Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Må snart øke driftskreditten

av

Røros kommune har svært trang likviditet. I første halvår har situasjonen forverret seg, og om kort til vil kommunen trenge ytterligere en økning i driftskreditten. Dette er kostbare penger, og rentene på driftskreditten er høyere enn på andre lån. Røros kommune er slik sett godt etablert i luksusfellen. I juni i fjor tok Røros kommune opp en driftskredit på 60 millioner kroner. Disse pengene har strukket til i ett år, og nå er kontoen i ferd med å gå tom igjen.

Økonomisjef Roger Mikkelsen varsler at Røros kommune trenger økt driftskreditt. Foto: Tore Østby

I lang tid har Røros kommune hatt en negativ kontantstrøm. Kommunen bruker hele tiden mer penger, enn det som kommer inn. To måneder skiller seg ut som ekstra vanskelig. Det er august og desember, da kommunen ikke mottar skatteinntekter. Flere tiltak vurderes for å bøte på situasjonen. Et av tiltakene er å gå over til månedlig fakturering av eiendomsskatten. Det øker ikke inntektene, men gir en jevnere strøm av penger inn.

I 2023 gikk Røros kommune på et merforbruk på 38 millioner kroner. Likviditeten vil tilspisses ytterligere. En del av bildet er at lån tatt opp til pågående og planlagt byggeprosjekt, også er brukt opp. Pengene har ikke bare gått til nedbetaling av byggeprosjektene, men også til drift. Etter hvert kommer også regningene knyttet til disse prosjektene.

Det store underskuddet i fjor viser at det er lang vei fram til positiv kontantstrøm. Dagens møte i Formannskapet er en tidlig etappe i løpet mot å få til det. Mange tunge etapper gjenstår. Årsaken til at det er slik, er en rekke tunge investeringer gjort de siste årene. Investeringer i en kommune er i realiteten drift fordelt over flere år. De nærmeste årene sluker byggene som er satt opp og, de nye byggene som kommer så mye av driftsbudsjettet, at de knapt blir nok til å utføre de lovpålagte tjenestene.

I formannskapet i dag får politikerne orienteringer om tiltak som er gjennomført innen helse, oppvekst og teknisk. Målet er å flere tiltak for å bedre kontantstrømmen. Mens administrasjonen og politikerne vurderer dette, går «taksameteret». Den negative kontantstrømmen Røros kommune er inne i forverrer utgangspunktet dag for dag.

Klager på reguleringsplan for Ysterhagaen senes til Statsforvalteren

av

Planutvalget avviste i dag enstemmig klager fra tre verger for beboere på Tjenester for funksjonshemmede (TFF) på reguleringsplanen for den nye barnehagen på Ysterhagaen. Byggeprosjektet vil skape uro, og redusere uteområdet ved TFF. Dermed oversendes klagene til Statsforvalteren.

Sluttvedtaket av reguleringsplan for Ysterhagaen barnehage ble påklaget i tre separate
klager. Klagerne er verger for beboere på Tjenester for funksjonshemmede (TFF), og alle personopplysninger er unntatt offentlighet. Vedtaket er påklaget blant annet på grunn av at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til beboere ved TFF gjennom etablering av vei og parkering til barnehagen.

Reguleringsplanen for Ysterhagaen barnehage ble vedtatt av kommunestyret i møte den
20.6.2024. Flere av de som tok ordet i planutvalget i dag uttrykte sympati med klagerne. Per Arne Gjelsvik (V) sa i utvalgsmøte at planen overkjører brukerne ved TFF, og anbefalte at kommunen gjør justeringer i planene som ivaretar dette. Han anbefalte at det finnes nye lokaler til TFF.

Ordfører Isak V. Busch, og kommunedirektøren støttet Gjelsviks tanker om å finne nye lokaler for TFF. Planutvalget vedtok til slutt å avvise klagene. Dermed blir de oversendt Statsforvalteren. Om Statsforvalteren gir klagerne medhold, vil hele reguleringsplanen måtte behandles på nytt. Dette kan føre til forsinkelser i byggingen av ny barnehage på Øverhagaen.

.

