Politikk

Mangel på læremidler på Røros Skole skaper et forskjells-Røros, det ønsker ikke Røros Høyre

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Som folkevalgt får jeg med jevne mellomrom henvendelser fra småbarnsforeldre som handler om skole og barnehage.

Fremdeles er det til tider begrenset åpningstid i barnehagene som fører til problemer for foreldre og foreldrenes arbeidsgivere. Folk må stikke fra jobb tidligere for å hente i barnehage eller kommer for sent på jobb. Uholdbart; koronatilknyttet sykefravær er riktignok ‘unnskyldningen’. Og jo, familier får riktignok rabatt på månedsbetaling, men det er ikke det de ønsker! Det skaper et forskjells-Røros, ikke alle har nemlig mulighet til å tilpasse arbeidstiden sin til barnehagens begrensede åpningstid.

Så om situasjonen med læremidler i skolen. I mange trinn er situasjonen så anstrengt at lærene er nødt til å sende ut bilder fra f. eks. matteoppgaveboken i stede for at elevene kan jobbe i selve oppgaveboken. For å kunne gjøre leksene er mange da avhengig av at leksene skrives ut hjemme. Her er det ikke like muligheter for alle, slik det burde være. Hvis foreldrene ikke har en skriver, eller klarer ikke å skrive ut leksene, så blir elevens læring skadelidende. Snakk om like muligheter for alle! Røros Høyre mener mangel på læremidler skaper et forskjells-Røros. Det har vi vært klar over lenge, og dette ønsker vi ikke. Derfor har vi prioritert Røros Skole i våre alternative budsjetter.

Røros Høyre har foreslått flere ganger å prioritere økte midler til Røros skole slik at bemanningen kan økes, og vikarer kan settes inn slik at barna får fullverdig undervisning isteden for en slags underholdning med TV og film når det oppstår fravær. I tillegg foreslo Røros Høyre mer penger til nye læremidler slik at hverdagen til både lærere og elevene blir bedre, og miljøet blir spart for mer eller mindre ulovlig og tungvint massekopiering av ulike ‘ark’.

Politikk handler om prioritering. Gitt ovenstående, kombinert med dagens økonomiske handlingsrom ønsker Røros Høyre å prioritere Røros skole fremfor et nytt bibliotek. Det har vi ment helt siden samarbeidsavtalen med COOP Midt-Norge kom på bordet i 2020. Både i budsjettet for 2021 og 2022 samt økonomiplan har vi prioritert Røros skole og samtidig nedprioritert bibliotek. Derfor stemte jeg i formannskap 7. april mot å inngå et leieavtale for bibliotek og frivilligsentral, Røros skole må prioriteres.

Realisering av biblioteket på Nilsenhjørnet, en feilprioritering

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

At budsjettsprekken kom var ikke noen overraskelse for meg, men at det skulle være så stort hadde jeg ikke trodd var mulig. Da samarbeidsavtalen med COOP Midt-Norge ble lagt fram for kommunestyret til behandling 28. mai 2020 var byggekostnader for biblioteket og frivilligsentral estimert til 26 mill. Dette ville utløse en årlig leiekostnad på 1,8 mill. Jeg var kritisk til tallene i saksframlegget og stilte en rekke spørsmål, jeg ble ikke overbevist av svarene. Derfor stemte alle Røros Høyre sine representanter mot kontraktinngåelse. Ikke fordi at vi ikke ønsker oss et nytt bibliotek og et løft i sentrum, men rett og slett fordi vi mener Røros Kommune ikke har råd til en slik satsing på bibliotek på nåværende tidspunkt! Alle andre partier stemte for.

