Kultur

Mange aktører fra kulturminneforvaltningen møtes på Røros denne uka for å delta på Riksantikvarens høstmøte.

Med et tettpakket program som blant annet inneholder byvandringer og innlegg fra ulike aktører innen kulturminneforvaltning, avholder denne uken Riksantikvaren sin årlige høstkonferanse på Røros.

Høstmøtet består av to seminardager, og er lagt til Røros Hotell 1. og 2. november.

Noen av temaene som ble tatt opp under årets møte er det internasjonale aspektet ved kulturminneforvaltning, kulturminner i krigstider, og frivillighet.

Aldri hatt så lange ventelister

Tidligere i høst hadde nordens Riksantikvarer sitt årlige møte på Røros. Nå er Norges Riksantikvar, Hanna Geiran, nok en gang på Røros for faglig påfyll.

– Nå har vi vår årlige konferanse, og vi har aldri hatt så lange ventelister som i år, og jeg tror at det er fordi at vi er på Røros. Vi startet dagen med byvandring, og da var det så mange som meldte seg på at vi måtte ha tre grupper. Det viser at folk er opptatt av Røros og ønsker å se og oppleve stedet, sier Geiran.

Kulturminner i krigstider

Med krig i Europa var det på årets høstmøte naturlig å ha fokus på kulturminner i krigstider. 

– På årets konferanse har vi fokus på det internasjonale aspektet ved kulturminneforvaltning, både verdensarven, og Haagkonvensjonen som handler om å beskytte kulturarv i krig og konflikt, noe som har blitt aktualisert nå i Europa. Nå ser vi at kulturminner brukes både som mål og middel i konflikt, forklarer Hanna, og tilføyer:

– I tillegg har vi fokus på de åtte norske verdensarvstedene, og på frivillighet, siden det er frivillighetens år. Vi har masse flinke folk som bruker sin fritid landet rundt for å ta vare på kulturminnene, fastslår hun.

Et usedvanlig kulturmiljø

Geiran sier at det er en glede å legge møtet til Røros.

– Dette møtet synes vi er veldig stas å arrangere. Her samles mange aktører fra kulturminneforvaltningen i Norge, frivillige organisasjoner og håndverkere. Det er en stor konferanse som samler mange som er opptatt av kulturminnevern, forklarer hun, og fortsetter:

– Røros har alltid hatt en spesielt høy stjerne hos Riksantikvaren gjennom alle år, og det er ikke noe rart. Det er et fantastisk sted, og det er et viktig sted i Norge som har et usedvanlig kulturmiljø som også er verdensarv, avslutter Geiran, som tidligere har omtalt Røros som Rolls Roycen av kulturmiljøer.

Se også:

Nordiske riksantikvarer samlet på Røros

. 

Bandet Trøffel kommer i disse halloweendager med sin nye sang om spøkelser og fantasivenner.

Ada Sofie Ødegaard og mannen Trygve Joachim Ødegaard har spilt sammen i bandet Trøffel siden 2015.

Gjør alt selv

I huset sitt i Ol-klemmetsaveien har de øvingslokale og hjemmestudio hvor de snekrer sammen musikken sin. Der skriver, komponerer, fremfører og mixer de musikken selv.

– I starten så spilte vi en del live, men det ble en stopper for det med pandemien, forklarer Trygve Joachim.

Trøffel spiller musikk i flere sjangere, fra folk til pop, men fokuserer mye på drømmepop, som er en undersjanger av alternativ rock og neo-psykedelia som vektlegger atmosfære og lydtekstur like mye som popmelodi. I Trøffel synger Ada Sofie, mens Trygve Joachim spiller elgitar, synthesizer, trommer og bass.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Har alltid vært glad i å synge

Både Ada Sofie og Trygve Joachim gikk musikklinja på videregående, og begge har i en eller annen form stort sett holdt på med musikk hele livet.  

