Politikk

Fv. 30 må bompengefinansieres skal den utbedres

av


Det kommer frem av en analyse som nå er lagt frem i forbindelse med utbedringen av Fv. 30. Det er Vegforum Trøndelag som står for utarbeidelsen for analysen. 

Vegforum Trøndelag har hyret inn Junior Consulting for å utarbeide en rapport der kostnaden og nytten av en eventuell utbedring av fylkesvei 30 mellom Støren og Røros blir belyst.

Ettersom fv. 30 er en fylkesvei får den ikke bevilgninger over statsbudsjett. Det er mulig for fylkesveier å få midler gjennom rassikrings- og vedlikeholdsmidler. Dette er midler som nedskaleres av regjeringen, og blir ofte prioritert til veier med en høyere ÅTD enn det fv. 30 har. I tillegg tilsier erfaringer fra tidligere veiprosjekt i Trøndelag at eneste måten man kan gjennomføre veiprosjekter på fylkesveier er gjennom bompengefinansiering. 

Maksimal inntjeningsperiode for bompengeprosjekt i Norge er 15 år, det er denne tidshorisonten som er foreslått i forprosjektet fra 2018. Nye beregninger fra 2022 viser at man kan finansiere et prosjekt på ca. 1.54 milliarder kroner. gjennom bompenger, der 75% av denne summen kommer fra bompenger. Det er her forutsatt 3 bompengestasjoner, en i hver kommune (Rogstad, Svølgja og Nesvollen), med en bompengetakst på 160 kr (eks. rabatt) på hele strekningen for privatbiler, og det tredoble for tungtransport. For strekningen Røros-Trondheim vil bompengekostnaden for privatbiler økes fra 44 kr til 204 kr med denne utbedringen.

Analysen inneholder en kort introduksjon av de foreslåtte utbedringene på fv. 30, en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av de lettest kvantifiserbare faktorene ved prosjektet, næringsliv- og befolkningsutvikling i regionen, kommunenes mål og planer, godstrømsanalyse av fv. 30, for å se på i sammenheng med utbedringen og næringslivets prioriteringer.

Utbedring må komme på plass

Hovedfunnene i analysen kommer frem med flere viktige hovedpunkter som legges til grunn for at utbedringen må komme på plass.  

Dette er funnene: 

Fylkesvei 30 er i dag i kritisk dårlig stand 

Nesten hele strekning har en bæreevne og vegbredde som ligger under standarden. I tillegg er den preget av mange krappe svinger og rasutsatte strekninger. Dette gjør fylkesvei 30 til en utfordrende og farlig vei å ferdes på.

En utbedring gir samfunnsøkonomiske besparelser  

Enkle utregninger viser at gjennom færre ulykker og reisetidsbesparelser kan den foreslåtte utbedringen gi en samfunnsøkonomisk gevinst som sparer inn 46% av kostnaden ved vegen over er 25 års periode. Ved å legge til flere parametere i denne analysen vil dette øke. 

Trafikken langs fylkesvei 30 er forventet å øke betraktelige kommende årene 

Godsstrømsanalysen for Trøndelag viser at fylkesvei 30 kommer til å ha en henholdsvis 30% og 50% økning i godstransport frem mot 2030 og 2050. Det er også antatt at det vil være en økning i privatbiltrafikk også. For å imøtekomme den økte trafikken er det viktig å utbedre vegen.

Dagens standard på fylkesvei 30 gir næringslivet utfordringer 

Næringslivet opplever utfordringer innen til markedsføring, rekruttering, kundegrunnlag, vedlikehold og forsinkelser knyttet til fylkesvei 30. Dette er utfordringer som både gir direkte kostnader, og tapte potensielle inntekter.

Næringslivet er positive til en utbedringen

Det er bred enighet om at fylkesvei 30 har en for dårlig standard og trenger en oppgradering. Hvilke tiltak som er viktigst for næringslivet avhenger av bransje, men en gjenganger er reisetidsbesparelser, en trygg og sikker, vei og en vei som er åpen 24/7 365 dager i året er viktig.

Totalkostnadsramme på 1.54 milliarder kroner

På grunnlag av nytte, antall kilometer utbedret, mulighet for synergier mellom tiltakene, og en rettferdig fordeling av utbedringer mellom kommunene som skal bompengefinansiere veien falt valget på 10 strekninger.

De 10 valgte tiltakene har så blitt gjennomgått nøyere og der reguleringsplaner på strekningene er i sluttstillingsfasen. Kostnadene har økt noe siden 2018 grunnet høy prisvekst for veiprosjekter (12.7%) og har blitt fastslått med mer sikkerhet gjennom arbeid med prosjektet i styringsgruppa. Den totale rammen på prosjektet er nå estimert til 1.54 milliarder kroner. Dette er enda ikke endelig vedtatt, og styringsgruppen kan beslutte noe annet der enkelte av strekningene kan bli droppet eller endret omfang på. 