Harald Hauge – en stor gave for Brekken

av

Carl Georg Konow henter fram store lovord i sin omtale av avtroppende prest Harald Hauge. Konow er spesielt glad for at Hauge lærte seg sør-samisk, og sier det har vært et høydepunkt for ham å komme i Brekken kirke og høre Harald Hauge si velsignelsen på sørsamisk.

Carl Georg Konow intervjuet av Tore Østby

Søndag holderHarald Hauge sin siste gudstjeneste som prest for menighetene i Røros i Bergstades Ziir. 28. august arrangerer alle menighetsrådene avskjedskonsert i den samme kirken.

Røros kirkelige fellesråd av Den norske kirke er en administrativ enhet som består av fire lokalmenigheter: Røros, Brekken, Glåmos og Hitterdal. Det ligger fem vigslede kirkerom og et gravkapell i menighetene, og kirkas mangfoldige liv ledes og administreres fra kirkekontoret i Raukassa i Kjerkgata.

Brekken kirke ble tømret og reist i årene 1876-1878. Innvielsen fant sted 17. juli 1878. Det var biskop A. Grimelund som vigslet kirken. Kirken er tegnet av arkitekt Jakob Willhelm Nordan.

Brekken kirke. Foto: Tore Østby

Både krim fra virkeligheten og sang fra bjørkeskogen på programmet

av

Årets kulturhøst på Storstuggu inneholder både krim fra virkeligheten og sang fra bjørkeskogen og mye mye mer. Først på programmet står Litteraturfest Røros, Falkbergets rike fra 12. – 15. september. Som alltid blir det et bredt og godt program under Litteraturfesten. Kulturhusleder for Storstuggu, Anne Linn Vingelsgaard Schärer oppfordrer folk til å sjekke ut Litteraturfestprogrammet for det fortjener publikum. Store forfattere som Lars Mytting og Helga Flatland kommer på besøk. Det blir også konsert med Bjørn Tomren.

19. september kommer Kveli, Rånes og Bremseth til Storstuggu med forestillingen Humor og Kanari. De har besøkt Storstuggu mange ganger tidligere, og nå kommer de med et nytt show.

20. september blir det lokalt i Gropa. Tor Espen Aspaas skal ha høstkonsert der publikum blant annet kan få høre Arvo Pärt: Til Alina Domenico Scarlatti: Sonate i h-moll, K. 87 Franz Liszt: Sluttscene fra Richard Wagners opera Tristan og Isolde. På hjemmesiden til Storstuggu kan man se hva Tor Espen skal fremføre på konserten.

– For de som har opplevd han før tror jeg ønsker å se han igjen. For de som ennå ikke har hørt han spille så er det en perfekt måte å få en introduksjon av han som musiker på, sier Anne Linn.

Røros konserter er inne på programmet, og deres første konsert på Storstuggu i høst er en meget populær konsert. Den første konserten med Highasakite ble utsolt på få minutter. Den andre konserten ble også utsolgt på kort tid. Highasakite- konsertene er 21. september.

– Det blir stort å få dem på besøk, og det er veldig artig å teste ut Storstuggu som en sånn type konsertarena også i høst. Det er god plass å oppleve den typer konserter på, sier Anne Linn.

Det er mange utenfor Røros som har kjøpt seg billett til Highasakite-konserten. Dette er de to eneste konsertene Highasakite gjør i Trøndelag i denne omgangen. Det merkes på billettsalget. Storstuggu fikk telefoner fra stort sett hele Trøndelag den dagen billettene ble lagt ut for salg.

Anne Linn synes det er fint å ha et samarbeid med Røros Konserter, og få dem inn på huset.

26. september kommer Øystein Sunde på besøk til Storstuggu.

– Jeg tror folk flest kjenner til han, han er jo en entertainer. Det kan være vert å få med seg det også. Han er jo en opplevelse i seg selv, sier Anne Linn.

Stuggujazz er blitt et fast tilbud på Storstuggu. 29. september er høstens Stuggujazz og da kommer Hot Club de Norvege tilbake, de har vært på besøk på Storstuggu ved flere anledninger. De beskriver seg selv som hardt swingende. De har sitt arnested ifra Paris. De dro til Paris for å lære seg å spille sigøyner musikken. De er et band med lang fartstid.

