Foreldre, besteforeldre og andre som tok turen til Storstuggu i går kveld fikk oppleve et vakkert Vårslepp med Røros Kulturskole. Det var musikk, dans, teater, billedkunst og film på fem ulike scener. Publikum fikk se hva kulturskoleelevene har jobbet med i vinter.
-Det har vært en fantastisk kveld. Vi har nesten hatt en vandreforestilling. Vi har spilt, sunget, danset, spilt teater og hatt billedkunstutstilling på fem ulike arena inne i Storstuggu. Brukt små og store scener og presentert den store bredden av det som vi har holdt på med gjennom året i kulturskolen, sier avdelingsleder ved Røros Kulturskole, Nils Graftås.
Bredden ved kulturskolen er stor, og det er mange forskjellige uttrykk. Mange elever driver også på med flere ting i kulturskolen.
Graftås forteller at kulturskolen jobber med flere ulike prosjekt. Prosjektet for de minste er Kulturbarn 0 – 8. Der har barnehager og kulturskolen samarbeidet. Innenfor den samiske kunsten og kulturen har de et prosjekt. Det er spennende og viktig da Røros er samisk forvaltningskommune. Nylig er det opprettet et enda bedre samarbeid med spellmannslagene og folkedanslaget, med å forsterke den lokale kulturen der også. I tillegg har kulturskolen flere prosjekter knyttet til teknologi.
-Det er spennende tider, sier Nils.
Her er noen bilder fra Vårslepp 2022:
Sluttscena i Oliver Twist-forestillingen. Foto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyUnge dansere i «Eventyret». Foto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove Østby«Duett». Foto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyOverraskelse-nummer med Jens Magnus Linell. Foto: Tove Østby«Wellerman». Foto: Tove Østby«Knockin on heavens door». Foto: Tove ØstbyIrma Sukurica. Foto: Tove ØstbyOdd Even Sandnes med Alan Walker mix 4.0. Foto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyIf I could fly med Johan Mølmann på trommer og Elise Sevatdal på elgitar. Foto: Tove Østby«Cure for me». Foto: Tove ØstbyRøros Kulturskole i samspill med Glåmos og Brekken Spellmannslag, og dansere fra Røros Folkedanslag. Foto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove Østby«Rist på egget» Barn fra Øya barnehage. Foto: Tove Østby«Fiddlers dream». Foto: Tove Østby«Til Elise». Foto: Tove Østby«Do do bird». Foto: Tove ØstbyDuedtie – Samisk kunsthandverk. Foto: Tove ØstbyKunstutstilling. Foto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyKunstelever sammen med avdelingsleder ved kulturskolen og kunstlærer. Foto: Tove ØstbyÅpningsnummeret: «Samba Reggae». Foto: Tove Østby
I helga arrangerer Røros Folkedanslag Rørosleken 2022 på Røros. Leikleder i Røros Folkedanslag, Heidi Tovmo er glad for at man endelig kunne komme sammen å danse igjen etter to års pause. Arrangementet startet i går kveld med en «Bli kjent kveld» i Gymbygget der Brekken spellmannslag spilte. I følge Heidi var det mye folk og kjempetrivelig.
Middagsdans
Fra klokken 11 i dag var det «Middagsdans» der Glåmos Spellmannslag spilte. I kveld er det «Leikfest» med festkledde deltakere i bunad, og i morgen er det «Etterpålag» i Sangerhuset.
Rørosleken er ei dansehelg på Røros der det kommer folk fra hele landet. Det er myntet på sang og turdanser, som er en tradisjon som har vært i Noregs Ungdomslag over lang tid.
-Det er det vi har prøvd å holde i hevd litt med å ha denne helga her. Det er derfor folk kommer hit også tror jeg, at det er eneste leikfesten som er oppe og går i landet akkurat nå, sier Tovmo.
I formiddag var det middagsdans. Da kom folk til Gymbygget for å danse midt på dagen. Der de koset seg med dans.
-Glåmos spiller i dag så det er full fres i Gymbygget, sier Heidi.
Æresmedlem
Gunhild Døhl er æresmedlem i Røros Folkedanslag. Hun var med å startet folkedanslaget i 1975.
