Næringsliv

Onsdag 15. juni er det 40 år siden Rutt-Karin startet Frisørstuggu.

Rutt-Karin Engzelius begynte som lærling på Røros Hårsenter og jobbet der i fem år før hun startet sin egen salong. Nå som salongen runder 40, feirer Rutt-Karin med kakeservering og kaffe.

Forandringer

– Salongen min startet i 1982, og da var det i gulhuset ved siden av Finnegården. Der var jeg i 15 år, og flytta hit i 1997. Her har jeg nå vært i 25 år, forteller Rutt-Karin.

Vi spurte Rutt-Karin om hun syntes gata har forandret seg mye på de årene hun har vært der.

– Jeg vil ikke si at gata har forandret seg så mye. Det var litt flere klesbutikker og sånt en periode. Det som har forandret seg mest for meg som frisør er at nå er det jo veldig mange salonger her. Det var det jo ikke når vi begynte.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kruspermanent og afrokrøller

Selv om gata kanskje ikke har forandret seg så mye mens Rutt-Karin har drevet Frisørstuggu, har hårmotene det.

– Guttene hadde jo nesten lengre hår enn jentene i den perioden da jeg begynte. Da var det fortsatt litt Beatles-tid, og ikke sånn som de korte, barberte hodene vi ser nå for tida, minnes Rutt-Karin og fortsetter.

– Den verste trenden var jo når vi holdt på med de afrokrøll-greiene, herlighet, det var snakk om fullt av kruspermanent, også gjorde man ikke noe mer med det. Man skulle jo verken strekke, føne eller ordne noe på det. Det er nesten skrekkelig å tenke på. Det var jo liksom ikke noe frisørteknisk i det hele tatt, men det var jo lettvint for oss da. Nå er det ikke så fastlagte trender som det var på 80- og 90-tallet. Da kom det trender som alle hengte seg på, og da skulle det liksom være slik, og alle var sånn. Nå derimot er det mye mer individuelt og mye mer variert. Det er mye artigere som frisør. Før klipte vi alle likt, og det var ganske kjedelig, forklarer Rutt-Karin.

Frisørlaug

På 40 år har det skjedd store forandringer med frisørstanden.

– Det var mer kontakt mellom frisørene før. På den tida hadde vi frisørlaug, som vi holdt på med i omlag 20 år. Da hadde vi faste laugsmøter som gjaldt Røros, Os og Tynset. Vi brukte laugene til å få konsulenter hit når vi skulle ha kurs og sånn, vi hadde vi felles julebord og reiste på NM og andre ting. Etterhvert ble laugene ble nedlagt, og den fellesbiten er det ikke så mye igjen av nå, avslutter Engzelius

Styreendringer har i det siste blitt foretatt hos Røros Metall AS, Røros Metall Holding 1 AS, RM Bygg og Røros Metall Eiendom AS.

Røros Metall AS

Styreleder er Håvard Reigstad Skogvoll

Styremedlemmer er Bjørn Roar Opheim Vedal, Håvard Augensen, Randi Løkken Augensen, Sveinung Augensen og Jørgen Blix.

Aksjonærene er Røros Metall Holding 1 AS, Røros Metall Eiendom AS, Røros Metall Holding 2 AS og Røros Metall Holding 3 AS.

Røros Metall Eiendom AS

Håvard Augensen har blitt daglig leder. 

Styreleder er Håvard Reigstad Skogvoll.

Styremedlemmer er Bjørn Roar Opheim Vedal, Håvard Augensen, Randi Løkken Augensen, Sveinung Augensen og Jørgen Blix.

De største aksjonæne i selskapet er Randi Løkken Augensen med 125 aksjer. Sveinung Augensen har 46 aksjer, og Håvard Augensen har 21 aksjer.

RM Bygg

Håvard Augensen har blitt daglig leder i RM Bygg AS.

Styreleder er Håvard Reigstad Skogvoll.

Styremedlemmer er Håvard Augensen, Randi Løkken Augensen, Sveinung Augensen, Bjørn Roar Opheim Vedal og Jørgen Blix.

Røros Metall Eiendom AS eier 100 prosent av aksjene.

Røros Metall Holding 1 AS

Håvar Reigstad er styreleder.

Styremedlemmer er Bjørn Roar Opheim Vedal, Håvard Augensen, Randi Løkken Augensen, Sveinung Augensen og Jørgen Blix.

