En rapport fra Sannhets- og forsoningskommisjonen har foreslått en rekke tiltak for å opprette et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett: – Jeg mener, og vil jobbe for, at dette senteret må legges til Røros, sier varaordfører Christian Elgaaen.
Senteret skal ha ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid, og behovet for kunnskap om samer, kvener/norskfinner og skogfinner, samt fornorskingen, er betydelig. Ifølge rapporten er etableringen av et slikt senter avgjørende for å øke kunnskapen om disse gruppene og motvirke hets og diskriminering.
En som sterkt argumenterer for at det foreslåtte kompetansesenteret bør lokaliseres til Røros, er varaordfører Christian Elgaaen (SV). Han hevder at Rørosregionen har en lang samisk historie og en betydelig forpliktelse til å ivareta og utvikle sørsamisk språk, kultur og næring. Videre påpeker Elgaaen at Røros blir trukket fram flere ganger i rapporten, og at det er kommet fram alvorlige og gripende fortellinger om fornorskingen fra området.
– Jeg mener, og vil jobbe for, at dette senteret må legges til Røros. Vi har sterke argumenter for å få det til, og jeg har allerede diskutert dette med politikere i SV. Jeg håper vi kan stå sammen lokalt og regionalt i arbeidet mot Stortingets behandling av rapporten, sier Christian Elgaaen.
Elgaaen trekker også fram at etableringen av et nasjonalt kompetansesenter på Røros vil bidra til å oppfylle både SVs og regjeringens mål om å fordele statlige arbeidsplasser jevnt over hele landet. Han peker på at Røros allerede har solide fagmiljøer innenfor samisk språk, kultur og formidling, og at et slikt senter vil tilføre noe nytt til regionen. Det finnes flere potensielle lokaliteter på Røros som kan huse senteret og dets aktiviteter.
– Økt kunnskap om samer og deres historie kan bidra til å motvirke og forhåpentligvis fjerne hets og diskriminering. Dette er en stor utfordring som vi må takle, og et nasjonalt kompetansesenter på Røros kan spille en viktig rolle i denne sammenhengen, påpeker Elgaaen.
Røros kommune har rapportert et mindreforbruk på 10,7 millioner innen oppvekstsektoren i regnskapsåret 2022. Årsaken til dette mindreforbruket kan tilskrives to hovedfaktorer: inntektsføring av store integreringsmidler hos Røros læring- og veiledningstjeneste på slutten av året og lavere utgifter til sosiale stønader hos NAV enn forventet i budsjettet.
Imidlertid har man også observert en tendens til økte utgifter hos NAV mot slutten av året, og denne trenden ser ut til å fortsette inn i 2023. Selv om både Røros skole og Røros barnehage har rapportert merforbruk, blir dette veid opp av mindreforbruk i andre deler av oppvekstsektoren.
En av hovedårsakene til merforbruket innen skole og barnehage er reduserte brukerbetalinger for skolefritidsordningen (SFO) og betydelige kostnader knyttet til fravær og vikarutgifter innen barnehagene. Røros skole og barnehagene har i lengre tid slitt med å holde seg innenfor budsjettrammene.
– Det er viktig å understreke at mindreforbruket innen oppvekstsektoren ikke skyldes at budsjettrammene har vært for store. Skolene og barnehagene står overfor betydelige utfordringer med dagens økonomiske rammer, skriver Røros kommune i sin årsmelding.
Videre er NAV og barnevernet virksomheter som i stor grad er avhengige av hendelser og omstendigheter. Dette betyr at de har begrenset kontroll over timingen og omfanget av kostnader. Det innebærer at en virksomhet kan ha betydelig mindreforbruk ett år, mens den påfølgende år kan oppleve merforbruk uten at den underliggende driften har endret seg vesentlig.
Det mest markante positive avviket i regnskapet for 2022 kommer fra Røros læring- og veiledningstjeneste. Denne tjenesten mottar og bruker integreringstilskudd for bosetting og andre tjenester til bosatte flyktninger. Det høye antallet flyktninger som ble bosatt mot slutten av året, resulterte i utbetaling av integreringstilskudd for hele året i 2022. Imidlertid vil hoveddelen av integreringsløpet og tilhørende utgifter forekomme i 2023. Dermed har inntektene blitt bokført i 2022, mens en betydelig del av utgiftene vil bli påløpt i 2023.