-Vi var noen som var veldig ivrig til å danne et danselag, og fikk det til. Vi var fire stykker som ble først æresmedlem, som var med å starte. Det var Peder og Randi Gullikstad, Margot Sollie og meg. Nå er vi seks æresmedlemmer, sier Gunhild Døhl.
Utviklingen i laget har gått litt opp og ned med antall medlemmer.
-Men nå har vi det innmari fint for vi har fått så mye fin ungdom med oss. På øvingskveldene så har vi 15 – 20 ungdommer med oss. Det er både gutter og jenter, det er det som er så artig at guttene har kommet på gulvet, sier Gunhild. Hun legger til at de unge og eldre i folkedanslaget danser mye sammen. De yngre er veldig flinke til å by opp de som er eldre.
-Det er kanskje for å få inn takten med oss som er eldre, som kanskje har ei bedre takt i kroppen enn de yngre som ikke enda har fått lært polsen. Men det er mye fine unge dansere, og det er veldig trivelig å bli bydd opp av dem, ja, sier Døhl.
Interesse
Gunhild har stor interesse for dans.
-Når jeg var nykonfirmert så var jeg redd at jeg ble oppbydd for det var flaut, og nå er jeg redd for at jeg ikke blir oppbydd. Tida har utviklet seg, sier Gunhild.
Tradisjon
Rørosleken er et tradisjonelt arrangement. Gunhild og Heidi synes det har vært tomme år når man ikke har kunne arrangert Rørosleken på grunn av koronapandemien. Nå er de glade for at de endelig kunne ha arrangementet igjen. I går kveld var det 150 personer i salen. Det er rundt 160 som skal spise middag på leikfesten i kveld.
Gunhild synes det er artig å få være med å gjøre dugnad under Rørosleken. Hun synes også det er fint på leikfesten da danserne kommer i bunader fra flere steder i landet.
-Det er så flott, sier hun.
Middagsdans i Gymbygget. Glåmos Spellmannslag spiller til dans. Foto: Tove ØstbyVelkommen! Foto: Tove Østby
Førstkommende fredag, 6. mai er det premiere på teaterforestillingen Oliver Twist i Storstuggu. Det er Røros kulturskole og Bergstaden Teaterlag som setter opp forestillingen. Dette er andre gangen kulturskolen og teaterlaget samarbeider om ei teaterforestilling.
Mellom 30 og 40 barn og unge gleder seg til å vise forestillingen for publikum. Skuespillerne er i alderen fem til 16 år. Det er Rulle Smit som har regien. Oliver Twist er en roman skrevet av den engelske forfatteren Charles Dickens i 1838.
Skuespiller
En av skuespillerne er Thea Marie Røsten Randen (7). Hun har flere roller, blant annet som tyv. Hun skal også synge i forestillingen. Thea Marie synes det er gøy å være med i Oliver Twist.
Prosjektgruppe
Anne Nørbech i Bergstaden Teaterlag sin prosjektgruppe for Oliver Twist, synes det er veldig artig å være i gang igjen med teater etter koronapandemien. Bergstaden Teaterlag og Røros Kulturskole hadde teateroppsetningen «Jungelboken» i januar/februar 2020. Planen var å sette opp Oliver Twist i 2021, men det ble utsatt på grunn av pandemien.
Teaterstykket handler om Oliver Twist som bor på et fattighjem, et slags barnehjem. Han rømmer fra der, og blir kjent med noen rike folk. Så forsvinner han derifra, og blir kjent med en røverbande. Anne forteller at det er snille og hyggelige røvere, men de lever av å stjele ting som klokker og pengebøker av folk som har litt mere enn de. Det blir litt frem og tilbake med å rømme hit og rømme dit. Forestillingen inneholder også litt sang og musikk.
-Litt spennende er det også. I andre akt er det veldig mye spenning. Det er et fint stykke både for de som er på scena og for de som skal se på, sier Anne Nørbech.
Samarbeid
Kulturskolen og teaterlaget deler på arbeidet og markedsføringen. Kulturskolen har regi, musikk og en del tilrettelegging, mens teaterlaget har kostymer, rekvisitter og scenografi.