Ved de anbefalte tiltakspakkene vil i underkant av 35 km bli utbedret. Dette utgjør cirka 34% av den fulle veistrekningen mellom Støren og Røros. For 16.8 (~16.2%) vil få ny vei med fullgod standard, mens 18.3 bil være utbedrede mellomstrekninger og (~17.6%) vil få en utbedret standard.

Ulykkesutsatt strekning som gir store samfunnsøkonomiske kostnader årlig 

Det har vært 74 ulykker med personskade på fv. 30 de siste 15 årene. 55 prosent av ulykkene er utforkjøringsulykker. Tiltak som bedre horisontalkurve, bredere vei og mindre stigning senker sjansen for utforkjøringsulykker vil derfor kunne senke antall ulykker betraktelig. 

Dersom man bruker fordelingen til hva slags trafikkulykker som skjer i Trøndelag har ulykkene på Fv. 30 en årlig samfunnsøkonomisk kostnad på ca. 7.5 millioner kroner, kommer det frem i analysen . 

Kan gi samfunnsøkonomiske gevinster på 376 millioner kroner

Over en 15 års periode gir tidsbesparelser en total samfunnsøkonomisk gevinst på 256.4 millioner kroner. Dersom man antar at veien har en levetid på 25 år får man en gevinst på 374.2 millioner kroner. Det legges til grunn her flere reduksjoner i blant annet reisedistanse, stenginger av veien, ras og ulykker. 

En utbedring av fv. 30 har et potensiale til å ha rene samfunnsøkonomiske gevinster på 30% av kostnaden til veien i løpet av en 15 års periode. Over en levetid på 25 år øker denne summen til 46% av kostnaden. Ved å ta hensyn til flere faktorer vil de faktiske gevinstene antagelig være enda høyere. Faktorer som vil bli nærmere undersøkt sparte vedlikeholdskostnader, støyreduksjon, verdien av en opplevd mindre krevende reisevei mfl. Ringvirkningskostander som økt aktivitet i regionen er noe som også må hensyntas, kommer det frem av analysen som er gjort. 

Kan føre til høyere aktivitet på veien

Nasjonal Godstransport Modell er benyttet for å gjennomføre den regionale godsstrømsanalysen som nå har blitt lagt frem i forbindelse med utbedringen av Fv.30. 

Tilbud og etterspørsel på veien i denne modellen modelleres gjennom sammenveide tids- og kjørekostnader, i tillegg til varestrømmer i mellom steder i Norge. En utbedring av Fv. 30 kan derfor påvirke disse resultatene noe. Både i positiv retning gjennom en lavere tidskostnad på veien, og i en negativ retning i høyere bomkostnad på veien. I tillegg kan det stimulere næringslivet i regionen, som igjen gir høyere aktivitet på veien. 

Fv. 17 og fv. 710 har begge nylig hatt betydelige bompengefinansierte utbedringsprosjekter. Man ser også at disse veiene også er blant de i Trøndelag med høyest projisert vekst frem mot 2030 og 2050, med henholdsvis 94% og 129% vekst fra 2020 nivå i 2050. Det kan derfor være rimelig å anta at en utbedring av veien kan stimulere til økt transportaktivitet på veien, kommer det frem av analysen for Fv.30.

Dagens standard fører til tap for næringslivet

Flere bedrifter opplever forsinkelser i sine vareleveranse grunnet situasjoner som oppstår langs fv. 30. Dette fører til at varer ikke kommer til planlagt tid og produksjonen ved bedriftene blir hindret, kommer det frem i arbeidet som nå har blitt gjort.

Et praktisk eksempel for dette er ved Røros Sykehus. Årlig opererer de 2 500 personer, av disse kommer 90-95% av nordfra. Estimert må 300 av operasjonene årlig omplanlegges grunnet forsinkelser pasientene opplever langs fv. 30. Røros Sykehus gjennomfører mange kneoperasjoner. En leddbåndsoperasjon hos ortosmart koster 45 000 kroner mens en kneprotese hos Aleris koster 112 270 kroner. Dersom man er konservativ og antar en samfunnsøkonomisk kostnad på 30 000 kr per operasjon som utsettes gir dette et årlig tap på 9 millioner kroner. 

– Uten en utbedring av fv. 30 blir det vanskelig å beholde en spesialisttjeneste i Røros. Videre vil det ikke være mulig å utvide det tilbudet man har i dag, sier Jan Gunnar Skogås ved Røros Sykehus. 

