Røros som filmdestinasjon

Destinasjon Røros har laget en rapport om Røros og Rørosregionen som filmsted.

Det ligger i Destinasjon Røros sin strategi å være en attraktiv filmdestinasjon, basert på hvor viktige de positive samfunnsøkonomiske ringvirkningene av filminnspillinger er for både næringslivet og reiselivet. 

Viktig for for samfunnet

– Vi ser verdien av filminnspillinger både i forhold til egen markedsføring, filmturistene og ikke minst ringvirkninger fra selve produksjonen og crewet som bor her, med tanke på at filmgjesten legger igjen dobbelt så mye pr. døgn som den vanlige gjesten. Dette er viktig for reiselivet og næringslivet i området, og dermed et naturlig satsningsområde for oss, skriver Destinasjon Røros i en pressemelding.

I rapporten belyser Destinasjon Røros det de mener er «Best practice», den beste måten man kan legge til rette for filmproduksjoner på i Rørosregionen som bla annet gir store muligheter i skuldersesonger.

– Vi har allerede fått tilbakemeldinger på at vi er et filmvennlig sted, takket være en samarbeidsvillig kommune, et løsningsorientert næringsliv og en positiv lokalbefolkning, skriver Destinasjon Røros.

Filmvennlig sted

I dag kl. 15 – 16, under Arendalsuka, skal Meghan Beaton, nasjonal filmkommisjonær for Norge, ta med seg innspill fra rapporten til arrangementet «Hvordan kan film og reiseliv utvikle en ny milliardindustri?» arrangert av Virke, hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen.

Her belyses temaet gjennom arrangementet «Hvordan kan film og reiseliv utvikle en ny milliardindustri?» arrangert av Virke, hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen. 

Elden oppsummert

Med et flunkende nytt kreativt team, har årets Elden blitt godt mottatt og har gjennomført ti forestillinger i sommer. 

I år ble det solgt 10800 billettter, og i fjor ble det solgt 6500. I 2018 og 2019 ble det solgt 12000 billetter. 

-Vi er meget fornøyde med at 10 800 publikummere så musikkteatret Elden i 2022. I tillegg har arrangement som Mini-Elden, restaurant Slagg og Mal en meter med fred også trukket mye publikum, sier daglig leder i stiftelsen Siri Gellein i en pressemelding.

Mini-Elden

Det var tre oppsetninger av Mini-Elden i år. Første foretilling ble avlyst grunnet sykdom i ensemblet.Barna i Mini-Elden bestemte at inntektene fra Mini-Elden på 11000, skille gå til Røde Kors sitt arbeid for barna i Ukraina. 

Frivillige

Elden er i stor grad tuftet på frivillighet, og i år var det 342 som var registrert som frivillig. 

Frivillige ble hyllet og satt pris med  avslutningsmiddag i Galåen Samfunnshus. Flere fikk diplomer for både 20, 15 og ti  års frivillig deltagelse i Elden. De fleste frivillige aktørene kommer fra Røros, men Elden har også hatt frivillige fra Tromsø, Namsos, Levanger, Trondheim, Averøya, Ålen, Tolga, Tynset, Stockholm, Tännås, Oslo, Sylling og Moss. Flere priser ble også delt ut blant annet hedersprisen som i 2022 gikk til hesteeier og kusk i Elden , Rune Randen.

Flere lag og organisasjoner bidrar også med rigging og vakthold i øving- og spillperioden. 

65% av aktørene på scenen er under 25 år. Det betyr at Elden fortsatt er et en at Norges største barne- og ungdomsteater.

Rollebytter

Ekstra nerver ble det også lørdag ettermiddag da en av de profesjonelle aktørene ble akutt syk. I løpet av noen timer overtok Per Ivar Lundli som general De la Barre, mens Snorre Ryen Tøndel overtok Kalle-rollen. Publikum ble informert på forhånd av regissøren om rollebyttene.

Miljøfyrtårn

Elden ble også det første arrangementet på Røros som ble sertifisert som Miljøfyrtårn i sommer. Det innebærer at stiftelsen kan dokumentere at strenge kriterier innen arbeidsmiljø, innkjøp, energi, transport, avfall, utslipp og estetikk er tilfredsstilt.

Kunstnerisk team i perioden 2022- 2024 er Maren E Bjørseth, musikalsk leder Alf Lund Godbolt, scenograf Olav Myrtvedt, lysdesigner Ingfrid Skanke Høsøien og koreograf Ida Wigdel.

