi skal gjøre alt vi kan for å passe på at nærskolegarantien ikke bare overlever, men ivaretas. Erna og gjengen har likevel sikret at dette ikke er noen enkel jobb. 

Fylkeskommunen som har ansvar for å sikre videregående skoler i hele Trøndelag har møtt kutt etter kutt i overføringene til videregående skoler. Driftsgrunnlaget og linjevalgtilbudene for hver skole avhenger av hvor mange som søker seg inn. Hvert enkelt elevhode er det satt en pris på! Det er ikke noe spørsmål om behovet lokalt næringsliv har for fagutdannede innen ulike yrker. 

Resultatet er at høyreregjeringa har klart å bidra til et dårligere studietilbud på mindre skoler, 

På den positive siden så har de samme regjeringskontorene den makten etter valget i høst, og. I høst er det valg og det vil være et valg som påvirker framtida og verdier. Et karakterbasert opptak og studietilbudene vil avgjøre om våre barn og deres barn igjen skal gå på Røros vgs eller bynære skoler. La det være tydelig: Arbeiderpartiet mener at elever i rørosregionen må ha en garanti på at det står en pult klar til dem på Røros vgs, og at de får tilegne seg den kunnskap og kompetanse de ønsker inn i arbeidslivet uansett karakterer fra ungdomsskolen.

Fritt skolevalg kan i verste fall føre til kampen vi så godt kjenner som vi hadde for å bevare Røros sykehus.

Fagligpolitisk ansvarlig AUF i Trøndelag/landsstyremedlem Ivar Østby og Leder Røros Arbeiderparti Jon Anders Kokkvoll.

For ordens skyld: Ivar Østby er sønn av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.

Nå blir det fritt skolevalg

Leserinnlegg av fylkespolitiker Ingvill Dalseg

Regjeringen har vedtatt at det skal være frittskolevalg i hele landet. Det innebærer at det er fastsatt nasjonale regler som sikrer elevenes rett til å velge videregående skole. Samtidig har vi tatt høyde for fylkeskommunenes behov for å kunne ivareta en desentralisert skolestruktur, og gitt fylkeskommunene mulighet til å fastsette maksimalt 6 inntaksområder. 

Reglene skal gjelde for elever som søker om inntak fra våren 2022.  

Vi ønsker at elever skal ha større mulighet til å velge hvilken videregående skole de skal søke på, enn det mange opplever å ha i dag. Derfor foreslår de nasjonale regler som innebærer at fylkeskommunene enten må ha frittskolevalg i hele fylket eller frittskolevalg innenfor et fastsatt geografisk inntaksområde. Dersom det er fritt skolevalg i hele fylket, kan man søke om inntak til alle skoler i fylket. Dersom det er fritt skolevalg innenfor inntaksområder, kan man søke om inntak til alle skoler i sitt inntaksområde.  

Fylkeskommunene kan maksimalt ha 6 inntaksområder. Dette bidrar til å sikre at områdene blir av en viss størrelse slik at elever får flere skoler å velge mellom. Inntaksområder kan bidra til å opprettholde en desentralisert skolestruktur i fylket og vil også bidra til å hindre at elever får lang reisevei. Regjeringen foreslår altså nasjonale regler, men gir lokal handlefrihet til fylkene. 

Dette er et viktig gjennomslag for Høyre. Vi har hele tiden stått på elevenes side i denne saken. Muligheten til å velge videregående skole selv, er en grunnleggende frihet man bør ha. Etter 10 år i grunnskolen er det på tide å gi elevene mer makt ved at de selv får være med å bestemme hvilken videregående skole de skal gå på. 

Det kan være mange grunner til at en elev ønsker å velge seg til en annen skole enn nærskolen. Kanskje drømmer eleven om et utdanningstilbud på en spesifikk skole, eller kanskje ønsker eleven å bryte ut av et miljø vedkommende ikke trives i og heller begynne på en annen skole for å starte om igjen med blanke ark, finne nye venner og få et nytt nettverk. Det burde alle elever få mulighet til. Fritt skolevalg handler også om friheten til å velge seg bort.  

Høyre ønsker at vi skal satse på profilskoler, skoler som spesialiserer seg på fag som det er behov for i lokalsamfunnet og hvor den enkelte skole har et sterkt fagmiljø. Elevene våre fortjener skoler som gir dem en utdanning, en utdanning som gir muligheter i arbeidsmarkedet. Høyre fikk støtte for at Oppdal vgs. opprettet steinfag i «skiferbygda».

En spesialisering er viktig for næringslivet i distriktene og for elevene. Det er også nødvendig hvis vi skal beholde gode videregående skoler i alle deler av fylket.

Skal vi tilby skoler med spesialisering på enkelte fag må elevene også få anledning til å velge disse skolene.