I løpet av 2022 har Kulturminnefondet delt ut 10.991.000 til berging av kulturminner i Trøndelag. 510.000 har gått til kulturminner på Røros.
– Det er gledelig at mange ønsker å bevare kulturminnene sine og de verdiene de representerer. Mange kulturminner er eid av private, samtidig som de er med på å utgjøre stedsidentitet og vår felles kulturarv. Det er derfor prisverdig at så mange i Trøndelag ønsker å gjøre grep for å kunne fortsette å bruke kulturminnene, eller å nå kunne ta de i bruk igjen. Slik blir verdier bevart, samtidig som bruken av kulturminnene skaper nye verdier, sier direktør for Kulturminnefondet, Simen Bjørgen i en pressemelding.
Fra Røros fikk følgende støtte:
Corneliavollen Femundsveien 101, Rune Haugen på Røros fikk 60.000 kroner.
Dodge D-300, mobilt reinslakteri, John S. Tamnes på Røros fikk 100.000 kroner.
Fiskarbu – Granatjønnbua, Jon Edvard B. Tamnes på Røros fikk 50.000 kroner.
-Hveem bringer mange interessante argumenter til torgs om boplikt, men han bommer på målet ved at han ikke kjenner lokale forhold, skriver Per Morten Hoff i dette debattinnlegget.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger, og er et svar på et intervju med Dag Jørgen Hveem, advokat og førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved UIA og Handelshøyskolen BI. Debattinnlegget er skrevet av Per Morten Hoff.
Boplikt: Forskjell på Risør og Røros Om Risør er sammenligningsgrunnlaget så blir det helt feil. Risør er en svært idyllisk og attraktiv sommerdestinasjon, hvor folk med mye penger er villige til å betale nærmest astronomiske summer for en attraktiv beliggenhet. I Risør er det fullt trykk om sommeren, og dødt ellers. For de var det svært nødvendig å innføre boplikt for at store deler av bebyggelsen i sentrum og langs sjøen, ikke skulle ende som fritidsboliger.
Personlig er jeg for boplikt, men ikke boplikt ved arv. Det er et svært inngripende tiltak. Det er vakkert i Feragen, eller ved Valset, men det er neppe noen som vil bla opp 10-40 millioner kroner for et gammelt hus der, slik tilfellet er i Risør.
Røros blir ikke attraktivt for unge mennesker ved å bruke tvang og Hveem er også inne på dette. Innlåsing virker svært lite lokkende på unge personer. Et annet viktig forhold er at Røros er et verdensarvsted. Det er sterke begrensninger på hva man kan gjøre av modernisering av hus i Røros sentrum.
Boplikt må håndheves. Det har ikke Røros kommune gjort. Derfor har det også sklidd ut. I saksgrunnlaget skriver Røros kommune: «Boplikt ved arv forenkler oppfølgingen og håndhevelse av boplikten og det spares ressurser, som kan benyttes til andre oppgaver.» Dette er ansvarsfraskrivelse fra kommunen. De har unnlatt å gjøre jobben sin, og roper på en ordning som skjerper forskriften, og fritar kommunen for en jobb, de burde ha gjort.
Bivirkningen er at boligeierne i kommunen risikerer en betydelig økonomisk smell. Kommunen prøver å stjele pengene våre i fullt dagslys, fordi de ikke evner, eller orker å følge opp en forskrift de selv har laget – dagens boplikt. Kommunen virker livredd for å påta seg en oppgave som helt klart ligger til kommunen. De har rett og slett gjort alt de kan for å fjerne en vurdering av dagens boplikt, og heller dytte en tung byrde over på innbyggerne.
Hvor vanskelig er det å følge opp boplikten? En rekke kommuner har greid det. De har tilgang til folkeregisteret, eiendomsregisteret, samt at alle eiendomsoverdragelser er offentlige. Kommunen er ansvarlig for henting og tømming av søppel. Er det tom søppelkasse mange måneder på rad, er det kanskje grunn for å sjekke om boligen brukes som fritidsbolig.
Det er verdt å merke seg at stadig flere kommuner fjerner boplikten. Den har ikke fungert etter hensikten. En større offentlig undersøkelse konkluderte med at det blir færre bebodde helårsboliger i kommuner med boplikt, enn i kommuner uten. Undersøkelsen tok for seg samtlige kommuner som hadde innført boplikt (Aanesland, Holm, Labugt ved Norges Landbrukshøgskole.)