– Jeg har alltid sunget mye, og mamma sier at jeg sang før jeg snakket, sier Ada Sofie, som forklarer at hun alltid har vært glad i å synge.

Soup for dinner

Nå gir bandet ut en Halloween sang, som også er laget innen sjangeren drømmepop. Sangen, “Soup for dinner”, ble skrevet for et par år siden, og har ligget og gjort seg varm i ovnen helt fram til den nå endelig er klar for å bli utgitt.

– Jeg hadde veldig lyst til å gi den ut til halloween, for det handler om et spøkelse, sier Ada Sofie, som forklarer at for å få en spøkelsesaktig lyd, bruker de blant annet en bolle med vann som instrument.

Paret har kirkegården som nærmeste nabo, og innrømmer at det har blitt en del låter om spøkelser siden de flyttet inn i huset. «Soup for dinner» handler spøkelser og samtaler med fantasivenner.

– Det handler om barndom og fantasivenner. Jeg ser for meg at det er en unge som har et spøkelse som fantasivenn og at de spiser suppe sammen. Underveis i låta så stiller ungen spørsmål til spøkelset. Blant annet lurer han på hva som er under lakenet, og spøkelset forklarer at vi alle har den samme huden under det hele, forklarer Ada.

I år går handelsstandens festaften over to kvelder, med Frank Norvik og Nils Martin Tidemann som konferansierer.

Årets Stas på Staa avholdes 16. og 17. november i Storstuggu.

Leder for Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik, lover et forrykende og fargerikt show i regi av Unni Ryen, med musikk av Ken Wood og med Jo Ryen som kapellmester. Vertshuset og Grillhuset står for kiosken.

På høy tid

Stas på Staa har ikke blitt arrangert siden 2018. Det var snakk om å sette det opp i 2020, men da kom Korona-nedstengingen i veien.

– Så nå har vi egentlig bare gått og venta, og nå er det på høy tid, sier Rikke.

Tema for årets arrangement er filmmusikk, og Lolk Norvik lover at det vil bli noe for enhver smak. Stas på Staa går over to kvelder, og handelsstand-lederen håper på godt oppmøte.

– Så bare ta med kompisen din på eldresenteret, kollegaen eller naboen på et show for alle sammen, oppfordrer hun.

Nervøse så det synger etter

Stas på Staa er handelsstandens anledning for å feire seg selv. Rikke mener at det at arrangementet gjennomføres av lokale amatører, gjør det unikt.

– Det som er litt unikt med Stas på Staa er at det bare er vanlige folk som står i butikkene og som du møter hver dag som skal opptre. Kanskje er det naboen din som skal gå modell for noen, sier Rikke, – Man får se folk på en litt anna måte, og de som stiller opp på den scenen er jo nervøse så det synger etter, og det er jo en del av showet det og.

Olav Luksengård Mjelva har i samarbeid med Anders Thunell, Lasse Sørlin og Gøran Månsson gitt ut et nytt album med musikk fra Herjedalen.

I februar kom Olav Luksengård Mjelva med solo-album, og på sensommeren spilte han på soundtracket til Lord of the Rings – Rings of Power. Nå har han gitt ut albumet “Tjernelanden”.

Anders Thunell er selv fra Herjedalen. Mjelva har kjent Thunell siden ungdomstida, ettersom sistnevnte ofte besøkte Røros på Brekkendagene.

– Det har vært et veldig rikt folkemusikk i Herjedalen, men de siste årene så har det blitt færre og færre, og nå er det nesten ingen der som spiller. Men det finnes veldig mye bra musikk, og mye arkivmaterialet. Mye av det er ikke helt ulikt den tradisjonelle musikken fra Røros, sier Olav.

I 2008 ga Olav og Anders ut plata Hemlängtan, som også består av tradisjonell Herjedalsmusikk, og i 2013 kom oppfølgeren Uppspelt—Folkmusik Från Härjedalen sammen. Nå kommer deres tredje utgivelse med Herjedalsmusikk, som er spilt inn og mikset i Olav sitt studio “Klangsmia” på Os og er utgitt på plateselskapet Nordic Tunes.