Øvingene til stykket startet etter jul. På fredag er de klare med premiere.
-Da er sminken på plass, kostymene på plass, og myggene på plass. Alle vet hvor de skal gå inn hen, og vi har veldig flinke foreldre som er inspisenter, og scenearbeidere. Så dette går veldig bra, sier Nørbech.
Foreldre
Kirsti Elina Nieminen Hage er en av de som har vært med å lage scena. Hun holdt på med finpussen da Rørosnytt var på besøk. Kirsti Elina har ei datter med i forestillingen, og er dermed en av foreldrene som hjelper til med forestillingen.
-Jeg synes det er fantastisk fint å få være med på dette. Elsker teater, og alt som har noe generelt med kultur å gjøre, så jeg sier ja til å hjelpe til, sier Kirsti Elina Nieminen Hage. Det er Rulle Smit som har planen for hvordan scena skal se ut, og hvordan den skal bygges.
Kirsti Elina Nieminen Hage. Foto: Tove Østby
Kostymer
Kostymegruppa gjør en viktig jobb til forestillingen. De planlegger kostymer til alle barna i Oliver Twist. Det er en del skift underveis, så kostymegruppa har laget rundt 80 kostymer totalt. Logistikk og planlegging rundt kostymer er gruppa sin oppgave.
-Vi har godt samarbeid med Rulle. Rulle er sjefen hun, så vi må høre på hva hun ønsker. Så planlegger vi ut ifra det, sier Solfrid Ødegård i kostymegruppa.
Det er Oliver Twist som skal spilles, og tidsbildet er på slutten av 1800-tallet. Kostymegruppen prøver så godt de kan å holde seg til det. En gjeng har sydd kostymer på dugnad. I tillegg har de en god del ting fra før som kunne brukes om igjen.
-Det gjelder å sette sammen ting på en litt ny måte slik at vi får et riktig tidsbilde med ting som vi har fra før. Da må vi tenke litt, finne ut litt, jukse litt, snurre litt, og se hva vi får til. Til sammen så blir det forhåpentligvis et bra tidsbilde. Barna er i hvertfall fornøyde, og det er veldig hyggelig da, sier Inger Klæboe i kostymegruppa.
For å få til riktig kostymer til det aktuelle tidsbildet har kostymegruppa blant annet studert gamle bilder.
-Vi må jo se litt på hva de hadde på den tiden. Det var nok slik også at i 1900 så hadde ikke alle maken klær. Noen hadde noen som de hadde fått av bestefar, som de fremdeles brukte fra en tidligere epoke. Noen var veldig moderne og hadde moderne klær. Det er på en måte mange tidsepoker i en tid, sier Inger.
Å lage kostymer starter med en lang tankeprosess og planlegging. Så skal manus leses, og så skal de finne ut hvem karakterene er, og hvordan de skal se ut.
-Vi har nok tenkt på det veldig lenge, og så har vi jobbet intenst siden påsken, sier Klæboe.
-Vi har mange spennende plagg å vise frem. Barna er så flinke. De er veldig flinke med tekstene sine, de går inn i rollen med stor innlevelse så det er veldig gøy å se på det. Det er alltid morsomt å få på plass både scenografi, kostymer, og komme inn i Storstuggu så blir det en sånn ekstra piff for alle sammen som har jobbet med dette i forkant. Den uken som kommer nå blir veldig gøy. Veldig artig, sier Solfrid og Inger.
Inger Klæboe og Solfrid Ødegård med noen av de fine kostymene som de har laget til Oliver Twist forestillingen. Foto: Tove Østby
I vinter har Nedre maskinhus på Malmplassen blitt istandsatt innvendig. Maskinhuset ble oppført i 1887 i forbindelse med ny smelteteknikk som innebar overgang til vannkappeovner og konvertorer. I maskinhuset står fortsatt blåsemaskinen som skaffet luft til konvertoren. Maskineriet var i drift til juni 1953, da en brann i smeltehytten satte sluttstrek for smelting på Røros.
Det har vært både sopp og råte i deler av konstruksjonen. Bygningsvernsenteret har skiftet ut råtne deler, men de gamle gulvåsene fra 1887 og det gamle gulvet er der i hovedsak fortsatt.