For næringslivet er det viktig med en trygg, rask og pålitelig vei

De fleste næringslivsaktører JrC har snakket med bringer frem økt sikkerhet som et viktig punkt for dem. Dette går både på en bredere vei slik at det blir mindre sannsynlighet for ulykker, samt skredsikring. Hvilke av disse tiltakene som er viktigst avhenger av bransje bedriften er en del av.

Reisetidsbesparelser trukket frem som svært viktig for næringslivet. Dette gjelder jevnt over alle bransjer da det kan føre til økte konkurransekraft og et høyere kundegrunnlag. Næringslivet er også opptatt at veien skal åpen og fremkommelig 24/7. Der man spesielt trekker frem hendelsen der E6 ble stengt og det ble tydelig at fv. 30 ikke har kapasitet til å fungere som en omkjøringsvei for trafikken på E6. 

Store deler av reiselivet i regionen har en stor kundegruppe fra Trondheim. Med en fv. 30 i dårlig stand vil man kunne tape i konkurransen om denne kundegruppen mot steder som ligger langs strekninger med bedre vei, slik som Oppdal. For dagstur-reisende vil en reisetidbesparelse ha dobbel nytte og gjøre reginone langt mer attraktiv som en destinasjon for dagsturer. En utbedring av fv. 30 kan også føre til en befolkningsvekst i området som igjen gir et økt kundegrunnlag. I tillegg til at det kan gjøre hytteutbygging i regionen mer attraktivt, og dermed også gi et økt kundegrunnlag.

– En utbedring av fv. 30 vil føre til flere gjester. En stor andel av kundene våre kommer fra Midt-Norge og Trondheim. Dårlig fremkommelig avgjør fort om turister velger å dra til Røros eller et annet sted, sier Terje Lysholm ved Røros Hotell.

– Konsekvensene blir at den er som den er i dag, og at det kommer til å gå menneskeliv. Slik den er i dag er den menneskelig belastning på alle måter, og at du ikke vet om du kommer frem når du benytter veien. Veien blir jo bare dårligere og dårligere, og bør opprustes uansett, sier Kåre Langberg i Coop Midt. 

Forslag til beitebruksplan i Røros på høring

av

Utmarksbeitet i Røros har en lang tradisjon for å være en viktig del av produksjonsgrunnlaget for melk og kjøttproduksjon fra husdyr og produkter fra reindrifta. Nå har Røros kommune utarbeidet en plan for utnytte beiteressursene på best mulig måte.

I kommunens Landbruksplan 2021-2030 er det nedfelt at det skal utarbeides en temaplan, Beitebruksplan for utmarka i Røros. Kommunen har engasjert Rune Granås, Norsk Landbruksrådgivning Innlandet, som ekstern prosjektansvarlig i prosessen, og planen er utviklet i samarbeid med kommunen.

– Røros har til dels store og gode utmarksbeiter (vegetasjonskartlegging 2018/19 og 2020, NIBIO), men det mangler fortsatt kunnskap om kvaliteten på beiteressursen i kommunen. Hittil er kun små deler av kommunen vegetasjonskartlagt i forhold til beitekvaliteten av utmarka/beiteressursen. Beiteressursen blir i dag i altfor liten grad utnyttet i forhold til potensialet, står det i beitebruksplanen.

Målet med planen er å dokumentere beitebruken slik den drives, og bidra til å synliggjøre verdiskapingen denne virksomheten står for. Det er ønskelig å skape et grunnlag for en god og oppdatert forståelse for beitenæringa hos politikere, forvaltning og samfunnet. Samtidig er det lagt vekt på å avdekke interessekonflikter og se på mulige løsninger. 

Planen innbefatter

– Planen skal beskrive omfanget og verdien av beitebruken i dag. 

– Planen skal beskrive beitekapasiteten i Røros innen nærmere angitte områder og for Røros som helhet. Data fra vegetasjonskartlegging legges til grunn. 

– Planen skal bygge på informasjon, kunnskap og erfaring med dagens beitebruk. 

– Planen skal skissere hvordan beitebruken best kan styres og organiseres. 

– Planen skal inneholde en handlingsdel som beskriver mulige tiltak for å fremme beitebruken på en slik måte at konflikter mellom beitebruk og annet arealbruk reduseres i størst mulig grad. 

– Planen skal foreslå tiltak som fremmer beitebruken, som bl.a. vurdering og nyetablering av slipplasser og sankeplasser for sau/storfe, finne gode regimer for hvor beitedyra skal styres, og tiltak for overvåking av beitebruken som gjør tilsyn og sanking lettere og mer samordnet.

Innspill til forslaget

Styringsgruppa for planarbeidet ønsker nå innspill til forslaget.

Innspill sendes til Røros kommunes postmottak: postmottak@roros.kommune.no eller Røros kommune, Bergmannsgata 23, 7374 Røros.

Innspill bes merkes: sak 21/861.