Håvard Augensen er største aksjonær med 1001 aksjer. Randi Løkken Augensen har 500 aksjer, og Sveinung Augensen har 499 aksjer.

Årets vinner av Bergstadstipendet er keramiker Sissel Wathne. Hun er en spennende kunstner som blant annet samarbeider med Michelinrestauranten Credo i Trondheim. 

Keramiker Sissel Wathne har bodd og arbeidet på Røros siden 2015, og har gjennom et
treårig stipendiat i tradisjonshåndverk ved Norsk håndverksinstitutt, utviklet sine helt særegne keramiske glasurer som nå har brakt henne til Michelin-restauranten Credo i Trondheim.

– Lidenskapen for materialet startet allerede i tidlige barndomsår da jeg fikk være med min mormor som er keramiker. Det var i ung alder jeg visste at jeg skulle lage noe med hendene og være kreativ. Det er ikke bare min mormor som har inspirert meg, min mor og far har arbeidet med både billedvev og tegning, forteller Wathne. 

Til Røros for å finne kjærligheten 

Den tidlige interessen for håndverk førte den danske kunsthåndverkeren til en keramikkutdannelse på Glas & Keramikskolen på Bornholm før hun startet sitt eget verksted på Møn og i København. Etterhvert gikk turen videre til Royal College of Art i London hvor hun fortsatte å utvikle seg som keramisk designer. 

Sissel hadde et ønske om å fordype seg i håndverkstradisjoner innen norske bruksting og Trønderkeramikk. Med et legat fra Statens Kunstfond kunne ta reisen fra Danmark til Røros. Her fant hun både kjærligheten og naturen som skulle bringe Sissel inn i det spennende arbeidet med å utvikle egne glasurer og produkter. 

Rørosglasurer 

Det er heller ikke hvilke som helst glasurer Sissel bruker på sine produkter. Hun samler inn råmaterialer på fjellet, som brennes og kvernes til finkornet sand og blandes i hennes glasurer. Ingen av porsjonene er helt like, ingen er helt rene, og derfor blir hver glasurflate og bruksting unik. 

– Det handler om kjemi hele veien når man holder på med keramikk og glasurer, og om å teste, prøve og prøve igjen. Det er så mye som kan påvirke glasuren – råmaterialene, sammensetningen, atmosfæren i ovnen, hvor høyt man brenner, hvor lenge man brenner. Det er et utrolig komplekst og spennende arbeide å forske på bruk av råmaterialene fra naturen rundt meg på Røros. 

Artikelen fortsetter under bildet.

Naturen som inspirator 

Hun jakter på naturlige pigmenter og samler sand, grus og stein fra Storwartz eller Kvitsanda. Med seg på laget har hun geolog Knut Wolden, som gjerne deler sin kunnskap med Sissel. Hver vår tar de for seg et nytt område i kommunen og i år er det Chr. Sextus som står for tur. 

– Det er en hånddreiet kolleksjon inspirert av de rikholdige jordfargene som kjennetegner landskapet rundt Røros. Hver glasur inneholder en porsjon råmateriale og når partiet er brukt opp er det derfor ikke mulig å gjenskape akkurat denne glasuren. Hver kolleksjon vil derfor være unik og representere et nytt område, og komplementerer Credos fantastiske matretter. 

Artikelen fortsetter under bildet.

Det er også dette arbeidet som nå har ført Sissel til Michelin-restauranten Credo i Trondheim. Med utgangspunkt i felles interesse for naturens råmaterialer, bruk av lokale råvarer fra Trøndelag og gamle håndverkstradisjoner. I dag kan Credo servere sine signaturretter på keramikk med glasurer laget med råmaterialer fra Røros-regionen og matavfall fra sitt eget kjøkken. 

Sissel bruker Credos restmaterialer i utviklingen av et nytt servise til restauranten. Skall fra sjøkreps i Trondheimsfjorden og kubein fra gården Skjølberg Søndre er noe av det som har blitt til spennende glasurer i Sissels verksted i Tollef Bredalsvei. Matrestene fra Credo blir renset, brent og knust, og brukes i utviklingen av keramiske glasurer, som igjen preger serviset i restauranten. 

Kubein på toget 

– Etter mitt første besøk hos Credo så satt jeg på toget – hjem til Røros med et par kjøttbein i bagasjen. Jeg håper det ikke luktet for mye, ler kunsthåndverkeren. 

