Rørosnytt får med seg Bjørn Tore Hindklev på laget fra i høst.
– Dette vil leserne merke, og vi vil få en enda mer spennende redaksjonell profil med Bjørn Tore som en del av redaksjonen i Rørosnytt, sier redaktør Eirik Dalseg.
Rørosnytt satser på videre utvikling av nettavisen, magasinutgivelsene og den redaksjonell profilen, som er vesentlig endret det siste halve året. Tore og Tove Østby sluttet i vår, og redaktør Dalseg har tatt mange grep på veien videre.
– Vi har tatt mange grep på veien hit, og gjør nå et av de viktigste grepene: å få på plass flere sterke mediefolk som umiddelbart vil gi leserne mer stoff, grundigere saker og mer bredde på alle samfunnsområder, sier Dalseg.
Bjørn Tore Hindklev er tidligere redaktør, daglig leder og journalist og skal bidra på flere områder hos Rørosnytt. Hindklev er leid inn som konsulent i en prosentstilling, og skal bidra både med opplæring, redaksjonell struktur og produksjonseffektivisering, strategi og produksjon av innhold.
– Rørosnytt har framstått som en ny avis det siste halve året, og da forespørselen kom om å bidra til videre utvikling ble det enkelt å si ja. En spennende redaksjonell profil er på plass, og den lille redaksjonen har jobbet godt det siste halvåret, sier Hindklev.
– Som “gammel” pressemann kjenner jeg jo at det er gøy å være tilbake. Mediebedriftene og mediemangfoldet på Røros er bedre, mer framoverlent, produktive og nyskapende enn noen gang før, så å få være med på den bølgen er artig og inspirerende, avrunder han.
Frivillige organisasjoner vil nå få strømstøtte raskere.
Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis Trøndelagsnytt.
Trøndelag er delt i to når det gjelder strømpriser. Mesteparten er med i strømsone Midt, som har og har hatt lave priser under strømkrisen. Bare Røros kommune er med i det som benevnes som strømsone øst, og der er det langt dyrere. Da Røros arrangerte håndballturnering for aldersbestemte lag i helga som var, kostet oppvarmingen mye for arrangøren.
I april, mai og juni fikk derfor 42 frivillige organisasjoner i Røros kommune strømstøtte fra Staten, og i penger utgjorde det om lag 80.000,- kroner. Det tok lang tid før den støtten kom, og Regjeringen lover at dette vil gå raskere for neste tremånedersperiode, som er juli, august og september.
– Vi er klar over at enkelte frivillige organisasjoner har hatt problemer med å legge ut for strømregningene sine, i påvente av utbetaling av strømstøtte. Nå åpnes det opp for neste søknadsrunde tidligere enn planlagt. I tillegg vil søknadsbehandlingen starte umiddelbart og vil kunne gi utbetaling 4-5 uker tidligere, sammenliknet med forrige søknadsrunde, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.
For å sikre at aktiviteten holdes i gang til tross for høye strømpriser, har idretten og frivilligheten hatt strømstøtte helt siden desember 2021 og den skal vare ut juni 2023.
Lotteri- og stiftelsestilsynet, som forvalter strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner, åpner søknadsskjemaet for perioden juli-september allerede 19. oktober – en uke tidligere enn planlagt.
– Endringene vi gjør nå håper vi vil være til hjelp for frivilligheten, og jeg vil oppfordre frivillige organisasjoner som har betalingsutfordringer til å søke om støtte så snart søknadsskjemaet åpner, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.
Søknadsfrist for perioden juli-september vil være 16. november klokken 13. Fram til nå har søknadsbehandlingen startet først etter at søknadsfristen utløper. Dette endres nå, slik at organisasjoner som søker tidlig vil kunne få utbetalt støtten raskere.
Etter en lang debatt i salen, vedtok kommunestyret på Røros å gå inn for en bompengefinansiert utbedring av Fylkesvei 30. Innstillingen ble vedtatt med 19 mot 8 stemmer.
Passeringstak Det anbefales at det innføres et passeringstak i hvert bomsnitt på 30 pr. måned og at det legges opp til et fjerde bomsnitt på strekningen. Sammen med en noe redusert investeringsramme, vil dette hensynta lokaltrafikken i større grad.
Tiltakspakke 5 omfatter tiltak innenfor en tiltakspakke på 1,5 mrd. kroner. Sammenlignet med tiltakspakke 2 er investeringer på mellomstrekninger redusert med ca. 37 mill. kr. Dette medfører at strekninger eller omfang av tiltak må reduseres noe.
Tiltakspakke 5 forutsettes bomsnitt ved Rogstad (59 kr.), Almåsøy (28 kr.), Svølgja (39 kr.) og Nesvollen (43 kr.). Samlet bompengetakst for hele strekningen blir 169 kr. Tallene angir normaltakst for lette kjøretøyer uten brikkerabatt. Det forutsettes videre at tungbiler betaler 3 x lettbiltakst og at utslippsfrie kjøretøyer betaler 50 % av rabatert lettbiltakst.
Styringsgruppa har etter en samlet vurdering vedtatt å legge tiltakspakke 5 til grunn med passeringstak på 30 for videre arbeid med bompengesøknaden.
Saken skal også behandles i Midtre Gauldal og Holtålen kommuner.
Kommunedirektørens innstilling 1: Tiltakspakke 5 med 4 bomstasjoner, legges til grunn for det videre arbeid med bompengesøknaden.