Det kan bli en bompengesats på 160 kroner på fylkesveg 30

av

Reguleringsplanene for strekningen Støren – Singsås og ny tunnel forbi Svølgja er ferdig planlagt og kostnadsberegnet. For å finansiere utbyggingen ligger det et forslag på at det vil komme tre bomstasjoner på strekningen.

Planene sendes nå ut på høring og offentlig ettersyn av Trøndelag fylkeskommune, men  sluttbehandling av planene vil foregå i Midtre Gauldal og Holtålen kommune. Det er også gjennomført forprosjekt for nye kryssinger av jernbanen ved Nesvollen og Harborg.

Bompengetakst på cirka 160 kroner

Styringsgruppa for prosjektet har kommet med forslag om plassering av bomstasjoner på strekningen, samt satser. I forslaget er bomstasjoner plassert ved Rogstad i Midtre Gauldal kommune, sør for Svølgjatunnelen og sør for Nesvollen i Holtålen kommune. Samlet bompengetakst har styringsgruppa satt til om lag 160 kroner og samlet investeringsramme til ca. 1,54 mrd. kroner.

Skal utbedre 35 kilometer 

I det som prosjektgruppa kaller Tiltakspakke 2 omfatter dette bygging av 10,7 km ny veg og utbedring av om lag 18 km av dagens veg på strekningen Støren – Singsås. Tiltakspakken omfatter også ny tunnel ved Svølgja og nye jernbanekryssinger ved Nesvollen og Harborg. Samlet utbedret vegstrekning blir på ca. 35 km.  

Tiltakspakke 2 løser ikke alle utfordringene på fv. 30. Det legges derfor opp til at tiltakspakke 2 er første trinn i utbyggingen av fv. 30. Neste trinn vil omfatte utbedring av blant annet Almåskroken, Singsås og Gullikstad og inngå i en ny bompengesøknad på et senere tidspunkt.  

Gevinst på 375 mill. 

Vegforum Trøndelag har fått utarbeidet en kost/nytteanalyse av en utbedring av fv. 30. Det er gjort en forenklet samfunnsøkonomisk analyse og tolv næringslivsledere langs fv. 30 er intervjuet. En utbedring av fv. 30 kan gi samfunnsøkonomiske gevinster på om lag 375 millioner kroner over 15 år gjennom kortere reisetid/distanse, reduserte ulykker og mindre ras/stengt veg. 

Folkemøter 

Vedtaket i styringsgruppa skal nå videre til politisk behandling i kommuner og fylkeskommunen i september/oktober. Før det blir det fysiske folkemøter i alle kommuner i løpet av august. Her vil det både bli orientering om reguleringsplanene og om selve bompengesøknaden.  

Etter politisk behandling vil selve bompengesøknaden bli utarbeidet. Søknaden skal kvalitetssikres i Vegdirektoratet før kommunen endelig skal behandle søknaden, sannsynligvis første halvår i 2023. 

Isak stiller seg til disposisjon for fire nye år

av

Isak Busch har bekreftet at han stiller seg til partiets disposisjon som ordførerkandidat for fire nye år.


Nominasjonskomiteen i Røros AP har startet sitt arbeid frem mot lokalvalget 2023.


– Isak Busch har bekreftet at han stiller seg til partiets disposisjon som ordførerkandidat for fire nye år. Isak har etter vår vurdering vært en hardtarbeidende og samlende ordfører. Han har i funksjonen balansert godt mellom det bestående og nytenkende, skriver nominasjonskomiteen i en pressemelding.

En endelig valgliste blir vedtatt av medlemsmøtet i Røros AP i november.Røros AP har foreslått Oskar Tørres Lindstad som kandidat til fylkestingsvalget.

– Oskar har opparbeidet seg politisk teft og kompetanse og bør være en kandidat til fast plass og posisjon på fylkestinget. For Røros og distriktskommunene er det behov for tydelige stemmer som taler våre saker, avslutter nominasjonskomiteen pressemeldingen med.

Bli med på Rørosnytts skrivekonkurranse

av

Rørosnytt utfordrer og oppfordrer til å ta tastaturet fatt i sommer! 

Om du synes det er gøy å skrive, har noe du vil si, eller liker en utfordring, er det bare å sette i gang å skrive. Vi i Rørosnytt gleder oss til å lese (og publisere) hva jeg, du og hvermansen går rundt og grubler og tenker på.

Bakgrunnen for skrivekonkurransen er at vi ønsker større bredde i debatten på Røros. Vi håper at ved å legge lista lavt og ha en lavterskel skrivekonkurranse i sommer, kan flere Rørosinger få øynene opp for at Rørosnytt er en nettavis hvor man kan sende tanker og meninger om det som skjer i vårt lokalsamfunn. Debatt er viktig for vårt lokaldemokrati og det er viktig at alle har muligheten til å bli hørt. Vi håper at dette bare er begynnelsen og at vi får en god bredde og flere personer som deltar i årene fremover, sier redaktør Eirik Dalseg. 

