Torsdag avgjorde politikerne i Planutvalget at Røros IL får innvilget dispensasjonssøknad for videre drift av bobilparkeringa.
Røros Idrettslag har søkt om midlertidig forlengelse på dispensasjon fra detaljreguleringsplanen for å kunne fortsette å tilby parkering for bobiler og campingvogner. Søknaden gjelder frem til reguleringsarbeidet for Øra er gjennomført, og er nødvendig for at idrettslaget skal kunne opprettholde sin største inntektskilde.
Kommunedirektørens forslag til vedtak var at søknaden fra idrettslaget ikke ble innvilget, men et enstemmig utvalg for plansaker innvilget søknaden.
Glad for tilliten Styreleder ved Røros IL, Kjetil Reinskou, sier at han både er lettet og veldig glad for at søknaden har blitt innvilget, og vil takke planutvalget for tilliten.
– Vi er rett rundt hjørnet med å kunne sende inn det ferdige forslaget til reguleringsplan. Den sendes sannsynligvis i løpet av de to-tre neste ukene, og da er det veldig fint for oss at vi slipper det oppholdet som et nei ville ha ført til, forklarer Reinskou.
Røros IL søkte den 28.11.2016 om permanent dispensasjon fra reguleringsplanen for å benytte deler av sitt område til oppstillingsplass for bobiler, og som midlertidig campingplass i forbindelse med egne arrangement og ved behov i forbindelse med større arrangement på Røros. Midlertidig dispensasjon ble gitt den 06.04.2017. Kommunen mente da at en langvarig eller permanent lokalitet for denne typen virksomhet ville kreve en mer grundig utredning gjennom en planprosess, men innstilte på at det kunne åpnes for en midlertidig dispensasjon inntil det ble avklart om området kunne egne seg for en varig løsning.
– Nå jobber vi med å få på plass reguleringsplanen, som er på det nærmeste ferdig, også vil vi jobbe med å få god drift på bobilparkeringa, som er innenfor de rammene og retningslinjene som vi har fått, sier Reinskou.
Vanskelig sak Når kommunedirektøren innstilte på å si nei til at idrettslaget skulle få dispensasjonssøknaden innvilget, var det på bakgrunn av at idrettslaget ikke har etterfulgt de kravene som ble stilt for drift av parkeringa. Bobilparkeringa har vært og er en av idrettslagets viktigste inntektskilder.
– Jeg skjønner at saken var vanskelig for planutvalget når man har vært så tydelig på at det var siste runde med dispensasjon. Jeg er veldig glad for at de likevel ser behovet til både Røros IL og Røros som sted. Da må vi vise at vi er tilliten verdig også avslutter Reinskou.
Røros Idrettslag har søkt om en midlertidig forlengelse på dispensasjon fra detaljreguleringsplanen for å kunne fortsette å tilby parkering for bobiler og campingvogner. Søknaden gjelder frem til reguleringsarbeidet for Øra er gjennomført, og er nødvendig for at idrettslaget skal kunne opprettholde sin største inntektskilde.
– Det er kritisk for idrettslaget om vi ikke får dispensasjon for å drive bobilparkeringa i sommer, sier daglig leder Anita Sivertsgård.
Nei, sier kommunedirektøren og foreslår å avslå idrettslagets søknad. Saken skal opp i utvalg for plansaker 20. april.
Dispensasjon fra detaljreguleringsplanen vil tillate videre drift av parkeringstilbudet for bobiler og campingvogner på Øra. Formålet er å kunne opprettholde tilbudet inntil reguleringsarbeidet for Øra er gjennomført. Røros Idrettslag opplyser at reguleringsprosessen vil være ferdig senest i august i år. Området er i dag avsatt til friområde, med underformål idrett.
Manglende nabovarsel Røros kommune har tidligere opplyst at naboer må varsles dersom det søkes om dispensasjon. Røros Idrettslag har ikke foretatt en nabovarsling, og Røros kommune har selv sendt nabovarsel til Øra Vel om dispensasjonssøknaden, står det i saksfremlegget.
Søknadsplikt Det er imidlertid ikke bare manglende nabovarsling som har vakt oppsikt. Uavhengig av utfallet av dispensasjonssøknaden vil området ikke kunne tas i bruk før søknad om tiltak etter pbl. § 20-1 er sendt inn og behandlet. Røros Idrettslag har ikke sendt inn en slik søknad tidligere. Idrettslaget ble orientert om søknadsplikten senest ved et brev fra kommunen den 2. august 2021.
