Politikk

Leder i Røros Bonde og Småbrukarlag Tore Evavold, høstet applaus for sin appell på Nilsenhjørnet første appell. Bonde- og småbrukarlaget var invitert til å holde appell etter demonstrasjonen i området for bedre kår for landbruket.

Her kan du lese Tore Evavolds appell på første mai 2024.

Gratulerer med dagen!

På denne viktige dagen for arbeidernes kamp står vi samlet, skulder ved skulder, for å markere våre verdier og vårt engasjement for en rettferdig og bærekraftig framtid. 1. mai er ikke bare en dag for å minnes fortidens seire, men også en dag for å styrke våre bånd og forpliktelser for framtiden.

Som medlemmer av Røros Bonde- og Småbrukarlag vet vi altfor godt betydningen av solidaritet og samhold. Vi er bønder og småbrukere, men først og fremst er vi arbeidere. Vi er de som dag ut og inn står opp tidlig, møter vær og vind, og arbeider hardt for å dyrke og stelle jorda og husdyra våre, og for å fø opp våre familier.

Men vi vet også at vår kamp ikke er isolert. Den er en del av den større kampen for rettferdighet, verdighet og likestilling i samfunnet. Vi kjemper mot urettferdighet i form av urettferdige handelsvilkår, vi kjemper mot klimaendringene som truer vår jordbruksnæring, og vi kjemper for retten til å leve og arbeide på våre familiegårdsbruk.

I disse urolige tider, preget av globale utfordringer og usikkerhet, er det vår plikt som bønder og småbrukere å være en stabil og pålitelig kilde til beredskap, selvforsyning kunnskap og solidaritet.

Beredskap er nøkkelen til vår overlevelse og vår autonomi. Vi må være rustet til å møte utfordringer, enten det er ekstreme værhendelser, sykdomsutbrudd, økonomisk uro eller krig. Ved å investere i beredskapstiltak, ved å ha en plan og ressurser på plass, kan vi trygge våre gårder, våre lokalsamfunn og våre familier i tider med krise oppe på fjellet.

Selvforsyning er ikke bare en luksus – det er en nødvendighet. Vi må dyrke og produsere nok mat til å mette våre egne behov, slik at vi ikke er fullstendig avhengige av import for å overleve. Ved å styrke vår selvforsyning, sikrer vi vår uavhengighet og vår evne til å klare oss selv i alle situasjoner.

Sosiale arbeidsvilkår er grunnleggende for et rettferdig, bærekraftig og meningsfylt arbeidsliv. Vi må kjempe for rettferdig lønn, gode arbeidsforhold og respekt for vårt yrke. Ingen skal måtte arbeide under uverdige forhold eller leve i fattigdom på grunn av sitt arbeid. Bare ved å verdsette og støtte våre arbeidere kan vi sikre et sterkt og levedyktig jordbruk.

Ærlige tall er nødvendige for å kunne ta informerte beslutninger og drive vår landbruksnæring på en effektiv måte. Vi må ha tilgang på pålitelige informasjon og data om landbruksnæringen, slik at vi kan planlegge framtiden og sikre vår økonomiske og sosiale bærekraft.

Å ha ei inntekt å leve av er en grunnleggende rettighet for alle arbeidere, inkludert bønder og småbrukere. Vi må kjempe for rettferdig betaling for vårt arbeid, slik at vi kan opprettholde en anstendig levestandard og sikre våre familiers velferd.

Kulturlandskapet vårt er ikke bare vakre bilder på et postkort, det er et levende monument over vår historie, vår kultur og vår identitet. Vi må verne om våre landskap, våre tradisjoner

og vårt mangfold av arter. Ved å ta vare på våre kulturlandskap, bidrar vi ikke bare til biologisk mangfold, men også til vår egen trivsel og livskvalitet, samt at det kan glede og berike kommende generasjoner.

Kunnskap om biologiske prosesser er nøkkelen til vår suksess som bønder og småbrukere. Vi må være nysgjerrige og lærevillige, stadig søke etter nye metoder og teknologier som kan forbedre vår produksjon og vår forståelse av naturen. Ved å investere i forskning og utdanning kan vi sikre at vårt jordbruk forblir innovativt og konkurransedyktig i en stadig skiftende verden.

