Det var godt stemning på Nilsenhjørnet i går kveld, da AP Kultur var innom Røros på sin kulturturné. De rundt 100 publikummerne fikk høre artistene Thomas Brøndbo og Julie Stokke. Oda Isabella Smit Ødegård var gjesteartist. Øyvind Brandtzæg ga publikum historier fra folks koronahverdag. Stortingskanditatene Eva Kristin Hansen og Jorodd Asphjell deltok også.
Valgkampleder i Trøndelag Arbeiderparti, Per Olav Hopsø forteller at AP Kultur er på tur rundt i hele fylket før valget.
I dag er Trøndelag Arbeiderpartis kulturturné på Rørosbesøk. Sammen med kulturlivet i Trøndelag skal de lage feststemning på Nilsenhjørnet i kveld. På programmet står livekonsert med Thomas Brøndbo, Julie Stokke og Oda Isabella Smit Ødegård.
Øyvind Brandtzæg skal gi publikum gode historier fra folks koronahverdag, og det blir mulighet til å møte AP sine stortingskandidater. Det er plass til 200 personer og førstemann til mølla får plass.
Arrangerer er Røros Arbeiderparti og Trøndelag Arbeiderparti.
Rob Veldhuis (H) foreslår at Røros kommune skal satse på tilrettelegging for hjemmearbeidsplasser, både i offenlig og privat sektor. Under pandemien er det svært mange som har jobbet fra hjemmekontor, og Veldhuis tror en slik løsning i mange tilfeller vil være god, også etter pandemien.
Veldhuis foreslår at kommunen legger til rette for boliger med hjemmekontorløsninger. Håpet er at dette skal gi tilflytting til kommunen.
En Interpellasjon er et spørsmål etterfulgt av et forslag til vedtak. Det åpnes for debatt om saken, og dersom ordføreren eller kommunestyret ønsker det, kan det fattes vedtak. I noen tilfeller ender interpellasjoner med et oversendelsesvedtak, som innebærer at saken kommer opp i kommunestyret senere, med en utredning gjort av administrasjonen. Vi gjengir Interpellasjonen fra Rob Veldhuis i sin helhet:
Kommunen må legge til rette for å tiltrekke seg flere stedsuavhengige arbeidsplasser
Regjeringen har vedtatt at det skal legges til rette for stedsuavhengige arbeidsplasser på alle nivåer i staten. Samtidig ser vi at en rekke små og store bedrifter under korona-pandemien åpnet opp for at ansatte kan jobbe hjemmefra, fra hytta eller andre steder. Digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland uttaler at dette kan gi en ny vår for distriktene.
Vi vet imidlertid at å arbeide hjemmefra også kan ha negative sider. Skillet mellom fritid og arbeid viskes ut og vi mennesker har ofte behov for å tilføre et sosialt miljø hvor vi kan møte andre fysisk og snakke om små og store utfordringer. Og det er usikkerhet ved produktivitet og tilhørighet til arbeidsplassen.
Flere av disse utfordringene kan løses ved å etablere arbeidsfellesskap, kontorfasiliteter hvor flere kan arbeide sammen selv om de har forskjellige arbeidsgivere eller jobber som frilansere og hvor man har tilgang på utstyr, møterom, kantine og lignende.
For kommunen vil stedsuavhengige arbeidsplasser har mange fordeler. Dette er arbeidstagere som ofte tjener godt og betaler mye i skatt. Hvis den ene ektefellen får seg jobb i en kommune er man avhengig av at den andre ektefellen også får seg en relevant jobb. Dette blir lettere når man enten kan ta med seg jobben til kommunen eller søke på jobber over hele landet og likevel bo i kommunen.
Den nye arbeidshverdagen åpner også for at kommunen kan tiltrekke seg høyt kompetent arbeidskraft fra andre land som for eksempel ønsker seg større nærhet til naturen eller den samfunnsmodellen vi har i Norge.
Skal kommunen tiltrekke seg slike innbyggere må vi spille på kommunens sterke sider og arbeide målbevisst for å tiltrekke oss nettopp de som setter pris på det vi har å tilby.
Spørsmål til ordføreren:
Er ordføreren enig i at regjeringens vedtak om å gjøre statlige arbeidsplasser stedsuavhengig åpner muligheter for Røros kommune?