Oktober

4. og 5. oktober kommer Arnfinn Strømmevold til Storstuggu med gitar og sang i bjørkeskogen. Arnfinn fylte to kvelder i Storstuggu i fjor høst. I følge Anne Linn er det en bragd. Som sist har Arnfinn med seg folk på scena som suplerer litt med humor. Arnfinn har bestilt en stor skog til konserten.

11. oktober blir det kabaret i Storstuggu. Da kommer Melhus Pensjonistkor på besøk for å synge viser av Vidar Sandbeck. Koret har vunnet Norgesmeterskapet for pensjonistkor. Det er en variert forestilling med tekst, musikk og forskjellige typer innslag.

13. oktober kommer Riksteateret på besøk med Bare Elling. Elling kommer tilbake med Per Christian Ellefsen og Anne Marie Ottersen i hovedrollene.

– Her må folk skaffe seg billetter altså, for jeg tror det blir en slik her skulle du vært opplevelse. Helt klart, sier Anne Linn.

19. oktober blir det Høgganes artut med Røros Sangforening som byr på seg sjøl og inviterer til verdens gøyeste Vazelina-fest.

20. oktober kommer Riksteateret på nytt besøk med familieforestillingen Jakten på Prinsessa. Dette er høstens store musikalopplevelse for hele familien. En fargerik forestilling med kjempefin musikk og stor underholdningsverdi.

19. – 27. oktober er det igjen klart for Artut Kulturfest og Samisk Språkuke. Artut Kulturfest er et arrangement som virksomhet kultur står for i tett samarbeid med frivillige lag- og foreninger. Hvor de ønsker å vise frem flere kulturuttrykk for og med lokalbefolkningen i Røros kommune. Det blir mye kultur som skjer på mange plasser på Røros. Artut samkjøres med Samisk Språkuke.

Raasten Rastah film, sør-samisk filmfestival arrangeres 22. – 27. oktober. Dette er en festival som blir arrangert annet hvert år. Programmet er fylt med sør-samisk film. Både langfilm og kortfilm. Det blir også en del urfolks-film. Under festivalen blir den nye samiske filmen Biru Unjarga vist. Filmen går for å være den første samiske ungdomsfilmen. Filmen har premiere i høst. Kinosjef ved Røros Kino, Jo Hage tror dette er en viktig samisk film.

November

Røros Konserter er tilbake 9. november med Anne Kat Hærland sin forestilling Don`t Panic! En guide til kunstig intelligens. Det er stand-up. Anne Kat er ei sylskarp og tøff dame som man kjenner fra Nytt på Nytt. Hun kommer nå med en forestilling som er bygd opp rundt det med kunstig intelligens. Anne Linn tror det blir kjempegøy.

Grand Kyiv Ballett kommer på besøk i høst også. 15. november kommer de med familie forestillingen Snøhvit. En forestilling som er med å setter litt julestemning. Dette er andre gang balletten besøker Storstuggu.

– Det er Snøhvit de har med seg nå, som er bygd opp rundt det klassiske eventyret. Du kommer rett og slett inn i en ganske fortryllende eventyrverden. Da tror jeg at ihvertfall jeg får julestemning, sier Anne Linn.

18. november kommer Turnèteateret i Trøndelag på besøk med Mistanken – stillhetens pris. Forestillingen bygger på historien om Arnfinn Nesset. Og tar for seg tiden før han ble arrestert. Det handler litt om dem som jobbet sammen med han og som begynte å få mistanke om at det var noe merkelig som skjedde. Hva gjør det med et kollegie når noen begynner å mistenke at her skjer det alvorlige ting, så begynner du å fortelle det til andre og så blir du motarbeidet.

Naturvernforbundet og Birdlife kommer til Storstuggu med Naturen kaller den 23. november. Det legges opp til en ren familiedag med et bredt program med både foredrag, filmvisning og utstilling.

Det er blitt en tradisjon at Røros Storband besøker Storstuggu en sen høstkveld med sin Fly me to the moon forestilling. Denne forestillingen er med på å sette julestemningen på Storstuggu og på Røros. Dette er 12. gangen storbandet besøker Storstuggu med Fly me to the moon. Konserten er 30. november.

Desember

Emil Solli-Tangen kommer til Storstuggu 1. desember med julekonserten Midnatt. Emil har med seg flere musikere på scena.