Musikkteatret Elden presenterer sang- og taleroller for neste års forestilling. En blanding av etablerte og nye ansikter i nye roller får vi se i neste års oppsetning.

Fjorårets Niklas, Jonas Fuglevik Urstad trer inn Bergmansuniformen neste sommer, mens Niklas spilles av Elden-debutanten Kristian Berg Jåtten. Han er utdannet ved The New York Conservatory for Dramatic Arts og jobber nå ved Den Nationale Scene i Bergen. Mads Tamnes kommer tilbake som general Armfeldt, Amalie Sivertsgård Holmgren debuterer som Ellen, mens Kjersti Lotta Knotten debuterer som Kristine.

Snorre Ryen Tøndel, Lars Henrik Aarnes, Jo Bjørner Haugom, Tiril Sophie Randen Ramberg, Peder Angel Lundqvist og Marie Hauge Einbu forsetter i henholdsvis general de la Barre, Kalle, Pär Åke, Håkan, Mentzonius og Maren.

Unni Ryen har vært med i Elden siden 1994, både på og bak scenen. Nå har veteranen takket for seg på scenen og varslet at hennes krefter skal benyttes bak scenen og som instruktør for Mini-Elden.

Det er den andre utgaven til regissør Maren E Bjørseth og hennes kunstneriske team.

Elden er skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug og ble første gang satt opp på Slegghaugen i i 1994. Det er et av Norges største utendørsteater og betegnes som et nyskapende utendørsteater. Det skjer stadige endringer i musikk, manus og karakterutvikling.

Da er det klart for Gïelevåhkoe – Samisk språkuke. De neste dagene skal samisk språk og kultur synes og høres. 

Filmfestival, ungdomstreff, salmekveld, og fortellerstund er bare noe av det du kan oppleve i Samisk språkuke 2022.

Det vil bli ulike samisk språk- og kulturelle aktiviteter i barnehager, skoler, språksenter og andre steder på Røros uka mandag 24. til søndag 30. oktober. Det er arrangement med samlinger for barn, unge og voksne, lanseringer, foredrag og workshops. Uka avsluttes med Raasten rastah: Filmh, med en hel dag fullspekket av spennende filmer i Storstuggu. 

Håper så mange som mulig deltar

Koordinator i sørsamisk forvaltningsområde ved Røros kommune, Ida Marie Bransfjell oppfordrer alle til å delta i samisk språkuke:

– Samisk språkuke markeres i alle fire land, i hele det samiske området.

– Språkuka er for alle, og alle er hjertelig velkommen. Det handler om å synliggjøre språket. Det er et veldig variert program, og vi håper at alle kan finne noe de kan delta på. Om ikke annet kan de lære seg noen nye samiske ord og uttrykk, og Jeg vil gjerne bli hilset til på samisk den uka, sier Ida Marie, og legger til:

– Vi ønsker at folk tør å ta språket i sin munn og bruke det aktivt. Det er en dugnad, så her håper vi at alle kan bidra med å synliggjøre språket og kulturen.

Program for uka

Måanta/ mandag 24/10
Noeride – lustestallebe! Ungdomstreff Ungdommens hus Røros, fra 6. trinn, kl. 1430 – 1630
Arr. Rossen tjïelte og Aajege

Dæjsta/ tirsdag 25/10
Ålkone ektine årrodh – Være ute sammen ved gapahuken på Doktortjønna kl. 1400 – 1630
Vi treffes til felles aktiviteter med den gode bålsamtalen, kaffe og varmmat
Arr. Samisk helseteam

Lansering av ny audioguide: Samisk historie i bergstaden på Rørosmuseet kl. 1700
Lanseringen markeres med en vandring med vekt på samisk historie med guide Jenny Fjellheim. Oppmøte Rørosmuseet
Arr. Rørosmuseet