Det har etterhvert blitt mange turer mellom Røros og Trondheim hvor bilen har blitt fylt opp med sjøkrepsskall, eggeskall og kubein. Det har vært mye prøving og feiling for å finne de riktige håndverksteknikker for å utvikle glasur med matavfallet og etterhvert en kolleksjon som komplementerer Credos fantastiske matretter. 

Artikelen fortsetter under bildet.

Prosjektet startet med utvikling av en skål til Credo´s fantastiske melkeis, hvor glasuren ble laget av kubein og jern fra Storwartz. Med disse råmaterialene kunne jeg fremstille en vakker honning-gul farge som følger retten skåla skal brukes til, nemlig Credos egen melkeis med honningkjeks, forteller Sissel Wathne. 

Nå er det skallet på sjøkrepsen Sissel har forsket på og sammen med Credo har de nå kommet frem til et servise på fire deler, som skal presentere sjøkrepsen som serveres på Credo. Det har blitt en vakker blå-grønnfarge på glasuren som refererer til havbunn. I denne kolleksjonen har Sissel brukt sin mormors gamle skjæretråd, for å skape en bølgeeffekt i serviset. Dermed blir inspirasjonen fra barndommen i Danmark også med til Trondheim sammen med Rørosnaturen. 

Stensaas Reinsdyrslakteri er videre til finalen i Trøndersk Matfestival med to ulike produkter av norsk villhjort. 

Stensaas Reinsdyrslakteri er nominert for to produkter i to ulike kategorier i kåringen av Årets Produkt.

– Det betyr mye for oss å bli nominert til pris i to kategorier. Det er en veldig kompetent jury som har nominert oss, og det viser at vi har gode kvalitetsprodukter. Å komme igjennom det trange nåløyet som det er å bli med på dette eksklusive laget med å bli finalist betyr mye for oss, sier Johanne Stensaas, daglig leder ved Stensaasen Reinsdyrslakteri.

Seks mat-eksperter har smakt seg gjennom et utvalg av matretter i jakten på de beste trønderske matproduktene. Tre finalister i hver kategori er nå kåret, og vinnerne lanseres på åpningen av Trøndersk Matfestival 28. juli.

– Det er med produkter fra norsk villhjort vi er nominert med. At de nå har fått opp øynene for denne fantastiske råvaren er veldig fint. Her er det jegere rundt omkring i landet som leverer råvaren til oss, før vi videreforedler den og får den ut på markedet. 

Stensaas Reinsdyrslakteri er videre innen kategoriene Årets Kjøttprodukt med hjorteskank i skiver, og Årets Nykommer, hvor tørket hjortekjøtt er nominert.

– Produktene er spennende for det har kommet en etterspørsel i markedet for nye typer stykningsdeler i kategorien vilt. Da er det gøy at vi treffer så godt med produktene våre at vi blir nominert til priser, nesten før vi har fått det ut til forbruker, sier Johanne før hun fortsetter. I kategorien Årets Nykommer er vi nominert med produktet “ Tørka hjortekjøtt”. Produktet var så nytt at her snakker man bare uker fra det var utviklet til det havnet på fagjuryens bord. 

I kategorien Årets Søtsak er Galåvolden Gård nominert med produktet Små MarengsBunner fra Røros. Produktet vant gull i 2021 i Det Norske Måltid.

Trøndersk Matfestival avholdes 28. – 30. juli i Trondheim.

Erzscheidergården åpnet i går etter å ha vært stengt i et halvt år som følge av Korona.

Erzscheidergården har holdt stengt siden desember i fjor, med unntak av noen helger hvor det har vært arrangementer. I mellomtiden har de pusset opp kjøkkenet og er nå klar for en travel sommer.

Fullbooket

Daglig leder for Erzscheidergården, Connie Hjelmseth, tror at driften av hotellet vil bli som den var før nedstengningen.

– Det blir åpent gjennom hele sommersesongen, og gjennom høsten og vinteren. Det ligger an til å se bra ut for sommeren, men jeg tror kanskje ikke at det blir så trøkk som de to siste årene, nå som folk kanskje begynner å reise litt utenlands igjen. Vi ser jo at det renner på med mer og mer bookinger for hver dag, og vi starter faktisk åpningsdagen med å ha fullbooket hotell, forteller Hjelmseth.

Utfordring å holde stengt

Connie forklarer at de ansatte trives på jobb og har gledet seg til at hotellet skulle åpne igjen. Å holde stengt har gått greit, men det har bydd på noen utfordringer.