Det å skrive er en viktig måte å kommunisere på. Mange har ikke tid til å utfolde seg skriftlig i en travel hverdag, så kanskje sommeren er en god tid til å tørke støvet av gamle skrivekunster. Eller kanskje du allerede har skrevet noen ord og ikke har visst om noen er interessert i å lese det, eller hvor du skulle sende det. Nå har du muligheten til å la det se dagens lys.

Konkurransen er åpen for alle og vi publiserer de beste tekstene på Rørosnytt.no gjennom sommeren. Vi håper å få inn mange forskjellige typer innlegg. Man kan skrive om en naturopplevelse, fiksjon, en mening, hverdagstanker, en sangtekst, et dikt osv. Her er det lov å være kreativ.

Vi håper at folk vil kose seg og skrive i sommer, men for å gi ekstra motivasjon har vi noen flotte premier. Hovedpremien er på 10.000kr. 2. og 3. plass får et årsabonnement på Rørosnytt. Det blir premieutdeling i våre nye kontorlokaler i Finnegården i august.

Tekst og bilde sendes inn til tips@rorosnytt.no. Teksten bør være mellom 300-3000 tegn (50-500 ord). Bildet, eller bildene bør være i liggende format.

Vi gleder oss til å lese hva dere har på hjertet og ser frem til å være et sted hvor tanker og meninger kan deles og leses i sommer.

Sommerkonkurranse

Gården må kjøpes i et spleiselag

av

I dette leserinnlegget fra nestleder i kulturutvalget i fylket, Svein Otto Nilsen, sier han at det offentlige samfunnet må i fellesskap redde Falkbergets barndomshjem.

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hva er Røros uten Johan Falkbergets dikterloft?

Hvis ikke Røros kommune vil kjøpe, kan bygningen hvor Johan Falkberget skrev sine største verk havne på private hender.
Dette kan ikke det offentlige samfunnet med Røros kommune, Trøndelag fylkeskommune og statlige myndigheter se på.

Dette er gården hvor dikteren vokste opp og hvor han skrev sine store romaner og plassen bør bli et kultursenter.
Man er i en forferdelig situasjon hvis denne plassen havner på det private markedet og stenges for videre folkeopplevelse.

Som nestleder for kulturutvalget i Trøndelag fylkeskommune så finner jeg det forkastelig at man ikke forholder seg til testamentethvor det står det at dette skal disponeres og tilhøre museet for Ratvolden.
Siden 1988 har Røros kommune eid alle bygninger på Trondalen/Falkberget unntatt hovedhus, men kommunen har eid dikterloftet som ligger inne i huset. Huset ble i 2013 solgt på det åpne marked å fikk ny privat eier. Nå skal huset selges igjen, og da må vi kjenne vår besøkelsestid.
Man kan da ikke bare fjerne seg fra det ansvaret kommunen har fått gjennom testamentet.

Det er samtidig et meget stort ansvar staten har gjennom at det opprinnelig var en gave til staten.
Gården må kjøpes i et spleiselag mellom Røros kommune, Trøndelag fylkeskommune og staten som sitter med nøkkelen til Falkbergets viktige historie.

Trøndelag Fylkeskommune har her et unikt prosjekt å bruke offentlige midler til som kan bevare historiebyen Røros med Johan Falkberget som et viktig historisk sted.

Røros kommune har langt fra sett konsekvensene ved å selge bygningene til private.
Det blir ikke det samme å flytte samlingen vekk fra plassen og over til andre bygninger som ikke kan kobles mot Johan Falkbergets liv.
Min bønn til Røros kommune er:

Gå en ny runde med Trøndelag Fylkeskommune og statlige myndigheter med tanke på å beholde innholdet til Johan Falkbergets liv i dagens lokaler.

La ikke kommunens økonomiske situasjon være avgjørende når et slikt viktig vedtak gjøres for kommende generasjoners historiekunnskap.

Hva er Røros uten selveste Johan Falkberget?

Svein Otto Nilsen
Gruppeleder for Pensjonistpartiet i Trøndelag fylkeskommune og nestleder i Kulturutvalget i fylke.

Svein Otto Nilsen. Foto: Privat

Ser ikke problematikken med helårs gågate

av

Varaordfører, Christian Elgaaen, føler ikke at han tok innersvingen på næringslivet i gata da han fremmet forslaget om helårs gågate i formannskapsmøtet i dag.

Vi har snakket med Elgaaen om folkets og næringslivets meninger har blitt hørt i prosessen fram mot avgjørelsen som ble gjort i formannskapsmøtet.

– Hvordan har dere kommet fram til avgjørelsen?