Hensikten med forskriften som gjorde det mulig for kommunene å innføre boplikt var å hindre at bolighus, ble feriehus. Det ligger ikke under forskriften å bruke boplikt til å drive sosial utjamning. Hveem snakker om at boplikt ved arv, kan gjøre det attraktivt for yngre boligsøkere, fordi boligprisene vil synke. På Røros stemmer dette dårlig overens med virkeligheten. Skal du kjøpe en gammel bolig, kreves det betydelig med kapital for å oppgradere boligen til den standarden yngre mennesker ønsker seg. Med skyhøye strømpriser er det heller ikke noen lottogevinst å kjøpe en trekkfull bolig fra 1700-tallet. Røros er ikke Risør. Innføres boplikt ved arv, vil boliger bli tvunget ut i markedet for salg. Det vil ramme alle boligeiere på Røros ved at verdien på boligene vil synke drastisk. Men det har også en annen effekt. Leiemarkedet vil bli vesentlig trangere. Tvang er ikke veien å gå for å gjøre Røros til et attraktivt bosted. Med håndheving av dagens ordning er det fullt mulig å opprettholde et levende sentrum med lys i glasa.
Flere rørosbedrifter er representert på den norske standen under matmessen Grüne Woche i Berlin.
Grüne Woche er en årlig internasjonal messe i Berlin. Landbruks- og hagebruksprodukter blir presentert av produsenter og distributører fra hele verden.
Fra Røros deltar: Kirsten Pittermann fra Røros hotell
Anita Rennemo fra Galåvolden Gård
Ann-Sofi Skott Svendsen fra Vauldalen Fjellhotell
Morten Basmo Hermo fra Røros Bryggeri
Under regionstanden fra Trøndelag blir flere produkter og råvarer fra Rørosbedrifter blir presentert.
Reinsdyr fra Stensaas på Røros presenterer reinsdyrs gryte med rotgrønnsaker fra Frosta, fjellmandelpotet fra Oppdal med tyttebær og sprø potet med steinsopp.
Blåbæryoghurt & marengs: Blåbæryoughurt fra Rørosmeieriet, rørte blåbær, marengs fra Galåvolden gård og sommerdrøm fra Fjellurt på Røros.
Røros blå fra Eggen gardsysteri. Blåmuggost fra kumelk. Økologisk. Pasteurisert.
Reinost fra Galåvolden gård.
Røros Bryggeri og Mineralsvansfabrikk (blåbær og tyttebær): 1. Perlende tyttebær.
2. Perlende blåbær. Fjellbreeze tyttebær og gin. Røros Akevitt
Krabbeklo fra HitraMat serveres på knekks fra Røros Bakeri
Kyllingrillette fra Norsk Kylling serveres med syltet jordskokk og sprøtt kyllingskinn på knekks fra Rørosbaker’n.
– Vi er stolt over det mangfoldet av matopplevelser vi har å by i Berlin. Vi ser at den norske standen er veldig ettertraktet. Publikum spør etter matopplevelser og de blir veldig begeistret av det vi serverer. Vi er takknemlig for at vi får være her og vi bruker dette til å videreutvikle oss som matregion, sier prosjektleder Brit Melting i Oi! Trøndersk Mat og Drikke.
Lørdag 28.januar er det endelig klart for årets første Eventyrlige lørdag på Røros bibliotek.
– Vi gleder oss veldig til å få besøk av Bård Vinge fra Røros Røde Kors Hjelpekorps. Han skal lese om da Lillesøster dro på skitur, skriver bibliotekar Mari Snortheim i en pressemelding.
Snart er det klart for regionens største idrettsarrangement, med cirka 180 hundekjørere og deltakere fra 14 nasjoner
– Det blir mye nytt og spennende å glede seg til. Vi har åpning i kirka onsdagen, også har vi et opplegg for partnere og frivillige i etterkant av det. Vi har også et spennende opplegg på Malmplassen etter kirka, hvor Femundløpets eget spann som blir kjørt av Jens Kvernmo, skal dokumentere løpet fra sporet, sier daglig leder i Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll.
Femundløpet har en over 30 år lang historie, og inkluderer sju kommuner, sju sjekkpunkter og mange hundre frivillige. Årets løp har oppstart i sentrum.
Onsdag 1. februar begynner arrangementet med åpningsseremoni i Bergstaden Ziir, hvor det deltakere, handlere, frivillige, partnere og publikum inviteres til den offisielle åpningen med kulturelle innslag, tenning av red lantern og defilering av deltakere på Malmplassen.
Torsdag starter F650 – NM Åpen klasse og F450 – NM Begrenset klasse. På kvelden arrangeres Symposium Frivillighet – NIF med idrettspresident Berit Kjøll i Storstuggu.