– Vi har jo hatt mange gjester som henvender seg hit og vil bo her når de kommer til Røros. Det har jo selvfølgelig vært en utfordring, men vi har prøvd å hjelpe dem med å henvise dem til Vertshuset eller Røros Hotell, sier Connie.

Godt å være tilbake

De ansatte pleier å tulle med at de har Bergstadens roligste nabolag, med kirkegården rett bak seg, og Connie legger ikke skjul på at hun synes stedet er unikt.

– Det har vært litt tungt å ha holdt stengt. Det er klart, vi synes jo det er det fineste produktet vi har i Røros Hotell-gruppen. Det er en unik plass, helt ulikt noe annet overnattingssted på Røros. Det er godt å være tilbake igjen, for det er ikke noe fint å måtte holde stengt, avslutter Hjelmseth.

Røros Produkter har brukt de siste fire årene på å utvikle en nyvinning som allerede er installert og prøvd ut i det nye Regjeringskvartalet. Dette er bare starten på et nytt suksesskapittel i historien til fabrikken på Øverhagaen.

Røros Produkter produserer og leverer avfallsbeholdere og møbler til offentlig miljø som har hatt stor suksess og finnes «overalt» – på offentlige steder, flyplasser, kjøpesentre og næringsbygg over hele landet.

Blant annet har de levert over 800 avfallsbeholdere til Oslo Lufthavn Gardermoen og det har vært det største utstillingsvinduet for rørosbedriften. 
Det er disse avfallsbeholderne på Gardermoen som satte en ny ide ut i verden for ekteparet Knutsen/Schjølberg. Nå har de brukt de siste fire årene på å utvikle et nytt produkt og digitalt avfallssystem som de har patentert for hele Europa, og som nå skal rulles ut på det store markedet.

Digitalt avfallssystem

Kildesortering er en stadig viktigere del av mange virksomheters omstilling til en mer klimavennlig forretningsmodell, og Røros Produkter vil være i forkant av denne utviklingen. 

Derfor har de nå utviklet et nytt avfallssystem basert på smart city-tankegang. Løsningen bidrar til effektiv kontroll og logistikk, og legger til rette for bærekraftig og ansvarlig avfallshåndtering, og den er digital.

Starten for den nye tiden startet på en benk på Gardermoen.

– Bakgrunnshistorien til hvordan vi kom på denne ideen kommer av at jeg og May Kristin satt på Gardermoen og de har jo 800 avfallsbeholdere fra oss. Der kom det en renholder med et kosteskaft påmontert ei plate som han brukte for å stampe søppelet nedi avfallsbeholderen. Da ble vi enige om at dette måtte vi gjøre noe med, så det var starten på å utvikle vårt nye produkt med avfallskomprimator, sier daglig leder Rolf Schjølberg.

Digitalkomprimering av avfall

Komprimatoren er integrert i avfallsbeholderne som presser sammen avfallet slik at tømmefrekvensen blir redusert. Sensorikk og oppkobling til nettet gjør at man får sentral kontroll over avfallsbeholderne og fyllingsgrad, kan legge opp effektive tømmeruter og raskt rette opp feil. Dette gjøres via en app som Røros Produkter har utviklet.
Innledende studier av komprimeringsgraden på restavfall viser over en tredobling (ca. 3,4 ganger) av kapasiteten til avfallsbeholderne. Det vil si at tømmebehovet og forbruket av plastsekker reduseres dramatisk.

– Vi har gjort beregninger som viser at en av våre store kunder kan spare opptil 2 millioner kroner i året i driftskostnader ved å innføre dette systemet. Det er nesten litt skummelt å tenke på hva vi har holdt på med før i forhold til avfallsbeholdere, bord og benker til at vi nå digitaliserer våre produkter og skal komme inn i den bransjen. Det er ikke bare bare. Det er veldig spennende og nesten litt skummelt. 

Røros til Regjeringskvartalet

Den nye avfallskomprimatoren har fått en god motakelse i markedet enda den ikke har blitt offentlig lansert enda. Via samarbeidspartner Boss Europa har Røros Produkter nå levert 84 avfallskomprimatorer til regjeringskvartalet.  

– For oss er slike leveranser veldig viktig. Det blir det samme som at vi er inne på Gardermoen. Det er klart at det er vårt største utstillingsvindu hvor vi har over 800 avfallsbeholdere. Det at komprimatorene nå er tatt inn i Regjeringskvartalet, vil gi oss mye av den samme effekten, sier daglig leder ved Røros Produkter, Rolf Schjølberg.