– I løpet av de siste årene har det skjedd en utvikling på Røros i forhold til gågate. Sommersesongen har vært fast over lang tid, også har vi vedtatt den endringen på lørdager fra Rauveta i høst, så jeg ser på det her som en naturlig forlengelse av det. Det tror jeg blir et positivt løft for alle som ferdes i sentrum, sier Elgaaen.

– Det vil selvfølgelig være mulig med varelevering og kjøring for bevegelseshemmede, for å nevne to ting, og det vil helt sikkert bli en dialog mellom kommunen og beboere på muligheter for beboerparkering. 

– Når en slik avgjørelse blir tatt så fort, føler du ikke at du kanskje kan ha tatt innersvingen på dem som eventuelt er uenig eller har ulike perspektiver?

– Nei, jeg føler ikke at jeg har gjort noe annet enn å fremme et forslag i et politisk organ, også var det et flertall der som støtta det, og det er noe vi ofte gjør. Når det er sagt er det selvfølgelig veldig viktig med folks medvirkning. Vi vet jo det at med så mye annet er det delte meninger om gågate, forklarer Elgaaen og fortsetter.

– Så er det selvfølgelig sånn at vi etterhvert vil ha en såkalt trafikkplan for Røros sentrum oppe til utarbeidelse og behandling, og da er det hele sentrum og ikke bare Kjerkgata som er tema, og i den planen så kan vi se på det store bildet på både kjøremønster, parkering og alle mulige aspekter rundt det. 

Christian Elgaaen mener gågate er noe rørosinger er godt vant med.

– Det som også er viktig å si er jo at det allerede er slik at det er gågate ganske mange dager i året. Etter vedtaket i høst er det hver lørdag, flere uker for ikke å snakke om måneder i sommersesongen, også er det ved enkelte andre arrangement, så sånn sett er ikke dette en vanvittig stor endring hvor man går fra at det ikke er gågate til at det er gågate året rundt. Det betyr bare at vi gjør det permanent, og det er jo selvfølgelig en vikitig endring.

– Kan det være et demokratisk problem dersom det er stemmer eller sider i saken som ikke blir hørt?

– Jeg tror det er viktig at journalister, politikere og andre er med å legge til rette for at folk skal få si sin egen mening. Det er jo helt avgjørende, og jeg har full respekt for at det er mange som mener at det ikke er lurt å ha gågate hele året. Det gjelder jo andre saker også, så det ser jeg på som en stor utfordring som vi må ta på alvor, medgir Elgaaen.

– Det å dyrke fram meningsbrytninger og uenighet i et samfunn kan vi kanskje aldri bli nok fokusert på. Når det er sagt så var det jo et flertall i formannskapet som var for det. Vi hadde en god diskusjon i formannskapet hvor vi diskuterte fordeler og ulemper ved å innføre helårs gågate. Noen, meg selv inkludert, mente det her var veldig greit å innføre. Andre var mer avventende. Jeg føler det var en god diskusjon vi hadde, sier Elgaaen.

– Tror du at du har med næringslivet på det?

– Ja, mitt inntrykk er at det er litt delte meninger men jeg vet jo det at det er mange næringsdrivende i gata som er positiv til det her, men nå har vi ikke gjort noen eksakt kartlegging. Jeg er veldig åpen for at vi får sett på erfaringer og gjort oss tanker om hvordan dette fungerer igjennom vinteren og utover neste år. Det blir veldig spennende å se hvordan det her vil slå ut på Røros sentrum. Jeg mener per nå at det vil være netto positivt.

– Hvis det kommer fram litt andre stemmer, og det viser seg at folk er litt mer skeptisk enn man har trodd, vil det da bli tatt til etterretning?

– Nå er jo vedtaket gjort, og det er viktig å slå fast, men når det gjelder trafikkplanen vil det kunne være en anledning til å se litt bedere på parkering og bilkjøring i et større bilde, og da vil det være muligheter for innbyggere og lokalt næringsliv å involvere seg, avslutter Christian Elgaaen.

Barnetråkk: undersøkelse om hvordan barn opplever nærmiljøene sine

av

Planavdelingen i Røros kommune har gjennomført en undersøkelse hvor de har spurt skoleelever om hvilke områder i sentrum de bruker mest, hvilke områder man unngår og hvordan skoleveien er for barna. 

Barnetråkk er et digitalt verktøy som brukes til å samle inn informasjon fra barn om nærområdene deres, og som er utviklet av Norsk Design- og arkitektursenter (DOGA). Undersøkelsen er gjennomført i desember 2021 og i januar 2022.