Røros kommune sitt årsregnskap skal behandles i kommunestyret 25. mai.
Kan Rørosbanen bli en norsk og nordisk miljøpilot? Spør Per Arne Gjelsvik i dette debattinnlegget.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Lokale næringslivsledere og ordførere uttrykker stor frustrasjon over Bane Nors manglende satsing på Rørosbanen. Gjentatte forsøk på å få banen elektrifisert gjennom mer enn 10 år, har ikke ført fram. De nye hybridtoga er et stort framskritt når det gjelder passasjerkomfort, men på Rørosbanen er det dieselmotoren som trekker toget. Det er ikke i tråd med kravet om grønn omstilling. Sammen med Nordlandsbanen er Rørosbanen de siste banestrekningene av vesentlig lengde som ikke er elektrifiserte i landet vårt. Jeg mener det åpner for andre muligheter. Det at banene ikke er påkostet strøm, er en forutsetning for hydrogendrift. Bane Nor har i liten grad bidratt til godstransport på Rørosbanen. Andre konstruktive grep til beste for banens utvikling er heller ikke utført. Det er bakgrunnen for dette innspillet.
I delstaten Niedersachsen i Tyskland hadde jernbanenettet 100% dieseldrift fram til september 22. Da skiftet de til hydrogen og satte inn 14 nye, franskproduserte tog som erstatning. Jeg har kontaktet Norske Tog og spurt hva som er teknisk mulig på Rørosbanen. Jeg fikk etter kort tid en hyggelig mail fra selskapets materielldirektør, Kjell-Arthur Abrahamsen, som opplyser at det er teknisk fullt mulig å kjøre hydrogentog på Rørosbanen når infrastruktur med fyllestasjoner er på plass. Togene i Tyskland kjører opptil 100 mil mellom hver tanking. Prosessen med fylling er rask; det tar ikke lenger tid enn å fylle diesel. Abrahamsen opplyser videre at det pågår et konseptutvalgsarbeid hos Jernbanedirektoratet kalt «KVU Green.» Her vurderes mulige lav-og nullutslippsalternativer inkludert hydrogen, batteri og hybridløsninger. Arbeidet skal være sluttført i løpet av 2023. Kanskje er det mulig å opprette en dialog med konseptutvalget framover?
Det ligger an til storstilt omstilling til hydrogendrift når det gjelder tungtransport på veg de neste åra. Norge har en rekke hydrogenselskaper og hvilke som lykkes kan være vanskelig å forutse. Ålesundselskapet Norwegian Hydrogen er ledende, og har blant annet Flakkgruppen og Tafjord kraft i ryggen. De produserer grønt hydrogen og selskapet har tegnet kontrakt med den tyske lastebilprodusenten Quantron. De har forpliktet seg til å bygge 25-50 hydrogenfyllestasjoner langs «korridorer for tungtransport» i Norden innen 2027. Deres datterselskap Vieron skal utføre dette arbeidet. Toyota har også hydrogenerfaring, og har hyret det nederlandske selskapet VDL til å bygge om Toyota- lastebiler til hydrogendrift. Den første kommer i løpet av 2023. Toyota skriver at «Hydrogen skal være en del av løsningen i Norge.»
Direktøren i Vieron heter Per Øivind Voie og han uttaler at de ønsker å tilby hydrogen som drivstoff til alle typer tungtransportaktører. Flere norske ferger går allerede på hydrogen med betydelig Enovastøtte.
Jeg ser for meg at det må være mulig å bygge noen av hydrogenfyllestasjonene ved jernbanespor som både tog og lastebiler kan benytte. Denne infrastrukturen vil bli vesentlig billigere enn strøm. Vi slipper 38 kostbare mil med elektrisk kjøreledning! Det må uansett skaffes nye togsett til Rørosbanen.
Konklusjon: Jeg tror hydrogendrift på Rørosbanen er realistisk. Det å være første bane i Norden med den løsningen, vil vekke stor interesse og mye publisitet. Omstilling til hydrogen vil utløse en rekke muligheter for prosjektmidler, entusiasme og trolig Enovastøtte.
Å være først ute med hydrogen i stedet for sist med strøm, vil gi Rørosbanen en lederrolle i moderne jernbanedrift. Bedret samhandling innen tungtransport og raskere grønn omstilling, er sannsynlige sekundæreffekter. Rørosbanens framtid er avhengig av at den ikke blir «stående på perrongen» når tungtransport på vei har skiftet til hydrogen!