Forslag til vedtak:
Kommunedirektøren bes legge frem en plan for hvordan Røros kommune skal kunne legge til rette for og tiltrekke seg stedsuavhengige arbeidsplasser både i stat, private bedrifter og andre virksomheter.
Valgkampen har kommet til Røros, og tradisjonen tro var flere partier ute på stand i gata den fjerde siste lørdagen før valget. I år var det de rødgrønne partiene som hadde stand. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet sto på rekke og rad, og snakket med potensielle velgere.
Med Am-car-treff på Røros, var det mange tilreisende som gikk i gatene og snakket med politikerne. Det var god stemning i alle leire, og en av grunnene til det, er nok at politikerne hverken har truffet hverandre eller velgerne på en stund på grunn av pandemien.
– Det veldig godt å se at folk er ute igjen, og det er svært gledelig at hotellene også er fulle, etter en krevende tid. Det var også godt å se igjen politiske konkurrenter. Vi har godt personlig forhold mellom politikere i flere partier, selv om vi er uenig i saker. Det er alltid godt å se politikere som driver valgkamp og står vakt for demokratiet. Det synes jeg alltid, at det er bra at folk gjør, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik til Rørosnytt.
Leserinnlegg fra Tomas I Hallem, Fylkesvaraordfører og 3. kandidat stortingsvalglista i Trøndelag Nord valgdistrikt:
Satsingen på kollektivtransporten i Trondheimsområdet de siste årene har vært sterk. Tilbudet er derfor svært godt, særlig sammenlignet med de delene av Trøndelag som ikke er en del av byvekstavtalen til regjeringen.
Regjeringen Solberg har i tillegg framforhandlet en avtale som nå gir kollektivbrukerne i Trondheimsområdet (fra Stjørdal til Melhus) nærmere 500 millioner kroner de neste åtte årene. Dette bidrar til en ytterligere senkning av prisene og gjør kollektivtrafikken enda bedre i Stor-Trondheim.
Det er jo fint for trønderne som bor i Trondheimsområdet. Men uten statlige midler til de andre delene av Trøndelag, utvikles det nå svært raskt et A- og B-lag for hvilket kollektivtilbud du kan benytte deg av og hvor mye du må betale for en enkelt billett. Slike forskjeller innad i en region som Trøndelag, kan vi ikke ha. Når du har et svært begrenset kollektivtilbud der du bor og prisene er langt høyere enn i Trondheim, skaper det ulikheter som ikke bør være der.
Problemet oppstår når regjeringen Solberg ikke gir Trøndelag noen millioner kroner til de områdene som ligger utenfor byvekstavtalen. Da oppstår det store forskjeller i både tilbud og pris på det kollektivtilbudet som kan gis til innbyggerne i de andre delene i Trøndelag (fra Levanger til Namsskogan i nord og alle kommunen i sør, bortsett fra Trondheim, Malvik og Melhus).
Dette kan ikke fortsette. Saken er et tydelig eksempel på skjevheter i tjenestetilbud som denne regjeringen har blitt kjent for på mange områder.
Det er denne selvforsterkende forskjellsbehandlingen av innbyggere basert på bosted vi i Senterpartiet ønsker å gjøre noe med. Angrepene på Senterpartiet når vi på forskjellig hvis tar opp denne skjevfordelingen er tiltakende i styrke. Det kan tyde på at Ola Borten Moe og Marit Arnstad er på riktig spor når de på område etter område vil legge til rette for at folk skal ha gode muligheter til å bo og virke i hele Trøndelag – uansett om det er i Lierne eller Trondheim.
En slik politikk tjener ikke bare byen, men også småbyene, tettstedene og bygdene rundt omkring i Trøndelag.
Mvh. Tomas Iver Hallem – Fylkesvaraordfører og Stortingskandidat fra Senterpartiet.
Ordfører Isak V. Busch har gått ut i pappapermisjon. Før permisjonen trådte i kraft, gjorde han sin borgerplikt, og avla forhåndsstemme til høstens Stortingsvalg. Det gjorde han i selveste Storstuggu, som er arena for forhåndsstemmer nå i år.