Gaskevåhkoe/ onsdag 26/10
Digital lansering «Aelhkielohkeme-heefth/ lettleste hefter» kl. 1200 – 1300
med forfatter Aasta Joma Granefjell
Arr. Aajege

Salmekveld med sørsamiske salmer i Røros kirke klokka 18:00
Arr. Røros menighet

Duarsta/ torsdag 27/10:
Foredrag «Sørsamiske krigsminner» med Thomas Ole Andersen på Rørosmuseet kl. 1900
Arr. Rørosmuseet og Aajege

Bearjadahke/ fredag 28/10:
Filmworkshop for samiske skoleelever på Storstuggu, fra 6. trinn, kl. 0900 – 1500
Arr. Raasten rastah og Rossen tjïelte

Foredrag om «språk og litteratur i sørsamisk område» på Røros bibliotek kl. 1230-1315
med Mariann U. Kappfjell fra Sametingets bibliotek. Foredraget er rettet mot alle som jobber med samiske barn og unge.
Arr. Rossen tjïelte og Sametinget.

Ektesne lohkedh/shared reading Solheim Pensjonat på kl. 1600-1730
med Mariann U. Kappfjell og Meerke Krihke Leine Bientie. Ungdom/voksne
Arr. Rossen tjïelte og Sametinget.

Laavadahke/ lørdag 29/10:
Raasten rastah filmh på Storstuggu
Gratis arrangement hele dagen inklusive frokost (unntak siste film)

0830 – 1000 Filmfrokost

Barn og unge:
0900 – 1500 Filmworkshop for samiske skoleelever på Storstuggu, fra 6. trinn
0930 – 1000 Juvrh vaeresne, 0 – 5 år,
«Lohkh munnjien» med Marianne Kappfjell og Meerke Krihke L. Bientie, 1000 – 1030 Juvrh vaeresne, fra 6 år «Lohkh munnjien» med Marianne Kappfjell og Meerke Krihke L. Bientie
1030 – 1050 Ålkone svïhtjebe, «Boerehke»
1100 – 1215 Film «Muahra Mu (Mamma mø)”, tillat for alle (1 tim 5 min)

Voksne:
1230 – 1800 Kortfilmer rullerer gjennom dagen i Gropa
1230 – 1330 Radji – en dokumentar om familien Marainen, tillatt for alle (58 min)
1330 – 1400 Honour to Senator Murray Sinclair, tillat for alle (29 min)
1400 – 1530 Historjá – Broderi for Sápmi, tillatt for alle (1 time 29 min)
1600 – 1630 Premiere film produsert av elever i filmworkshop
1630 – 1745 Tystnaden i Sápmi, 11 år (1 time 15 min)
1800 – 1945 Forbannelsen, 15 år, kr. 80 (1 time 45 min)

Arr. Raasten rastah, Aajege, Rossen tjïelte

Samisk pubaften på Thomasgaarden fra kl. 2000
Quiz, samisk musikk og mulighet for kjøp av Røroshakk for kr. 195
Påmelding for matservering til nicda@trondelagfylke.no innen fredag
Arr. Thomasgaarden, Raasten rastah, Aajege

Aejlege/ søndag 30/10:
Ålkone ektine årrodh – Være ute sammen ved storlavvoen på Hånesåsen kl. 1200 – 1530
Vi treffes til felles aktiviteter med den gode bålsamtalen, kaffe og varmmat
Arr. Samisk helseteam

Synliggjøring og aktiviteter i skoler og barnehager:
Barnehager:
Svaale, Brekken- og Glåmos barnehage: Fortellerstund med sang, rim og regler «juvrh vaeresne» m. Meerke Krihke L. Bientie.

Røros skole:
1.-2. trinn: Fortellerstund med sang, rim og regler «juvrh vaeresne» m. Meerke Krihke L. Bientie.