2: Investeringsrammen settes til ca. kr. 1,5 mrd. (prisnivå mai 2022)
3: Samlet bompengetakst for lette kjøretøyer (normaltakst eks. brikkerabatt) settes til om lag kr. 170 og med en fordeling som vist i tiltakspakke 5.
4: Det legges inn et passeringstak på innkreving i alle bomsnitt på 30 passeringer pr. mnd. for lette biler med brikke.
Innstillingen ble vedtatt.
Endelig behandling Etter at vedtak er fattet i alle de 3 kommunene vil endelig søknad bli utarbeidet og oversendt Vegdirektoratet for kvalitetssikring. Først når denne er kvalitetssikret vil bompengesøknaden fremmes for kommunene og Fylkestinget for endelig behandling.
I dag ble “Trøndersk matfestival – et sted nær deg” arrangert på Røros. Ved Nilsenhjørnet var det salgsboder med lokalmat, der det var mulig å kjøpe et utvalg av lokalmatprodukter fra Rørostraktene. I parken var det uterestaurant. Et matbord med gode retter ga folk muligheten til å få en god lørdagslunsj. I tillegg var det flere aktiviteter i traktene rundt Røros.
Trøndersk matfestival – et sted nær deg er i regi av Oi Trøndersk Mat og Drikke som har base i Trondheim. I løpet av sommeren har de to arrangement, det store matmarkedet i Trondheim, og lokalt i hele Trøndelag. Mange småplasser i Trøndelag har tilsvarende matarrangement som det Røros hadde i dag.
Arrangementet et sted nær deg er en konsekvens av nedstengingen under koronapandemien, da var det ikke noe arrangement i Trondheim, men det var mulig å arrangere små salgsarenaer lokalt.
Flere dager
Trøndersk matfestival – et sted nær deg foregår fra fredag til søndag. Det foregår også mye rundt omkring i kommunen. Blant annet hos Kalsa Gårdsbakeri, Rørosrein, Stensaas Reinsdyrslakteri og Galåvolden Gård. Men det er kun i dag det var lunsjbuffet i parken ved Nilsenhjørnet, der flere produsenter deltok med salgsboder der det blant annet ble solgt ost, honning, urter, RørosIs, marengsdessert og ferske pinnevafler.
-Lunsjbuffeten er egentlig ganske unik fordi det er et samarbeid mellom Bergstadens Hotel, Stensaasen og Røroskjøtt. Tross at det er prekært med bemanning rundt omkring i alle bransjer, men kanskje spesielt i hotell- og restaurant, så klarer vi å mobilisere og få til noe. Det synes jeg er prisverdig, så ære være alle de som bidrar altså. Det er flott! Røros vi er jo mat i tillegg til hus og verdensarv, sier Marit Evanger i Rørosmat.
Restaurant
Det var restaurantene fra Bergstadens Hotel som disket opp maten, der gjestene kunne komponere sin egen lunsjtallerken med kjøtt og godt tilbehør.
I forbindelse med “Trøndersk matfestival – et sted nær deg, spurte Rørosmat om Bergstadens Hotel kunne være med å lage mat i gata.
-Det syntes vi hørtes kult ut. For å få det til, alle vet jo det at det er kort på bemanning over alt, så fant vi ut at grillbuffet det er fantastisk. Så da har vi dielam, helgrillet reinsdyr indrefilet av svin og burgere. Det er Røroskjøtt og Stensaasen som leverer, så har vi laget mye godt tilbehør, sier hotellsjef ved Bergstadens Hotel, Christoffer Laugen.
Helgrillet rein
Stensaas Reinsdyrslakteri er rundt på mange arrangement som Trøndersk matfestival i løpet av sommeren, der de viser mangfoldet som man kan bruke rein og vilt på generelt. I dag deltok reinsdyrslakteriet på matfestivalen med helgrilling av rein.
-Helgrilling av rein det fenger folk, sier Magne Strickert som er medeier og salgsansvarlig hos Stensaas Reinsdyrslakteri AS.
Dersom man skal grille et dyr fra bunnen av er det en veldig lang prosess, på 11 – 12 timer. Magne forteller at de kjører dyret i en stim som forvarmer, slik at det ikke trengs så lang tid på grillen. Da blir resultatet bedre med saftigere kjøtt.
Det blir mye oppmerksomhet når man griller et helt dyr. Folk tipper på hva slags dyr som grilles. De fleste ser på størrelsen at det er lam eller rein.
Smør
På Rørosmeieriet sin bod kunne man lage sitt eget smør. Der fikk man forklart hvordan Rørossmør lages. Smøret blir laget av rømme. Lars-Eric Granquist som i dag var aktivitetsleder for smørlaging forteller at det er fint for barna å se at det ikke er så vanskelig å lage smør. Man får se at man får en kjernemelk. Han forteller hva kjernemelk er, og hva man kan bruke den til. Og at de får et smør som brukes av de absolutt beste kokkene i Norge. Barna får smøret med seg hjem.
For å få til smøret rister man rømme i et glass, på ca 14 grader. Det er perfekt temperatur for å få ut smøret og få ut kjernemelken. Man prøver å vaske ut kjernemelken så godt som mulig. Smøret smakstilsettes med litt Norsk havsalt. Risterekorden er på ett minutt, men normalt rister man i 3,5 – 4 minutter.
Det var ikke bare barn som var innom boden til Lars-Eric. De voksne synes også det er morsomt å riste smør.