Nå får vi lagt fram forslag til leiekontrakten til endelig behandling. Tallene så langt, har blitt slik; byggekostnad på 41 mill. som gir en årlig leiekostnad på 2,9 mill. Samtidig er det fremdeles en del usikkerhet i kostnadsbildet slik at framlagt sum ikke er endelig. I budsjett behandlingen i 2020 og 2021 tok Røros Høyre ut bibliotekprosjektet og foreslo å overføre de midlene til bl.a. Røros Skole. Dette ble, som kjent, stemt ned. Årsaken til den voldsomme prisøkningen synes å være todelt: en del, ca. 2 mill. skyldes økte materialpriser men absolutt største økning utgjør økt arealbehov for biblioteket som gjør at planlagte leiligheter måtte utgå. Siden 2013 har Røros Kommune brukt mange 100-tusen til å utrede bibliotekalternativer uten at et konkret arealbehov er kvalitetssikret i de ulike forprosjekter. Helt utrolig, mildt sagt. Dette setter hele den inngåtte samarbeidsavtalen i et nytt lys mener jeg.

For min del er det å inngå en leiekontrakt for bibliotek og frivilligsentral uaktuelt, så skisserte finansieringsmuligheter trengs for min del ikke å utredes. Jeg har likevel en prinsipiell betraktning. Jeg mener det er helt feil å bruke salgsinntekt fra Reiselivets Hus til en slags ‘startleie’ for å få ned årlige leiesummen i kontrakten med COOP Midt-Norge. De millionene har også en kostnad selv om de ikke vises på leiekontrakten! Samt at etablerte kommunale virksomheter i Reiselivets Hus i tillegg må betale husleie enten der eller andre steder. Å legge opp til salg av kommunale eiendommer så snart man ser en overskridelse i byggekostnader/leiekostnader på et prosjekt, er ikke sunt og holdbart. Kvalitetssikring av prosjektet før man inngår avtaler er den riktige løsningen.

Jeg er klar over at det er også knyttet en kostnad til å ikke inngå en leiekontrakt, kommunens andel i prosjekteringskostnader er 1,7 mill. Penger som i så fall går rett ut av vinduet. Også denne klausulen bidro til at Røros Høyre stemte imot samarbeidsavtalen. Jeg er redd for at mange vil komme til å bruke dette som et argument for å inngå leiekontrakten, ‘ellers er de pengene tapt’. Dette er det som jeg gjerne kaller en ‘totrinnsrakett’ i slike kontrakter. En kan føle seg presset og til slutt strekke seg mye lengre enn en egentlig burde. På toppen kan argumentet om at det er en lokal entreprenør har vunnet anbudet, bli trukket inn, og at det er viktig å støtte opp under lokale selskaper. Enig, men det forsvarer ikke at det bygges ut over hva kommunen har økonomi til. Om en ønsker å støtte opp under den lokale byggebransjen så finnes det en rekke andre muligheter til det.

Så står vi igjen med utfordringene til arbeidsmiljøet til frivilligsentral og bibliotek, de forsvinner jo ikke. De 1,7 mill. avsatt til prosjektering hadde kommet godt med, som jeg foreslo våren 2020. Slik ble det ikke. Konkret ligger det 1,5 mill. i økonomiplanen for 2023 avsatt til innredning av et nytt bibliotek. Noe av disse pengene kan vel bidra til å forbedre arbeidsmiljøet med tiltak i eksisterende bygg.

Realisering av biblioteket på Nilsenhjørnet er en feilprioritering, mener jeg.

Ønsker folkeaksjon for landbruket (+)

av

Bondeaktivist Vegard Vigdenes advarer mot en norsk landbrukskatastrofe i emning. Nedleggelse av stadig flere gårdsbruk daglig har vært en trend i lang tid, Nå fører høye strøm og drivstoffpriser til at det kan komme et ras av nedleggelser over hele landet.

I det årlige stormøtet til Mat- Helse- og Miljøalliansen på verdens forbrukerdag på Røros i går, oppfordret han om en folkeaksjon for en ny landbrukspolitikk.

Vegard Vigdenes er gårdbruker i Stjørdal kommune, og driver gården med hjelp fra foreldrene, som jobber dugnad. Om han legger ned gårdsbruket nå, og takker ja til en snekkerjobb han har fått tilbud om, vil han doble lønna og halvere arbeidstiden over natta.