Røros Bonde- og Småbrukarlag er kritisk til den gjentagende og ensidige diskusjonen rundt nedleggelse av bygdeskolene i kommunen, nå sist med Glåmos skole i vår. Bygdeskolene representerer ikke bare bygg, men et levende stykke historie som knytter oss til våre forfedre og til våre røtter som bønder og småbrukere. Det er et sted der kunnskap og tradisjon har blitt formidlet fra generasjon til generasjon, der barn har lært å sette pris på landbrukets betydning og lært verdien av hardt arbeid og samhold. Mister vi bygdeskolene er vi bekymret for at vi mister en viktig del av vår felles kulturarv. Bygdeskolene representerer bærekraftige samfunn der kunnskap om landbruk og respekt for naturen går hånd i hånd.

I dag, på 1. mai, står vi ikke bare her for å minnes. Vi står her for å kreve handling. Vi krever rettferdige priser for våre råvarer. Vi krever tiltak for å bekjempe klimaendringene og sikre en bærekraftig framtid for kommende generasjoner. Vi krever respekt for vår yrkesstolthet og vår rett til å leve og arbeide på våre gårder.

I disse urolige tider er det viktigere enn noensinne å stå sammen og kjempe for våre rettigheter og vår framtid. Vi må delta aktivt i jordbruksforhandlinger og politiske prosesser, og kreve en rettferdig behandling og jamstilling av inntekter med andre yrkesgrupper. Ved å vise solidaritet og samhold kan vi overvinne alle utfordringer som måtte komme vår vei.

Solidaritet og styrke! God 1. mai!

Røros kommune er i ferd med å bytte ut fosildrevne bilermed El-biler. Et mål i kommunens klimaplan er å gå fra bensin og diesel til el-bil på alle biler i kommunens tjenester. Dette skjer gjennom gradvis utskifting. Når de eldre bilene skal byttes til nye velger Røros kommune el-bil så langt det lar seg gjøre.

Røros kommune startet med å bytte alle personbiler med elbil, og det er nå gjort. Nå står varebilene for tur. I februar i år tok Røros kommune i bruk de to første varebilene. Den ene er det renholdere som skal bruke, og vaktmestrene skal bruke den andre.

I dag kom avgjørelsen i en sak som har delt Røros i to i flere måneder. Flertallet i kommunestyret har bestemt at boplikt videreføres, men fritak for de som blir huseiere ved arv. Det var det forrige kommunestyret som ba administrasjonen fremme en sak om å innføre boplikt også ved arv.

Det sittende kommunestyret brukte anledningen til å videreføre ordningen det gamle kommunestyret ville til livs. I voteringen stemte 5 for å avvikle boplikten. 7 representanter stemte for å innføre boplikt også ved arv. De som gikk for å fjerne boplikten støttet i siste runde for å beholde arvingenes fritak. Invitasjonen til å tette et hull, endte med sementering av hullet.

Boplikt også ved arv, har lenge vært en kampsak for Røros SV. Christian Elgaaen gjorde det klart at han og partiet også denne gangen går for en boplikt som gjelder likt for alle huseiere. Elgaaen var også klar på at det må flere tiltak til for å få flere helårsboende i Røros sentrum.

Henrik Grønn var klar på at Arbeiderpartiet ønsker å opprettholde boplikt, men at arvinger fortsatt skal slippe boplikt.

Kjell Magnus Krog gjorde det klart at Høyre er mot boplikt. Han la i sitt innlegg på at oppfølging av boplikt koster penger kommunen etter hans mening bør bruke annerledes.

Røroslista er delt i saken. Møtende representant Mattis Danielsen gjorde det klart at han vil støtte boplikt også ved arv. Han tok også til orde for å lette på strenge krav til de som bor i hus i Røros sentrum.

Leinum var klar på at Rødt stemmer for boplikt også ved arv. Han viste til utviklingen de siste årene der stadig flere av husene i sentrum har blitt fritidsboliger eid av arvinger.

Per Arne Gjelvik gjorde det klart at Venstre ikke ønsker å oppheve boplikten, men Venstre ønsker å videreføre fritak for arvinger. Gjelsvik tok til orde for å håndheve boplikten for de som de senere årene har kjøpt eiendom i sentrum, og ikke bor der. Han sa at de som har kjøpt hus som leies ut gjennom AirBNB eller bare brukes som fritidsboliger, begår lovbrudd, og at dette bør straffes.

Vedtaket i dag innebærer at ordningen fritak ved arv i Røros sentrum videreføres. Nå er det 111 boliger i sentrum, som brukes som fritidsboliger, og derfor står tomme store deler av året.

Det prinsippielle spørsmålet om privilegier for arvinger i forhold til de som kjøper bilig ble ikke diskutert under behandlingen i kommunestyret i dag.