Former nyhetsbildet i leire

Keramiker og skulptør, Per Sverre Dahl, har drevet galleriet sitt i Mørkstugata siden 1984, og i de senere år har han blitt kjent for å kommentere nyhetsbildet med skulpturene sine.

– Som liten gutt så hadde vi en keramikkfabrikk rett oppi gata her, og der var det mye leire og få tak i. Det var rester som vi ungene kunne få. Vi tok det med oss, og brukte opp igjen. Det var starten. Til stor fortvilelse for moren min så var det leire utover alle gulv, og til slutt fikk jeg beskjed om at – Du, Sverre, du må komme deg ut og leke med de andre ungene du også, forteller Per Sverre.

Kommenterer nyhetsbildet

Da Donald Trump var president i U.S.A fulgte Per Sverre stadig med på nyhetene, og lagde skulpturer av nyhetsbildet, og da først og fremst med figurer av Trump selv. 

– Når jeg lagde Trump-serien, så tok jeg ikke vare på det etter jeg lagde det, jeg bare knøvla det sammen og lagde nye neste dag. Det er litt avis-tegner over flere av skulpturene jeg lager, forklarer Dahl. 

– Jeg ble jo så engasjert at jeg måtte lese alt det som ble skrevet om han, og det var det som var utgangspunktet for at jeg begynte å lage det her, og jeg har aldri noensinne fått så mange positive tilbakemeldinger som på de små filmsnuttene jeg la ut av skulpturene, sier Per Sverre.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Her ser man Trump som holder et grep om skulptøren selv. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Falkberget & The Rolling Stones

– Da jeg åpnet galleriet, så tok jeg for meg Falkberget. Jeg har jobbet med Falkberget hele veien, og det er litt takknemlig og lage, fordi han beskriver typene veldig godt. Han beskriver alt fra små arr i ansiktet til fingrene til smeden, og det er ikke noen illustrasjoner i bøkene, så jeg kan bestemme selv hvordan typene skal se ut, forklarer Dahl.

På 80-tallet lagde Per Sverre skulpturer av The Rolling Stones, og figurene ble så populære at det hele endte med at Per Sverre fikk møte musikerne i1988.

– Så har vi skulpturene jeg har laget av The Rolling Stones, og det er kanskje den største suksessen jeg har hatt, uten at jeg selger dem, for jeg vil ikke selge dem. Det ble så populært at til slutt endte det med at jeg ble invitert til Rolling Stones-konserten på Valle Hovin, og tok med skulpturene og hilste på dem backstage før konserten, forklarer skulptøren.

Fokus på unge

Per Sverre mener at det fokuseres for lite på barna, som for ofte blir gående rundt og kjede seg når foreldrene er rundt på gallerier og utstillinger.

– I sommer har jeg begynt å snakke mer med ungene som er innom, forteller Per Sverre, – De blir så glad hvis jeg gir dem oppmerksomhet, og hvis jeg tar med dem og viser dem leira mi og det jeg holder på med. Da kommer dem tilbake ihvertfall en gang til i løpet av dagen, så det er lite skal til. Jeg tror ofte ungene går og kjeder seg litt i gata her, og det skal ikke mye til å gi dem litt oppmerksomhet

Lysgaard: Ingen kirke eller hyttklokke her i gården

I sitt bakgårdsgalleri har Per Lysgaard kunst i et bredt spekter av kunstneriske uttrykk og stiler, men han har valgt å holde seg unna klassiske rørosmotiver.

Siden 1987 har Per Lysgaard drevet galleri i bakgården i Kjerkgata, men om ikke så mange år har den lokale keramikeren planer om å gå andre veier.

Vegger og utsmykning

– Det som er ambisjonen nå er å bygge opp utsmykningsetterspørselen, sånn at når jeg avslutter her så kan jeg stadig gjøre noen utsmykninger. Da er det gjerne snakk om offentlige bygg og lignende, forteller Lysgaard, – Det er sånne type jobber jeg helst vil gjøre.

Et av Lysgaards verker, Malmåre, har nylig blitt hengt opp på veggen på den nye delen av Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter. For tiden arbeider keramikeren med flere bestillingsverker. Noe av det han liker best å jobbe med, er vegger:

– Jeg tror jeg er ganske god på å dekorere vegger, og det er ikke mange som slår meg på det. Men skulptur er det veldig mange som gjør, så hvis man skal si hva jeg er god til men som ikke så mange andre gjør, så må jeg si vegger. Jeg liker også skultpurer og bruksting, men jeg tror nok det er disse veggene som er mitt sterkeste kort, sier Lysgaard.