SV setter en folkehøyskole høyt på sin liste i valgkampen frem mot høstens valg. Førstekandidat i valgdistrikt Trøndelag sør, Lars Haltbrekken, og andrekandidat i samme distrikt, Hilde Danielsen, har vært i møte med Aud Selboe om saken. Målet er byggestart for folkehøyskole på tomta i Øya, som kommunen har gitt i gave til prosjektet.
I dag inviterte Røros AUF og Røros Arbeiderparti til minnemarkering i parken på Nilsenhjørnet 10 år etter terrorhandlingen 22. juli 2011. Det var taler ved Malin Østby, Isak V. Busch og Harald Hauge. Kirsti Sæter og Erik Roll fremførte Some die Young (Laleh) og Vårt lille land (Ole Paus).
Isaks V. Busch sin tale under 10-årsmarkering 22. juli 2021
Mye blir glemt på 10 år, mens andre ting brenner seg fast. Alle husker hvor de
var, og hva de gjorde 22. juli 2011. Et så stort traume for nasjonen setter sterke
spor.
Noe som ikke burde blitt glemt har likevel blitt glemt.
I dagene og ukene etter 22.juli snakket vi om hvordan dette var et angrep på
hele Norge, og følelsen av et kollektivt samhold der vi tok vare på hverandre
var sterkere til stede enn den hadde vært siden krigen. Vi lovte hverandre å
gjøre det vi kunne for at noe slikt ikke skulle skje igjen. Og alle var vi samstemte
i vår medfølelse med ofrene og deres etterlatte, og vi skulle verne om de.
Men de første trussel- og hetsemeldingene begynte å tikke inn på telefonene til
livredde ungdommer som knapt hadde fått vrengt av seg de våte klærne etter å
ha svømt for livet i Tyrifjorden bare timer etter at de første skuddene på Utøya
falt. Og i dag melder en stor andel overlevende og pårørende at de har opplevd
hets, sjikane og trusler flere ganger siden 2011. Og det har vokst i styrke de
siste årene. Hvor var vi da, alle vi som skulle bidra til å verne om ofrene og
etterlatte?
Holdningene som lå bak angrepene 22. juli ble for 10 år siden oppfattet som
noe ekstremt, og noe bare avvikere fra det ordinære samfunnet kunne finne på
å inneha.
Nå, 10 år etter, har mye av dette blitt normalisert. «Trollene sprekker i sola» –
sa vi den gangen. Og ekstremister har blitt invitert inn i det offentlige rom
under ytringsfrihetens fane. Dessverre tyder alt på at mer ekstremisme i
offentligheten først og fremst bidrar til en økning og normalisering av
ekstremismen. Er det ytringsfrihet å spre blindt hat, konspirasjonsteorier og
oppfordring til vold?
Det går ikke én dag uten at jeg ser meningsytringer, kommentarer og annet på
sosiale medier som egentlig burde fått håret til å reise seg. Nå løfter vi knapt et
øyelokk, nettopp fordi det som var ekstremt for 10 år siden har blitt normalt
nå, 10 år etter.
De aller aller færreste blant de som tror på samme konspirasjonsteorier og
deler terroristens hat mot andre kulturer, kvinner, homofile og den politiske
venstresiden kommer noen gang til i det hele tatt å vurdere å ta livet av andre
mennesker for å tvinge gjennom sitt syn.
Men det er nok at bare én gjør det. Og det er det som er så forbannet farlig
med at ekstremisme normaliseres!
For hver eneste meningsfelle man finner, eller for hvert eneste oppmuntrende
likerklikk man får, opplever ekstremistene at de har bredere og bredere støtte
for sitt syn, og til slutt vil vrangforestillingene være så sterke at det kan gå helt
galt. Det har vi sett forferdelige eksempler på det siste tiåret.
Vi må slutte å snakke om terrorangrepene den 22. juli 2011 som om det var en
slags ulykke eller en naturkatastrofe! Det var nøye planlagt, målrettet og med
et klart formål! Vi både kan og må bidra til at det aldri får skje igjen. Dette er et
personlig ansvar vi alle har, dersom vi mente alvor den dagen for 10 år siden,
da vi sa at dette var et angrep på hele Norge.