Fredag er det Start FJunior og F200, og på kvelden er det temamøte om ernæring og fysisk aktivitet for din hund. Dette skjer i Sangerhuset.
Lørdag inviterer Femundløpet til aktiviteter på Malmplassen. Det er også målgang for vinnere FJunior og F200 (NM Junior) og målgang for vinner F450 (NM Begrenset klasse).
Søndag vil det også være aktiviteter på Malmplassen, og det blir premieseremoni FJunior, F200 og F450. Det blir målgang vinner F650 (NM åpen klasse)
Mandag er det premieseremoni F650 (NM åpen klasse) og Red Lantern slukkes når siste kjører er i mål.
I år ville Røroskunstneren Olav Dille blitt 90 år. Den lokale kunstmaleren som gikk bort i 2020, ble tildelt Røros kommunes kulturpris i 2011, og skal nå være fokus for en ny utstilling hos Røros kunstformidling.
Under utstillingen skal det blant annet stilles ut malerier som aldri har blitt vist offentlig før.
– Nå hoper det seg opp med malerier, sier Rolf Ericson ved Røros kunstformidling, som akkurat har vært og hentet to malerier av Dille som han har fått lånt til å bruke i utstillingen. Malerier som aldri har blitt vist offentlig etter at de forlot atelieet til Dille og ble plassert i et privat hjem.
Utstillingen åpner 20. januar og varer i to måneder.
En ny utstilling hver gang.
Det er en rullende utstilling, som vil si at utstillingen vil forandre seg og malerier vil byttes ut med nye.
– Vi lar utstillingen rulle i to måneder, som vil si at de samme maleriene ikke henger oppe hele tida. Vi varierer litt, sånn at folk som kommer innom for andre gang kan oppleve det som en helt ny utstilling, sier Ericson.
Rolf forteller at det også er lagt opp til kåseri og underholdning, men at det ferdige programmet fortsatt er under utarbeidelse.
Vil låne malerier
Røros kunstformidling har etterspurt malerier av Dille som er i privat eie, og har forsøkt å få låne malerier til anledningen. Fortsatt er kunstformidlingen interessert i å låne malerier, dersom det skulle vise seg at noen lesere har noe i privat eie.
– Så langt så har vi fått inn 37 malerier, og det er helt overveldende, sier Ericson, og sier at det kommer til å bli en flott utstilling.
– Vi har hatt vernissasjer og separatutstillinger for ulike kunstnere, men det her er å markere en mann som har betydd mye for Røros på den kunstneriske siden. Han var også en kjær mann for veldig mange, og en som tok imot folk på en veldig god måte, og det var ingen som ikke fikk plass hos han, sier Ericson.
Både Ericson og Edel Kristine Aspaas fra kunstformidlingen er svært begeistret for kunstneren, og Aspaas er glad for å selv ha et maleri av kunstneren i sitt eie. Ericson understreker at Olav var godt likt, både som kunstner og person.
– Olav henger høyt hos de fleste, og kunsten hans er spesiel med det lyset og de fargene. Olav klarte å ta med seg det han hadde opplevd og sett når han var ute i naturen, og lage det til et bilde, sir Ericson.
Flere har spurt om det finnes malerier av Dille til salgs, men Ericson forteller at det så langt ikke er noen som vil selge de som er i privat eie.
Det er ikke mange på Røros som har montert solcellepanel, og innenfor vernesonen er det ulovlig.
Byantikvar Magnus Borgos forklarer at dersom man ønsker å montere solceller, er det bare å forhøre seg, og litt avhengig av hvor i kommunen det er, skal man forhøre seg med byantikvaren.
– Det er ulovlig med solceller innenfor vernesonen og utover det så er det sånn at du må søke om det, forklarer Borgos.
Magnus sier at det ikke har vært mange som har montert solceller, og at han kan telle på en hånd hvor mange forespørsler de har mottatt. Byantikvaren ser ikke bort fra at det kan komme flere forespørsler i tiden som kommer.
– Vi har tillatt solceller flere steder, og jeg kan ikke komme på at vi har sagt blankt nei til noen, men det har vel hendt seg at vi ikke ha tillatt den mengden som har blitt spurt om, forklarer Borgos.
Utenfor vernesonen er det i følge Magnus ikke noen faste regler.
– Om det blir godkjent kommer litt an på hvor det er en og hvilket bygg det skal monteres på, sier Borgos, og forklarer at da er det opp til faglig skjønn.
– Vi har ikke hatt noen forespørsel på vegg, det er stort sett tak vi får orespørsler på og da spiller det litt inn hva som ligger på taket fra før.