– Jeg tror at det rett og slett blir en nydelig opplevelse, sier Anne Linn.

Sannhet og forsoning på sakskartet

av

I kveld starter utredningen av hvilke tiltak Røros kommune skal sette inn for å oppfylle rapporten fra Sannhet- og forsoningskommisjonen. Utvalg for oppvekst har fått i oppgave å videreutvikle/revidere Rørosen evtiedimmiesoejkesje goh bielie saemien gïelen jïh kultuvren reeremedajveste/ utviklingsplan for Røros som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur med anbefalingene fra Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport.

I 2020 laget utvalg for oppvekst en Rørosen evtiedimmiesoejkesje goh bielie saemien gïelen jïh kultuvren reeremedajveste/ utviklingsplan for Røros som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur (Utviklingsplan for samisk språk og kultur). Planen ble vedtatt i kommunestyret i september 2020.

Utviklingsplan for Røros som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur være et overordnet styringsverktøy for Røros kommune og skal ligge til grunn for alt arbeidet i å bevare og utvikle samisk språk- og kultur i kommunen. Målsettingen med planen er å styrke og forbedre tilbudet knyttet til utvikling og ivaretakelse av samisk språk og kultur som kommunen gir innenfor alle sine virksomhetsområder.

Kommunestyret vedtok i september 2023 kommuneplanens samfunnsdel 2024-2030 hvor samisk språk- og kultur er tydeligere beskrevet enn tidligere planer. Utviklingsplan for samisk språk og kultur skal bygge på de målene og de gjennomgående satsningsområdene i Kommuneplanens samfunnsdel.Sametinget forvalter tospråklighetstilskudd som årlig bevilges til samiske forvaltningskommuner.

Formålet med midlene er å bevare, styrke, fremme og utvikle bruken av samisk språk i offentlig sammenheng, jf. Samelovens språkregler. Kommunen sender hvert år inn aktivitets- og utviklingsplaner til Sametinget. Arbeidet for å styrke samisk språk- og kultur krever en langsiktig og kontinuerlig innsats på mange områder. Revidering av ny utviklingsplan skal samsvare med anbefalingene fra Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport 2023.

Når Utvalg for oppvekst har gjennomført sin utredning, kommer saken opp i kommunestyret.

Inviterer til avskjedskonsert for Harald

av

16. mai ble det kjent at den folkekjære Rørospresten Harald Hauge har takket ja til en ny stilling som prest i Slagen menighet i Tønsberg. Han avslutter dermed sin gjerning som sogneprest i Røros. Nå går de fire menighetsrådene på Røros sammen om en skikkelig avskjedskonsert i Bergstadens Ziir.

Søndag holder Harald Hauge sin siste gudstjeneste som prest på Røros i Bergstadens Ziir. Hauge er i ferd med å forberede den spesielle gudstjenesten, og det er ventet at det vil komme mye folk.

28. august følger de fire menighetsrådene på Røros opp med en stor avskjedskonsert i Bergstadens Ziir. Nesten alle de mest kjente musikerne på Røros stiller opp, og konserten er gratis for alle.

Rutt-Karin Engzelius intervjuet av Tore Østby.

Harald Hauge har gjort seg bemerket langt utenfor Røros kommune, og var en av de sterkeste pådriverne for å legge om Den Norske kirkes praksis i forhold til homofile, og et av landets første kirkebryllup mellom likekjønnede fant sted i Bergstadens Ziir, og Hauge ledet seremonien. Han har også lært seg sørsamisk, for å kunne formidle det kristne budskapet til sørsamene på deres eget språk. Harald Hauge er flere ganger foreslått som biskop. Det var mange som ventet at han ville stige i gradene i Den norske kirke, men Hauge sier han helst vil være sogneprest.

Harald Hauge har i tillegg til å være prest vært en sentral skikkelse i kulturlivet, og bidratt musikalsk i et utall oppsetninger og konserter. Han har også hatt rollen som prest i musikkspillet Elden.