Det er nå opp til Røros Idrettslag å sende inn en søknad om tiltak for å kunne bruke området. Røros kommune vil følge opp saken videre og se til at alle nødvendige prosedyrer blir fulgt.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Område C. Her er det ikke gitt tillatelse til bobilparkering, men Røros IL har fortsatt tatt i bruk området. Foto: Eirik Dalseg.
Midlertidig dispensasjon Røros Idrettslag søkte den 28.11.2016 om permanent dispensasjon fra reguleringsplanen for å benytte deler av sitt område til oppstillingsplass for bobiler, og som midlertidig campingplass i forbindelse med egne arrangement og ved behov i forbindelse med større arrangement på Røros. Midlertidig dispensasjon ble gitt den 06.04.2017. Kommunen mente den gangen at en langvarig eller permanent lokalitet for denne typen virksomhet krevde en mer grundig utredning gjennom en planprosess, men innstilte på at det kunne åpnes for en midlertidig dispensasjon inntil det ble avklart om området kunne egne seg for en varig løsning.
I saken innstilte administrasjonen på å gi en midlertidig dispensasjon på tre år. Kommunen opplyste at området enten måtte reguleres til formålet eller at bruken måtte opphøre ved dispensasjonstidens utløp. Etter behandling ble det vedtatt dispensasjon i to år, til april 2019.
Røros Idrettslag søkte om forlengelse av den midlertidige dispensasjonen i august 2018. Forlengelsen var kun for område B og skulle gjelde i 2 år.
– Når det nå søkes om forlengelse av den midlertidige dispensasjonen vil det igjen måtte påpekes at området i dag i liten grad er tilrettelagt for bobilparkering. I området er det i tillegg åpnet for dagparkering på tilgrenset område, slik at pågangen med bobiler/campingvogner er stort i området. For en mer langsiktig tilrettelegging for bobilparkering bør området opparbeides og tilrettelegges til formålet i form av godkjente tømmeforhold for spillvann og toalett, ha tilstrekkelig kapasitet og forholde seg til sikkerhetsavstander, tilgang til rent vann/påkobling, sanitæranlegg og tilstrekkelig løsning for renovasjon, sto det i saksutredningen den gangen.
Utvalg for plansaker fattet nytt vedtak om midlertidig dispensasjon i to år.
Ny dispensasjon I desember 2020 søkte Røros Idrettslag på nytt om 3 års forlengelse av den tidligere gitte midlertidige dispensasjonen på område B. Røros kommune godkjente nok en gang dispensasjon, tillatelsen skulle vare fram til den 04.12.2022.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Område B, som har vært godkjent til bruk for bobilparkering. Foto: Eirik Dalseg.
Oppfølging og brudd på tidligere vedtak Røros kommune har mottatt flere klager angående sjenerende aktiviteter knyttet til camping- og bobilvirksomheten på eiendommen tilhørende Røros idrettslag, står det i saksutredningen. Etter å ha gjennomført en befaring i juli 2021 sammen med idrettslagets styreleder, ble det avdekket at idrettslaget ikke hadde overholdt kommunens dispensasjonsvedtak. Videre ble det registrert at camping- og bobilvirksomheten omfattet et større område og et større antall enheter enn hva som var godkjent, og at innkjørselen til idrettsanleggene ikke var stengt av. Til tross for kommunens henvendelse og anbefalinger, fulgte ikke Røros idrettslag opp med en plan for å rette opp det ulovlige forholdet innen fristen som var satt. Kommunen fulgte opp saken med et varsel om pålegg og tvangsmulkt som ble sendt til idrettslaget i oktober 2021, men dette ble heller ikke fulgt opp av idrettslaget. Ved en befaring i april 2023, ble det tatt bilder som viser oppstillingsplasser for bobiler og campingvogner langt utover rammene for tidligere vedtak.
– Gjennom flere år med næringsdrift har vi registrert at parkeringstilbudet for bobiler og campingvogner har ført til en del støy, mye trafikk og ulemper for en del beboere – og ikke minst at bruken har gått utover brukere av idrettsanleggene. Det synes uheldig at tiltaket igjen fremmes gjennom en dispensasjonssøknad, særlig på bakgrunn av historikken i saken. En kortvarig midlertidig dispensasjon vil ikke sette hensynet bak reguleringsplanen vesentlig til side. Tidligere drift av parkeringstilbudet for bobiler og campingvogner har medført uønskede virkninger. Årsaken til dette synes å være at Røros Idrettslag ikke har forholdt seg til tidligere vedtak, skriver kommunedirektøren i sin vurdering av saken.