For tiden er byantikvar i dialog med Unicare, som ønsker å ha solceller på taket.
Søndag 22. januar tar menigheten avskjed med kantor Stephen Hicks, som går av med pensjon etter å ha jobbet som organist i Røros kirke siden 90-tallet.
Hicks gir seg etter 25 år i jobben, men vil fortsatt være å høre i kirken fra tid til annen. Jobben som kantor har nå blitt besatt av Alf Hulbækmo.
– Denne søndagen feirer vi en gudstjeneste full av orgelspill og vakre salmer. Et barn skal bæres til dåp, vi feirer nattverd, og vi skal som alltid be for kirken og verden, skriver Røros kirke på Facebook.
Etter gudstjenesten blir det kirkekaffe på Menighetshuset for alle som vil med kaker og kaffe.
Venstre foreslår å forby influensere å bruke bilder av barna sine i kommersielle sammenhenger. Forslaget har skapt stor debatt: – Det er på høy tid at vi tar diskusjonen, sier influenser Nina Maaø-Ruden.
Nina Maaø-Ruden lever av sin tilstedeværelse i sosiale medier, og deler ofte bilder av familien. Sjubarnsmoren deler glimt fra et hektisk barnefamilieliv og har 50.000 abonnenter på Snapchat, 90.000 på TikTok, 30.000 på Instagram og 90.000 på Facebook.
Nina mener at det er et godt initiativ fra Venstre, og at det er på høy tid med en diskusjon om regulering av influenserbransjen.
– Men i diskusjonen som går nå føler jeg at vi hopper over et ganske viktig ledd, og det er generell eksponering av barn på sosiale medier, sier Maaø-Ruden, og utdyper:
– Realiteten er at jeg jobber i en ganske uregulert bransje. Det er klare og tydelige regler for meg for når jeg skal merke innlegg som reklame og sånn, men det finnes ikke noen lover og regler på hva hverken influensere eller private deler på sosiale medier.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Eksempler på bilder fra Nina sin Instagram-profil. Foto: Nina Maaø-Ruden.
Har forandret holdning med årene
Nina har levd av sosiale medier siden 2015, og forteller at hun har fulgt familien sine prinsipper og bare har delt det som familien synes er greit, men hun medgir at holdningen hennes har forandret seg med årene.
– Det er absolutt en realitet at når jeg ser tilbake på hva slags innhold jeg har delt i 2015, så er det mye av det som jeg aldri i verden ville ha postet i dag, sier Nina, og forklarer at mye har skjedd på sosiale medier siden den gang, og at folk generelt oppfører seg på en annen måte nå enn de gjorde før på sosiale medier.
Maaø-Ruden sier at hun aldri har latt seg styre av annonsører, følgere eller andre aktører når det kommer til hva hun velger å dele.
– Jeg tror vi må se det fra et litt større perspektiv, for man kommer i tanker om moren som bruker barna sine i reklamer for Cubus og Stabburet. Hun blir plutselig sett på som god nok, for hun har en kontrakt. Mens hun som poster på egne sosiale kanaler med full kontroll over eget innhold, ikke blir sett på som en like god mamma, forklarer Nina.
Har gjort store endringer
Nina sier at hun ikke kan være sikker på at ting hun har delt ikke kan få konsekvenser for barna, men forklarer at hun tar flere grep for at ikke barna skal være så utsatt.
– Jeg har gjort store endringer siden jeg startet. I 2015 så fikk jeg barn og delte oppdateringer hver måned om hvordan barnet mitt utviklet seg, hvilke nye ord barnet lærte og hva hen likte å spise. Det falt meg helt naturlig, og jeg så ingen overtramp i det, men det innholdet ligger ikke ute lenger for å si det sånn. Som det er i dag, så må man grave ganske mye for å finne ut hvordan alle mine barn ser ut, hva de heter og hvor gamle de er, sier Nina.
Influenseren har hatt med familien på reklame, men sier at til tross for at hun har jobbet med mange ulike aktører, har hun aldri opplevd noen krav fra bedrifter eller andre om at hun må ha med barnene.
Videre forklarer hun at hun er veldig åpen om sin egen situasjon i sosiale medier.
– Det er ikke til å komme utenom at jeg snakker om at jeg er drittlei ungene mine en dag, eller at jeg er verdens stolteste. Men det handler om meg, og ikke om barna mine. Jeg må prøve å forholde meg til en balansegang, men det er en kjempetynn linje, innrømmer Nina.