50% økning i møtegodtgjørelse

av

Kommunedirektøren foreslår å endre møtegodtgjørelsen fra kroner 1030,- til kroner 1545,-. Samtidig foreslås en presisering at dette gjelder per møtedag. Det vil si at om formannskapet har en møtedag som i tillegg inneholder møter i utvalg for plansaker, valgutvalg og/eller administrasjonsutvalg, har det enkelte formannskapsmedlem rett på kun én møtegodtgjørelse.

Utgangspunktet gjeldende regelverk er at det ikke gis møtegodtgjørelse ved korte møter på under 1 time. Det foreslås å gjøre nå at det skal gjøres et unntak ved møter i valgutvalg for de representantene fra partigrupper i kommunestyret som ikke representert i formannskapet. Møtene i valgutvalg varer vanligvis aldri mer enn en time. Kommunedirektøren foreslår nå at møter i valgutvalget, betales en en møtegodtgjørelse på 680,- kroner for representantene som ikke er i formannskap.

Formålet med endringen er å skape tydelighet for hvordan møtegodtgjørelse skal praktiseres ved slike møtedager for formannskapets medlemmer. Økningen er foreslått i forbindelse med en revisjon av forskrift om folkevalgtes plikter og rettigheter 2024.

Det er tradisjon at kommunestyret i løpet av det første året i hver periode behandler en revisjon av forskriften, selv om det er mulig å behandle den både oftere og sjeldnere. Gjeldende forskrift ble behandlet i kommunestyret 18. juni 2020.

Forslaget fra kommunedirektøren kommer opp i Formannskapet torsdag (22. august).

240 år siden Røros kirke ble innviet

av

I dag, 15. august 2024 er det 240 år siden Røros kirke ble innviet.

Rørosboka skriver blant annet dette om Bergtadens Ziir:

Byggherre for kirken var direktør ved Røros Kobberverk, Peder Hiort. Peder som var utdannet teolog hadde sterk interesse i bygge- og hagekunst.

Overoppsynet med byggearbeidet hadde Henning Floer, og bergskriver Bernt Hartz sørget for innkjøp av materialer og utbetalinger av lønninger. Det var kobberverkets byggmestere Peder Ellingsen og Sven Aspaas som ledet byggingen. Peder sto for takkonstruksjonen og innredningen, mens Aspaas sto for tårnet og murarbeidet. Sven hadde studert bygningskunst i Falun. Byggmestrene var dyktige håndverkere, tegnere og teknikere, og de reiste en monumental og stilsikker kirke på Røros. Bygget var kostbart. Kirken kostet 23000 riksdaler.

Murmester Peter Leonhard Neumann i Trondheim utarbiedet et grunnriss og foretok de beregningene som førte til at Røros kirke ble murt i naturstein. Han var sønn av mur- og gipsmester Johan Christian Neumann som ledet byggingen av Thomas Angelss Hus og Katedralskolen i Trondheim i årene 1772 og 1782- 1787.

Tomteområdet ble ryddet og planert i 1779. Neumann stakk ut tomten nord for den gamle kirken. Våren 1780 la direktør Peder Hiort og sogneprest Jens Abildgaard ned grunnsteien, en stor kobberplate.

Byggingen av Røros kirke tok fire år. Skifersteinen ble brutt i Sundlia eller Gammelvoll-lia, der hyttemester Peder Skancke ledet steinbruddet, og kalksteinen kom fra Tolga. Kalken ble brent på byggeplassen. Det ble lagt bru fra terrassene bak kirken og inn på muren da kirkemuren vokste i høyden,, så en kunne kjøre steinlassene direkte ut på kirkemuren. Byggearbeidet var preget av de tekniske kunnskaper og den praktiske innsikt som bergmennene hadde, og den øverste leder direktør Hiort kunne stole på verkets folk. Kirkebygget var en utfordrende oppgave for gode håndverkere, og de fikk kirken ferdig til innvielse sommeren 1784. De hadde da reist en fjellkatedral med 1540 sitteplasser, til Guds ære og «Bergstadens Ziir».

Røros kirke er en sen barokk-kirke, og ute og inne gir barokk-formene inntrykk av kraft og styrke. Nytt i romvirkningen var alter og prekestoloppbygging på samme vegg. Denne kombinasjonen skulle skape enhet og samling om de liturgiske spørsmål, prestens forkynnelse ble løftet opp mot alteret. Der skapte man arkitektonisk det samlede midtpunkt som klassisk romfølelse krevde.