Kunnskapsgrunnlag

I forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for Røros har det vært ønskelig å tilegne seg et bedre faktagrunnlag for hvordan barn bruker sentrum. Målet med undersøkelsen er å inkludere barn i byutviklingen, og planutvalget har spurt alle fjerde, sjette og åttende klassinger på Røros skole spørsmål for å kartlegge hvordan de opplever nærmiljøet. Resultatene fra undersøkelsen ligger i kommunens kartløsning og skal blant annet brukes innenfor arealplanlegging og arbeid med trafikksikkerhet. 

For mørkt

Det har vært krevende å få barn sin stemme inn i byutviklingen, men ved å kartlegge de unges meninger får politikerne et bedre utgangspunkt for å for å ta elevenes meninger med i vurderingene sine.

Den 19. mai fikk fire av sjetteklassingene delta i et utvalg for plansaker og fikk lufte hva de syntes var bra eller burde vært gjort bedre i Røros sentrum. Flere rapporterte at de syntes det var for mørkt mange plasser, og at det mangler gang- og sykkelvei blant annet langs An-Magrittveien. Mange barn har skoleveien sin på veier som mangler opplysning og fortau helt, som i Tollef Bredals vei.

Funn fra undersøkelsen

Barna som deltok på Barnetråkk opplevde deler av skoleveien sin som utrygg.

Områdene rundt skolen og Verket utmerker seg særlig, og ble ofte avmerket med mye trafikk og støy. Veier som er mye benyttet som skoleveier bør prioriteres når det gjelder etablering av gangfelt, gang- og sykkelvei og belysning. Dette gjelder særlig veiene: Tollef Bredalsvei, Veien over Øra, Peder Hiort vei fra sentrum , An-Magrit veien og Johan Falkbergetsvei. Videre viser undersøkelsen at mange synes det er ønskelig med bedre belysning på skoleområdet og i fotgjengeroverganger.

Leserinnlegg: Bibliotek og byutvikling

av

Leserinnlegg av Hanne Hauge, Røros SV

Og hvorfor det er riktig å legge biblioteket på Nilsenhjørnet

Har vi råd til nytt bibliotek på Nilsenhjørnet? Kan biblioteket legges til Prix-tomta? Bør vi ikke heller bruke penger på skole og helse? Det er mange spørsmål som har blitt reist i forbindelse med plassering av nytt bibliotek. Noen spørsmål er bedre enn andre, men alle fortjener en runde i tenkeboksen. Og etter mye tenking og rapportlesing har jeg kommet fram til mitt soleklare svar. JA – vi har råd, og vi både kan og bør legge biblioteket til Nilsenhjørnet!

En kommunes oppgave er å levere gode tjenester til innbyggerne sine. Det koster penger. En politikers oppgave er å forvalte og fordele pengene på den beste måten. Noen ganger er det beste valget å investere, selv om det på kort sikt ikke gir skolebøker eller flere varme hender. Men på lang sikt sikt kan det sikre og styrke kommunens økonomi, og gi et større økonomisk handlingsrom enn før investeringen. Jeg mener det er god og framoverlent forvaltning å investere penger i Røros sentrum. Kjerkgata og Bergmannsgata er vår fremste salgsvare, sammen med kultur og natur. Uten turistnæringa blir kommunekassa tom fortere enn vi rekker å si turistdestinasjon og kulturkommune. For å være attraktive for besøkende må vi ha handel og aktivitet i sentrumsgatene våre, det er ikke nok å vifte med verdensarvstatusen og ønske velkommen i gruva.

De siste årene er det gjort flere analyser og rapporter på oppdrag fra norske byer, som vil ha svar på hva som skal til for å styrke sentrum som handelsarena. Analysen som Røros kommune har fått gjennomført, kan leses på kommunens hjemmesider. I disse rapportene pekes det på ulike suksessfaktorer. For eksempel: Beboere i sentrumsgårdene. Gåavstander. Aktiviteter for hele familien. Opplevelser i tillegg til handel. Variasjon i butikktilbudet. Blant annet. På Røros er det mange fristelser for handleglade damer på tur, men hvor er tilbudene for barn? Eller til de som ikke er så glade i butikker? Her kan biblioteket få en nøkkelfunksjon, og utvikles til å bli en opplevelsesarena. Mye skjer på biblioteket allerede, og nye aktiviteter kan legges til i det nye bygget. Høytlesing for barn. Visning av Falkbergetfilmer. Temaforedrag. Forfattermøter. Maling av påskeegg, eller kanskje påskeeggjakt i gata? Mulighetene står i kø hvis vi tør å satse på dem. Og gevinsten er at økt aktivitet på biblioteket genererer økt besøk i gata.