-Det er veldig for seg gjort når man kommer inn her. Nede under gulvet i mørket er det ordentlig murte velv, og store gode sluttsteiner som man egentlig kan bli ganske imponert over at er i så god stand, med tanke på at det må jo ha vært en viss form for rystelse i konstruksjonen selv om maskinene står på et veldig veldig godt separat fundament, sier Sophie Gjesdahl Noach som bygningsantikvar hos Bygningsvernsenteret.
I innslaget hørte vi intervju med Sophie Gjesdahl Noach og Bygningsvernhandverker Magnus Ambrosius Heltboe.
Oljeveker
Maskinen i Nedre maskinhus er godt bevart. Vekene i oljefyllingsrommet er der fortsatt. Det er Trondheim Mekaniske Verksted som har levert maskinen.
-Det hadde vært fryktelig artig å kjørt den en dag. Vi får se om det kan bli til virkelighet en gang. Det er som en liten skjult skatt som ligger her nede, rett nedenfor Smelthytta, sier Sophie.
Simen Flaten Svisdal, som er student ved NTNU sitt studie for kulturminneforvaltning har i en måned i vinter vært hospitant hos Rørosmuseet, og blitt godt kjent med Nedre maskinhus og det unike anlegget det rommer.
Prosessen som de startet med på slutten av 1800-tallet i maskinhuset var med frem til brannen i Smelthytta i 1953.
-Det var behov for å tilføre større mengder med luft inn i smelteprosessen for å øke effektiviteten og varmen, og dermed få en mer effektiv og moderne smelteprosess, sier Simen Flaten Svisdal.
Tegninger
Det er funnet frem originale tegninger, maskintegninger, tegninger av huset og grunnmur tegninger som viser at huset er så godt som urørt kontra slik det var da det ble bygd. Det er noen mindre endringer, men hovedtrekkene er helt like.
Simen tror at årsaken til at maskinen er så godt bevart skyldes at den står litt bortgjemt, og at ingen har brydd seg så hardt om den. Den ble bare forlatt da Smeltehytta ble stengt ned etter brannen. Simen er imponert over anlegget, og hvordan det er konstruert.
-Jeg vil påstå at det er tilnærmet unikt i Norge. Så god stand som dette er i, sier han.
Brann
Det er spor i huset som viser at det har vært brann innvendig i Nedre maskinhus. Brannen var i 1925. I branntaksten står det at det ble lite skader på huset. Men Nedre maskinhus har tydelige spor etter brannene i Smelthytta som var i 1888, 1953 og 1975. Det kunne gått skikkelig ille med huset. Gavlveggen mot Smelthytta, deler av gulvet og hele takkonstruksjonen er forkullet.
-Vi kan nå være glad for at ikke hele huset forsvant, men at det fortsatt står her bevart selv med sine spor etter brannene. Oppe på loftet kan man bli litt forskrekket, men det har stått siden siste brann i 1975 så det holder dette, sier Sophie.
Selv om maskinhuset er godt bevart, har det vært rammet av brann i tidligere tider. Bygningsvernhandverker hos Bygningsvernsenteret, Jørn Solli er med på restaureringsprosjektet, og forteller om tydelige spor etter brann.
Det er ikke bare innvendig maskinhuset er blitt restaurert.
På kontoret sitt har Sophie Gjesdahl Noach gamle tegninger og sort-hvitt-bilder av nedre maskinhus.
Kraftverk
På slutten av 1800-talet kom elektrisiteten til Røros. Fra Nedre maskinhus ble det produsert strøm tidligere enn fra Kuråsfossen kraftverk. Strømmen som ble produsert lyste opp Malmplassen, området rundt, Smeltehytta, og trolig nedre maskinhus.
Under gulvet i maskinhuset er det rester etter en gammel turbin som fikk vann fra samme rørgate som turbinen til kompressoren i maskinhuset. Turbinen var koblet opp mot en generator, som ble montert i 1896. Det førte til at deler av Røros fikk strøm før Kuråsfossen Kraftstasjon ble åpnet.
– Dette var nok det første kraftverket som forsynte Røros med strøm, sier Simen.