Kommunestyret i Røros avslo i dag en foreslått reguleringsplan som innebærer bygging av hytter, boliger og næring i Fruvollen i Galåen. Denne saken har skapt et enormt engasjement i bygda. Naboer står mot naboer, og det er splid innad i familier. Det har også vært tøffe tak innad i arbeiderpartiet, og vedtaket kan føre til at en sentral aktør og tidligere leder forlater partiet.

I avstemmingen gikk 7 representanter for utbygging i full skala 10 boligtomter + 30 fritidsboligtomter + restaurant og overnatting i form av minihytter.

7 representanter gikk for alternativ 2: 10 boligtomter + 30 fritidsboligtomter+ felleshus og 12 minihytter.

7 representanter gikk for alternativ 3: 10 boligtomter+ 11 fritidsboligtomter + felleshus og 12 minihytter

8 representanter gikk for alternativ 4: 10 boligtomter + felleshus og 12 minihytter

8 representanter gikk for alternativ 5: 10 boligtomter.

Utvalg for plansaker vedtok den 15. Mai 2023  å ikke sende planforslaget til Fruvollen på høring og stoppet planprosessen

Senere er det utarbeidet forslag til reguleringsplan, og dette forslaget fikk avslag i Utvalg for plansaker 11. april. Avslaget begrunnes med at det ikke er ønskelig å tillate utbygging i et nytt område. Kommunestyret ønsker å redusere arealendringer for å ivareta naturen, det biologiske mangfoldet og bruk av utmarka.

Kommunestyret har siste ord fra kommunens side, og til slutt er det opp til Statsforvalteren.

Representant Henrik Grønn varslet da debatten åpnet at Røros Arbeiderparti går for å avslå reguleringsplanen. Dette forslaget innebærer et nei til utlegging av flere nye hyttefelt i Røros kommune. Arbeiderpartiet har 12 av 27 medlemmer i kommunestyret.

Kjell Magnus Krogh varslet like etterpå at Høyre går for å godkjenne reguleringsplanen alternativ 1 – full utbygging. Han konkluderte sitt innlegg med at det foreligger en godt gjennomarbeidet plan, kommunen ikke har råd til å si nei til. Høyre har 5 av 27 medlemmer i kommunestyret.

Varaordfører Christian Elgaaen at SV i likhet med i behandling i Formannskapet går for å avvise forslaget. Han la vekt på konsekvensene utbygging vil få for naturen, og den sterke motstanden i bygda. SV har tre representanter i kommunestyret.

Stig Arvid Leinum fra Rødt gikk også for avslag. Han la også vekt på natur og miljø, samt lokal motstand. Han er Rødts eneste representant i kommunestyret. 

Mona Waldahl Slettum advarte mot konsekvensene av å si nei. Hun mener et slikt vedtak vil skremme bort nye gründere. Hun la også vekt på forutsigbarhet. Bakgrunnen for det er at det tidligere er bygd hytter i området.

Mattis Danielsen gjorde det klart at bevaring av natur er et fokusområde for Røroslista. Han mener naturen i for mange saker har tapt både i Røros og andre norske kommuner. Mattis Danielsen er Røroslistas eneste representant i kommunestyret.

Kristoffer Tamnes i Senterpartiet gikk for å godkjenne reguleringsplanen, og i det minste et av alternativene som ble presentert for kommunestyret. Senterpartiet har tre representanter i kommunestyret, og er delt i saken. Atle Femundshytten fra samme parti sa også at det foreligger et godt forslag, som er for godt til å avvise. Han viste også til at Røros Arbeiderparti hadde i vekst og utvikling i alle deler av kommunen i sitt program til siste valg. Han oppfordret Arbeiderpartiet om å støtte boligdelen i den foreslåtte planen.

Stein Petter Haugen (Sp) går for å avvise den foreslåtte reguleringsplanen. Han startet sitt innlegg med å takke for engasjementet i saken. Det er ikke mange saker som har hatt så stort engasjement. Han tok også opp krassheten i debatten, som han mener har vært unødig hard og gjort skade. 

Jon Anders Kokkvoll fra Arbeiderpartiet ikke ville rette seg etter pålegget fra partiet om å stemme mot reguleringsplanen. Han sa fra talerstolen at han var klar over at dette kunne få konsekvenser for hans medlemskap i Arbeiderpartiet. Han var tydelig på at dette er en konsekvens han er klar til å ta. 

Arbeiderpartiet Christer Tamnes Tronsmed tok opp reguleringsplanens ambisjon om å være et pilotprosjekt på bærekraft. Tronsmed sa at det som foreligger ikke oppfyller denne ambisjonen. Han viste spesielt til at en del av bærekraften var avhengig av oppslutning fra naboene.