Overlevende og andre berørte etter angrepene 22. juli har blitt beskyldt for å ta
på seg offer-rollen, og bruke dette som et slags politisk knep for å få ekstra
sympati i tiden etter 22. juli. Ingen av de som var til stede på Utøya eller i
regjeringskvartalet denne dagen ønsker seg noen offerrolle. Men de ønsker at
folk skal høre etter når de sier; «hør her! Dette er faktisk farlig!», når de tar til
motmæle mot ekstremisme, konspirasjoner, hat og rasisme.
Noe sterkere vitnesbyrd på hvor farlig ekstremisme kan være enn 77 for tidlig
gravde graver og hundrevis av ødelagte liv kan man vanskelig se for seg.
Det er på høy tid at vi andre også erkjenner det kollektive ansvaret vi har for
Norge som nasjon, og tar vår del av oppgaven med å kjempe mot den
utviklingen vi har sett det siste tiåret, ikke bare i Norge men også i andre land vi
liker å sammenligne oss med. Dersom vi ikke lykkes med det, kommer
polariseringen i Norge til å fortsette i årene som kommer, og de kjernenorske
verdiene respekt og likeverd vil måtte vike for mistro og hat.
Et samfunn preget av hat, mistro og fiendskap tror jeg ingen av oss ønsker å
være en del av. Men det er dit vi er på vei, om vi ikke alle tar ansvar.
Politisk uenighet skal ikke bekjempes, men hat skal bekjempes!
Kampen mot ekstreme holdninger er vi nødt til å kjempe hver eneste dag. Og vi
kan ikke overlate til «de andre» å kjempe denne kampen. Det finnes ingen
«andre» som gjør dette for oss.
Vi må begynne med oss selv, familien vår, venner og kolleger. For vi finner det
rundt oss, hver dag, hvis vi bare våger å se etter.
Jeg håper inderlig at vi de neste 10 årene tørr å ta et skikkelig oppgjør med
konspirasjoner, hat og ekstremisme. Det skylder vi de 77 som ble drept og de
mange hundre som fikk ødelagt livene sine på denne dag for 10 år siden.
Takk for oppmerksomheten.
Klokka 13.00 i dag markerer Røros Arbeiderparti og Røros AUF at det har gått 10 år siden massakren på Utøya og bombingen av Regjeringskvartalet. Markeringen foregår på Nilsenhjørnet.
Det blir musikalske innslag ved Kirsti Sæter og Erik Roll, og appeller fra Malin Østby, Trøndelag AUF, Isak V. Busch, ordfører i Røros, og Harald Hauge, sogneprest i Røros. Arrangørene minner om å holde avstand og gjerne bruke munnbind under minnemarkeringen.
– Aldri tie, aldri glemme er ord og handlinger vi tar aktivt med oss i tiden framover, sier leder i Røros Arbeiderparti, Jon Anders Kkkvoll.
I dag kom også en påminnelse om at vrangforestillingene og konspirasjonsteoriene som inspirerte den høyreekstreme terroristen for 10 år siden, fortsatt florerer. Nye gutteromsterrorister planlegger udåder, mens gretne gubber forer dem med vrangforestillinger på sosiale medier.
Politiet har beslaglagt 6 maskingevær, 10 rifler, 5 pistoler, 31 maskingeværbelter, 18 magasiner og 8.000 skarpe skudd i tillegg til en rekke andre våpengjenstander, skriver Romerikes Blad. Tre personer er pågrepet, og en av de pågrepne har tidligere vært en lederskikkelse i et politisk parti. PST er varslet om dette.
En mann fra Lillestrøm, som er en av de pågrepne erkjenner de faktiske forholdene, men ikke straffskyld. Det sier noe om verdensbildet de høyreekstreme, forvirrede sjelene har. Det tror faktisk at de er hevet over loven.
Alle terroristspirer i alle gutterom over hele landet trenger å få sitt verdensbilde korrigert, slik at de kan bruke sin energi og sine talenter kontruktivt i samfunnet vårt. Alle de gretne gubbene trenger å bli vist, at det de utbasunerer på Facebook hver dag, ikke bare er usanne vrangforestillinger, men svært farlig.
Dere gretne gubber som kjenner dere igjen, bør bruke de sosiale mediene til å be om unnskyldning, og gråte med alle dem som allerede har mistet det aller kjæreste de hadde på grunn av en handling inspirert av dere.
For ordens skyld: Malin Østby, som er en av talerne ved minnemarkeringen, er datter av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.