Da er ideen presentert. Kan en studietur til Niedersachsen for lokale aktører og et møte med Norwegian Hydrogen/Vieron være en start?
Røros kommune oppnådde et mindreforbruk på ca 3 millioner i Sentraladministrasjonen for 2022, med et samlet beløp på rundt 57 millioner, mot et budsjett på 60 millioner kroner. Dette til tross for store kostnader og utfordringer knyttet til innføringen av Helseplattformen. Selv med store ressurser investert i prosjektet, klarte administrasjonen å holde kostnadene lavere enn budsjettert, og dette er hovedårsaken til det positive regnskapsavviket.
Det skriver Røros kommune i sin årsmelding for 2022.
En annen faktor som bidro til mindreforbruket var en mindre utbetaling av konsesjonskraftinntekter for 2021, som ble inntektsført på Sentraladministrasjonens budsjett for 2022. Disse inntektene betraktes som tilfeldige, da Røros kommune normalt ikke mottar faste konsesjonskraftinntekter. Likevel har kommunen initiert en utredning av mulighetene for å sikre fast tilgang til slike inntekter i fremtiden.
De største negative avvikene i rammeområdet finnes innenfor postene for politisk ledelse og felleskostnader. Samlet sett hadde politisk ledelse et merforbruk på omtrent 700 000 kroner, som skyldes en kombinasjon av møtegodtgjørelser, reisekostnader og generelle driftsutgifter som abonnementer og lignende. Felleskostnader hadde et avvik på ca. 857 000 kroner, hovedsakelig på grunn av dyrere forsikringer enn forventet (189 000 kroner), utgifter til stillingsannonser og markedsføring (140 000 kroner), samt generell prisøkning på forbruksmateriell og tjenester.
Budsjettet for felleskostnader er spesielt utfordrende å planlegge, da det omfatter tilfeldige kostnader som ikke naturlig kan tilskrives en spesifikk virksomhet. Prisendringer på varer og tjenester som følge av den ustabile verdensøkonomien, samt uforutsette utfordringer gjennom året, gjør det vanskelig å fastsette et budsjett som tilstrekkelig dekker slike variable utgifter i Sentraladministrasjonen.
– Det bør være et overordnet mål å øke budsjettposten for felleskostnader til et nivå som er tilstrekkelig for å takle uforutsette utfordringer som påløper administrasjonen, skriver kommunedirektøren i årsmeldingen.
Røros kommune sitt årsregnskap skal behandles i kommunestyret 25. mai.
Røros Idrettslag har søkt om en midlertidig forlengelse på dispensasjon fra detaljreguleringsplanen for å kunne fortsette å tilby parkering for bobiler og campingvogner. Søknaden gjelder frem til reguleringsarbeidet for Øra er gjennomført, og er nødvendig for at idrettslaget skal kunne opprettholde sin største inntektskilde.
– Det er kritisk for idrettslaget om vi ikke får dispensasjon for å drive bobilparkeringa i sommer, sier daglig leder Anita Sivertsgård.
Nei, sier kommunedirektøren og foreslår å avslå idrettslagets søknad. Saken skal opp i utvalg for plansaker 20. april.
Dispensasjon fra detaljreguleringsplanen vil tillate videre drift av parkeringstilbudet for bobiler og campingvogner på Øra. Formålet er å kunne opprettholde tilbudet inntil reguleringsarbeidet for Øra er gjennomført. Røros Idrettslag opplyser at reguleringsprosessen vil være ferdig senest i august i år. Området er i dag avsatt til friområde, med underformål idrett.
Manglende nabovarsel Røros kommune har tidligere opplyst at naboer må varsles dersom det søkes om dispensasjon. Røros Idrettslag har ikke foretatt en nabovarsling, og Røros kommune har selv sendt nabovarsel til Øra Vel om dispensasjonssøknaden, står det i saksfremlegget.
Søknadsplikt Det er imidlertid ikke bare manglende nabovarsling som har vakt oppsikt. Uavhengig av utfallet av dispensasjonssøknaden vil området ikke kunne tas i bruk før søknad om tiltak etter pbl. § 20-1 er sendt inn og behandlet. Røros Idrettslag har ikke sendt inn en slik søknad tidligere. Idrettslaget ble orientert om søknadsplikten senest ved et brev fra kommunen den 2. august 2021.