-Det er en barneaktivitet, men det er ofte voksne som tilslutt står her og rister. Alle tar med smøret hjem og er litt stolt, sier Granquist. Han legger til at det det også er mulig å oppleve aktiviteter, opplevelser og åpen kafe´ på Rørosmeieriet på ukedager.
Arrangør lokalt var Rørosmat og Destinasjon Røros.
Her er noen bilder fra Trøndersk matfestival – et sted nær deg 2022:
Trøndersk matfestival. Foto: Tove ØstbyMye godt tilbehør til grillmaten. Foto: Tove ØstbyFjellurt. Foto: Tove ØstbySolsiden Honning. Foto: Tove ØstbyHonning. Foto: Tove ØstbyLars-Eric Granquist rister Rørossmør. Foto: Tove ØstbyTrøndersk matfestival – et sted nær deg 2022. Foto: Tove ØstbyDessert. Foto: Tove ØstbyPinnevafler. Foto: Tove ØstbyGalåvolden Gård solgte pinnevafler. Foto: Tove ØstbySolliaYsteriet. Foto: Tove ØstbyOster fra SolliaYsteriet. Foto: Tove Østby
For andre sommeren på rad har Biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten hatt Litterær vandring i Verdensarven. Årets tredje vandring var på onsdag denne uken, da blant annet Anne Hulbækdal fra Steinkjer bibliotek var en av deltakerne. På vandringen fikk deltakerne blant annet høre diktet “Fabrikkpikene” av Arne Paasche Aasen.
Den litterære vandringen i verdensarven handler om Røros i litteraturen. Det er mest i skjønnlitteratur. Tanken til Ellen Vibeke var norske forfattere som skriver om ting som skjer på Røros, og bruke det i en vandring. Hun har laget en vandring om der man finner litteratur, men man finner også noen plasser som velger litteraturen.
– Jeg tenkte først å ha ikke rørosforfattere, men det gikk jeg fort bort ifra, så jeg har skikkelig lokale godbiter også. Jeg prøver å ha det variert, og at vi går på plasser som det ikke er så vanlig at vi går og står på, sier Ellen Vibeke.
Tilbakemeldinger
Det har vært tre vandringer i sommer, og tilbakemeldingene har vært utelukkende positive.
– Folk liker det veldig godt. Det er veldig godt å høre at det du jobber frem blir godt tatt imot. Det er betryggende at vi har en god stund både jeg som har vandringen og de som er med, sier Solli Nygjelten.
Kollega
På onsdagens vandring hadde Ellen Vibeke med en kollega fra Steinkjer bibliotek, Anne Hulbækdal. Hun synes det var veldig inspirerende å være med på vandringen, og ble imponert over at Røros bibliotek med 1,5 årsverk får til så mye aktiv formidling. I henhold til bibliotekloven er det det de ønsker, å nå ut, at bøkene åpner seg mer. Det, synes Anne, Litterær vandring i Verdensarven er et godt eksempel på. Man blir nysgjerrig på litteraturen, får med seg boklista og får lyst til å lese den boka eller den historien. Anne ble nysgjerrig på Øystein Wiik sin bok “Rekviem”. Hun var ikke klar over at krimhistorien foregår i Bergstadens Ziir. På vandringen fikk deltakerne høre om Johan Falkberget sin Bør Børson til spøkelsehistorie.
– Man må ha litt bredde. Man skal treffe mange, og skape litt nysgjerrighet og undring. Man må også ha med noe som er litt morsomt, og litt seriøst. Jeg tror jeg har truffet på bra der, sier Ellen Vibeke. Hun viste frem den morsomme Falkberget. Det synes hun er viktig at det blir gjort.
Annerledes vandring
Litterær vandring i verdensarven er en annerledes vandring i Bergstaden, som er blitt utviklet hos Røros bibliotek med midler fra Nasjonalbiblioteket. Vandringen varer ca en time og 40 minutter. I løpet av den tiden går man en rute med 14 stopp i Røros sentrum.
Snøball
Utgangspunktet for tanken om ei litterær vandring i verdensarven var snøballen i Pippi Langstrømpe-filmen, som kom rullende ned Sleggveien.
–Jeg tenkte så kult å kunne ha noe om dette og litteratur, det har jeg tenkt i mange år, sier Ellen Vibeke.
Men da hun begynte å jobbe med prosjektet oppdaget hun at det er i filmen snøballen ruller, den ruller ikke i boka. Men den er arnestedet til ideen om vandringen.
På vandringen forteller Ellen Vibeke litt om hver plass hun stopper ved, så leser hun et dikt eller et kort utdrag fra en tekst som binder dette sammen. Noen ganger har hun snudd på det, og stoppet på noen plasser som er fine å stoppe på som det ikke er skrevet noe spesielt om, men det er skrevet spesielt om det. Det kan for eksempel være stopp ved ei bru der hun leser et fint dikt om bruer.
Noen av bøkene som er med i Litterær vandring i Verdensarven. Foto: Tove Østby
I dag, fredag 1. juli starter årets Kunstvandring i fjellheimen. Det er tredje sommeren på rad at kunstner Bente M. Strømmen og tekster Arve G. Lønnum setter ut kunst med små tekster til på strekningen fra Kongens til Rødalsgruva. I sommer står gjenstandene ute til og med 31. august.
