Først med nyheter fra Røros
Det er ei stor hytte under oppføring, som har tatt fyr i hyttefeltet ovenfor Moan gård. Hytta er overtent, og det velter svart røyk ut frahytta, som er i ferd med å falle sammen.
Hytta var nesten ferdig, og etter det Rørosnytt kjenner til, skulle den taes i bruk om fjorten dager. Det skal ha vært eieren av hytta, som oppdaget brannen, og varslet brannvesenet på Røros. Da brannvesenet kom til stedet, hadde flammene allerede brutt igjennom taket, og det brant i alle rommene i hytta
Ved 17.30-tiden i ettermiddag rykket brannvesenet ut til en brann i et hyttefelt ved Moan gård. Det veltet svart røyk opp fra brannstedet. Brannvesenet er fremme på stedet nå, og driver slukking.
I dagens pressekonferanse signaliserer Regjeringen en delvis åpning av samfunnet fra 20. april. Regjeringen vil gjennomføre en gradvis åpning, og ny vekst i spredning av korona vil tiltak igjen bli satt inn på kort varsel. Her er Regjeringens åpningsplan.
– Vår ambisjon er at alle elever, på en eller annen måte, skal få komme tilbake til skolen før sommeren, sier statsminister Erna Solberg, under regjeringens pressekonferanse tirsdag ettermiddag.
Om Røros kommune vil følge samme plan som Regjeringen fastsetter er ikke avklart enda.
Røros E-Verk Nett AS varsler at de må koble ut strømmen i opptil tre timer på grunn av feilretting. Det er feil på høyspenten i området Slegghaugan til Høydebassenget. Deter husstander på Mælan og husstander ovenfor opp mot Lergruvbakken som rammes.
Årsaken til strømbruddet, er at en bryter ble ødelagt under planlagt vedlikehold. Tilstrekkelig mannskap er på jobben, og utbedringsarbeidet er i gang.
– Vi jobber med saken så raskt vi kan og håper å klare det på tre timer, sier driftsvakta ved Røros E-Verk Nett AS
Oppdatering: Brukte ca 1.45 min på jobben, årsaken var at en porselensisolator på bryteren i masta ved Slegghaugan knakk tvert av ved innkobling av bryteren.
Lars Hofstad, Nettsjef, Røros E-verk Nett AS
Pressemelding fra Av og til
1 av 5 unge som oppgir at de drikker alkohol, forteller at de har drukket for å få tankene bort fra koronasituasjonen. Det viser en ny undersøkelse fra alkovettorganisasjonen Av-og-til.
– Det er ikke noe galt i å drikke alkohol en gang iblant, men om man gjør det for å dempe bekymring, kjedsomhet eller andre negative følelser bør det lyse i en varsellampe, sier Randi Hagen Eriksrud, generalsekretær i alkovettorganisasjonen Av-og-til.
Undersøkelsen viser at de fleste drikker som vanlig, og at en god del velger å drikke mindre alkohol enn det de vanligvis gjør. Det mener alkovettlederen er lurt i denne perioden.
– Koronakrisen krever mye av oss alle, og mange kjenner på bekymring og redsel for egen helse og for de man er glad i. Selv om alkohol kan være et velkomment avbrekk for en del av oss, er det bra å være litt ekstra bevisst og holde litt tilbake nå, råder hun.
Unge i aldergruppa 18-24 år skiller seg ut i undersøkelsen. Det er flere i den aldersgruppen som har endret alkoholvaner etter koronautbruddet enn i befolkningen ellers. Det er flere blant yngre som oppgir høyere alkoholkonsum etter koronautbruddet, samtidig som det er flere i denne aldersgruppen som har redusert alkoholkonsumet.
– Unge drikker ofte i sosiale sammenhenger og ute på byen, som det er blitt mindre av nå. Det er derfor ikke så overraskende at mange i denne aldersgruppen forteller at de drikker mindre, sier Eriksrud.