Det er nå opp til Røros Idrettslag å sende inn en søknad om tiltak for å kunne bruke området. Røros kommune vil følge opp saken videre og se til at alle nødvendige prosedyrer blir fulgt.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Område C. Her er det ikke gitt tillatelse til bobilparkering, men Røros IL har fortsatt tatt i bruk området. Foto: Eirik Dalseg.
Midlertidig dispensasjon Røros Idrettslag søkte den 28.11.2016 om permanent dispensasjon fra reguleringsplanen for å benytte deler av sitt område til oppstillingsplass for bobiler, og som midlertidig campingplass i forbindelse med egne arrangement og ved behov i forbindelse med større arrangement på Røros. Midlertidig dispensasjon ble gitt den 06.04.2017. Kommunen mente den gangen at en langvarig eller permanent lokalitet for denne typen virksomhet krevde en mer grundig utredning gjennom en planprosess, men innstilte på at det kunne åpnes for en midlertidig dispensasjon inntil det ble avklart om området kunne egne seg for en varig løsning.
I saken innstilte administrasjonen på å gi en midlertidig dispensasjon på tre år. Kommunen opplyste at området enten måtte reguleres til formålet eller at bruken måtte opphøre ved dispensasjonstidens utløp. Etter behandling ble det vedtatt dispensasjon i to år, til april 2019.
Røros Idrettslag søkte om forlengelse av den midlertidige dispensasjonen i august 2018. Forlengelsen var kun for område B og skulle gjelde i 2 år.
– Når det nå søkes om forlengelse av den midlertidige dispensasjonen vil det igjen måtte påpekes at området i dag i liten grad er tilrettelagt for bobilparkering. I området er det i tillegg åpnet for dagparkering på tilgrenset område, slik at pågangen med bobiler/campingvogner er stort i området. For en mer langsiktig tilrettelegging for bobilparkering bør området opparbeides og tilrettelegges til formålet i form av godkjente tømmeforhold for spillvann og toalett, ha tilstrekkelig kapasitet og forholde seg til sikkerhetsavstander, tilgang til rent vann/påkobling, sanitæranlegg og tilstrekkelig løsning for renovasjon, sto det i saksutredningen den gangen.
Utvalg for plansaker fattet nytt vedtak om midlertidig dispensasjon i to år.
Ny dispensasjon I desember 2020 søkte Røros Idrettslag på nytt om 3 års forlengelse av den tidligere gitte midlertidige dispensasjonen på område B. Røros kommune godkjente nok en gang dispensasjon, tillatelsen skulle vare fram til den 04.12.2022.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Område B, som har vært godkjent til bruk for bobilparkering. Foto: Eirik Dalseg.
Oppfølging og brudd på tidligere vedtak Røros kommune har mottatt flere klager angående sjenerende aktiviteter knyttet til camping- og bobilvirksomheten på eiendommen tilhørende Røros idrettslag, står det i saksutredningen. Etter å ha gjennomført en befaring i juli 2021 sammen med idrettslagets styreleder, ble det avdekket at idrettslaget ikke hadde overholdt kommunens dispensasjonsvedtak. Videre ble det registrert at camping- og bobilvirksomheten omfattet et større område og et større antall enheter enn hva som var godkjent, og at innkjørselen til idrettsanleggene ikke var stengt av. Til tross for kommunens henvendelse og anbefalinger, fulgte ikke Røros idrettslag opp med en plan for å rette opp det ulovlige forholdet innen fristen som var satt. Kommunen fulgte opp saken med et varsel om pålegg og tvangsmulkt som ble sendt til idrettslaget i oktober 2021, men dette ble heller ikke fulgt opp av idrettslaget. Ved en befaring i april 2023, ble det tatt bilder som viser oppstillingsplasser for bobiler og campingvogner langt utover rammene for tidligere vedtak.
– Gjennom flere år med næringsdrift har vi registrert at parkeringstilbudet for bobiler og campingvogner har ført til en del støy, mye trafikk og ulemper for en del beboere – og ikke minst at bruken har gått utover brukere av idrettsanleggene. Det synes uheldig at tiltaket igjen fremmes gjennom en dispensasjonssøknad, særlig på bakgrunn av historikken i saken. En kortvarig midlertidig dispensasjon vil ikke sette hensynet bak reguleringsplanen vesentlig til side. Tidligere drift av parkeringstilbudet for bobiler og campingvogner har medført uønskede virkninger. Årsaken til dette synes å være at Røros Idrettslag ikke har forholdt seg til tidligere vedtak, skriver kommunedirektøren i sin vurdering av saken.