Årets bedriftsundersøkelse hos NAV bekrefter at optimismen er tilbake i Trøndelag etter to år med pandemi – det samme er rekrutteringsproblemene som er høyere enn noen gang. Hver fjerde bedrift får ikke tak i kompetansen de trenger.

De siste månedene har Trøndelag hatt rekordlav ledighet, samtidig som antall utlyste stillinger har økt betraktelig og mangelen på kompetanse er stor. Den store etterspørselen etter arbeidskraft i Trøndelag bekreftes av undersøkelsen. 

Hver tredje bedrift vil øke bemanningen  

I undersøkelsen svarer hver tredje bedrift i fylket at de vil øke bemanningen, bare Oslo kan melde om høyere andel.  

– Dette er en klar økning fra i fjor, og Trøndelag er sammen med Oslo de mest optimistiske i landet. Dette er på mange måter godt nytt. Arbeidsmarkedet går godt og vi har få ledige. Men samtidig øker rekrutteringsproblemene i mange bedrifter – de får ikke tak i kompetansen de trenger, og det er problematisk, sier Torbjørn Aas, direktør i NAV Trøndelag.  

Rekrutteringsproblemene øker – estimert mangler 5.665 personer 

Blant bedriftene i undersøkelsen svarer 27 prosent at de har hatt problemer med å få tak i riktig kompetanse i løpet av de siste tre månedene. Av disse var det 18 prosent som ikke fikk ansatt noen, mens 9 prosent har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse. På spørsmål om årsaken til at de ikke får rekruttert, svarer ni av ti bedrifter at dette skyldes få eller ingen kvalifiserte søkere.  

– Trøndelag har nå en estimert mangel på arbeidskraft på 5 665 personer. Det er 1 543 flere enn i fjor og 1 332 flere enn i 2020. På topp på lista over yrker står sykepleiere. Mangelen etter sykepleiere har utmerket seg i flere år og er i år estimert til 667 personer, som er 130 flere enn i fjor. På andre plass på lista finner vi tømrere og snekkere og på tredje plass helsefagarbeidere. Personell innenfor helse står for om lag en fjerdedel av den totale mangelen. 

Krever nytenking og bredt samarbeid 

Mangelen på arbeidskraft kan gi alvorlige konsekvenser. Det får betydning for produksjon og tjenesteutvikling – lengere ventetider, økende priser, dårligere kvalitet og så videre. Arbeidsgiverne får rett og slett ikke tak i folk til å gjøre jobbene. Samtidig står mange utenfor arbeidslivet av ulike grunner. Vi har stor tro på at dagens situasjon kan være en gylden mulighet for at flere kan komme seg ut i jobb.  

– Det krever nytenking fra alle aktører som kan påvirke situasjonen, og det haster. NAV Trøndelags bidrag med nytenking er Trøndelagsmodellen, hvor NAV, Trøndelag fylkeskommune og trønderske arbeidsgivere sammen jobber for å skreddersy fagutdanning i bransjer som sliter med å finne kvalifisert arbeidskraft. Men andre grep må også til og her må det samarbeides på tvers for å finne løsninger på vårt felles problem, sier Aas.  

Øystein Digernes tar over stafettpinnen etter Erland Sjøvold som daglig leder ved Røros Tweed.

Digernes er et kjent navn knyttet til Tweeden. Familien fra Isfjorden har vært eiere av fabrikken i Tollef Bredalsvei siden 1968, og nå tar tredje generasjon over som daglig leder ved Øystein Digernes.

Det er tidligere kjent at Erland Sjøvold går fra Tweeden etter ti år som daglig leder til økonomisjef stillingen ved Rørosbanken.

Øystein Digernes har jobbet ved fabrikken i ni år allerede og har god kunnskap om bedriften. Digernes og Sjøvold har i alle disse årene jobbet tett sammen.

– Det har vært noen artige år sammen med Erland. Fabrikken har hatt en utrolig utvikling, så det har vært litt av en reise for oss alle. Erland skal ha stor honnør for jobben han har gjort her, sier Øystein Digernes.

Etter 50 år som frisør går nå Dag Sagen inn i pensjonistenes rekker, men en aller siste hårklipp måtte han ta.

Endelig har kjeklinga som har pågått i gata på Røros fått en ende. På Dags aller siste dag som frisør fikk han endelig drømmen oppfylt med å klippe Arnfinn Strømmevold.