Han har ikke funnet noe dokument som viser når kraftverket ble tatt ut av drift, men når Kuråsfossen Kraftverk kom i drift ble det trolig en gradvis utfasing. Kraftverket i nedre maskinhus stod kanskje som ei reserve maskin.
Her er noen glimt fra inne i Nedre maskinhus vinteren 2022:
Foto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyI nedre maskinhus er det fortsatt hull på veggen etter montering av diverse ledninger. Foto: Tove ØstbyOljeveker. Foto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbySpor etter brann. Foto: Tove Østby
For Per Sverre Dahl var det nesten medfødt å forme figurer. Det startet med modellkitt i barndommen. Familien så den enorme interessen, og det var mange bursdags- og julegaver som inneholdt det Per Sverre aller helst ville ha.
Det var mange som mente det var på høy tid, og vel så det, da Formannskapet i Røros kommune, 2. desember i fjor vedtok at årets kulturpris skulle tildeles Per Sverre Dahl. Dahl mottar prisen for sitt arbeid som kunstner og som innehaver av atelieret i Mørkstugata, der han siden 1984 både har hatt sitt verksted, butikk og utstilling av sin kunst.
Per Sverre har utviklet sin helt egen stil. Imponerende presise karikaturer kommer på løpende bånd. Alle figurene har to ting felles. Det er lett å se hvem de skal forestille, og det er lett å se at de er laget av Per Sverre. Hele tiden er det verden rundt ham som gir inspirasjon. Det er mange kjente Rørosinger, som er beæret med en liten skulptur.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Det er mange som har Per Sverres små rørosinger på hylla. Foto: Tore Østby
I tiden rundt kulturprisutdelingen, var han svært opptatt av Donald Trump og folkene rundt ham. Det kom jevnlige scener, som ble presentert på Facebook. Scenene avslørte at interessen for Trump ikke var basert på begeistring, snarere tvert i mot.
– Donald Trump er nok ikke så begeistret for meg heller. Jeg har aldri møtt ham, men jeg har gjort meg noen tanker om hvordan det ville gått, sier Per Sverre Dahl til Rørosnytts påskemagaqsin.
Tankene har selvsagt blitt til kunst, der kunstneren tydelig viser hvordan han tror et slikt møte ville utartet seg.
Inspirert av Falkberget
Per Sverre har hatt flere utstillinger både på Røros, andre steder i regionen vår og nasjonalt. Flere av utstillingene har vært inspirert av Johan Falkbergets diktning. Karakterer fra Falkbergets univers har stått Per Sverre nært, og han har hatt en helt egen evne til å formidle sjel og særpreg i disse figurene.
Det er også grunn til nevne utstillingen «Vaskarryss og berser» som fant sted på Rørosmuseet i 2017. Her satte han fokus på barnearbeid og det harde livet ved gruvene på Røros. Denne utstillingen ble i helhet kjøpt av en privatperson, som senere donerte den til Røros kommune.
Det startet med modellkitt, og det første møtet med leire, var med rester fra isolatorproduksjon. Det var leire som ikke var av høy nok kvalitet til å lage isolatorer av, Per Sverre modellerte sine første figurer. Produksjonen av isolatorer foregikk i Kvennhuset, som ligger ved elva i boligfeltet Mælan på Røros.
I 1984 rigget Per Sverre seg til i barndomshjemmet i Mørstugata, som ligger i forlengelsen av Bergmannsgata. Folk ble invitert inn, for å drikke kaffe og spise pjalt. Per Sverres keramikk tjente som pynt i kafeen. Per Sverre sier han var litt i tvil om keramikken var fin nok, men så viste det seg at de få klagene som kom ikke var på kunsten, men på pjalten.
– Det er mange sterke meninger om pjalt, og det var noen damer som hadde innvendinger. Det er mer enn en måte å lage pjalt på, men for noen er det bare en rett måte. Hva som er den rette måten varierer, sier Per Sverre Dahl med et glimt i øyet.
I mer enn 30 år har Dag Ingebrigtsen tilbrakt så mye tid som mulig på hytta på Røros. Den populære artisten sier Røros er han, og familiens lille paradis. Det er stedet der de finner ro. Mye ro ble det i lange tunge covidår, da Dag Ingebrigtsen og kona Margrethe Gudny Knudtzon gikk oppå hverandre hele tiden.