Røros IL har sendt ut et brev til planutvalget i forkant av behandling av saken i planutvalget, hvor de skriver følgende:
– Det beskrives utfordringer med idrettslagets oppfølging av tidligere vedtak. Disse forholdene er det nå ryddet opp i. Sammen med arbeidet for å få på plass en permanent løsning for bobilparkering og en god totalløsning for Øraområdet, jobber idrettslaget med å øke den administrative kapasiteten knyttet til driften generelt og spesielt knyttet til bobilparkeringen, skriver Røros IL.
Planprosessen snart ferdig Videre skriver Røros IL i brevet: at søknaden om dispensasjon kommer fordi reguleringsplanarbeidet har tatt lengre tid enn først forutsatt.
– Arbeidet er på det nærmeste nå ferdig og vi er fremdeles i rute med ferdigstillelse innen utgangen av august, som beskrevet i dispensasjonssøknaden. Nyvalgt styre i Røros idrettslag mener det har vært jobbet godt med reguleringsplanarbeidet. Arbeidet er imidlertid omfattende, og dagens planarbeidsprosesser er så krevende at tidsestimatene ved oppstart har vært for optimistiske for en organisasjon som Røros IL som i stor grad er basert på frivillighet. Det at planarbeidet er forsinket er med andre ord ikke et resultat av trenering og det er et meget godt gjennomarbeidet forslag som vil legges frem om kort tid.
Kritisk for idrettslaget Røros Idrettslag har uttalt at bobilparkering er en svært viktig inntektskilde for dem, og bidrar til å drifte idrettslaget slik det er organisert i dag. Mangelen på dispensasjon fra kommunen vil imidlertid skape noen utfordringer for idrettslaget, som de helst skulle sett at de var foruten.
– Inntektene fra bobilparkeringa gjør jo til at vi kan gi et godt aktivitetstilbud til barn og ungdom på Røros gjennom våre ni særgrupper, da inntektene går direkte inn i det arbeidet idrettslaget gjør, sier daglig leder i Røros IL Anita Sivertsgård.
Norconsult har utarbeidet en reguleringsplan som skal behandles på styremøte i Røros IL 25. april. Dette er i tråd med fremdriftsplanen ifølge idrettslaget.
– Det sier seg selv at det vil være kritisk for idrettslaget om vi ikke får dispensasjon for å drive bobilparkeringa i sommer. Hva vi vil tape økonomisk er vanskelig å anslå med tanke på at vi ikke vet hvordan turistene velger å feriere i år. Blir det et år hvor norgesferie blir den store vinneren, så vil jo dette ha betydning for idrettslaget også, sier Sivertsgård.
-Hveem bringer mange interessante argumenter til torgs om boplikt, men han bommer på målet ved at han ikke kjenner lokale forhold, skriver Per Morten Hoff i dette debattinnlegget.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger, og er et svar på et intervju med Dag Jørgen Hveem, advokat og førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved UIA og Handelshøyskolen BI. Debattinnlegget er skrevet av Per Morten Hoff.
Boplikt: Forskjell på Risør og Røros Om Risør er sammenligningsgrunnlaget så blir det helt feil. Risør er en svært idyllisk og attraktiv sommerdestinasjon, hvor folk med mye penger er villige til å betale nærmest astronomiske summer for en attraktiv beliggenhet. I Risør er det fullt trykk om sommeren, og dødt ellers. For de var det svært nødvendig å innføre boplikt for at store deler av bebyggelsen i sentrum og langs sjøen, ikke skulle ende som fritidsboliger.
Personlig er jeg for boplikt, men ikke boplikt ved arv. Det er et svært inngripende tiltak. Det er vakkert i Feragen, eller ved Valset, men det er neppe noen som vil bla opp 10-40 millioner kroner for et gammelt hus der, slik tilfellet er i Risør.
Røros blir ikke attraktivt for unge mennesker ved å bruke tvang og Hveem er også inne på dette. Innlåsing virker svært lite lokkende på unge personer. Et annet viktig forhold er at Røros er et verdensarvsted. Det er sterke begrensninger på hva man kan gjøre av modernisering av hus i Røros sentrum.