– Je har stått på trappa da je drev butikk i Amneusgården og ropt utover gata da det va fullt tå turista der at dem itj mått gå åt frisøren på andre sida førr da vart dem sjåanes ut som meg, sier Arnfinn Strømmevold og ler godt.

Dag som har hatt frisørsalong i Kjerkgata i 35 år rister bare på hodet over kameraten og gjør klar saksa for en god hårklipp. Dessverre så blir det med en centimeter eller to denne gangen også.

50 år som frisør

Dag startet tidlig karrieren sin som frisør og kan nå feire 50 år i faget. Før han fylte 19 år hadde han fagbrev i herrefrisørfaget og de første ti årene jobbet han i en salong på Heimdal, før det ble et år som frisørlærer på Brundalen Videregående skole.

Etter året på Brundalen gikk flyttelasset til Ålen og med det startet han sin egen frisørhistorie med egen salong som fortsatt lever i beste velgående 40 år etterpå. 

Tilfeldigheter førte til Røros

Etter fem år med salong i Ålen ble en tilfeldighet til en realitet, og en ny salong midt i hjertet av Røros ble etablert.

– Det var en tilfeldighet som gjorde at det også ble frisørsalong på Røros. En telefon fra Idun Moen gjorde utslaget om at nå går turen til Røros, og med meg på laget fikk jeg Berit Langeng og året etter begynte Anne Grethe Tøndel også. Begge disse to damene er fortsatt å finne på jobb i salongen, så jeg har vært utrolig heldig. Jeg har hatt en stabil arbeidsgjeng med meg og det betyr mye. 

Fra 1987 til 1998 drev Dag to frisørsalonger, men da han selv flyttet til Røros fra Ålen tok han med seg mannskap og utstyr, og fikk konsentrert drifta til kun en salong. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

64 permanenter på en måned

I årenes løp har hårmoten skiftet like ofte som all annen mote. Dag forteller om permanent-tiden som den mest arbeidsomme hvor han fra 23.november til 23.desember et år hadde 64 permanenter som skulle settes og fønes ut sammen med alt det andre som skulle gjøres som hårfarging, herreklipp og barneklipp.

– Det var helt voldsomt og jeg hadde så liten salong at jeg kun hadde plass til noen unge jenter som var med for å vaske hår innimellom. Det ble lange og tunge arbeidsdager, som jeg merker godt på kroppen min nå.

Fra drømmeyrke til drømmetilværelse

Dag beskriver livet som frisør som helt fantastisk. Mannen som elsker menneskemøter og samtidig få være kreativ, kaller det rett og slett for et drømmeyrke. 

– Jeg har aldri noen gang gruet meg for å gå på jobb. 

Nå skal pensjonisttilværelsen nytes med nærmeste familie. Friskluft i store porsjoner ønsker Dag seg og det er en sprek frisør som snører på seg både ski- og fjellsko ved første og beste anledning. Mye av tida fremover vil tilbringes i barndomshjemmet på Fosen hvor båten ligger fortøyd og frukthagen står og venter.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Musikalske gleder

Dag er for mange kjent som en veldig musikalsk mann med et bredt spekter å spille på. I Bergstadkoret står han som stødig tenor og sammen med flere korvenner har de nå startet eget rockeband. 

– Jeg er heldigvis ferdig med dansespillingen, humrer Dag, når han får spørsmålet om at de skal ut på lokalene rundt omkring i distriktet.

– Jeg drev med dansespilling i 16 år. Jeg spilte bass i gammeldans bandet til Per Albin Vårhus, så vi reiste rundt i hele Trøndelag, og fire- fem ganger til Oslo ble det også for å spille for Ålbygglaget. Det er en tid for alt, og nå er musikken mest for egen glede.

Trøndersk mester

På mørkeloftet hjemme hos Dag ligger det flere godt bevarte hemmeligheter. Der oppbevares det pokaler etter flere år med konkurranse frisering, og det er ikke en merittliste å skjemmes over han har å fortelle om.

– Jeg er jo Trøndersk mester da både som frisørlærling og mester, sier Dag plutselig, og fortsetter. Jeg har jo vært med i NM også, kommer det veldig beskjedent frem, før han fortsetter. Det er var egentlig en spennende tid for vi var en klubb som trente en til to kvelder i uka for å perfeksjonere faget. Vi konkurrerte over hele landet og jammen prøvde vi ikke å slå svenskene et par ganger også, humrer pensjonisten, som nå legger frisørsaksa på hylla.