– Det kan ikke være slik. Nå må Norge gjøre det levelig å produsere mat. Gjennomsnittsalderen på norske gårdbrukere er 55 år. De som gir seg nå er ikke gamle folk som ikke får noen til å ta over, men unge gårdbrukere, som tvinges til å gi opp.

Stormøtet til Mat- Helse- og Miljøalliansen i Storstuggu i går, var det 26. i rekken av årlige arrangementer. Programleder var Kirsti Sæter, og hun ledet møtet som ingen annen kan. Her kan du se hvordan møtet startet:

Krever ny landbrukspolitikk (+)

av

Ordfører i Røros Isak V. Busch advarer mot en norsk landbrukskatastrofe i emning, og krever en ny landbrukspolitikk. Klimaendringer og krig gjør at matproduksjon bli umulig mange steder. I Norge bedres vilkårene for matproduksjon, og det har vi en klar plikt til å utnytte. Når matproduksjon blir umulig i det som tidligere var fruktbare områder, er det helt nødvendig å øke matproduksjonen der det går an.

– Vi kan ikke hvile oss på sterk kjøpekraft, og la de som bor i land med lavere kjøpekraft sulte. Pandemien og krigen i Ukraina har dessuten minnet oss på at Norge må ha en langt høyere sjølberginsgrad. Hvis vi ikke forstår det under pandemi og krig i vårt nærområde, så er det nesten ikke håp, sier Isak V. Busch.

Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby.

Opptrapping i Brekken og Glåmos (+)

av

Da politikerne endte opp med å frede skolene i Brekken og Glåmos, var det med planer om opptrapping av de to bygdene. Når en ser på hva som er skjedd etter vedtaket, ser det ut til å ha skjedd mest i Brekken.

Noe av det mest iøynefallende er en solid utbedring av veien mellom Røros og Brekken. Brekken har også fått bedre bredbånd.

En av de store utfordringene for bygdene, i likhet med i sentrum, er mangel på boliger. Rørosbanken har gjort det klart at banken gjerne vil finansiere boligbygging i bygdene. I Brekken har foreningslivet satt i gang arbeid med boligbygging.

Det meldes om at de skjer en del i Brekken. Unge part etablerer seg der, og noen unge Brekkinger ser hjem til bygda i sin vei mot yrkesvalg.

I Glåmos, er det ikke like lett å få øye på mobiliseringen, selv om Falkbergets gamle kommune har landets beste Coop marked.

En viktig del av fundamentet for utvikling skulle være at kommunen skulle stå for en opptrappingsprosjekt for bygdene med ekstern finansiering. Guri Heggem ber om at det settes fart i dette.

Guri Heggem intervjuet av Tore Østby

I kommunestyret inviterte ordfører Isak V. Busch bygdene til å komme med forslag om hva et prosjekt for opptrapping i bygdene skal inneholde.

Møt de hundre med varme og smil (+)

av

I går vedtok kommunestyret i Røros enstemmig å si ja til å ta imot 100 flyktninger fra Ukraina. Alle som tok ordet i saken kom med en apell til innbyggerne om å ta godt imot de som kommer. Vedtaket ble gjort med det Ukrainske flagget på veggen i kommunestyresalen.

Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby. Ole Jørgen Kjellmark hadde hengt opp det ukrainske flagget i kommunestyresalen i går.

Krever makspris på 35 øre KWH (+)

av

I dag sto partiet Rødt på stand på Nilsenhjørnet, og forlangte regulering av strømmarkedet. Røros ligger på sørsiden av grensen mellom de med svært lave strømpriser, og de med skyhøye strømpriser. I dag var spottprisen på strøm i Røros 150 øre, mens spotprisen i nabobygda Tydal var 16,60 øre.

