Robert Mood skal åpne Elden

I løpet av årene har mange store navn åpnet Elden. Denne gang er det Robert Mood som står for åpningen.

Offiseren Robert Mood har tidligere vært generalinspektør for Hæren, sjef for FNs observatørstyrke i Syria, sjef for FNs observatørstyrke i Midtøsten og president i Røde Kors. I 2016 ble han tildelt Fritt ords pris.

-Gruvedriften på Røros bandt sammen familiene og storsamfunnet, mens musikkteatret Elden binder historien til det dagsaktuelle. Virksomheten knyttet til gruvedriften langt nedover i Femundsmarka, i traktene der min far Gunnar hadde sin favoritt ørret-elv, Røa – handler om familier og nøysomhet, men også gruvedriften med store inntekter til Røros. Musikkteatret Elden binder knytter historien om Karl XIIs ambisjoner og tragedier til menneske og steder, men også til det dagsaktuelle når Putin i dag viser til at Peter den store i sin tid bare tok territorium tilbake fra Svenskekongen. Mange dimensjoner – men alle handler om mennesker og skjebner. Det er med glede og ydmykhet jeg åpner Elden, sier Robert Mood.

Kommunen ønsker ikke å kjøpe Trondalen

Johan Falkbergets fødested og barndomshjem på Rugldalen skal nok en gang legges ut for salg. Kommunens innstilling til kommunestyret er å ikke kjøpe hovedhuset som inneholder Falkbergets arbeidsrom.


Eiendommene Ratvolden og Trondalen ble testamentert til Røros kommune i 1988. I utgangspunktet stod det i testamentet at staten skulle overta dem. Imidlertid takke de nei til dette, og dermed var det Røros kommune som ble eier av eiendommene med all bebyggelse. 

Unntaket var hovedhuset på Trondalen som ble testamentert til Berit Elise Engøy. I hovedhuset på gården ligger Falkbergets gamle arbeidsrom. I testamentet står det at dette skal disponeres og tilhøre museet for Ratvolden, slik at det kan fremvises urørt for spesielt interesserte. Dette er tydeliggjort gjennom en tilleggsavtale som er tinglyst som heftelse på eiendommen.

Hva som vil smerte minst

I 2013 ble Trondalen solgt for første gang ut av familien Falkberget og Røros kommune hadde også den gangen forkjøpsrett til hovedhuset, men kommunestyret valgte å takke nei, og Bjørn Remen kjøpte eiendommen. Nå ønsker Remen å selge Trondalen og Røros kommune har nok en gang blitt forespurt om de ønsker å kjøpe hovedhuset på eiendommen. Innstillingen til kommunestyret er at kommunen velger å avstå fra å kjøpe det.

– Vi har i grunnen bare tre alternativ for å få løst denne saken slik den står nå. Det ene er jo å ikke kjøpe og dikterloftet blir stående slik det er i dag. Kommunen må dermed gjøre nye avtaler med de som eventuelt kjøper huset, slik vi har i dag. Avtalen må da tinglyses som heftelse på eiendommen, som både ny eier og Røros kommune må forholde seg til. Vi kan velge å kjøpe gården og tar vi jo hånd om alt som hører til. Dette vil gjøre det enklere å forvalte arbeidsrommet til Falkberget. Ser man på saksfremlegget så kommer det frem at vi også har sett på muligheten for å flytte hele rommet ut. Vi ser utfordringen ved at desto flere ganger huset bytter eier, så kan det bli vanskeligere og vanskeligere å få et forhold til dette rommet og det kan gjøre at dikterloftet vil leve mer utrygt enn det det har gjort til nå. Men jeg skjønner godt de som ikke ønsker at vi skal flytte rommet og at vi med det flytter rommet ut av konteksten. Dette blir en avveining av hva som vil smerte minst, sier, kultursjef i Røros kommune, Morten Tøndel.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kultursjef i Røros kommune, Morten Tøndel. Foto: Anita Sivertsgård

Salgssum på 3 350 000 kroner

I avtalen med nåværende eier står det som tidligere nevnt at Røros kommune har en forkjøpsrett av hovedhuset på Falkberget. Kjøpesummen skal da bestemmes av to uavhengige verditakster, og gjennomsnittet av disse utgjør salgssummen. Dette er gjennomført ved at huseier og Røros kommune har innhentet hver sin takst. Snittet av disse to gir en salgssum på 3 350 000,-. Det er altså det Røros kommune må betale dersom de velger å benytte seg av forkjøpsretten. I tillegg til dette kommer også framtidig vedlikehold av eiendommen.