Boplikt må håndheves. Det har ikke Røros kommune gjort. Derfor har det også sklidd ut. I saksgrunnlaget skriver Røros kommune: «Boplikt ved arv forenkler oppfølgingen og håndhevelse av boplikten og det spares ressurser, som kan benyttes til andre oppgaver.» Dette er ansvarsfraskrivelse fra kommunen. De har unnlatt å gjøre jobben sin, og roper på en ordning som skjerper forskriften, og fritar kommunen for en jobb, de burde ha gjort.
Bivirkningen er at boligeierne i kommunen risikerer en betydelig økonomisk smell. Kommunen prøver å stjele pengene våre i fullt dagslys, fordi de ikke evner, eller orker å følge opp en forskrift de selv har laget – dagens boplikt. Kommunen virker livredd for å påta seg en oppgave som helt klart ligger til kommunen. De har rett og slett gjort alt de kan for å fjerne en vurdering av dagens boplikt, og heller dytte en tung byrde over på innbyggerne.
Hvor vanskelig er det å følge opp boplikten? En rekke kommuner har greid det. De har tilgang til folkeregisteret, eiendomsregisteret, samt at alle eiendomsoverdragelser er offentlige. Kommunen er ansvarlig for henting og tømming av søppel. Er det tom søppelkasse mange måneder på rad, er det kanskje grunn for å sjekke om boligen brukes som fritidsbolig.
Det er verdt å merke seg at stadig flere kommuner fjerner boplikten. Den har ikke fungert etter hensikten. En større offentlig undersøkelse konkluderte med at det blir færre bebodde helårsboliger i kommuner med boplikt, enn i kommuner uten. Undersøkelsen tok for seg samtlige kommuner som hadde innført boplikt (Aanesland, Holm, Labugt ved Norges Landbrukshøgskole.)
Hensikten med forskriften som gjorde det mulig for kommunene å innføre boplikt var å hindre at bolighus, ble feriehus. Det ligger ikke under forskriften å bruke boplikt til å drive sosial utjamning. Hveem snakker om at boplikt ved arv, kan gjøre det attraktivt for yngre boligsøkere, fordi boligprisene vil synke. På Røros stemmer dette dårlig overens med virkeligheten. Skal du kjøpe en gammel bolig, kreves det betydelig med kapital for å oppgradere boligen til den standarden yngre mennesker ønsker seg. Med skyhøye strømpriser er det heller ikke noen lottogevinst å kjøpe en trekkfull bolig fra 1700-tallet. Røros er ikke Risør. Innføres boplikt ved arv, vil boliger bli tvunget ut i markedet for salg. Det vil ramme alle boligeiere på Røros ved at verdien på boligene vil synke drastisk. Men det har også en annen effekt. Leiemarkedet vil bli vesentlig trangere. Tvang er ikke veien å gå for å gjøre Røros til et attraktivt bosted. Med håndheving av dagens ordning er det fullt mulig å opprettholde et levende sentrum med lys i glasa.
Røros Venstre har i et ekstraordinært styremøte valgt ny leder i partilaget.
Tidligere leder Sofie Gjesdahl Noach har bedt seg fritatt fra vervet i forbindelse med at hun bytter jobb, og vil ha Trondheim som sitt nye arbeidssted.
Møtet valgte Per Morten Hoff, som ny leder av Røros Venstre. Hoff sier i en uttalelse at partiet har som målsetting å stille en sterk liste med kandidater til kommunevalget neste år, og at Røros Venstre nå jobber aktivt med rekruttering. Arbeidet med å lage et godt og tydelig lokalt program vil starte rett over nyttår.
– Det gleder meg at Venstre har hatt en klar og tydelig stemme i kommunestyret på Røros med Per Arne Gjelsvik, uttaler Hoff. Venstre motiveres av, og verdsetter kompetanse og ønsket er selvsagt å få inn flere representanter i kommunestyret, slik at vi kan fronte både Venstres kampsaker, og ikke minst viktige lokale saker, skriver Per Morten Hoff i sin uttalelse.
Rørosnytt utfordrer og oppfordrer til å ta tastaturet fatt i sommer!
Om du synes det er gøy å skrive, har noe du vil si, eller liker en utfordring, er det bare å sette i gang å skrive. Vi i Rørosnytt gleder oss til å lese (og publisere) hva jeg, du og hvermansen går rundt og grubler og tenker på.