Fem år til med galleri

– Hva er planen framover?

– Det som er planen i øyeblikket er å fortsette til jeg er 70, og nå er jeg 65, så i maksimum fem år til vil dette eksistere. Alt går over, også dette her, og hva som skjer med det etterpå er jo helt i det blå. Det er så personavhengig at det ikke lar seg videreføre på den samme måten, forklarer Per.

– Hva tror du skiller kunsten din fra andre kunsthåndverkere på Røros?

– For mange mennesker så har det blitt en del av Røros sitt kulturtilbud, og jeg tror dette stedet har vært et pluss i den forstand at her har man kunnet finne noe som er overraskende. Når man kommer til Røros så vet en jo at det er fine gamle hus, og at det er kobberhistorien og hester i gatene, og gjerne noe som er litt tilbakeskuende og historisk, som Falkberget. Noe fra gamle dager, mens det som jeg har laget og skapt her er noe som kunne vært laget hvor som helst. Om det hadde vært Milano eller Brooklyn, så hadde det blitt noe lignende, siden det har så mye med meg å gjøre. Det er et kunstnerisk uttrykk som er helt uavhengig av Røros. Mange av de som lager kunst på et sted som Røros vil ofte legge seg opp til det som finnes der, og lager ting med hyttklokka eller gamle mennesker og hus og. De spinner liksom videre på det som forventet på en eller annen måte, og det har jeg bevisst unngått, sier Per.

– Så det blir ikke noe hyttklokke eller kirkemotiv fra deg?

– Nei, det har det aldri blitt og det vil det aldri bli. Det er ikke noe galt i det, men jeg har valgt å lage ting som jeg selv synes er kult, og ikke gjøre det som er forventet. Men på den annen side så er jeg kommersiell da, så hvis det er en type kopp jeg selger så lager jeg flere av den, sier Lysgaard.

En meter fred: Oda Johanne og 136 andre barn har bidratt til utstillingen

På fredag var det offisiell åpning av utstillingen En meter fred på Malmplassen. 

I et samarbeid mellom Elden, Kunst og kaos og Rørosmuseet, har barn i hele sommer fått være med på kunst-verkstedet Mal en meter fred på Doktortjønna. Der har de fått lage malerier med motiver som de forbinder med fred.  

Nå har alle maleriene blitt montert sammen til en utstilling ved inngangen til Rørosmuseet på Malmplassen, og til sammen 137 barn har deltatt. Daglig leder for Elden, Siri Gellein, og Ellen Kristine Klemmetvold fra Kunst og kaos åpnet utstillingen.

Oda Johanne (9) har malt et bilde til utstillingen, og synes det var kjempemorsomt å være med på.

– Jeg ble veldig fornøyd. Jeg har ikke malt så mye før, men så fikk jeg ganske mye hjelp til å male. Jeg prøvde meg mest fram for meg selv, også fikk jeg svamper som jeg brukte mye. Jeg synes det er veldig morsomt å få være med på utstillingen på Malmplassen, forteller Oda Johanne.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ellen Kristine Klemmetvold, Oda Johanne og Siri Gellein ved siden av maleriet som Oda har malt. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Siri Gellein mener det er viktig at barn får uttrykke sine følelser om fred. 

– Elden er et fredsprosjekt med mange ulike uttrykk. Det er først og fremst teater, men vi har også jobbet mye med billedkunst gjennom profesjonelle som har kommet og vist bilder. Det å da invitere barn innpå en arena hvor de kan få lov å male det de forbinder med fred, tror jeg er viktig, sier Gellein.

Utstillingen En meter fred. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Mini-Elden: Med hjertet utenpå kostymen

Mini-Elden ble satt opp igjen ved Gropstuggu til fulle tribuner i år. 

14 barn deltar i Elden-barnas egen tolkning av stykket, med yngste skuespiller på seks år. Forestillingen spilles av barn som er med på Elden på kveldstid, og som setter opp sin egen versjon av stykket på dagtid. Barna har selv bestemt at overskuddet fra årets Mini-Elden skal gå til barna i Ukraina.

Øver mens de andre har fri

Daglig leder for Elden, Siri Gellein, åpnet forestillingen med å si noen ord.

– De har hatt det ganske tøft, for det har vært kaldt, og de ungene her har stått på. De har vært med å spille Elden på kveldstid, og når alle andre har fri, så øver de til Mini-Elden, sa Gellein.

Alle aktørene leverte et sjarmerende og energisk show som fikk publikum med seg fra første stund. Humoren traff ofte, og latteren satt like løst som applausen mens de 14 aktørene fremførte sin versjon av Elden.