Røros IL har sendt ut et brev til planutvalget i forkant av behandling av saken i planutvalget, hvor de skriver følgende:
– Det beskrives utfordringer med idrettslagets oppfølging av tidligere vedtak. Disse forholdene er det nå ryddet opp i. Sammen med arbeidet for å få på plass en permanent løsning for bobilparkering og en god totalløsning for Øraområdet, jobber idrettslaget med å øke den administrative kapasiteten knyttet til driften generelt og spesielt knyttet til bobilparkeringen, skriver Røros IL.
Planprosessen snart ferdig Videre skriver Røros IL i brevet: at søknaden om dispensasjon kommer fordi reguleringsplanarbeidet har tatt lengre tid enn først forutsatt.
– Arbeidet er på det nærmeste nå ferdig og vi er fremdeles i rute med ferdigstillelse innen utgangen av august, som beskrevet i dispensasjonssøknaden. Nyvalgt styre i Røros idrettslag mener det har vært jobbet godt med reguleringsplanarbeidet. Arbeidet er imidlertid omfattende, og dagens planarbeidsprosesser er så krevende at tidsestimatene ved oppstart har vært for optimistiske for en organisasjon som Røros IL som i stor grad er basert på frivillighet. Det at planarbeidet er forsinket er med andre ord ikke et resultat av trenering og det er et meget godt gjennomarbeidet forslag som vil legges frem om kort tid.
Kritisk for idrettslaget Røros Idrettslag har uttalt at bobilparkering er en svært viktig inntektskilde for dem, og bidrar til å drifte idrettslaget slik det er organisert i dag. Mangelen på dispensasjon fra kommunen vil imidlertid skape noen utfordringer for idrettslaget, som de helst skulle sett at de var foruten.
– Inntektene fra bobilparkeringa gjør jo til at vi kan gi et godt aktivitetstilbud til barn og ungdom på Røros gjennom våre ni særgrupper, da inntektene går direkte inn i det arbeidet idrettslaget gjør, sier daglig leder i Røros IL Anita Sivertsgård.
Norconsult har utarbeidet en reguleringsplan som skal behandles på styremøte i Røros IL 25. april. Dette er i tråd med fremdriftsplanen ifølge idrettslaget.
– Det sier seg selv at det vil være kritisk for idrettslaget om vi ikke får dispensasjon for å drive bobilparkeringa i sommer. Hva vi vil tape økonomisk er vanskelig å anslå med tanke på at vi ikke vet hvordan turistene velger å feriere i år. Blir det et år hvor norgesferie blir den store vinneren, så vil jo dette ha betydning for idrettslaget også, sier Sivertsgård.
Torsdag besøkte statssekretær i kultur- og likestillingsdepartementet, Odin Adelsten Bohmann Røros for å bli orientert om Røros kommunes merkostnader ved å ha ansvar for nasjonal kulturarv: – Det er helt åpenbart at Røros har både utfordringer og muligheter som ligger langt utenfor en tradisjonell kommunes oppgaveportefølje.
Statssekretæren fikk en orientering om de ekstraordinære kostnadene kommunen har ved å være nasjonal kulturarv med særskilt fokus på de årlige kostnadene til renovering av Bergstaden Ziir, som kulturdepartementet bidro til frem til 2013. I tillegg ble kostnadene for brannberedskap tatt opp, samt kostnadene i forbindelse med Røros som sør-samisk forvaltningsområde og Rørosmuseets planger om å oppføre nytt museumsbygg på Malmplassen.
I dag bruker kommunen cirka 4.5 millioner kroner i årlige utgifter til brann og beredskap.
Kommunen er pålagt å tilby samisk også for norsktalende elever som er en viktig del av arbeidet med å utvikle samisk språk og kultur. Dette utgjør 1,2 millioner kroner i året. Kommunen søker hvert år på skjønnsmidler hos Statsforvalteren, og har også fått innvilget 400.000, – kroner årlig.
Vedlikehold av kirka, brannberedskap og samisk forvaltning utgjør isolert sett årlige driftsutgifter på i overkant av 9 millioner kroner.