Ut av det kom de i følge den glade trubadur mer glad i hverandre enn noen gang. Det er bakteppet bak Dag Ingebrigtsens nyeste singel Du er himmelen for meg. Nå blir det påskekos på Røros.
Begge er på første side i historien om Bergstaden Røros, og de henger på hver sin side i Bergstadens Ziir. I kveld ga Arnfinn Strømmevold og Vegar Dahl Hans Olsen Aasen og Lorenz Lossius hver sin stemme i et historisk spel i kirka.
Lossius og Aasen henger på hver sin side i kirken
Publikum fikk en flott historisk aften, der Stephen Hicks bidra med tidsriktig orgelmusikk, og Gisle Ødegård som gammel gruvearbeider, satte historien inn i et nært perspektiv.
Ole Anders Feragen og Roar Sundt utgjorde kveldens kirketeaterorkester, og regien var ved Unni Ryen.
De som ikke fikk sett «Den første malmsten» i kveld, har en ny mulighet i morgen kveld (Lørdag 9. april).
Det er en tradisjon på Røros at kulturprisen deles ut under et kulturarrangement. Formannskapet i Røros kommune bestemte at kulturprisen 2021 skulle tildeles Per Sverre Dahl.
I kveld delte ordfører Isak V. Busch endelig ut prisen, og det skjedde før Per Sverre sønn Vegar Dahl, Arnfinn Strømmevold og Gisle Ødegård fremførte teatertablået «Den første malmsten» i Bergstadens Ziir. Dette var kvelden da far og sønn Dahl gjorde hverandre stolte.
Røros Folk Festival ble arrangert for første gang i 2015 og er nå inne i sitt åttende år. Festivalen har som målsetting å være en intim folkefest i hjertet av bergstaden Røros. Arrangørgruppa i Røros Folk Festival ser fram til et variert program under årets festival 02-04. juni.
Foto: Peter Holgersson
Lineup med svensk shcwong og rikelig med trekkspill
Noen vil kanskje kalle dem rørosvenner, men det er første gang de står på scena i Sangerhuset. Balkan Brasserie skal sørge for fredagstrøkk under årets festival. Sammen med Stian Karstensen, blir det dobbeltkonsert med en god dose humor og balkanske rytmer.
En kveld med både Balkan Brasserie og Carstensen blir nok både intens, dansbar og fyrrig. I år blir det storfest i Sangerhuset både fredag og lørdagen. Lørdag kommer nemlig Hoven Droven! Hoven Droven har alltid hatt et godt øye til Røros. De elsker Røros og vi elsker dem, forteller en feststemt markedsansvarlig Olin Steinsvik.
Jovan Pavlovic og Anne Fossen fra Balkan Brasserie, vil også lede årets “Småfolk”, som er en konsert for de minste.
Festivalutstilling og fest i hele gata
For å markere vår – sommer og festival, ønsker arrangørgruppa at hele Bergmannsgata og sentrum skal være fylt med både små og store kuriositeter. Sammen med Kunst og Kaos, jobbes det nå med en festivalutstilling, og de er også i kontakt med Rørosbarn for å finne på litt moro sammen.
“En reise gjennom endeløse floker” er tittelen på årets utstilling, og kunstneren bak er Elin Skram Ingvaldsen. Elin har et uttrykk som billedmessig passer godt sammen med folkfestivalen. Det er ekstra stas å kunne ha med oss Kunst og Kaos på laget, sier Gunhild Nyaas fra arrangørgruppa.
Sangerhuset og Kaffestuggu er hovedscenene for festivalen, men vi ønsker å være mer synlig i sentrum enn tidligere. Det er viktig at både lokalbefolkning og tilreisende får en følelse av at det er noe på gang. Må ose litt festivalstemning på hele Røros, dette er med på å trekke publikum, forteller Gunhild som brenner ekstra for synlighet og samarbeid.
Røros Folk Festival ble arrangert for første gang i 2015 og er nå inne i sitt åttende år. Festivalen har som målsetting å være en intim folkefest i hjertet av bergstaden Røros. Arrangørgruppa i Røros Folk Festival ser fram til et variert program under årets festival 02-04. juni.