Forestillingen er regissert av Unni Ryen, lyden er ved John Arne Langen, og musikken framføres av Harald Hauge på piano. 

Tilbake til Røros med Elden-datter

Eldens forrige regissør, Catrine Telle, bestemte seg for å legge deler av sommeren til Røros etter et sterk ønske fra datteren om å være med på Elden.

Etter å ha hatt kreativ ledelse på tre oppsetninger av Elden, trodde Catrine Telle hun skulle legge musikkteateret bak seg, men er nå tilbake for et tre ukers opphold på Røros. Denne ganger er det imidlertid ikke i rollen som regissør, men som mor.

Heldig som får være med

Petra (10) deltok på Elden for første gang i fjor, og er nå tilbake for å være med på forestillingen og treffe venner hun har fått på Røros. 

– Dette er min andre gang. I fjor spilte jeg same, og det skal jeg spille i år også. Nå skal jeg være med på Valbo og pols, så det er litt mer enn det jeg gjorde i fjor, og det er veldig gøy. Det er veldig mange fine folk her som jeg får møte igjen, og jeg har fått mange venner her, sier Petra, og legger til, – Det er mange barn som ikke får muligheten til å være med på det her, så de som er med her er veldig heldige.

Tilbake til Elden

Catrine Telle hadde egentlig ikke tenkt å legge sommeren til Røros men har nå leid seg hytte under oppholdet. 

– Jeg og den andre mammaen hadde egentlig tenkt oss på sommerferie, men så var dette ønske så sterkt fra Petra, så da syntes vi ikke helt at vi kunne ignorere det. Vi skjønner det godt, for det er nesten det morsomste du kan være med på som barn; hele det store fellesskapet og alle du blir kjent med, og det at du som barn er viktig. Vi har stor sans for det, og Petra var veldig happy i fjor, så vi sa okey, et år til da, forteller Catrine.

Tidligere teater-erfaring

Petra har tidligere vært med på Korsvikaspillet, og allerede før hun selv var med på Elden har hun pleid å være med moren sin under prøvene.

– Hun har sittet der i tre år, men vi syntes hun var for liten til dødsmarsj og alt det mørke. Det første året var hun litt skremt også, og da var det litt mye. Da var hun bare seks år, men så etter to år fikk hun lov å være med i fjor, og da var det kjempegøy, sier Telle.

– På slutten av det andre året, var det litt sånn: – Nå er jeg vel stor nok, nå vil jeg være med, for nå synes jeg ikke det er skummelt, sier Petra.

Publikumsreaksjoner på Elden-premieren

Vi snakket med publikum i pausen på premieren for å høre hva de syntes om årets forestilling så langt.

– Jeg har sett Elden stort sett hvert år, og vet du, det er helt magisk. Musikken og sangen er veldig bra. Jeg blir rå-imponert av prestasjonene til soldatene og de andre aktørene. Det er nye koster og de koster jo bra de og, så jeg er like spent hvert år. Nå er det litt enklere kulisser, men de er jo så effektfulle, og jeg la spesielt merke til lyssettingen. Jeg er ikke en av dem som drømmer meg tilbake til hvordan det har vært før, og i år var det magisk, konstaterer Gunn Heidi Kvernrød.

Gunn Heidi Kvernrød. Foto: Svend Agne Strømmevold.

– Det her syntes jeg var fantastisk rett og slett. Veldig mye flott sang og musikk som vanlig, også er det gjort noen grep som jeg synes er med å utvikle Elden. Det her synes jeg var kjempeartig å være med på, og jeg gleder meg til andre akt. Jeg synes det var rørende allerede i første akt. Det er altså så utrolig mye flott musikk, så mange flotte arrangement og sangprestasjoner, fra veldig mange aktører, så her er det virkelig mange både amatører og profesjonelle som imponerer. Pulsen i fjellet slår hardt og fort i kveld, og det kommer den til å gjøre nå i mange dager framover, erklærer Christian Elgaaen. 

Christian Elgaaen. Foto: Svend Agne Strømmevold.

– Jeg har selvsagt vært her hvert eneste år siden vi var med og startet det på 90-tallet, og det har skjedd ufattelig mye siden den gangen. Jeg må si at jeg var rørt når jeg gikk ned fra tribunen nå, for det siste nummeret før pausen var sterkt som bare juling. Det var bare helt fantastisk, og tårene satt i øyekroken på slutten her, sier Ole Anders Feragen.

Ole Anders Feragen. Foto: Svend Agne Strømmevold.