Bakgrunnen for skrivekonkurransen er at vi ønsker større bredde i debatten på Røros. Vi håper at ved å legge lista lavt og ha en lavterskel skrivekonkurranse i sommer, kan flere Rørosinger få øynene opp for at Rørosnytt er en nettavis hvor man kan sende tanker og meninger om det som skjer i vårt lokalsamfunn. Debatt er viktig for vårt lokaldemokrati og det er viktig at alle har muligheten til å bli hørt. Vi håper at dette bare er begynnelsen og at vi får en god bredde og flere personer som deltar i årene fremover, sier redaktør Eirik Dalseg.
Det å skrive er en viktig måte å kommunisere på. Mange har ikke tid til å utfolde seg skriftlig i en travel hverdag, så kanskje sommeren er en god tid til å tørke støvet av gamle skrivekunster. Eller kanskje du allerede har skrevet noen ord og ikke har visst om noen er interessert i å lese det, eller hvor du skulle sende det. Nå har du muligheten til å la det se dagens lys.
Konkurransen er åpen for alle og vi publiserer de beste tekstene på Rørosnytt.no gjennom sommeren. Vi håper å få inn mange forskjellige typer innlegg. Man kan skrive om en naturopplevelse, fiksjon, en mening, hverdagstanker, en sangtekst, et dikt osv. Her er det lov å være kreativ.
Vi håper at folk vil kose seg og skrive i sommer, men for å gi ekstra motivasjon har vi noen flotte premier. Hovedpremien er på 10.000kr. 2. og 3. plass får et årsabonnement på Rørosnytt. Det blir premieutdeling i våre nye kontorlokaler i Finnegården i august.
Tekst og bilde sendes inn til tips@rorosnytt.no. Teksten bør være mellom 300-3000 tegn (50-500 ord). Bildet, eller bildene bør være i liggende format.
Vi gleder oss til å lese hva dere har på hjertet og ser frem til å være et sted hvor tanker og meninger kan deles og leses i sommer.
Og hvorfor det er riktig å legge biblioteket på Nilsenhjørnet
Har vi råd til nytt bibliotek på Nilsenhjørnet? Kan biblioteket legges til Prix-tomta? Bør vi ikke heller bruke penger på skole og helse? Det er mange spørsmål som har blitt reist i forbindelse med plassering av nytt bibliotek. Noen spørsmål er bedre enn andre, men alle fortjener en runde i tenkeboksen. Og etter mye tenking og rapportlesing har jeg kommet fram til mitt soleklare svar. JA – vi har råd, og vi både kan og bør legge biblioteket til Nilsenhjørnet!
En kommunes oppgave er å levere gode tjenester til innbyggerne sine. Det koster penger. En politikers oppgave er å forvalte og fordele pengene på den beste måten. Noen ganger er det beste valget å investere, selv om det på kort sikt ikke gir skolebøker eller flere varme hender. Men på lang sikt sikt kan det sikre og styrke kommunens økonomi, og gi et større økonomisk handlingsrom enn før investeringen. Jeg mener det er god og framoverlent forvaltning å investere penger i Røros sentrum. Kjerkgata og Bergmannsgata er vår fremste salgsvare, sammen med kultur og natur. Uten turistnæringa blir kommunekassa tom fortere enn vi rekker å si turistdestinasjon og kulturkommune. For å være attraktive for besøkende må vi ha handel og aktivitet i sentrumsgatene våre, det er ikke nok å vifte med verdensarvstatusen og ønske velkommen i gruva.
De siste årene er det gjort flere analyser og rapporter på oppdrag fra norske byer, som vil ha svar på hva som skal til for å styrke sentrum som handelsarena. Analysen som Røros kommune har fått gjennomført, kan leses på kommunens hjemmesider. I disse rapportene pekes det på ulike suksessfaktorer. For eksempel: Beboere i sentrumsgårdene. Gåavstander. Aktiviteter for hele familien. Opplevelser i tillegg til handel. Variasjon i butikktilbudet. Blant annet. På Røros er det mange fristelser for handleglade damer på tur, men hvor er tilbudene for barn? Eller til de som ikke er så glade i butikker? Her kan biblioteket få en nøkkelfunksjon, og utvikles til å bli en opplevelsesarena. Mye skjer på biblioteket allerede, og nye aktiviteter kan legges til i det nye bygget. Høytlesing for barn. Visning av Falkbergetfilmer. Temaforedrag. Forfattermøter. Maling av påskeegg, eller kanskje påskeeggjakt i gata? Mulighetene står i kø hvis vi tør å satse på dem. Og gevinsten er at økt aktivitet på biblioteket genererer økt besøk i gata.