Raasten rastah Filmh tilbyr skoleforestillinger til barnehager, grunnskole og videregående skoler i Røros

Røros videregående skole
Nybegynnerkurs i sørsamisk på digitale flater, NRK Saepmie på alle toaletter og meny i kantina på sørsamisk

En annerledes og intim konsertopplevelse kan forventes når Velcro Dog kommer til Ungdommens Hus onsdag 26. oktober .

Velcro Dog er soloprosjektet til Tony Gonzales fra Narvik. Velcro Dog har nettopp gitt ut debutalbumet «Misanthropology».

Leder for Ungdommens Hus, Ove Testad, gleder seg til konserten.

– Det blir konsertopplevelse i beste americana-, folk-, og country-tradisjon. Vi håper ung som litt eldre som digger gode konserter kommer for å høre gode låter fremført av en dyktig artist og formidler. Gode musikkopplevelser skal være for alle aldre, sier Testad i en e-post til Rørosnytt.

Tony har besøkt Røros og Ungdommens Hus før. Da med bandene Barren Womb og Like Rats From A Sinking Ship.

Folkeakademiet Røros inviterer til folkemøtet Frivillighetens dilemmaer i Storstuggu på FN-dagen mandag 24. oktober.

For anledningen kommer tidligere generalmajor i den norske hæren, Robert Mood, for å holde foredraget  «Frivillighetens dilemmaer – Hvordan opprettholde dugnadsånden?». Arrangementet skjer i forbindelse med Frivillighetens år.

I tillegg skal Os mannskor underholde.

Dilemmaer med frivilligheten

Styreleder i folkeakademiet, Aud Selboe, og styremedlem Berit Sevatdal fra Frivilligsentralen, forklarer at etter pandemien er det ekstra viktig å fokusere på frivilligheten.

– Det er på FN-dagen, og det er et åpent folkemøte, og vi mener at Robert Mood har god bakgrunn for å snakke om alle vanskeligheter som oppstår i forbindelse med frivillig arbeid, sier Selboe, som forteller at Mood vil drøfte dilemmaer og utfordringer med frivillighet og dugnadsarbeid.

Kulturen avhengig av dugnad

Til folkemøtet har Folkeakademiet invitert lokale lag og foreninger. I tillegg kommer generalsekretæren for Folkeakademiet og styrelederen i landsstyret. 

– Hvis vi tenker på de store kulturarrangementene vi har på Røros, og hvor avhengig vi er av frivillighetsgjengen som stiller opp og bærer, lemper, rydder, snekrer, ordner, doner og selger billetter og så videre. Det er en enorm jobb, og da er spørsmålet hvordan vi skal klare å ta vare på dem og bevare gløden og lysten til å bidra, for det virker som den er litt synkende, i hvert fall på landsbasis, sier Selboe.

– Vi merker også at det er vanskeligere å få med folk etter pandemien, sier Berit, – og det er en utfordring å få dem på banen igjen. Nå har vi ikke fått lov et par år, og da har folk på en måte meldt seg litt ut. 

Litt av meningen med møtet er å drøfte og ha synspunkt på hvordan å ivareta dugnadsånden, sier Selboe, som håper at mange frivillige lag og foreninger dukker opp.

– Røros er kåret til landets beste kulturkommune for 10.-11. år på rad, både på grunn av et godt tilrettelagt kommunalt kulturtilbud tilbud, men også på grunn av store frivillige arrangementer så godt som hver måned året igjennom. Ville noe av dette vært mulig uten et stødig og engasjert frivillighetskorps som bruker tid og krefter på ulønnet innsats i lokalsamfunnet? Det ville jo ikke det, sier Berit.

Folkeakademiet

Folkeakademiet Røros ble stiftet i 1905, og var først og fremst en folkeopplysningsorganisasjon. Aktiviteten døde ut på 60-tallet, også ble det tatt et nytt initiativ på å få opp aktiviteten igjen for en 7-8 år siden, forteller Selboe, som forklarer at styre består av blant andre Ungdommens Hus, Frivilligsentralen og biblioteket.