Kunst og natur
Kunstvandring i fjellheimen gir folk mulighet til å oppleve kunst og natur til fots i en fire kilometer lett vandring. Langs stien fra Kongens til Rødalsgruva er det satt ut 30 kunstverk. Bruker man øynene mens man er på tur kan man finne kunstgleder der keramikk og berggrunn går i ett. I tillegg kan man lese poetiske ord. Se – men ikke røre. Nyte- og bli glad er oppfordringen fra Bente og Arve.
Kunsten blir satt ut dagen før vandringen starter. Bente og Arve fikk så god respons på kunstvandringen både første året, og i fjor at de ønsket å ha kunstvandring i år også. Prosjektet startet under koronapandemien. Bente og Arve hadde lyst til å gi et tilbud til folk som gikk i fjellet. Da ble det en utstilling utendørs, der man ikke trengte å være nærme hverandre.
Nye gjenstander
Til årets vandring har Bente laget nye ting. Det er i hytta på Rugldalen at kunsten blir til. Bente forteller at hun fikk ganske mange ideer, som hun ønsket å prøve ut. Årets påske ble arbeidspåske med å lage kunst til vandringen.
Rakubrenning
Kunsten som stilles ut har vært igjennom rakubrenning, som er en spennende måte å brenne keramikk på. Bente og Arve har et eget ovnshus på hyttetomta for rakubrenning. Hele familien hjelper til under brenningen. Ovnen for rakubrenning går opp til 1000 grader.
Tekster
Arve lager de små tekstene til gjenstandene som stilles ut. I følge Arve starter tekstene med at han og Bente har en diskusjon om tittel på gjenstanden.
– Der er Bente fantastisk til å samle på ord og uttrykk. Det gjør at mange av titlene på gjenstandene hennes blir eksotisk, spennende og annerledes. Ord som kanskje mange ikke har hørt, og som man må grave litt i for å forstå. Så prøver jeg å finne noen ord som både kan forklare, men også lede folk inn i en tankeprosess slik at det kan bli en opplevelse, ikke bare å se men å tenke hva ligger bak dette. For eksempel valgte hun nå i år å modellere noe som har fått titler knyttet til klær og kostymer. Da må du finne et eller annet som matcher det igjen. Jeg tror dette er for de som går der og ser det, også kan være spennende for det blir litt annerledes titler enn de kanskje er vant til fra en ordinær kunstutstilling. Jeg synes det er spennende. Hun setter veldig krav til seg selv, og hun setter også krav til de ordene, så vi har lange diskusjoner før vi lander på noe, men i sum så blir vi jo fornøyd da, sier Arve. I tillegg til å være tekster er Arve praktisk håndlanger i prosjektet.
Han tar seg av kontakten med blant annet kultursjefen på forhånd for å fortelle om kunstvandringen. Arve ordner med de grafiske produktene som plakater og flyers, som han leverer blant annet på hoteller, og oppsetting av plakater. Arve tar også kontakt med media. Under rakubrenningen har Arve en ganske omfattende jobb å gjøre.
– Vi er et tospann. Det har vi alltid vært, sier Arve.
God hjelp
Bente legger til at de har god hjelp av datter og svigersønn til brenning av raku, da det er såpass krevende. Når kunsten skal settes ut får de god hjelp av en grunneier som kommer med ATV og frakter de tunge tingene fra Kongens og over til Rødalsgruva. Det er viktig å finne de riktige plassene slik at gjenstandene står trygt, at de vises og kanskje må man lete litt for å finne kunsten når man er på tur.
Førstkommende helg arrangerer Røros IL Bergstadcupen på Øra Stadion. Dette blir årets store fotballeventyr på Øra. De første kampene skal etter planen spilles fredag klokken 17.00. Nesten 1000 unge fotballspillere deltar på Bergstadcupen 2022.
Fotballspillere fra ni til 14 år deltar på fotballeventyret. Det jobbes også med å få til ei micro-turnering for sju til åtte-åringer. 95 lag deltar på cupen. I løpet av helga skal det spilles nesten 250 kamper, og 25 – 30 dommere skal i aksjon.
-Det er en stor gjeng som er ute på Øra her, og skal fylle stadion med liv og røre, sier leder for Bergstadcupen 2022, Lise Krokan Kverneng. Hun synes det er veldig artig å kunne arrangere cup igjen etter pandemien.
Finaler
I cupen er det breddefotball fra 12 år og nedover. De spiller fire – fem kamper hver. Det skal spilles kamper på både kunstgress og gressbaner. Cupen avsluttes søndag ettermiddag med finalene til 13 og 14-åringene, i både jente og gutteklassene.
Frivillige
2022 er Frivillighetens år, og frivillighet det er en viktig del av Bergstadcupen. Lise sier at hadde det ikke vært for frivillighet så hadde det ikke blitt Bergstadcup. Cupen har en hovedkomite med rundt ti personer. De er helt avhengige av foreldre, foresatte, besteforeldre, tanter og onkler som stiller opp på dugnad. Det har vært litt tungt å komme igang igjen med dugnad etter korona-pandemien, men Lise sier at de skal komme i mål tilslutt. I løpet av fotball-helga er det 400 – 500 dugnadsvakter som dekkes. Det er et puslespill som skal på plass.
De første frivillige som må på plass er de i hovedkomiteen, det begynner idrettslaget å jobbe med rett etter forrige cup. I år ble det litt forsinkelser fordi det var usikkert om det kunne arrangeres cup på grunn av pandemien. Dugnadslistene har hovedkomiteen jobbet med den siste måneden. Utfordringene er å få listene ut slik at alle sammen får beskjed om at de skal på dugnad.