Jeg tilbringer somrene på sørlandet. Rad på rad ligger de gamle sørlandsbyene med tomme butikklokaler i sentrum, og store kjøpesentre en liten biltur unna. Jeg tror neppe det er resultat av en bevisst politisk satsing på nedbygging. Men det kan være på grunn av mangel på aktiv politisk handling. Det trenger ikke skje hos oss. Et bibliotek i sentrum kan bli en vitamininnsprøytning for aktiviteten i gata, og et viktig ledd i styrkingen av sentrum som handelsarena. Det er viktig for turistdestinasjonen Røros. Økt turisme gir inntekter og arbeidsplasser. Flere innbyggere gir økte rammeoverføringer fra staten. Som igjen kan brukes på gode tjenester til kommunens innbyggere.
Derfor – JA til bibliotek på Nilsenhjørnet. Fordi vi ikke har råd til å si nei.
Aller, aller først: Jeg synes det er bra at Høyres Rob Veldhuis igjen tar opp debatten om situasjonen på skolene på Røros. Dette er tross alt skoler jeg selv har gått på. Jeg ble født her i 2000, gikk på barnehage her fra 2003 til 2006 og fullførte tiende ved Røros Ungdomsskole i 2016. Så, når han snakker om gamle lærebøker og underfinansiering så vet jeg, i alle fall delvis, hva han snakker om.
Av Røros kommunes 5570~ innbyggere er det antageligvis nøyaktig 0 personer som synes at situasjonen er bra. Høyre foreslår å ta penger fra Biblioteksprosjektet også sette det inn i skolene, som om det på magisk vis kommer til å løse problemet. Det hadde antageligvis bidratt til å gjøre noen ting litt mer overkommelig, men det er ikke slik at det er Biblioteket plutselig har brakt skolesektoren inn i vansker. Jeg husker skolesektoren som underfinansiert når jeg gikk på skolen, og.
Noe av bildet er selvfølgelig at man har en desentralisert skolestruktur, men la det være helt tydelig: Hvis Røros Høyre bekymrer seg for forskjellsnorge så er ikke det å legge ned Brekkens utdanningstilbud eller Biblioteket løsninga. Å begynne med å sende seks år gamle unger på en timetur til Røros hver morgen er ikke bare en inhuman måte å drive utdanning på, det kommer og til å svekke elevene og bidra mye heftigere til dette forskjellsnorget!
Dette er ikke veien å gå! Røros kommune og spesielt våre skoler og barnehager trenger mer penger.
Arbeiderpartiet holder nå på å øke skattene for de rike og senke dem for alle som tjener mindre enn 750.000 kroner i året. Det vil også på sikt frigjøre flere midler som vil bidra til å styrke kommuneøkonomien. I tillegg så innfører Jonas sin regjering et virkemiddel som Høyre selvfølgelig ikke ville støttet opp under: Et grunntilskudd til hver kommune på 500.000 kroner for hver grunnskole. Dette vil bidra i mye større grad til å styrke skolene og vil ha en mye mer ekte konsekvens enn å legge ned biblioteker for den enkle symbolpolitikken Røros Høyre fører.
Jeg forstår at det er lett å lese dette, og så tenke “men det løser ikke problemet i dag!”. Jeg kjenner selv på den følelsen, men virkeligheten er den at den uforsvarlige skattepolitikken Høyre har ført i åtte år har ledet oss til situasjonen vi i dag er i. Nå jobbes det på alle nivåer med å rette den opp, men i politikk tar ting dessverre tid. Det går likevel litt fortere når vi snakker om problemene og jobber for å løse dem, så ikke slutt å snakke om skolepolitikken på Røros!
Det er nettopp fordi at folk har jobbet, år etter år, for å gjøre skolesituasjonen bedre at det nå endelig føres politikk som kommer til å styrke skolene. Og, jo mer man jobber for det, jo fortere kommer man dit man ønsker å være. Til et Røros med en velfinansiert skole og til et Norge hvor vanlige folk heller enn bolighaier og spekulanter nyter fruktene av arbeidet som gjøres hver dag.
Ida Østby (Røros Arbeiderparti/NTL)
For ordens skyld: Ida Østby er datter av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.