Jeg tilbringer somrene på sørlandet. Rad på rad ligger de gamle sørlandsbyene med tomme butikklokaler i sentrum, og store kjøpesentre en liten biltur unna. Jeg tror neppe det er resultat av en bevisst politisk satsing på nedbygging. Men det kan være på grunn av mangel på aktiv politisk handling. Det trenger ikke skje hos oss. Et bibliotek i sentrum kan bli en vitamininnsprøytning for aktiviteten i gata, og et viktig ledd i styrkingen av sentrum som handelsarena. Det er viktig for turistdestinasjonen Røros. Økt turisme gir inntekter og arbeidsplasser. Flere innbyggere gir økte rammeoverføringer fra staten. Som igjen kan brukes på gode tjenester til kommunens innbyggere.

Derfor – JA til bibliotek på Nilsenhjørnet. Fordi vi ikke har råd til å si nei.

Skolene på Røros trenger ordentlige løsninger – ikke symbolpolitikk

av

Leserinnlegg av Ida Østby

Aller, aller først: Jeg synes det er bra at Høyres Rob Veldhuis igjen tar opp debatten om situasjonen på skolene på Røros. Dette er tross alt skoler jeg selv har gått på. Jeg ble født her i 2000, gikk på barnehage her fra 2003 til 2006 og fullførte tiende ved Røros Ungdomsskole i 2016. Så, når han snakker om gamle lærebøker og underfinansiering så vet jeg, i alle fall delvis, hva han snakker om.

Av Røros kommunes 5570~ innbyggere er det antageligvis nøyaktig 0 personer som synes at situasjonen er bra. Høyre foreslår å ta penger fra Biblioteksprosjektet også sette det inn i skolene, som om det på magisk vis kommer til å løse problemet. Det hadde antageligvis bidratt til å gjøre noen ting litt mer overkommelig, men det er ikke slik at det er Biblioteket plutselig har brakt skolesektoren inn i vansker. Jeg husker skolesektoren som underfinansiert når jeg gikk på skolen, og. 

Noe av bildet er selvfølgelig at man har en desentralisert skolestruktur, men la det være helt tydelig: Hvis Røros Høyre bekymrer seg for forskjellsnorge så er ikke det å legge ned Brekkens utdanningstilbud eller Biblioteket løsninga. Å begynne med å sende seks år gamle unger på en timetur til Røros hver morgen er ikke bare en inhuman måte å drive utdanning på, det kommer og til å svekke elevene og bidra mye heftigere til dette forskjellsnorget!

Så, hva er løsningen? 

Jo, for det første så har Norges rikeste aldri vært så rike. Etter åtte år med Norge styrt etter Høyre sine prinsipper og ideologi, med konsekvente skattekutt til de rikeste, så har det blitt slik at hver femte krone i Norge eies av den øverste 1%’enten. Dette skjer da samtidig som Høyres representanter påstår at vanlige folk bare må finne seg i å legge ned utdanningstilbuder og biblioteker. Og ved neste Stortingsvalg så trenger man ikke være synsk for å vite hva Røros Høyre kommer til å stå på stand for. I tilfelle du lurer: Lavere skatter til de rikeste, og som konsekvens, mindre penger til Røros kommune og enda mindre penger til skolene på Røros. 

Dette er ikke veien å gå! Røros kommune og spesielt våre skoler og barnehager trenger mer penger. 

Arbeiderpartiet holder nå på å øke skattene for de rike og senke dem for alle som tjener mindre enn 750.000 kroner i året. Det vil også på sikt frigjøre flere midler som vil bidra til å styrke kommuneøkonomien. I tillegg så innfører Jonas sin regjering et virkemiddel som Høyre selvfølgelig ikke ville støttet opp under: Et grunntilskudd til hver kommune på 500.000 kroner for hver grunnskole. Dette vil bidra i mye større grad til å styrke skolene og vil ha en mye mer ekte konsekvens enn å legge ned biblioteker for den enkle symbolpolitikken Røros Høyre fører.

Jeg forstår at det er lett å lese dette, og så tenke “men det løser ikke problemet i dag!”. Jeg kjenner selv på den følelsen, men virkeligheten er den at den uforsvarlige skattepolitikken Høyre har ført i åtte år har ledet oss til situasjonen vi i dag er i. Nå jobbes det på alle nivåer med å rette den opp, men i politikk tar ting dessverre tid. Det går likevel litt fortere når vi snakker om problemene og jobber for å løse dem, så ikke slutt å snakke om skolepolitikken på Røros!

Det er nettopp fordi at folk har jobbet, år etter år, for å gjøre skolesituasjonen bedre at det nå endelig føres politikk som kommer til å styrke skolene. Og, jo mer man jobber for det, jo fortere kommer man dit man ønsker å være. Til et Røros med en velfinansiert skole og til et Norge hvor vanlige folk heller enn bolighaier og spekulanter nyter fruktene av arbeidet som gjøres hver dag. 

Ida Østby (Røros Arbeiderparti/NTL)

For ordens skyld: Ida Østby er datter av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.