Statssekretær Odin Adelsten Bohmann fikk etter en orientering anledning til å delta på en omvisning i Røros kirke. Han understreker betydningen av den økonomiske siden av Røros kommunes situasjon.
Hvilke tanker gjør du deg etter å ha blitt orientert om Røros kommunes merkostnader som forvalter av nasjonal kulturarv?
– Jeg synes Røros kommune og ordføreren spesielt har synliggjort dette på en veldig klok måte. Det er helt åpenbart at Røros har både utfordringer og muligheter som ligger langt utenfor en tradisjonell kommunes oppgaveportefølje, så denne informasjonen tar vi i høyeste grad med oss videre, fastslår Adelsten Bohmann.
Det første innspillet i høringen om helårsgågate har kommet inn. Det er fra Per og Grete Lysgaard, og de er positive. – Hyggeligere blir det i alle fall i gata, konkluderer de.
Formannskapet har vedtatt å legge forslag om helårs gågate i Kjerkgata ut på høring. Forslaget gjelder fra Rauveta ned til Nilsenhjørnet. Etter høringa skal det lages ei utredning der høringsinnspillene er en del av kunnskapsgrunnlaget. Røros kommune ønsker seg derfor høringsinnspill som øker dette grunnlaget.
– Vi har drevet butikk og verksted i Kjerkgata 5 , siden 1987. Vår mening er at det vil være best med helårs gågate for oss som foretningsdrivende, skriver de to i sitt høringsinnspill. De tror det blir positivt.
– Vi har ikke noe tro på at det skulle virke negativt på omsetningen. Hyggeligere blir det i alle fall i gata, asvlutter de.
Vi vil vite hvordan ei gågate hele året vil påvirke deg som beboer, bruker av sentrum og næringsdrivende. Hvilke fordeler og ulemper ser dere? Hva kan være praktiske utfordringer, skriver kommunen i sin invitasjon til høring.
Som første rørosing er ordfører Isak V. Busch valgt inn i landsstyret til Arbeiderpartiet.
I helga hadde Ap årsmøte. På møtet skulle det velges representanter til landsstyret, som er det høyeste organ i partiet. Fire personer ble valgt inn, og en av dem er V. Busch.
Landsstyret i Ap har ansvaret for at partiets virksomhet blir drevet i samsvar med vedtektene og landsmøtets vedtak.
Landsstyret består av partiets sentralstyre, to representanter fra hver stortingsvalgkrets og to representanter fra AUF. Fylkespartienes representanter skal alltid være lederen og en av nestlederne eller et styremedlem med motsatt kjønn. En representant fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe deltar også med tale- og forslagsrett. Landsstyret møtes to til fire ganger i året.
Kommunedirektøren har i oppstartsmøtet for et hyttefelt ved Rødalsveien besluttet at planinitiativet skal stoppes. – Representer et utbyggingsmønster vi ikke lenger ønsker, sier kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås.
Saken skal opp i kommunestyret den 23. mars og handler om en avklaring av planoppstart for en reguleringsplan for hyttefelt ved Rødalsveien. Kommunedirektøren har i oppstartsmøtet besluttet at planinitiativet skal stoppes. Forslagsstiller krever nå dette spørsmålet forelagt kommunestyret.
Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for utbygging av tre tomter til fritidsformål. Planinitiativet fremmes av grunneier i området, etter initiativ fra en hytteeier på andre siden av veien for planområdet, der hytteeieren ønsker å legge til rette for hyttetomter til egen familie.
En utbygging til fritidsformål vil være i strid med gjeldende arealplan, på peker kommunaldirektøren i sitt saksframlegg for kommunestyret. Kommunedirektøren konkluderte i oppstartsmøtet i oktober i fjor med at planinitiativet skulle stoppes, på grunn av at området er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel og at utbyggingen innebærer et utbyggingsmønster som kommunen ønsker å gå bort fra.
– Små spredte hyttefelt med relativt store hyttetomter er ikke en arealøkonomisk måte å bygge på, understreker Jensås, og påpeker at det er alternative, ferdig arealavklarte tomter i nærheten som kan benyttes.
Forslagsstiller begrunner behovet for hyttefeltet med at tomtene i eksisterende felt er ubrukbare på grunn av at de delvis ligger i myrlendt terreng. De mener at ved å flytte de to regulerte tomtene til omsøkt regulering, vil arealbruken totalt sett bare medføre en økning på 0,9 dekar til fritidsbebyggelse i området. Kommunedirektøren er ikke enig i denne vurderingen.