Likevel svarer mange av de mellom 18-24 år at de har drukket for å takle koronakrisen. Hele 21 prosent svarer dette, mot kun 7 prosent av totalen.
– Over lengre tid har vi sett at ungdom går foran i den nye trenden med å kutte alkoholinntaket, enten ved å velge alkoholfrie alternativer eller drikke med lavere alkoholprosent. Det er det all grunn til å heie på, og det gjør vi. Samtidig forteller mange unge om at de har psykiske helseplager, og en del bruker alkohol for å dempe disse. Det kan i verste fall være starten på et større problem, advarer Eriksrud.
Til tross for at alkohol på kort sikt kan virke positivt på humøret, er det en klar sammenheng mellom alkohol og psykiske helseutfordringer.
– Alkohol gjør en dårlig jobb når det kommer til trøst. Tvert om kan alkohol bidra til å forsterke allerede negative følelser dersom man er sliten eller lei seg, sier Eriksrud.
Hun oppfordrer de som har det vanskelig i denne perioden til å heller ta kontakt med en venn eller et familiemedlem.
– Om du har en dårlig dag, er det mye bedre å snakke med noen enn å fylle opp vinglasset. Selv om vi ikke kan møtes i fysisk forstand, kan vi treffes over videochat eller på telefon. Det er sikkert mange som vil bli glade om nettopp du tar kontakt, forsikrer Eriksrud.
| Spm 1: Hvordan har koronaepidemien (hjemmesitting eller karantene) påvirket alkoholkonsumet ditt? | Total | 18-24 år |
| Antall intervju | 1035 | 125 |
| Jeg drikker mer enn til vanlig | 7 % | 13 % |
| Jeg drikker mindre enn til vanlig | 17 % | 30 % |
| Jeg har sluttet å drikke alkohol | 3 % | 6 % |
| Jeg drikker slik jeg vanligvis gjør | 56 % | 28 % |
| Ikke relevant, jeg drikker aldri alkohol | 16 % | 23 % |
| Spm 2**: Har du drukket alkohol for å få tankene bort fra/takle bekymringer knyttet til koronaepidemien vi står i nå? | Total | 18-24 år |
| Antall intervju | 869 | 97 |
| Ja, én gang | 5 % | 12 % |
| Ja, flere ganger | 3 % | 9 % |
| Nei | 93 % | 79 % |
| Ja (samlet) | 7 % | 21 % |
*Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Av-og-til i perioden 25.03-02.04 2020. Utvalget er landsrepresentativt og består av 1035 respondenter.
**Spørsmål 2 er ikke stilt til de som svarte «Ikke relevant, jeg drikker aldri alkohol» på spørsmål 1.
Pressemelding fra Røros kommune
Rolf F. Feragen mottok Røros kommune sin første miljøpris i fjor høst. Fra og med i år skal prisen deles ut på Verdens miljødag den 5. juni. Prisen skal stimulere til og belønne nytenking og innsats for klima- og miljøet. Den kan gis til kommunens innbyggere, virksomheter, organisasjoner og næringsliv. I tillegg til selve prisen på 15 000 kroner får vinneren hederlig omtale for sin innsats.
Alle kan sende inn forslag til kandidat, sammen med en begrunnelse. Forslaget må være hos oss innen fredag den 17. april. Du sender forslaget til postmottak@roros.kommune.no eller til Røros kommune, Servicetorget, Bergmannsgata 23, 7374 Røros. Merk forslaget med «Miljøpris 2020».
Røros miljøpris skal gå til noen som med sin innsats for klima- og miljøet på Røros fremstår som et godt eksempel for andre. De oppfyller en eller flere av disse kriteriene:
Med innsats for miljøet mener vi tiltak som kan gjøre vårt miljø bedre. Eksempler er:
Prisvinneren får et diplom, 15 000 kroner og hederlig omtale for sin innsats. Prisen deles ut 5. juni på Verdens miljødag. Sted annonseres.
Pressemelding fra Fylkesmannen
Utdanningsdirektoratet informerer om at det per i dag ikke er gjort endringer i reglene om skoleskyss.