– Det er primært en folkeopplysningsorganisasjon, men ikke opplysning i form av kurs og sånne ting, men opplysning i form av dialog og møte med folk, sier Selboe.

Det er 30 år siden sist Dalakopa turnerte i USA. Nå fikk de endelig reise tilbake, og igjen oppleve Amerika som reisende musikere.

– Du blir godt mottatt, for du er på en måte litt stjerne når du kommer dit som nordmann, sier Ole Anders Feragen om den store skandinaviske høstfesten de spilte på i Minot.

Senter for skandinavisk folkemusikk

Ti av medlemmene fra folkemusikkgruppen Dalakopa reiste på USA-turné i starten av oktober. 

Første stopp var Dodgeville, hvor Dalakopa spilte i Folklore Village, som er et senter for skandinavisk folkemusikk hvor det foregår dansekurs, musikk-kurs og konserter. Dalakopa spilte i Folklore Village også sist de var på turné i USA.

– Dem som er der av musikere og dansere er entusiaster og veldig glad i skandinavisk musikk og dans, forklarer Ole Anders, – Vi spilte en konsert der, og dagen etterpå holdt vi låtkurs.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Rett rocketurné

Etter Dodgeville, kjørte gjengen til Duluth, som Ole Anders trekker fram som et av høydepunktene på turen.

– Der spilte vi konsert i ei diger nedlagt kirke, som har blitt drevet som en konsertscene og lydstudio. Der var det skikkelig på stell med lyd, lys og alt, og der danset folket på utsiden av kirkeveggene mens vi spilte. For min del tror jeg kanskje det må ha vært høydepunktet, sier Feragen.

Dalakopa var der en uke, stoppet fem steder, og spilte til sammen sju konserter. 

Ole Anders forteller at det gikk i ett, og at det ikke var mye tid til overs når de var der. 

– Det var rett rocketurné, vi kjørte nesten 300 mil på den uka, og det er alvorlig langt, konstaterer Feragen.

Gatefest og Pride-åpning

Etter Duluth reiste Dalakopa til Minneapolis og spilte på Tapestry Folk Dance Center, og så gikk veien videre til delstaten Iowa.

– Da dro vi til Decora i Iowa, en veldig trivelig liten by, nesten litt som Røros. Der spilte vi på gatefest, og det må ha vært høydepunkt nummer to. Da stengte dem ned gata, og vi åpnet kveldens Pride-markering i byen ved å spille konsert midt i gata, og der satt 3-400 stykker i gata og hørte på mens vi spilte, forteller Feragen.

Den amerikanske norske kulturen

Deretter dro dei til Minot i Nord-Dakota for å delta på en høstfest for skandinavisk kultur i USA.

– Det var enormt, fastslår Ole Anders, – Nå etter Covid så er den halvert i størrelse i forhold til sånn det har vært før, og vi syntes det var vanvittig nå, så hvordan det har vært før er nesten vanskelig å forestille seg. Og jeg tror vi var det eneste live-bandet som faktisk var fra Skandinavia.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ole Anders forteller at det var mange scener der oppkalt etter skandinaviske steder, blant annet Oslo Hall, Reykjavik Hall og Stockholm Hall. Ellers var det kjøttkaker og lutefisk å se blant alskens skandinavisk-amerikanske kulturuttrykk.

– Hele den skandinaviske kulturen i USA er litt falsk spør du meg, sier Ole Anders, – for alle du snakker med er så stolt over at slekta kommer fra Skandinavia, men det har jo gjerne gått noen generasjoner, og de har nok glemt litt hvordan det egentlig var. De serverte lutefisk med mais, og ikke akkurat på den måten vi gjør det på i Norge. De har nok laget seg noen ideer om hvordan ting gjøres i Skandinavia, også er det vanvittig mye suvenirer og sånt fra de skandinaviske landene. Jeg vil kalle det for juggel, rett og slett, og så dyrt det var.