– Det er økonomiske grunner til at vi nå kommer med den innstillingen som vi nå gjør. For Røros kommune så har ikke dette vært noen enkel sak å konkludere i, overhode ikke. Det har blitt gjort avveininger på hva som er den beste farbare veien fremover, så derfor har vi kommet frem til den innstillingen vi tror er den beste.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Dikterloftet på Trondalen. Bildet er tatt i 2005. Foto: Åse Juveli Berg.

Flytting av dikterloftet

Som nevnt ligger Johan Falkbergets arbeidsrom i dette private huset. Røros kommune har aldri eid huset selv, og har alltid forholdt seg til at andre har eid et hus der kommunen altså disponerer et rom. 

– Hele tiden har avtalene kommunen har gjort med eiere av huset fungert helt perfekt. Det har ikke vært noe slags form for problemer med samarbeidet. Vi må jo kontakte huseier for å komme inn til rommet, og det gjør jo til at det ikke er så tilgjengelig som vi skulle ha ønsket at det var, forklarer Tøndel.

Hvis dikterloftet blir flyttes vil formidlingen av Falkberget bli svekket eller styrket?

– Ettersom vi har innstilt som vi har gjort så mener vi at det ikke vil bli svekket. Det at rommet eventuelt vil bli flyttet og knyttet det til det øvrige liv, forfatterskap og samfunnsengasjement Falkberget hadde. Jeg skjønner de som mener at dikterloftet da vil bli flyttet ut av konteksten. Det har vi ingen problemer med å se. Så det er ei vanskelig vurdering som nå må gjøres. Vi vil nok sikre det best ved å flytte det ut for vi leve litt på godt samarbeid med fremtidige huseiere.

Ikke undersøkt andre alternativer

Mange har engasjert seg i saken om salget av Trondalen. Det har kommet forslag om både kronerulling eventuelt at det kan være andre stiftelser, lag og foreninger som kunne kjøpe eiendommen, men også forslag om kommunesamarbeid mellom Røros og Holtålen har blitt nevnt i diskusjonen på sosiale medier. Røros kommune har så langt i saken ikke undersøkt om det kan være aktuelt om det er noen andre som kunne ha overtatt huset, og ivaretatt dikterloftet slik det fremstår i dag.

– Det har ikke vært en problemstilling for vår del. Vi har ikke gjort noe annet enn å forholdt oss til de avtalene som finnes. Både testamentet og avtalen som er gjort med Bjørn Remen. Vi har ikke undersøkt noen alternativ om det er noen andre som kan gå inn å kjøpe huset, eller kronerulling som noen har foreslått. Det ville ha tatt tid å gjøre noe slikt og vi vet at dagens eier har et ønske om en avgjørelse på dette så raskt som mulig og vi har lovet han ei tilbakemelding på dette nå etter kommunestyremøtet på torsdag, sier kultursjef, Morten Tøndel. 

Korsang fylte Bergstaden

I helga har Bergstaden vært fyllt med korsang. Sangerstevnet “Klang i Bergstaden” ble åpnet med åpningsseremoni i Røros kirke på lørdag, og ble avsluttet med Kor-stafett i Bergmannsgata på søndag. Nesten 500 sangere var å høre på Røros i helga. 

Endelig kunne Røros Sangforening ønske velkommen til Klang i Bergstaden. To år på overtid var sangforeningen mer enn klar til å arrangere sangerstevne. Historiens lengst-sittende arrangementskomite har de siste månedene jobbet intenst for at gjeste-korene skulle få en hyggelig og minnerik opplevelse på Røros. 

Glad

Leder i hovedkomiteen for Klang i Bergstaden, sangerstevne på Røros i 2022, Nils Martin Tidemann var glad for at det endelig ble sangerstevne på Røros. 

-Dette har vi holdt på å jobbet med i tre år faktisk. Vi skulle jo ha det i 2020. Da ble det avlyst på grunn av en pandemi. Og vi kunne heller ikke arrangere i 2021. Men nå endelig er vi i gang, sa Nils Martin Tidemann rett etter åpningsseremonien. 