Trøndelag
De fleste lagene som deltar på Bergstadcupen kommer fra Trøndelag. Lagene møter andre motstandere i cupen enn de møter i serien til vanlig. De lagene som spille sammen i serien prøver arrangøren å ikke sette i samme pulje i cupen, slik at lagene skal få møte nye motstandere.
Mat
Maten er viktig når man skal spille fotballcup. Måltidene blir servert i Verket Røros. Kokk Ivar Fiskvik kommer til årets cup. Bergstadcupen blir i år arrangert for 39. gang, og Ivar Fiskvik kommer til cupen for 39. gang for å lage mat til de unge fotballspillerne.
-Da har vi god mat med frokost, lunsj og middag alle dager, sier Lise.
Bare 5 av 38 kommuner i Trøndelag har en etablert frivillighetspolitikk. Det kan bli et problem når det nå kommer store flyktningestrømmer fra Ukraina, sier Frivillighet Norge.
Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis, Trøndelagsnytt. Tekst: Tore Østby
Forskning viser at kommuner som har en vedtatt frivillighetspolitikk, er en bedre tilrettelegger og har en lavere terskel for dialog og samhandling med frivillige lag og foreninger. Frivillighet Norge har utviklet et kart som viser hvilke kommuner som har en etablert frivillighetspolitikk. Her er Nordland ganske rødt, siden få av kommunene har en etablert politikk.
Må være klare til samarbeid om flyktninger
Gode, etablerte samarbeid er viktigere enn noen gang nå, når flyktningene kommer, mener Frivillighet Norge.
– Norske kommuner har allerede begynt å ta imot flyktninger, og flere vil komme de nærmeste månedene. Da er det viktig at norske kommuner er klare – også til å samarbeide med frivilligheten. Uten en etablert frivillighetspolitikk begynner kommunene på minussida når behovene dukker opp, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.
Statsministeren: Bare frivilligheten kan invitere på sjakk
– Uten unntak sier kommunene til meg at frivilligheten er avgjørende for at de lykkes.
Det sa statsminister Jonas Gahr Støre om kommunenes arbeid med å bosette flyktninger da han nylig talte til de frivillige organisasjonene på Frivillighet Norges årsmøte. Statsministeren var også krystallklar på at det er frivilligheten som best kan inkludere flyktninger i fritidsaktiviteter.
– Flyktningene får språktilbud, opplæringstilbud og jobbtilbud. Men hele integreringsutfordringen ligger i å bli hentet og invitert med folk på sjakk, fotball, i foreningsliv. Den jobben kan ikke det offentlige eller et privat marked bestille og fikse. Det er deg og meg og de frivillige organisasjonene som er gode på det, sa Jonas Gahr Støre.
Viktig koblingsrolle
Det er aldri for sent å formalisere samarbeidet med frivilligheten, sier politisk seniorrådgiver i Frivillighet Norge, Bjørn Lindstad. I flere år har han bistått norske kommuner i å utvikle frivillighetspolitikk i dialog med lokale lag og foreninger, og han mener særlig at kommunenes koblingsrolle er sentral.
– Det er vanskelig for flyktninger som kommer til norske kommuner å ta kontakt med frivillige organisasjoner, for de vet ikke hvem disse er og hva de gjør. Kommunene må ta ansvar for å kartlegge frivilligheten, formidle oversikt over denne og legge til rette for deltakelse, ikke minst for nye innbyggere, sier Lindstad, og skynder seg å legge til at Frivillighet Norge kan bistå i dette arbeidet.
Et hestehode foran
– En rekke stortingsmeldinger og nasjonale strategier om frivillighet har understreket viktigheten av at kommunen legger til rette for en stor og mangfoldig frivillighet, og vår erfaring, ikke minst fra pandemien, viser at de kommunene som allerede har et etablert samarbeid med frivilligheten, er et hestehode foran i håndtering av kriser og utfordringer. Det må kommunene i Trøndelag ta inn over seg, understreker Stian Slotterøy Johnsen.
Litt flere tall:
23,3 prosent av alle norske kommunene hadde en frivillighetspolitikk ved utgangen av 2021. Det er 6 prosent flere enn året før.
Viken er det fylket hvor flest kommuner har en frivillighetspolitikk, med 47,05 prosent, etterfulgt av Rogaland med 43,47 prosent.
Troms og Finnmark er det fylket der færrest har en frivillighetspolitikk. Her har ingen av kommunene dette.
60,01 prosent av landets innbyggere per andre kvartal 2021 bor i en kommune med en frivillighetspolitikk. Ytterligere 8,92 prosent bor i en kommune som er på vei til å utvikle en frivillighetspolitikk.
Av Norges 100 største kommuner har 48 en frivillighetspolitikk.
Alle de 7 kommunene i Norge som har mer enn 100 000 innbyggere, har en frivillighetspolitikk
19 kommuner i Norge har over 50 000 innbyggere, av disse har 15 (78,95 prosent) en frivillighetspolitikk, og to jobber med å lage en.
182 kommuner har over 5 000 innbyggere, av disse har 65 (35,71 prosent) en frivillighetspolitikk. 12,64 prosent er på vei til å lage en men dette tallet er nok nå kunstig lavt for det er prosesser i gang som ikke er merket på kartet.
174 kommuner har under 5 000 innbyggere. I denne gruppen har 15 kommuner (8,62 prosent) en frivillighetspolitikk, og 10 er på vei til å utvikle en.