Utdanningsdirektoratet informerer om at det per i dag ikke er gjort noen endringer i reglene om skoleskyss. Det innebærer at opplæringsloven kapittel 7 om skoleskyss gjelder som tidligere. Det samme gjelder for opplæringsloven § 13-4 som regulerer ansvaret for skoleskyss. Udir viser for øvrig til koronaforskriften § 5.
Kommuner og fylkeskommuner oppfordres til å samarbeide om gode løsninger som ivaretar elevenes behov.
Pressemelding fra Fylkesmannen
Trøndelag har fått ytterligere økning i skjønnnsrammen på grunn av koronautbruddet på 17,464 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til tidligere ekstrabevilgning i mars, og økningen totalt er på om lag 35 millioner kroner ekstra for Trøndelag.
Ekstra skjønnsmidler skal gå til kommuner som har hatt merutgifter i forbindelse med covid-19-utbruddet, og formålet er blant annet å dekke uforutsette hendelser i kommunene.
Fylkesmannen i Trøndelag vi komme nærmere tilbake hvordan midlene skal fordeles kommunene i fylket, og vi vil ha dialog med kommunene om dette.
I forbindelse med behandlingen av Prop. 67 S (2019-2020), Innst. 216 S (2019-2020) om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet 31. mars, vedtok Stortinget å øke skjønnsrammen til kommunene med ytterligere 150 mill. kroner i 2020 (kap. 571, post 64). Alt i alt er skjønnsramma til kommunene økt med 400 millioner kroner på landsbasis. Bevilgningen på 150 mill. kroner fordeles til fylkesmennene etter innbyggertall, sammen med resterende 50 mill. kroner fra bevilgningen på 250 mill. kroner 19. mars.
Pressemelding fra opplysningskontoret for frukt og grønt
Det blir en litt annerledes påske i år, men det trenger ikke stå på kosen av den grunn. Du kan nyte god mat hver dag, men det trenger ikke være lørdag hele uken. Dagligvarebutikkene rapporterte om et voldsomt salg av søtsaker, selv før selve påskeuken. Påskekosen kan med andre ord se ut til å ha startet litt tidlig for mange i år. Her er våre tips til smågodt som man med god samvittighet både bør, og kan spise hver dag.
Sunt smågodt
Selvsagt er påske tid for påskeegg og det er vel lite som gjør barna så glade som når de finner påskeegget som påskeharen har gjemt.
Iselin Bogstrand Sagen er ernæringsrådgiver for Opplysningskontoret for frukt og grønt og påpeker at det fort kan bli veldig mange dager med godteri om man finner påskeegget allerede en av de første påskedagene.
– Et godt tips er å vente med påskeegget til påskeaften så det ikke blir så fryktelig mange dager med godteri. Hun anbefaler heller ikke ubegrenset oppfylling av påskeegget når det er tomt.
Hun anbefaler også å fylle på med snacks som både smaker godt og er bra for helsen.
– Frukt og grønnsaker både kan, og bør, spises gjennom hele dagen. Så nyt med god samvittighet! Fyll gjerne et egg med små cherrytomater, snacksagurker og minipaprika.
Kutt opp og la det stå synlig
Et godt tips er å la grønnsaker og dipp stå fremme. Det er perfekt å småspise. Lag en deilig tzatziki og kutt gulrot, kålrot og agurk i staver og dypp i vei. Små cherrytomater er også perfekt å småspise.
La et deilig fat med ferdig oppkuttet frukt og grønnsaker stå fremme, vi vet at tilgjengelighet har alt å si, og at både små og store spiser mer når det er ferdig oppskåret.
Appelsin er jo selve påskefrukten, og kan nytes både på tur og hjemme.
Nyt gode måltider sammen i påsken
Det er mye hygge og læring i å lage mat. Ved å fylle halve tallerkenen med frukt og/eller grønnsaker til hvert måltid vil man berike kostholdet sitt med fiber og viktige vitaminer og mineraler. Fiber gir metthetsfølelse og bidrar til å stabilisere blodsukkeret, og fyller du på med frukt og grønnsaker blir det mindre plass og sug etter søtsaker.