Til åpningsseremonien var 481 korsangere samlet i Røros kirke. Seremonien startet med felespillerne Tron Westberg, Mads Kuraas og Olav Luksengård Mjelva. Det ble delt ut hedersbevisninger til de som fortjente det i hele kretsen. Ungdomskoret Fjellklang deltok med tre sanger, før åpningsseremonien ble avsluttet med et fellesnummer der alle sangerne sang Vitae Lux, dirigert av Thomas Capli. 

Korene som deltok på sangerstevnet kom fra flere steder i Norge. Det var to gjestekor fra Ålesund, og et gjestekor fra Molde, i tillegg var det kor fra blant annet Østerdalen, Ilseng, Våler, Trysil og Rendalen.

Røros kirke

Klang i Bergstaden foregikk i et svært konsentrert område, med Røros kirke som hjerte i stevnet. Etter to år med pandemi ville arrangøren være mest mulig sammen, og helst ikke gå glipp av en tone fra de andre korene. Derfor ble det én stor konsert på lørdag der korene sang to – tre nummer hver. 

Stevnekontoret var i Sangerhuset. Lørdag bød Røros Sangforening på festmiddag og Tyrolerfest i Verket Røros. 

Stafett

I går var det Kor-stafett ned Bergmannsgata. Stafetten startet øverst i gata med to kor som sang hver sin sang, de gikk ned til de neste to korene som sang hver sin sang. Stafetten endte opp nederst i Bergmannsgata med Slavekoret av Verdi som fellesnummer. Dirigert av Sindre Hagen og akkompagnert av Røros Janitsjarorkester. Sangen var tilegnet Ukraina. 

Felespillerne Olav Luksengård Mjelva, Mads Kuraas og Tron Westberg. Foto: Tove Østby
Leder for hovedkomiteen for Klang i Bergstaden, Nils Martin Tidemann var konferansier på åpningsseremonien. Foto: Tove Østby
Ungdomskoret Fjellklang sang blant annet Til ungdommen. Foto: Tove Østby
Åpningsseremonien. Foto: Tove Østby

100.000 kroner til Elden

Equinor støtter Elden med 100.000 kroner. Fredag ble sjekken overrakt til unge representanter for Elden.

To ganger i året deler Equinor ut støtte til organisasjoner. Denne gangen var det Elden som mottok en sum på 100.000 kroner.

Støtter dugnad og frivillighet

Representant for Equinor, Sverre Kojedal, er godt fornøyd med at det ble akkurat Røros og Elden som fikk støtte denne gangen.

– Jeg har sett hvor mange statister som er med her, hvor mange unge som er involvert, og hvilket dugnadsarbeid som ligger bak. Med basis i det så kunne vi gi Elden støtte denne gangen, forklarer Kojedal.

Equinor forsøker med tildelingene å støtte ungdom og ungdomsaktivitet, og for denne runden så var også inkludering et av kriteriene for å få støtte. 

Endelig i Fjellregionen

Kojedal har et sterkt forhold til Røros med en far som kommer fra Hitterdalen, og har sett Elden cirka ti ganger. Det er nå første gang Equinor støtter noe i Fjelregionen.

– Vi er glad for å ha fått gjort noe på Røros, og det var forsåvidt et selvstendig poeng for oss. Endelig kan vi komme til Fjellregionen, sier Kojedal.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Peder Hjort takker Sverre Kojedal fra Equinor for støtten. Foto: Svend Agne Strømmevold

Daglig leder for Elden, Siri Gellein, er strålende fornøyd med støtten, og forklarer at det vil komme godt med i en så stor og dyr produksjon. Spesielt siden det i så stor grad er tuftet på dugnad og frivillighet.

– Det er klart dette er kjempeartig og betyr mye for oss. Midlene vil nok gå inn på det budsjettet som kalles Mat og tiltak for dugnaden og frivillige, så pengene kommer til å gå rett inn der. Dette tenker jeg rett og slett går til en del deilige måltider, for det er 200 som skal spise middag hver dag, og det er ikke billig, sier Gellein.

Nå kan du søke på kulturskoleplass for høsten

15. juni er fristen for å søke seg inn på et av kulturskolens mange tilbud.