Av de 100 minste kommunene har 4 en frivillighetspolitikk, og 3 er på vei til å utvikle en.
21 kommuner har under 1 000 innbyggere, av disse har 1 kommune en frivillighetspolitikk, og en av dem er på vei til å lage en.
Å bli tildelt Røros kommune sin miljøpris er for Reidun Roland den største overraskelsen hun har opplevd. Det var forrige torsdag at et enstemmig formannskap vedtok at Røros kommunes miljøpris for 2022 skulle gå til Reidun Roland. Hun har bidratt til å øke forbrukerbevissthet om å velge sunn og bærekraftig mat fra lokale ressurser. Hun har en merittliste av de sjeldne, og har gjennom mange år vært en foregangsperson for miljøet.
– Jeg tenkte at kanskje nå endelig har kommunen makta å forstå hvor viktig det er med sammenhengen mellom mat, helse og miljø. Du må ha mat. Du må ha sunn mat for å få ei god helse. I og med at man krever sunn mat så er det bra for miljøet. Det henger sammen. Nå må Røros kommune begynne å bli en bedre landbrukskommune, og ta vare på de få råvareprodusentene vi har igjen, dersom de fortsatt skal ha noen grunnlag for å kunne kalle seg lokalmathovedstad. Når vi har vært såpass langt fremme hele tiden, så må vi passe på at vi beholder den stillingen, og at vi får kortreist mat, og at vi får norsk mat. Vi må gå tilbake, og begynne å drive landbruk på gammelmåten. Det heter økologisk landbruk nå. Og så må produsenten få nok støtte slik at han kan leve av det. Prisene i butikken må bli slik at alle kan kjøpe seg sunn mat. Nå er det bare et eksklusivt utvalg som kan kjøpe det over tid. Men tenk på alle barnefamiliene, og de som er lavtlønnet. Vi må få til det, og det er der Staten må trø til. Nå må vi prøve å få slutt på den forskjellen det ble i befolkningen under det blå styret vi har hatt. Vi må bli solidarisk igjen, sier Reidun Roland.
Miljøpatruljen
Reidun Roland startet Miljøpatruljen sammen med daværende miljøvernsjef Ernst Ivar Tønseth i 1994-95. Hun jobbet da i Miljøetaten i Røros kommune.
– Vi så at søpla fløt, og vi vet jo det at ungdom mellom 16 – 18 år har problemer med å få jobb, sier Reidun. Hun legger til at miljøpatruljen var fantastisk, og på det meste hadde den 36 skoleungdommer ansatt.
Reidun hadde ikke permisjon fra den vanlige jobben for å jobbe med Miljøpatruljen, men for henne var det var et veldig morsomt ekstraarbeid på sommeren. Ungdommene trivdes godt minnes Roland. Ungdommene jobbet et visst antall uker slik at flest mulig kunne få noen kroner. Kommunen betalte etter tariff.
Miljøpatruljens arbeidsoppgaver består i å vedlikeholde kommunens grøntarealer, og å holde sentrumsområder rene og søppelfrie. Patruljen er fortsatt i drift og gir ungdom sommerjobb. Men Reidun synes det var litt skremmende å høre at det var få søkere til Miljøpatruljen i år. Hun lurer på hva årsaken til det kan være, man trenger ingen spesialkompetanse for å jobbe for Miljøpatruljen.
– Her må vi sette oss ned, og se på hva som kan være årsaken. Ta en runde blant ungdommen og høre. Er det fordi de ikke gidder å være ute og slå plener og rydde søppel. Har de for mye penger, eller hva er det? spør Roland.
Rørossymposiet
Reidun har sittet i utallige styrer, nemnder, komiteer, råd og utvalg. På Verdens forbrukerdag i mars 1993 ble hun valgt inn som representant for forbrukere og ansatte i Røros kommune til Hovedkomiteen for «Det III. Internasjonale symposiet for bærekraftig landbruk og bygdeutvikling» – Rørossymposiet 10 . – 16. mars 1995. Rørossymposiet, med 250 deltakere fra 17 land, ble en stor suksess. Forbrukere på Røros, med Reidun, i spissen sa at dette var så viktig og gøy at dette må følges opp lokalt.
Det lokale initiativet resulterte i Mat-Helse-Miljø Alliansen i Fjellregionen med Reidun som koordinator. To dager i året ble markert: Verdens forbrukerdag 15. mars, gjennom 27 år, og Verdens Matvaredag 16. oktober gjennom 8 år, som ble kalt Smakeriet fra 2000 fram til Rørosmat tok over. Smakeriet ble lagt ned for flere år siden.
Mat-Helse-Miljø Alliansen eksisterer fortsatt, og Reidun har store planer for neste års markering. Hun pleier å legge markeringen til den datoen som hun får Storstuggu, som er nærmest den 15. mars. Neste år blir den datoen 8. mars, og da lover Reidun at kvinnene skal storme frem. Hun håper ihvertfall å få til noe på 8. mars. Hun synes det er mange flotte og kreative folk, så det tror hun blir veldig bra.
– Det her burde kommunen forstå er veldig viktig. Alt det vi har gjort i alliansen, det med sunn mat og lokalmat. Vi går på natur, altså økologisk bruk, og det er jo ingen som forvalter den her jorda vår slik som dyra. Det er så klimavennlig som det kan få blitt. Vi må få dyr. Vi må få små og mellomstore bruk slik at bonden ikke sitter på traktoren 200 dager i året. For det gjør han i dag, og det er ikke miljøvennlig. Det er fordi han må slå over alt, men vi må beite. Utmarka er innlandets gull slik som havet er på kysten, sier Reidun.