– For det første vil de to tomtene fortsatt ligge i vedtatt reguleringsplan og være bebyggbare. Eksisterende reguleringsplan vil måtte endres dersom de to tomtene skal fjernes, skriver Jensås videre. Dette grepet fortsatt innebære en fravikelse fra vedtatt arealbruk i kommuneplanens arealdel, heter det videre.
Innstillingen til kommunestyret er å avvise et ønske om å gjøre om på beslutningen om ikke å gå videre med opstartsmøtet.
Statsforvalteren, i dette tilfellet som klima- og miljømyndighet, fremmer en innsigelse til planen om ny hytter i Mattisvollen Østre ved Djupsjøen. Men det har også kommet en rekke innsigelser fra naboer og andre, spesielt med fokus på vilt, men også anklager om inhabilitet i Djupsjølia ungdomslag og en del lite flatterende beskrivelser av hyttefolk.
Statsforvalteren ser i det store og hele ikke mye galt i etableringen av hyttefeltet, som er regulert i hovedsak avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Planområdet er på om lag 90 dekar og det legges opp til etablering av 13 nye frittliggende fritidsboliger fordelt på 4 delområder. I tillegg inngår noen etablerte og noen ubebygde uregulerte fritidseiendommer samt ungdomslokalet «Skogheim» som foreslås regulert til andre typer bebyggelse og anlegg i kommunens arealplaner.
Norges vassdrag og energidirektorat skriver i sitt høringsinnspill at “vi oppfatter planforslaget som grundig og godt belyst” og har således ingen større bemerkninger. Trøndelag fylkeskommune har heller ikke de helt store påpekningene.
– Vi er godt fornøyde med at det er innført rekkefølgebestemmelser for opparbeiding av ny avkjørsel fra fylkesveg 6536 og utbedring av eksisterende atkomstveg, skriver Statens vegvesen i sitt høringsinnspill, og påpeker at de har ingen ytterligere merknader til planen.
– De tiltak som foreslås i bestemmelsen om hensynssone bevaring naturmiljø (H560_1-5) er gode helt fram til siste avsnitt: «men er ikke til hinder for fremføring av veg og nødvendig grøfteareal/infrastrukturframføring». Denne delen av bestemmelsen motsier i stor grad det som ellers står i bestemmelsen, skriver derimot Statsforvalteren, som vil ha endret denne formuleringen før de kan trekke sin innsigelse mot planene.
– Ut ifra hensynet til landbruk, reindrift og samfunnssikkerhet, har vi ingen merknader til planforslaget, skriver Statsforvalteren i Trøndelag. Det er derimot andre som har.
– Hyttegjester mangler ofte kunnskap om hvor dyr og fugler oppholder seg, og dette kan ofte virke provoserende. De fastboende prøver å unngå området i kalvingsperioden for å ikke forstyrre elgkua unødig, skriver en av de som har sendt inn høringsinnspill. Det pekes altså også på elgtrekk, storfugl, renseanlegg, avløpsvann, og veiproblematikk løftes også fram som bekymringsområder for flere av de som har med innsigelser til planene.
– (Navn anonymisert) har egeninteresser ved salg av bjørkeved til hyttegjester og han har allerede hugget bjørk der hvor det nye hyttefeltet er inntegnet. (Navn 2 anonymisert) sitter også i styret i Ungdomslaget med egne interesser. Han skal ta over snøfresinga på veiene i bygda, hevder en av innsenderne i sitt høringsinnspill, og mener at personene burde ha meldt seg inhabile i styret i Djupsjølia ungdomslag.
Her har Røros kommune fått en rekke høringsinnspill og kan merke seg et solid engasjement og høy temperatur. Ikke fra offentlige myndigheter og regelvokterne, men altså fra naboer og folk i området.
I dag arrangerer LO samtidige demontrasjoner og streiker omkring i landet, og på Røros gjennomføres det kaffeaksjon på Kiwi, Rema og Extra.
Markeringen er en del av den nasjonal aksjon som arrangeres i protest mot strømpriskrisa og for politisk kontroll over strømprisene og krafta.
Leder for LO på Røros og Holtålen, Astrid Reistad, forteller at de på Røros skal dele ut kaffe og brosjyrer med informasjon og strømpriskrisen.
– Det handler om å få politisk styring over strømprisene, for vi kan ikke være prisgitt et europeisk kraftmarked, sier Reistad.