Kulturskolen holder til i lokaler i Verket, og har undervisning på Brekken skole og i Ungdommens Hus, og samarbeider tett med grunnskolen, barnehagen og det frivillige kulturlivet. 

Kulturskolens tilbud

Ved Røros kulturskole får elevene utforske, leke, skape og lære sammen med flinke lærere og andre elever innenfor musikk, kunst, drama, dans og duedtie. Til høsten kommer det også et helt nytt tilbud: Rett i band.

Kulturskolen tilbyr en rekke tilbud:

  • Billedkunst
  • Ballett
  • Duedtie – sørsamisk kunst og handverk
  • Teater
  • Fele
  • Gitar/bass og ukulele
  • Sang/barnekor
  • Blåseinstrument
  • Kulturlab
  • Musikkteknologi
  • Slagverk
  • Piano
  • Rett i band

Rett i band

Til høsten vil kulturskolen tilby “Rett i band”, som er åpent for alle fra fra 3. trinn og oppover. Her vil elevene få prøve seg på instrumentene trommesett, gitar, bass, keyboard og vokal. Opplegget har en praktisk og uhøytidelig tilnærming, der samspill mellom bandmedlemmer vil være i fokus. Det er ingen krav til forkunnskaper, og de som søker vil bli delt inn i grupper basert på alder og nivå.

Endelig er kampanjen Sommerles på samisk

Nå kan barn fra 1. til 7. klasse velge å lese fortellingene i den digitale lesekampanjen Sommerles.no på samisk.

Sommerles er en digital kampanje hvor barna lager seg en profil og registrerer alt de leser i perioden for å samle seg poeng. I fjor deltok over 164 000 barn.

Lesekampanjen er for barn i 1. – 7.trinn og varer fra 1. juni til 31. august, og barna kan i tillegg til å vinne poeng, gjøre seg fortjent til troféer og premier som kan hentes på biblioteket. 

Nå kan barna som deltar i kampanjen endelig velge å lese fortellingene på samisk. Med støtte fra sametinget har fortellingene i den digitale lesekampanjen blitt oversatt til tre samiske språk. 

Målet med kampanjen er å motivere barn til å lese så mye som mulig i løpet av sommerferien, og i år har landets biblioteker endelig mulighet til å synliggjøre og markere samisk barnelitteratur som en del av kampanjen. 

– Jeg er glad over at vi kan bidra til at samiske elever som deltar i kampanjen får lese litteratur på sitt eget språk, og at den samiske barnelitteraturen blir mer synliggjort for alle skoleelever som deltar, sier sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR).

Klang i Bergstaden: 500 sangere på korstevne i helga

Røros Sangforening arrangerer kretsstevne for Norsk korforbund Østerdalen i helga.

Etter to år med utsettelser på grunn av Korona gjennomføres endelig stevnet med 21 kor på plass på Røros. I tillegg til gjestekor fra Molde og Ålesund, kommer sangere fra hele Østerdalen. 

Konsert i kirka

Klang i Bergstaden tilbyr et allsidig program, og dirigent i Røros Sangforening, Lindsay Winfield-Chislett, har satt sammen en gedigen konsert i Røros kirke på lørdag. Konserten er åpen for publikum, og de fleste korene deltar. 

Korstafett 

På søndag skal alle korene synge seg nedover gata for så å avslutte det hele med utdrag fra Verdis Slavekoret

Bildeserie: 7. trinns Folk og røvere i kardemomme by

Her er noen glimt fra 7. trinns oppsetning av Folk og røvere i Kardemomme by.

Aktørene sørget for at scenebildet var i konstant bevegelse. Foto: Svend Agne Strømmevold
Scena var full av kreative kulisser og sceneløsninger som elevene har laget selv. Foto: Svend Agne Strømmevold
Vi fikk se mange fine dansenummer. Foto: Svend Agne Strømmevold
Foto: Svend Agne Strømmevold
Kostymene var gjennomførte og fungerte godt. Foto: Svend Agne Strømmevold
Tante Sofie. Foto: Svend Agne Strømmevold
Foto: Svend Agne Strømmevold
Foto: Svend Agne Strømmevold

Øver for fullt til Kardemommeby

7. trinn ved Røros skole setter opp skuespillet «Folk og røvere i Kardemommeby» av Thorbjørn Egner. Nå øver elevene og regissør Unni Ryen for fullt til premieren tirsdag 31. mai. I dag var siste øvingsdag på skolen før 7. trinn flytter inn på Storstuggu på mandag.