Røroskua
Reidun har vært leder for Røroskuas Venner i flere år, og har ivret for ivaretakelse av kurasen som har en viktig plass i Røros sin historie. I tillegg har hun vært sentral i driften av Nord-Østerdal økologiske landbrukslag.Røros Kveavlslag ble dannet på datoen 4. juni 1894. Hvert år arrangerer Røroskuas Venner Røroskuas dag i Rasmusgården en lørdag først på juni. Dagen blir markert for å å hedre den gamle kurasen som gjennom tidene har vært en viktig og sikker matkilde for Røros-befolkningen. I år ble dagen markert på stiftelsesdatoen.
Reidun forteller at Røroskua er skreddersydd for det karrige landbruket som er i Røros. Kua er flink til å beite, og hun er flink til å stå seg imot rovdyr. Kua melker et mindre volum, men melka er ypperlig til ysting og til smør. Kjøttet er annerledes marmorert enn det er i Norsk rødt fe.
– Når bøndene på Røros skiftet ut Røroskua med rødt fe på 1960-tallet, så gikk det nedover med inntekta deres. Kua rødt fe tok større plass, krevde mere fór og ga mer melk, men det er ikke mengden som skal være avgjørende, det er jo kvaliteten, sier Reidun. Hun legger til at de får mindre for Røroskua fordi den er lettere, men dersom man skjærer rent beina på rødt fe og Rørosku så veier de like mye kjøttvekt. Det er beina som er så tunge på Rødt fe. Det jobbes litt med å få samme pris der også.
Dersom man går bakover i tid forteller Reidun at det var ikke andre kyr enn Rørosku på Røros. Hun har selv gjett Røroskyr på Stormoen, der var det mange av dem. Røros Kobberverk var så fremsynt i sin tid at de ga gruvearbeideren et torp hvor de kunne brødfø en familie. De hadde fra to kyr og oppover til fem – ti kyr.
Reidun har en teori om at Røroskua kom sjøveien med båt fra Kaukasus. Kua har også noen slektninger i Sibir, noen i Finland, og Fjällkoen i Sverige. Men det er ingen som kan si helt sikkert hvor Røroskua kommer fra, for den omstiller seg etter den delen av verden den er i.
Miljøprisen
Det betyr veldig mye for Reidun Roland å få Miljøprisen.
– Man kan vel ikke få en pris uten at det er noe som man har gjort som er bra. Det er det jeg tenker. Men jeg er ydmyk for å ha fått den. Det er mange mange som fortjener den, sier Reidun.
Miljøprisen består av et diplom og en gavesjekk på 15 000 kroner. I miljøprisens statutter står det at prisen kan tildeles enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller andre for tiltak som fremmer, følger opp eller kompletterer Røros kommunes miljøpolitikk. Pristildelingen bør reflektere god miljøeffekt, holdningsskapende virkning og/eller langvarig engasjement gjerne også utover kommunegrensen.
Reidun Roland sammen med ei Rørosku. Arkivfoto. Foto: Tove Østby
Rørosnytt har gjennomført en anonym undersøkelse blant medlemmene i Røros Handelsstand om vedtaket. 25 av handelstandens medlemmer har svart på undersøkelsen.
Torsdag 9. juni vedtok Formannskapet i Røros kommune å innføre helårs gågate i Kjerkgata. Det har vært en heftig debatt om vedtaket i ettertid.
Rørosnytt har stilt Røros Handelsstandsmedlemmer to spørsmål og en mulighet for å kommentere vedtaket som har blitt gjort.
Her er resultatet av undersøkelsen:
Positive De fleste er positive til helårs gågate. 56% av respondentene svarte at de er positive til helårs gågate, 40% er negative og 4% svarer ingen mening/ønsker ikke å svare.
Omsetning 40% svarer videre at de mener de kommer til å få økt omsetning som følge av helårs gågate. 40% mener de får lavere omsetning, mens 20% svarer ingen mening/ønsker ikke å svare.
Her er noen av kommentarene fra respondentene:
– Helårs gågate kan bikke begge veier. For noen er det nødvendig med hente mulighet ved butikkdøra. Som blomster og bakevarer. Soloppgangen har også mange kunder som er dårlig til beins som kanskje forsvinner.
– Er skeptisk til at dette forslaget kommer opp i formannskapet og bare vedtas uten noen form for utredning. Det er alt for mange «mandager» for handelstanden og dette gjør at større del av handelen gjennomføres i andre butikker enn de som blir berørt av gågatevedtaket.
– Dette blir supert, men vi må nok venne oss til det og det kommer sikker til å ta litt tid.
– Veldig rart det ikke har vært noen høringsprosses og dialog med de som blir påvirket. Håper det ikke blir slik at Bergmannsgata blir fylt med parkering for fastboende og næringsdrivende, veldig ødeleggende for sentrum som helhet hvis det skjer. Den lokale kundemassen blir dyttet ned til Domus.