Røros kirke har lengdevirning, og den oversiktlige enkelthet gir interiøret en mektig romvirkning. Den åttekantede kirke som i sin monumentale form fikk sitt særpreg på Røros, ble reist i mange bygder. Rørosarkitekturen ble mønstret for andre kirkebyggere.

Maleriet av Johannes Irgens og kona Elisabeth Arnisæus henger bak alteret i Røros kirka. Johannes var dårlig likt av almuen på Røros. Da han døde og maleriet skulle henges opp i gammelkjerka, forlangte folk at maleriet skulle henges opp bak alteret. Maleriet ble med over fra gammelkjerka til ny kirka. Foto: Tove Østby

Den gamle kirken på Røros ble revet da den nye var ferdig. Av inventaret ble tre klokker, orgelet, kirkesølvet, maleriene av Hans Aasen, Lorentz Lossius, dr. Johannes Irgens og frue og tre bibelske bilder flyttet over til den nye kirken.

Den store kirkeklokken er støpt i Amsterdam i 1730 og veier 900 kilo. Den mellomste er støpt i 1782, og den minste er fra 1727 og var en gave fra bergskriver Jens Finne.

Det var Peder Ellingsen som sto for det fine innredningsarbeideti kirken, uthoggingen av prekestol, alter, knefall og ny front til det gamle orgelet. To dyktige snekkere som arbeidet i Røros kirke, var Iver Sagmester og Anders Rådlaus. Mester Castru var maler, og Jens Stensen utførste glassmakerarbeidet. Bergsamfunnet på Røros var preget av barokktiden, og Kobberverkets ledelse rådet som et opplyst enevelde innenfor Cirkumferensen.

Interiøret i kirken avspeiler 1700-årenes relgiøse, og sosiale idealer. På den ene siden Gud, alteret, prekestlen og orgelet, bygd opp over hverandre. Prekestolalteret er skapt av rasjonalismen, den satte ordet over sakramentene. Midt imot har man Staten, Kongelosjen over hovedinngangen. På sidene, oppe på galleriene, og nede på gulvet satt så bergallmuen på lange trebenker. Stolradene langs skipets vegger var lukkede gallerier med kirkestoler som ble bortfestet ved auksjon til inntekt for kirken. Selve kirkerommet fastslo at i samfunnet har hver sin faste plass.

Kirken skulle også kaste glans over partisipantskapet, den skulle innprente respekt for Gud. og øvrigheten. Korpartiets utsmykking blir toppet av Christian VIIs og kronsprins Frederiks initaler i gull. Altertavlen med nattverdmotiv er fra 1792 laget av tegnemester Johan Jørgen Lyng i Trondheim.

Den 10. søndag etter Trinitatis i 1784 ble den nye kirken innviet av biskop Marcus Frederik Bang. I visitasboka skriver biskopen blant annet: 1784, den 15de August ble Røraas af Grund-Muur opbyggede meget smukke og rummelige Kirke solenniter indviet med al mulig Ceremonie.

Røros kirke ar ikke gjennomgått store forandringer. Dette er i fullt samsvar med byggherren Peder Hiorts testamente. Kirken skulle bære sitt opprinnelige preg. I 1883 fikk den innsatt fire store ovner, og i 1890 kom et nytt orgel, plassert på venstre sidegalleri. I årene 1908 – 1917 ble det foretatt større restureringsarbeider med blant annet innlegg av sentraloppvarmning og elektrisk lys. Til 175-årsjubileet i 1959 fikk både interiør og ekteriør en nødvendig oppussing og restaurering. De orginale utefargene, hvite kalkvegger og svartblå hjørnekvadrer og vindusramninger, ga kirken igjen dens karakteristiske plass i bybildet. Siste oppussing var fra 2008 til 2010. Da ble kirken pusset opp for 70 millioner.

Kilde: Rørosboka bind 5 side 12 – 17.

Inne i Bergstadens Ziir henger det et bilde av gammelkjerka. Foto: Tove Østby

Handverksdagene 2024 på Røros

av

70 handverkere fra hele Norge samles til kursdager på Rørosmuseet Bygningsvernsenteret 21. – 25. august 2024, når Handverksdagene arrangeres for 24. gang. Handverksdagene på Røros er en av Norges viktigste møteplasser for praktisk bygningsvern.