– Det her var bare vanvittig bra. Jeg synes det er veldig mange bra sangere, og bandet er helt enestående. Det er rett og slett knallbra, og alle skuespillere imponerer. For noen år siden syntes jeg at det var vanskelig å være åpen for nye grep, når tribunen snudde, men du må liksom være åpen for å tenke litt nytt, og nå synes jeg det blir bedre og bedre for hvert år. Det at Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug har fått til noe som har blitt så stort, det varmer meg, sier Anne Lise Aspaas.

Anne Lise Aspaas.. Foto: Svend Agne Strømmevold.

– Jeg har sett det nesten hvert år, og det her var helt fantastisk. Hele opplegget er imponerende, og det var veldig fint, sier Gunn Brønnum, – Det har forandret seg mye i løpet av årene, og det er artig å se hvordan det utvikler seg. VI kunne hatt litt mer flaks med været da. 

– Det er jo ting en savner ifra før, sier Ingulf Galåen, – men så er det selvfølgelig nye ting som overtar, og sånn må det bare være. Man må være åpne for nye ting, men vi har opplevd noen ganger at det er ting som du syntes var veldig viktig før som ikke er med lengre, eller som er nedtonet, men skal en få plass til nye ting så må noen ting nedtones og. Det er veldig fin underholdning, og det har kanskje blitt mer underholdning enn historie etterhvert.

Gunn Brønnum og Ingulf Galåen. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Hans Majestet Kongens Garde til Røros

I sommer er 3. gardekompani i Hans Majestet Kongens garde på Trøndelagsturné, og turneen avsluttes 7. august med et Røros-besøk.

I samarbeid med Røros kommune har HMKG samarbeidet om et program for dagen som vil inneholde både oppmarsj og drilloppvisning i Røros sentrum.

Program

  • Klokken 10.30: HMKG ankommer Røros
  • Klokken 10.30-11.00: Oppvarming på Malmplassen
  • Klokken 11.00: Oppmarsj (Fra Malmplassen til Nilsenhjørneparken, gjennom Kjerkgata)
  • Klokken 11.10: Gatedrill (enden av Kjerkgata/rett ved siden av parken)
  • Klokken 11.30: Oppmarsj (Fra Nilsenhjørneparken til fotballstadion på Øra)
  • Klokken 12.00: Drilloppvisning Øra stadion
  • Klokken 12.30: Drilloppvisning slutt

Om 3. gardekompani i HMKG

3. gardekompani er kanskje gardens mest kjente kompani, som består av en musikk- og drilltropp og regnes som en av de beste i vergen innen kombinasjonen musikk og drill. Kompaniet er internasjonalt anerkjent, og blir invitert til tattooer og seremonier over hele verden.

Den revolusjonære Falkberget

Onsdag 27.7 skal Ragnar Kokkvoll snakke om Johan Falkbergets år i Kristiania på Ratvolden, en periode i hans forfatterskap som ofte blir glemt.

Falkberget-ringen arrangerer Onsdagskveld på Ratvolden med Ragnar Kokkvoll, som skal snakke om en litt mindre kjent side av Falkberget, den politiske Falkberget.

Foredraget omhandler perioden 1907 til 1918, hvor vi møter Falkberget som forfatter, poet, skribent og journalist i Kristiania.

De unge sosialistene

I følge Kokkvoll er det ofte Falkbergets kristne side som blir fokusert på, og derfor ønsker han nå å kaste mer lys over den politiske siden til forfatteren.

– Det er vel et faktum at den tidlige produksjonen til Falkberget, og det som ofte ikke kommer fram er den revolusjonære sosialistiske ståstedet hans, sier Kokkvoll, og tilføyer, – Den delen av Falkberget som har blitt kommunisert i de senere årene omhandler hans religiøsitet og hans forhold til kristendommen, og her snakker jeg mer om hans forhold til sosialistene i arbeiderpartiet, og han spilte en betydelig rolle, særlig ovenfor de unge, sier Kokkvoll

Den radikale dikteren fra Ålen

Kokkvoll vil belyse Falkbergets påvirkning på unge, radikale forfattere og lyrikere, og deriblant ålbyggen Petra Torske, som Falkberget kalte en “vestalinne med diadem i pannen”. Torske sto arbeiderbevegelsen nær og ga ut tre diktsamlinger.

På arrangementets nettside beskriver Kokkvoll det slik::

– Foredraget omhandler årene i Kristiania mellom 1907 og 1918. Vi møtet Falkberget som forfatter, poet, skribent og journalist.