– På sikt så blir dette meget positivt. Alle byer vi kan sammenligne oss med i verden har bilfrie sentrum og det er nesten slik at turistene forventer det. Det blir mer «hazle» for oss rørosingene i starten, men etter hvert så tenker vi ikke på det. Jeg tenker at vi får ei mye mer levende gate hvor vi tar i bruk gata på en helt annen måte. Det blir uteservering hele året , mer blomster i gata på vår/sommer/høst, det kan arrangeres mer konserter og andre underholdningseventer. Dette er meget positivt
– Skulle vært gjort for lenge siden
– Gågatesesongen burde vært utvidet til å gjelde fra 15. mai – 15. oktober (helt opp til kirka slik det er på sommeren). Da vil uteserveringene få lenger sesong, noe jeg mener drar folk til gata og skaper økt handel for alle.
– Det bør ikke være gågate hele året.
– Helårs gågate vil skape en annen atmosfære i gata. Folk vil trekke dit, vil bli et naturlig møtested. Alle kan parkere i Bergannsgata- Kjerkgata vil være ei øya «vet « unna. Skulle vært gjort for lenge siden.
– Det er nok litt for mange «mandager», spesielt i det kalde vinterhalvåret som vil medføre færre besøkende når bilen må parkeres utenfor gata. Selv om veien er kort til nærmeste parkering, blir dørstokkmil desto større for noen.
– All erfaring og forskning viser at omsetningen øker, bortsett fra for de som selger mat ogelektro, når gågate innføres. I Kjerkgata er dessuten fortauene svært lite egnet for gamle, barnevogner etc pga trapper som stikker ut. Gata er uansett svært smal og lite egnet til å håndtere både biler og gående. Opplevelsen av å ferdes i Kjerkgata blir mye bedre og tryggere uten biler.
– Bergmannsgata blir en ren parkeringsplass som gjør at folk ikke kommer til å bruke denne gata til hverken gjennomgang eller handel (vi har erfaring fra andre perioder når Kirkegata er stengt). Dette gjør det da enda vanskeligere for de kundene som faktisk skal handle i Bergmannsgata å finne parkering, og vi er enda lengre unna gratis parkeringa på Domus enn Kirkegata.
– Mange kunder stopper utenfor butikken , inn for å handle og kjører igjen.
– Vi er knapt 2000 personer som bor i Røros sentrum, i hvert fall halve året er dette kundegrunnlaget vi har man-fredag. Fungerer bra slik som det er. Det eneste er at det kunnevært gågate også i påsken. At 3 personer kan sitte og bestemme dette på et møte uten og henvende seg til verken beboere eller drivere av butikker er ganske sjokkerende. Men dette beviser at Røros kommune sin «regjering» ikke tar hensyn til næringen i det hele tatt. Dette er det noen ivrige lobbyister som har ordnet med tanke på egen vinnings skyld. Ikke i forhold til bevegelseshemmende-personer med ulike sykdommer-og beboere. Når kommunen krever at det skal foretas grundige ulike kalkyler når man skal bygge boliger rundt omkring i Røros, så beviser dette at kommunen selv ikke har gjort noen kalkyler eller konsekvenser av å stenge gaten for biler. Dette gjør ikke Røros til et levende sentrum. Det bor folk i husene. Selv om kommunen vrir det dit hen at det ikke bor folk i husene. Røros sentrum skal ikke være noen kulisse for turister, det skal være butikker og folk i husene som blir brukt hver dag. Når det gjelder trafikk er det farligere for myke trafikanter rundt Rema/Domus så der burde det være bilfritt, for å sette dette helt på spissen. Hvis det stemmer det noen fortalte meg at viseordfører Elgaaen mener at hvis man klarer det om sommeren, klarer man det resten av året også. Beviser det for meg at de som «styrer» Røros ikke har peiling på hvordan det er å drive butikk på helårsbasis i Røros sentrum. Kommunen burde høre på de som faktisk driver butikker i noen av Norges eldste bygninger. Ukurante og kalde bygninger som egentlig ikke passer til normal/moderne butikkdrift. Driverne/eierne av disse bygningene burde få klapp på skulderen av kommunen istedenfor og vende en kald skulder. Deres mening vil de ikke engang høre. Kommunen sier at det er vi som vet best. Der er vi som bestemmer det vi vil.
Varaordfører svarer på kritikken
– Jeg mener jeg er godt kjent med at det er ulike oppfatninger om gågate i Kjerkgata, og det har vært dialog med handelsstanden også i denne saken. Det stemmer at vedtaket i formannskapet ble gjort uten noen ytterligere høring. Formannskapet har skiltmyndighet, og kan derfor fatte slike vedtak. Akkurat slik vi vedtok i høst å forlenge gågata opp til Rauveta på lørdager. Utviklingen har gått i retning av mer og lengre gågate, og det er helt klart mitt inntrykk at mange innbyggere og næringsaktører ønsker dette.
– Gjennom mange år har det vært mye debatt om gågatas lengde, varighet og omfang. Formannskapets flertall mente åpenbart at tida nå var inne for å gjøre den permanent. Selvfølgelig med de vanlige unntakene for blant annet kjøring til eiendommer, varelevering og mennesker med bevegelseshemming. Etter hvert skal en helhetlig trafikkplan for Røros sentrum behandles, da vil det bli mulig for alle å si noe om trafikkavvikling og parkering. Nå går vi inn i sommeren hvor det uansett ville vært gågate. Det blir spennende å se i høst hvordan det blir, men jeg tror permanent gågate i Kjerkgata blir et positivt løft for hele Røros sentrum, skriver Christian Elgaaen i en epost til Rørosnytt når han blir forelagt kritikken fra handelstandens medlemmer.