Tredje gang

Dette er tredje gang Unni Ryen er regissør for Kardemomme-forestilling på et 7. trinn ved Røros skole. Prosjektet startet med audition i høst, der elevene fikk prøve seg på de rollene som de ville ha.

– Den rollen du går på audition på, den rollen får du, da tror jeg at det blir best, sier Unni Ryen.

Storstuggu

Når elevene flytter inn på Storstuggu, får de skikkelig teaterfølelse. Unni synes Storstuggu er Røros beste klasserom. Hun og elevene håper på fullsatt sal på premieren på tirsdag. På onsdag skal det være skoleforestilling.

Viktig grunnlag

På grunn av pandemien har ikke 7. trinnene de to siste årene fått satt opp teaterforestilling. Unni synes det er viktig at elevene får lagt grunnlaget tidlig.

– For det første så tror jeg at det er veldig viktig at de gjør noe på 4. trinn. Det må komme med jevne mellomrom, mener jeg da. At de har store forestillinger på fjerde og på sjuende trinn gjør at de har de det i seg. Når skal de ha juleforestilling på åttende, som blir mye enklere. Og tilslutt, avslutningsforestillingen på 10. trinn. De som går i 8. og 9. nå, fikk ikke forestillinger i 7. på grunn av korona. Det er litt trist for dem, sier Unni.

Hun legger til at sjuendeklassingene fortsatt har barnet i seg. Da er det enklere å få dem til, enn når de kommer på ungdomsskolen. Da begynner de å bli ungdommer, og da blir ting litt skumlere. Da er det vanskelig å skulle dumme seg ut, og vise frem andre sider. Det er enklere å bare følge strømmen. Men dersom de har grunnlaget fra 4. og 7. tinn så går det mye bedre tror regissøren.

Noe av det viktigste

Unni mener at skoleforestillingene er noe av det viktigste de gjør. Det handler først og fremst om mestring. På skoleforestilingene, er det ikke bare de som står på scena og som synger og har hovedroller, som føler mestring. Alt som er laget, alle kostymer, all scenografi, program og plakater er det mange elever som er med å lage. De er også med i ensemblet, de står der alle sammen, så føler de en mestring og at de har vært med på å lage dette stykket sammen alle sammen.

– Sammen er det viktigste. Jeg bruker mye slike fotballgreier. Jeg er ikke så god i fotball, men jeg vet at det handler om å spille hverandre god, og det gjør det her også, absolutt, sier Unni Ryen.

Dyrehandler

Ane Grådal Enmo spiller dyrehandler som selger papegøyen som Tobias får.

– Jeg er med en del i skuespillet, men har ikke så mye snakkerolle, sier Ane.

Hun synes det er spennende å sette opp Folk og røvere i Kardemommeby. Det er litt skummelt, men hun tipper det går bra.

Ane tror det blir enklere å leve seg inn i rollen når de kommer oppi Storstuggu, og det blir litt mer følelse av at det er ordentlig. Dette er første gang trinnet setter opp et så stort stykke.

Kostymer

Liv Janne Hegseth ordner med kostymene og gjør klart masse forskjellig.

– Vi har jo veldig mange roller da som trenger forskjellige kostymer, så da er det litt mye å ordne, men det går nå greit, sier Liv Janne.

Hun sørger for at alle har de riktige tingene som de må ha. De som har jobbet med kostymene har sydd forskjellige ting og laget blomster. Det har blitt mange turer til lageret. Kreativiteten er blitt brukt for å finne på ting som passer til rollene. Kanskje må noe males eller sys. Liv Janne synes eselet og kamelen er ganske artige kostymer.

Produksjonsansvarlig

Eda Isabella Yüksel er produksjonsansvarlig. Hennes oppgave er å holde styr på rekvisitter og kostymer. Hun sjekker blant annet om ting er klart, eller om det er underveis. Hun synes det er litt stressende å være produksjonsansvarlig, men det er også litt gøy, i tillegg får hun en ny erfaring som hun kanskje kan bruke videre i livet.