– Det er derfor god grunn til å la hvert måltid være en fargerik fest, med deilige friske grønnsaker, frukt og bær, mener ernæringsrådgiveren.
Fyll på med norske grønnsaker
I disse tider er det ekstra fint å støtte den norske bonden. Du finner nå ferske norske agurker og tomater i butikkene som kan brukes til så mangt, både som snacks, på brødskiven, i en deilig salat til middagstallerkenen eller til lunsj. Fortsatt er det også norsk gulrot, løk, kålrot og potet i butikken. Hva er vel bedre enn en deilig potetmos til lammesteken? Gjerne i selskap med ovnsbakt gulrot, kålrot og løk. En guloransje deilig påskesuppe med gulrot er perfekt å ha på termos til skogsturen, eller som lunsj hjemme.
Oppskrift på potetmos finner du her, og hva med denne deilige gulrotsuppen?
6. februar i 1910 var en merkedag for arbeiderbevegelsen på Røros. Etter initiativ fra Røros Arbeiderparti ble det stiftet et blandakor for arbeiderklassen. Koret fikk navnet Røros Arbeiderpartis sangkor. På kort tid hadde koret 30 sangere, og de var i gang med sangøvelser. I dag heter koret Bergstadkoret og fyller 110 år i 2020.
Bergstadkoret har for tiden 45 – 50 sangere. De ønsker ikke å være mer enn 50 sangere, slik at de får plass i en buss når de skal på tur. Det er praktisk.
– Det viktigste er likevel at det skal være god balanse mellom stemmene, slik at koret klinger godt sammen. Det er dirigenten opptatt av, sier leder for Bergstadkoret, Bodil Moseng.
Sangere
Koret har et jevnt tilsig av sangere som ønsker å prøve seg. Noen prøver seg for ei kort stund og finner ut at dette er ikke for dem, mens andre kommer inn og blir. Koret har en stamme av folk som har vært med i ganske mange år. Det er viktig for koret med den stabiliteten, i tillegg er det berikende at det kommer nye inn.
– Liker du å synge, så er det et enkelt og godt utgangspunkt for å synge i kor. Vi har ikke opptaksprøver. Det er dirigenten som finner ut hvilken av stemmene bass, tenor, alt eller sopran vedkommende passer i. Ofte vet vedkommende det selv etter erfaringer fra andre kor, deltagelse i ulike oppsetninger og annet, sier Bodil.
Dirigent
Dirigent for Bergstadkoret er Berit Konstad Graftås. Hun har vært dirigent i mange år.
– Hun er en veldig kjær dirigent for oss. Vi er veldig glad i Berit! Hun er veldig, veldig dyktig og klarer å utvikle oss og strekke oss musikalsk. Hun utfordrer oss og leder oss gjerne ut av komfortsona. Veldig flink, sier Bodil. Bergstadkoret har et repertoar som spenner bredt og vidt. De synger det meste, fra salmer til drikkeviser.
Bodil startet i Bergstadkoret høsten 2008. Hun er en erfaren korsanger og har sunget i flere kor, med noen avbrekk blant annet under studier.
– For å synge i kor må man være glad i å synge. Det er artig å synge sammen, og finne de gode klangene. Du får virkelig godfølelsen når innøving av krevende stoff gir resultater og vi får skryt av dirigenten. Det sosiale i koret er også viktig, i tillegg til det musikalske. Det som er veldig fint med kor, det er at vi er veldig ulike. Vi har ulik bakgrunn, ulik alder, ulik livssituasjon, ulike livssyn, mye er ulikt og så møtes vi fordi vi har den store felles interessen som er sangen. Det er det som knytter oss sammen. Det gjør at vi har det trivelig sammen, sier korlederen.