Vertshuset Røros stiller som vertskap for årets frokostkonsert, mens Kaffestuggu er lokasjon for både konserter og kurs.
Nytt av i år, er kurs i styggviser med Ingrid Storlimo. Her kan du plukke opp en grovis eller to gratis, før du legger i vei på konsert. Kaffestuggu har rom for både buskspell og konserter, og MacHaggis skal sørge for god stemning på årets festivalpub.
Per Johan Øren Moslet og Evald Langsjøvold, har etter hvert blitt faste gjengangere på folkfest. Så i år har de fått egne oppgaver med ansvar for buskspell på Kaffestuggu gjennom festivalhelga, forteller Per Ivar Tamnes som har booket årets lokale innslag.
I tillegg til kurs og festivalpub, vil Kaffestuggu være arena for årets mesterkonsert med Mari Eggen og Kjell-Erik Eriksson, hvor det blir musikalske møter mellom svenske og norske folketoner.
Fra blues til ballader
Trioen Resjemheia plukker med seg toner fra Telemark, og blir det første bandet ut på årets festivalprogram.
Vi gleder oss veldig til å se de i levende live. Dette er dynamisk band som byr på elementer fra både slåttemusikk og blues. En sound som kler Røros Folk Festival godt.
I 2020 var endelig den svenske artisten Sofia Karlsson endelig booka inn, og for festivalens trofaste tilhengere var det en etterlengta artist.
– Ut fra tidligere tilbakemeldinger, har hun nok en stor heiagjeng som vil troppe opp på konsert. Sofia Karlsson er ofte et navn som dukker opp når vi har fått ønsker fra publikum. Så dette blir nok et varmt musikalsk møte mellom artist og publikum, avslutter festivalsjef Olav L. Mjelva.
Foto: Marlene Nilsen
RØROS FOLK FESTIVAL
Røros Folk Festival arrangeres av Folkemusikkscena Røros som består av Glåmos Spellmannslag, Røros Folkedanslag og Brekken Spell- og danselag. Røros Folk Festival skal være en folkefest i hjertet av Røros. Konsertlokalene; med Sangerhuset som base, ligger midt i sentrum med gangavstand på 2-3 minutter fra hverandre. Fantastiske artister, intime lokaler, god lokal mat og drikke skal gjøre festivalen til en opplevelse for såvel publikum som musikere.
Billettsalget for årets festival starter 11. april.
Samarbeidspartnere: Røros kommune, Trøndelag fylkeskommune, Kulturrådet, Rørosbanken, Kunst og Kaos, Ren Røros, Kaffestuggu og Vertshuset Røros.
Formannskapet i Røros har i dag bevilget 20.000 kroner til «Oi! Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» . Tilskuddet betinger at arrangementet på Røros gjennomføres i 2022, og tilskuddet er gyldig i 12 måneder etter tilsagnsdato.
Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS skal videreutvikle Trøndelag som landets mest spennende matregion slik at det gir mersmak og merverdi lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Oi! skal bidra til økt verdiskaping innenfor matsektoren med utgangspunkt i råvarer og kultur fra den trønderske regionen.
I 2019 omsatte utstillerne for 14 MNOK. I 2020 gjorde koronasituasjonen at festivalen måtte tenke nytt rundt gjennomføringen. Næringa var i en vanskelig situasjon og man ville gjerne skape en viktig salgsarena. «Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg» ble løsningen med mindre arrangementer i hele regionen. Denne ble også gjennomført på Røros. I 2021 ble «Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» arrangert på Røros den 5.-7. august.
Også i 2022 skal «Oi! Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» gjennomføres, og det søkes om tilskudd fra alle kommunene i Trøndelag. Beløpet per kommune er kr 20.000 eks. mva. Oi! krever ikke deltakeravgift av produsentene, og produsentene får delta gratis. I dag sa Røros kommune ja til å ta sin del av regningen.
«Oi! Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» har et budsjett på 1,7 millioner kroner. Kommunene betaler 700.000,- kroner av dette, og arrangementets samarbeidspartnere går inn med en million kroner.