I brosjyren som deles ut heter det blant annet at:
– Norsk strøm har blitt en vare på det europeiske kraftmarkedet. Selskapene som produserer strøm tjener store penger mens forbrukerne, industrien og kommunene må betale. Norge har nå flere utenlandskabler enn det som trengs for forsyningssikkerheten. Følgene er import av dramatisk høye strømpriser. Strøm er en ressurs som skal brukes til å skape arbeidsplasser og sikre levende lokalsamfunn.
Industriaksjonen tar sammen med fagforeninger i industrien og LOs lokalorganisasjoner initiativet til en brei allianse som krever store kutt i strømprisene. Industriaksjonen består av over 50 fagforeninger og har tilslutning fra en rekke av de største industrifagforeningene og lokalorganisasjonene i LO.
Forutsigbar kraftpolitikk er det beste for fellesskapet På kort sikt støtter LO tiltak som fjerning av el-avgift og fritak for merverdiavgift på strøm. Men for å få tilbake strømprisene på et levelig og varig lavt nivå kreves det:
• Bærekraftig fyllingsgrad i våre vannmagasin – stans i krafteksport ved lavfyllingsgrad.
• Norge må ut av Acer og EUs energiunion – fortsatt kraftsamarbeid med nabolandene våre.
• Forutsigbare langsiktige kraftpriser for industri og landbruk. Toprissystem for husholdninger med 35 øre/kWh som makspris for ordinært forbruk.
For å ta tilbake kontrollen over krafta skriver LO:
– Industriaksjonens mål er å øke forståelsen for betydningen industrien har for ny teknologi, verdiskapning og arbeidsplasser blant folk flest og politiske beslutningstakere. Våre hovedsaker:
• Demokratisk og nasjonal kontroll med kraft- ressursene for å sikre norsk industriutvikling.
• Elektrifisering av norsk sokkel skal være basert på utbygging av norsk havvind.
• Styrke norsk matindustri for å trygge arbeids- plasser, mattrygghet og selvforsyning.
• Fremme industriutvikling som foredler naturressursene og tar hele landet i bruk.
• Fremme et høyproduktivt arbeidsliv med sterk medbestemmelse og uten løsarbeid.
Fylkesdirektør Carl-Jacob Midttun finner det naturlig at Trøndelag fylkeskommune bidrar til «klimatoppmøtet” i Trøndelag i oktober, og at fylket også støtter arbeidet med et klimamanifest for Trøndelag.
Fylkeskommunen har mottatt en invitasjon til å delta i arbeidet med et Midt-norsk klimatoppmøte som etter planen skal utarbeide et manifest for regionens arbeid med klima og natur. Initiativet er primært drevet av interesser som ser dette som en arena for merkevarebygging og forretningsutvikling. Slik representerer det en mulighet for å bygge samarbeidskonstellasjoner og felles forståelse av klimaomstilling i fylket. Det er i den sammenhengen viktig å sikre forankring av en slik satsning i Trøndelag utover Trondheim kommune og Trondheimsregionen.
Slik starter saksutredningen til Fylkesutvalgets sak nummer 47, som skal behandles førstkommende tirsdag.
Det er Sparebank 1 SMN, Skift-Næringslivets klimaledere og SINTEF som har tatt initiativ til å organisere en klimakonferanse i oktober 2023. Trondheim kommune, Trondheim Tech Port, NTNU, Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Ungdommens bystyre og Trøndelag fylkeskommune er invitert til å delta i planlegging, finansiering og gjennomføring.
Initiativtakernes ambisjon er å sette Midt-Norge på klimakartet og å starte en prosess for Midt-Norges klimamanifest. Konseptskissen har tittelen Landets første klimapositive region. Fokus for klimatoppmøtet er «Hvordan Midt-Norge kan akselerere utviklingen av morgendagens løsninger og bli landets første klimapositive region», kan man lese i sakspapirene til Fylkesutvalget.
– Fylkesdirektøren finner det naturlig at Trøndelag fylkeskommune bidrar til klimakonferansen i oktober, i samarbeid med Trondheim kommune og næringslivet i regionen. Forberedelsene for å jobbe fram et klimamanifest som trønderske aktører skal signere krever planlegging og samordning. Fylkesdirektøren vil komme tilbake med en vurdering av erfaringene med klimakonferansen høsten 2023, heter det i oppsummeringen av saksframstillingen politikerne må ta stilling til.