Korøving
Bergstadkoret har øving i Sangerhuset hver onsdagskveld. I tillegg hender det at koret har helgeseminar for å ha mer intensiv innøving av nytt stoff. Så lenge Bodil har vært med i koret har Sangerhuset vært øvingslokalet. Det er et hus med tradisjon og historie, men det er glissent. Det er klamt og varmt når det nærmer seg sommer, og kaldt og behov for tykke gensere høst og vinter. Men det har sin sjarm, og koret hører til i huset.
Arrangement
Publikum møter Bergstadkoret i flere sammenhenger i løpet av et år. Hvert år i månedsskiftet januar februar arrangerer koret Vinterfestival i Bergstaden. I vinter ble festivalen arrangert for 28. gang. Dette er koret sitt store arrangement. Da inviterer de kor fra fjern og nær til Bergstaden.
– Det er givende å treffe kor fra andre plasser. Vi setter pris på at de kommer til Røros, og vi gjør det vi kan for at de får ei trivelig helg. Korene gir veldig gode tilbakemeldinger både på Røros som arrangementssted, og på innholdet i festivalen. De skryter av Storstuggu og hotellet, og selve arrangementet. Det er Vinterfestivalen som er den store inntektskilden vår. Det er ei stor og viktig dugnadshelg for koret, sier Bodil.
Igjennom året ellers er koret med på smått og stort. Innimellom har de egne arrangement oppi Storstuggu. De årene Bodil har vært med har koret blant annet hatt «Ti og tu Staa» og «Hatteti hatt», som var morsomme kabareter. Koret har vært med på større arrangement og konserter i Røros kirke, som An-Magritt-oppsetningen i fjor høst som fylte kirka med 600 publikummere. Samtidig setter koret pris på de små, intime konsertene som de blant annet har på for eksempel sykehjemmene og TFF.
– Vi blir alltid varmt tatt imot, og trives veldig godt med å gjøre slike små opptredener også. Det er et takknemlig og engasjert publikum som tar imot oss på disse opptredenene, og beboerne synger gjerne med.
Koret har egne konserter både i kirken og Sangerhuset. De er også med på konserter sammen med andre kor, sist med Østenstad Sangeri i høst. Og under martnan i fjor hadde koret et samarbeid med Jan Magne Førde, Bergstaden brass, Singsås damekor og Haltdalen mannskor om «Afrikanske landskap». Det ble en konsert i Røros kirke og en i Singsås kirke. Fire ganger har de opptrådt sammen med Hanne Krogh og tre tenorer på julekonsertene de har hatt på Røros. Det har vært givende samarbeid. Bergstadkoret har også deltatt i NM i kor. Det var i Trondheim i oktober 2015.
– Det var en spennende, krevende og interessant opplevelse å ha med seg. Vi jobbet voldsomt i forkant, og fikk en plassering vi var fornøyd med, sier Bodil.
Kortur
Hvert tredje år reiser de på kortur til utlandet. Til høsten har koret planlagt en jubileumstur til Dublin i Irland. På korturene har koret mange store, fine konsertopplevelser både i katedraler og kirker, men også på samfunnshus, puber, åpne torg og der det går an å synge. Turene er sosiale og knytter korsangerne sammen. Det gir felles opplevelser som de kan se tilbake på. Koret reiser gjerne med reisebyrå som er profesjonelle på å arrangere korturer.
Bodil synes Bergstadkoret er et mangfoldig kor fordi de kan gjøre veldig mye. De synger mye forskjellig og deltar på mange ulike typer arrangement av smått og stort på ulike arenaer. Det synes lederen er fint. For sitt bidrag til kulturlivet på Røros, så mottok de Røros kommunes kulturpris i 2010. Det var stas.
– Man blir glad av å synge i kor. Forskning viser at ved å synge så utløses endorfiner og du blir i godt humør, det demper stress og er dermed helsefremmende, sier hun og legger til at Bergstadkoret er et trivelig kor å være leder for.
Historisk kilde Jubileumsheftet «Bergstadkoret 100 år 1910 – 2010».