Gjennom Handverksdagene får flere muligheten til å lære og bli engasjert i tradisjonshåndverk. Handverksdagene er et tiltak for å øke interessen og kunnskapen rundt tradisjonelt bygningsvern, rekruttere flere til bransjen og ikke minst bevare landets gamle bygninger ved hjelp av tradisjonelle metoder og teknikker.

«Handverksdager skal være en arena for læring og ivaretagelse av tradisjonelt handverk. Det er en mulighet for tradisjonshandverkere å møtes for å knytte nye bekjentskaper, lære av hverandre og få faglig påfyll,» sier Kolbjørn Vegar Os i Rørosmuseet Bygningsvernsenteret.

Fire kurs over fem dager

Årets handverksdager inneholder fire kurs; Rapping – overflater av leire med tre som underlag, Dekorative malingsteknikker, Ramtredører og Fra myrmalm til jern og staal.
Alle kurs ble tidlig fulltegnet, og en venteliste ble påbegynt lenge før sommerferien.

Fire unge håndverkere med Fortidsminneforeningens stipend

Fortidsminneforeningen og Sparebankstiftelsen DNBs har de siste årene samarbeidet om en stipendordning for unge tradisjonshåndverkere gjennom prosjektet «Kulturminner for alle». Målet er å bidra til å styrke vår immaterielle kulturarv gjennom kompetanseoverføring innen tradisjonelle handverksteknikker. Det er fire deltakere med stipend i år.

Åpen dag lørdag 24. august

Lørdag 24. august blir det åpen visning av tradisjonshandverk i Kurantgården, gratis inngang for alle! «Det blir mulighet for å komme tett på arbeidet, deltakerne og instruktørene denne dagen. Kursaktivitetene foregår i Kurantgården kl. 13-17. Vi serverer også ferske vafler og kaffe,» sier sier avdelingsleder for bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten

Betraktninger fra Riksantikvaren

«I tiden framover trenger vi mange gode håndverkere som kan reparere eldre bygninger. Framtiden er lys for dem som vil bli håndverker, og Riksantikvarens håndverksstrategi skal gi retning for alle som jobber med tradisjonshåndverk. Her er bygningsvernsenteret på Røros er en «bjelleku» til inspirasjon for hele landet» sier riksantikvar Hanna Geiran i en kronikk i avisa Arbeidets Rett.

«Riksantikvaren har undersøkt økonomiske gevinst av kulturmiljøturisme, og steder som tar vare på sine eldre bygningsmiljøer landet rundt har tjent godt på dette. Røros er et opplagt eksempel som mange utenfor regionen bør merke seg. Når vi sammen kan lære av ulike steder i Norge, tror jeg at flere ser at interessen for å ta vare på kulturarven og kulturmiljøene øker, og at utviklingen – sett med en riksantikvars øyne – går riktig vei.

De bygningene vi har i dag er også en klimaressurs for det grønne skiftet. Sintef har påvist at miljøpåvirkningen av eksisterende bygninger er bare halvparten av den fra nybygg. Derfor er det opplagt lurt å ikke rive og bygge nytt, men å bruke de bygningene vi har i by og bygd videre.»

Late Summer Meet i helga

av

Det er blitt en tradisjon at Røros Amcar Club arrangerer Late Summer Meet ei helg i august. Først kommende helg (16. – 17. august) blir årets Late Summer Meet arrangert.

Arrangementet starter med Drive-in-kino ved Verket Røros på fredagskvelden. Der blir filmen «Gran Turisimo» vist. Det er gratis inngang for alle, og kinoen er åpen for alle uansett hvilken bil man har. For å få inn lyd må man ha fm-radio i bilen. Det blir kiosksalg med blant annet pølser, brus og popkorn.

På lørdag blir det Amcar-utstilling i Bergmannsgata. Der er det gratis inngang for utstillere og besøkende. Det blir også kiosksalg med blant annet hamburger, pølser og popkorn. Og det blir premieutdeling før utstillingen avsluttes med cruising i gatene.

Amcar-utstilling 2021. Arkivfoto. Foto: Tove Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.