Barn med spesielle behov
På Debatten på NRK i helga ble problemstillingen diskutert, og da fikk vi se en løvemamma(Løvemammaene er en diagnoseuavhengig organisasjon som jobber med å opplyse om og forbedre rettighetene til barn og unge med sykdom og funksjonsvariasjon.). Mammaen snakket om hvor viktig det var å dele fra egne erfaringer og eget liv så andre skulle se at de ikke var alene om å takle en utfordrende situiasjon. Løvemammaen understreket nettopp styrken med å få noe fram i lyset som kanskje ellers ikke ville blitt synliggjort.
Nina har selv et barn med en diagnose, og sier at noe av det mest utleverende hun har gjort på sosiale medier er å skildre reisen som mamma for et barn med særskilte utfordringer.
– Jeg har et barn med spesielle behov, og deler litt av min reise med det for å opplyse, forklarer Maaø-Ruden, – Jeg har et formål med det jeg gjør, men da kan man jo diskutere om det er en utlevering av barnet eller ikke.
– Hva synes du om at folk viser barn med utfordringer for opplysning og for at andre foreldre i samme situasjon skal få det enklere?
– Jeg tenker at barnet betaler en pris i form av at hen eksponeres, men fy søren for en forskjell det kan gjøre, sier Nina, – Hele konseptet med løvemammaer er at mammaer til barn med spesielle behov synliggjør barna med navn, ansikt og alt. Det er det i mine kanaler også, men ikke hver dag, og det er sjelden jeg bruker navnene til barna, sier Nina.
Nina har valgt å dele fra sine egne opplevelser med et barn med spesielle behov, og sier at hun ikke går ut med hvilken diagnose det er, men at hun offentliggjør hvordan det føles å være mamma i en slik situasjon.
– Jeg har delt at vi er på sykehus, hvordan det føles å være mamma; at det er godt, og det er vondt, og det er skummelt, og om hvordan det føles når barnet er borte. Jeg føler at det er en enorm styrke i å dele både fordi jeg har en inbox som bekrefter at det er mange der ute som tror de er alene, men også for min egen del, siden jeg får heiarop fra mødre som har har vært i samme situasjon i flere år, og som vet at det her går bra, sier Nina, og legger til:
– Hvis jeg blir sittende på andre siden av bordet med barnet om ti år og hen lurer på hvorfor jeg har delt det, så har jeg en historie å fortelle. Om hen godtar det eller ikke får jeg ikke gjort noe med, men jeg har en mening bak det jeg gjør som jeg kan stå inne for.
Blir diskutert og dømt
– Har du blitt dømt for å dele bilder av barna dine noen gang?
– Ja, og det er vel egentlig dømminga som gjorde at jeg begynte å tenke meg litt bedre om, forklarer Nina.
– Jeg får støtt og stadig skjermumper fra diskusjoner om meg som foregår i forum på nettet, og er man i denne bransjen må man bare pent finne seg i at man plutselig blir diskutert i en egen tråd i kvinneguiden, og der er det mange bitre damer, forklarer Maaø-Ruden.
– Men det var faktisk den tråden om meg, hvor det var noen som lurte på om det var litt voldsom eksponering av barn, og stilte spørsmål rundt mine månedlige oppdateringer om et barn jeg akkurat hadde fått, som fikk meg til å tenke mer nøye gjennom problemstillingen, medgir Maaø-Ruden.
– Hvordan føltes det å bli dømt?
– Det var skikkelig vondt, men det kom noe bra ut av det, for jeg vet ikke om jeg hadde snudd innholdet mitt så fort, hadde det ikke vært for at jeg ble gjort oppmerksom på det på den måten, svarer Nina.
Med en tilstedeværelse på sosiale medier og etterhvert mange følgere, merket Maaø-Ruden at det var stor interesse for det hun delte, og spesielt fra mødre med barn på samme alder.
– Og jeg ville jo ha lesere, men jeg tenkte ikke over at jeg skaffet meg lesere på bekostning av barna. Den så jeg ikke, men jeg ser det nå, så hele greia ga meg en sterkere bevissthet, sier Nina.
En generell debatt
Diskusjonen rundt influensere sin deling av egne barn har også medført seg en mer generell diskusjon rundt deling av barn i medier, men også om oppdragelse generelt.
– Det gjelder mye av det vi gjør som foreldre. En eller annen gang så må vi sette oss rundt bordet og stå til rette for de valgene vi har tatt, sier Nina.
På søndag arrangeres bueskytterstevne i Galåen samfunnshus.
60 piler, alle approberte klasser.
Premiering skjer etter fullført serie, sammenlagtseier i hver klasse. Man må delta på minimum to stevner for å bli premiert. Påmelding til heg@bueklubb.no innen 16. januar