I Røros koster strømmen dermed 10 ganger så mye som i Tydal. Det var Johnny Johansen og Stig Arvid Leinum, som representerte Rødt på stand i dag.

https://vimeo.com/690037244
Video: Tore Østby

Dette er tiltakene Rødt må til for å få ned strømprisen:

  • Innføre makspris på strøm på 35 øre kWt for både privatkunder og næring.
  • Regulere krafteksporten via kabler til utlandet, for å holde strømprisene nede og unngå å importere europeiske strømpriser til Norge.
  • Pålegge alle strømselskap å droppe «rushtidsavgiften» på strøm som gjør at dersom man får høyere nettleie dersom man bruker mye strøm samtidig. Både forsikringsselskap og Forbrukertilsynet frykter dette vil føre til risikofylt strømbruk om natten. Det er bra at regjeringen har trukket forskriften, etter press fra blant andre Rødt, men selskapene kan ikke trosse det politiske flertallet og fortsette å øke nettleien.
  • At økte inntekter til staten som følge av høye strømpriser, herunder økt utbytte, økte momsinntekter og andre avgifter knyttet til strøm, bør utbetales direkte til husholdningene som strakstiltak mot de høye strømprisene og eventuelle strakstiltak for energieffektivisering i husholdningene.
  • At Stortinget skal instruere Norges vassdrags- og energidirektorat om å ikke øke nettleien.

Ny kamp for Galåen Naturbarnehage

av

Av Svend Agne Strømmevold

18 år etter at Galåingene kjempet igjennom fortsatt barnehagedrift i grenda, brygger det opp til ny kamp. På Stortinget pågår forhandlingene om et nytt barnehageforlik, 20 år etter det forrige. Nå vil et flertall gjøre endringer som kan rive grunnlaget bort for Galåen Naturbarnehage.

Dette har fått Ingulf Galåen til å børste støvet av stridsøksen, og i dag tok han imot tidenes yngste fast møtende stortingsrepresentant i Norge, Maren Grøthe (Sp) i barnehagen.

Ingulf Galåen intervjuet av Tore Østby

Galåen naturbarnehage startet i 1981 som lekepark og ble totalrestaurert til barnehage i 1989. I 2004 vedtok kommunen nedleggelse, og barnehagen ble deretter drevet privat av Samfunnshuset og idrettslaget.

Nå, som for 20 år siden, går Ingulf Galåen på barrikadene. «Vi gir oss ikke uten kamp» forsikrer han, og legger ikke skjul på at nye politiske føringer kan stikke kjepper i hjulene på barnehagen.

Snart 20 år har gått siden Stortinget gjorde et vedtak om finansiering av barnehager i 2003. Barnehager har siden da hatt rettighetsfestet økonomisk støtte basert på antall barnehagebarn. Et nytt utvalg vil nå at støtten ikke kommer automatisk, men at det bestemmes fra kommunalt hold om den enkelte barnehage skal få innvilget. Dette kan i praksis bety at en privat barnehage ikke får støtte dersom kommunen finner at behovet for barnehageplasser allerede er dekket.

I dag var SPs Stortingsrepresentant Maren Grøthe fra Utdannings- og forskningskomiteen, på besøk i Galåen Naturbarnehage for å høre hva konsekvensene av det nye forslaget kan bli. Der ble hun møtt av en livlig gjeng som lekte i snøen utenfor den fargerike barnehagen, og hun fikk høre om historien til og driften av naturbarnehagen. Hun fikk høre at dersom forslaget går igjennom, er det grunn til å frykte at det vil by på utfordringer for Galåen Naturbarnehage. «Dette er ikke velferdsprofitører» sa hun «Det er bare folk som vil gjøre det beste for bygda si»

Kraftig påminnelse om hvor viktig selvberging er (+)

av

I dag besøkte Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) lokalmatprodusenter på Røros. Da Rørosnytt møtte henne, noen timer etter at Russland startet invasjonen i Ukraina, snakket ministeren varmt om lokal matproduksjon. Ukraina er blant Europas største produsenter av landbruksprodukter.

Sandra Borch besøkte først Stensaas Reinsdyrslakteri, så gikk turen til Galåvolden Gård, før Rørosmat i Havsjøveien var siste stopp under Rørosbesøket. På Galåvolden gård lot ministeren seg imponere både av førsteplasser i «Det norske måltid» og nye klimatiltak.

Sandra Borch intervjuet av Tore Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.