I Storstuggu skal Eda Isabella også hjelpe til med myggene. Hun kommer også til å hjelpe til backstage.

— Kom å se på skuespillet! Det er veldig kult!, sier Eda Isabella.

Liv Janne Hegseth, Ane Grådal Enmo og Eda Isabella Yüksel. Foto: Tove Østby

Oslopolitiets blandede kor med Bergstadkoret i Bergstadens Ziir

I kveld fikk publikum i Røros kirke oppleve en flott konsert med Oslopolitiets blandede kor og Bergstadkoret. Konserten startet og ble avsluttet med fellesnummer med de to korene, ellers hadde korene hver sin avdeling. Publikum fikk blant annet høre Sweet spirit, Har du fyr, Vår beste dag og Ubi Caritas. Konserten startet med fellesnummeret “Ve no velkomne med æra”. 

Vår Frue kirke

Oslopolitiets blandede kor er på vei til Trondheim for å delta på festkonsert for Trondheim politikor som fyller 30 år. Korene inviterer til gratis festkonsert i Vår Frue kirke på lørdag. På vei til Trondheim tok Oslopolitiets blandede kor en avstikker til Røros før de reiser videre til Trondheim. Mens koret er på Røros skal de også holde en konsert på Gjøsvika sykehjem i morgen formiddag.

-Vi tenkte at tog til Trondheim, hvorfor ikke gjøre en stopp underveis. Og hva kunne da bedre bli enn å stopp på Røros?, sier arrangementsansvarlig i Oslopolitiets blandede kor, Kristin Worpvik. Hun legger til at koret har et utrolig variert program.

Gjestekor

Bergstadkoret gledet seg til å være gjestekor på Oslopolitiets blandede kor sin konsert i Røros kirke. 

-Det er utviklende å høre på og synge sammen med andre kor. Opplevelsen av fellesskap i sangen gir inspirasjon og glede, sier leder for Bergstadkoret Bodil Moseng. 

Oslopolitiets blandede kor

Oslopolitiets blandede kor består av i alt 27 menn og kvinner fra Oslo Politidistrikt,  Politidirektoratet, Kripos, og en rekke særorgan som holder til i Oslo inklusive Politiets fellestjenester, Politiets spesialtjeneste,  Kriminalomsorgen, Barnehusene og Politiets IKT-tjenester.  

Korets dirigent er Gjermund Brenne som foruten å øve andre kor også er organist i Fagerborg kirke. Det har vært smått med opptredener for koret under pandemien. Koret stiller i uniform når de opptrer.

Hvert år pleier koret å velge ut et reisemål for å skape sosialt samhold og å ha noe konkret å øve fram mot. De har også hatt utenlandsturer. For tre år siden var koret på ambassaden i Marokko. De har også vært med på katolsk messe i Gdansk, og sunget for Interpol i Lyon.

-Det å få være ute og representere norsk politi, det synes vi er fantastisk, sier Kristin. Hun legger til at noen ganger tenker hun at den største gleden her på jord, er å stå i blanda kor. Stå der svett og stiv og støl, og storforelsket i seg sjøl. Det er mange ganger mottoet til koret.

Politimusikken

En ting er å møte folk gjennom politimusikken, men også det å få møte kollegaer gjennom musikken er viktig.

-Det å kunne møtes i slike sammenhenger, og få snakke litt om arbeidshverdagen vår også, og dele erfaringer det er også viktig synes vi, sier Worpvik.

Oslopolitiets blandede kor ble etablert og grunnlagt i 1989. Så startet en god tradisjon for politimusikken i 1993. Annet hvert år har korene møttes i Oslo, Stavanger, Trondheim, Bergen, Gjøvik, Drammen, Harstad og Fredrikstad.

-Se for dere da 250 politifolk kledd i politiuniformen med høy armsving som marsjerer i gatene, og fyller en by og et torg med politimusikk. Vi har kor i Bergen, Oslo og Trondheim. Vi har politiorkester i Stavanger, Bergen og Oslo. Så er det det å kunne innta en by med musikken, folk møter oss i ulike sammenhenger, og det å kunne opptre for folk, få se oss i uniformen og møte oss gjennom musikken det synes vi er veldig verdifullt, sier Kristin Worpvik.

Oslopolitiets blandede kor på besøk i Røros kirke.