Kultur

Med kåppår i blodet

av

I høst har Proletarteateret i Hommelvik øvd og spilt musikalen om An-Magritt, av Henning Sommero og Edvard Normann Rønning, basert på Johan Falkbergets fortelling. 

Tekst og foto: Finn O. Fosmo

I to av de største rollene finner vi Axel Barø Aasen og Jo Bjørner Haugom, begge kjent fra utallige teater- og revyoppsetninger på Røros. 

De har også begge et nært forhold til gruvesamfunnet og Falkbergets diktning, og har spilt i flere oppsetninger sammen.

I rollen som konsknikten Johannes treffer vi Axel Barø Aasen. Han nedstammer fra Hans Olsen Aasen (1557-1673), som omtales som den som fant malmen på Røros.

– Dette har nok preget familien vår. Jeg kjenner på en slags stolthet over det, men aller mest har det nok preget min far som har måtte holde gården etter Hans Olsen Aasen i stand, forteller Axel.

Teaterinteressen fikk han i meget ung alder.

– Interessen for teater kom tidlig, og jeg spilte nok ut mine fantasier mer enn andre unger. Så mor og far har nok hatt en mistanke ganske tidlig ser jeg for meg, sier han.

Spilt i Elden siden han var syv
– Målet mitt var å bli fotballspiller og jeg gikk på toppidrett på Nord-Østerdal VGS på Tynset. Så var det en sommer jeg merket at jeg gledet meg mer til øving i Elden etter fotballtreninga. Så da tenkte jeg at det var like greit å se på fotball og da fikk jeg ta en øl i tillegg, ler han.

– Så da bestemte jeg meg for å bli skuespiller og da skadet det ikke at Elden ble halvproff, og skuespillerne som var hyra inn sa at jeg hadde noe der å gjøre. De mente jeg hadde et visst talent og kunne ha en framtid i yrket.

– Det var artig å få jobbe med de profesjonelle regissørene og skuespillerne. De behandlet meg ikke som et barn eller amatør, noe som ga mersmak, sier Axel.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Jo Bjørner Og Axel. Foto: Finn O. Fosmo

Film og teater
På Axel Barø Aasen sin CV kan vi lese at han har jobbet mye med film også. Særlig kortfilm. 

– Ja det har blitt mest film etter at jeg ble ferdig med utdanninga. Mye kortfilm, og flere av dem har gjort det ganske bra og vunnet diverse priser, forteller Axel. 

Han har også vært å se på flere scener i Kristiansand dyrepark de siste årene.

– Å spille for barn er jo en glede. Det er et takknemlig publikum. Jeg har vært heldig å få spille takknemlige roller med tanke på at det har vært populære figurer, særlig oppe på ku-toppen.

– Da jeg begynte der fikk jeg en veldig påminnelse om hvorfor jeg ble skuespiller. Det er stjerner i øynene på ungene som får ta bilder og snakke med karakterene etter showet, sier Axel.

Tilbake i Trøndelag
Axel synes det er godt å være tilbake i Trøndelag for en periode, med opphold i Bruket kulturhus i Hommelvik. 

– Her har jeg blitt tatt godt imot, sier han.

Der er han altså å finne i rollen som Johannes, konstknekten som forelsker seg i lasskjøreren An-Magritt og som gir henne håp om et bedre liv.

– I rollen som Johannes kjenner jeg litt på hvordan vennene mine som har flyttet til Røros har hatt det. Det er ikke bare enkelt å komme som ny i et miljø som nok oppleves som ganske lukket. 

– Og så synes jeg det er stas å få gjøre denne historia fra 1600 tallet, i og med at forfedrene mine var på Røros i den tida da Hans Olsen Aasen fant malmen. Det er interessant og gir en liten vekker om hvordan premissene for et liv var på den tida, sier han. 

En mytisk og mystisk Kølføgd
Sentral i scenebildet under musikalen An-Magritt møter vi Kølfogden Hedström, gestaltet av Jo Bjørner Haugom. Han er minst like aktiv skuespiller som de som har det som levevei.

– Jeg driver med teater hele tida. Non-stop, det er nesten aldri pause, forteller Jo bjørner. 

– Jeg er ikke utdannet skuespiller, men spiller teater hele tida. Primært i Rørosregionen, men av og til dukker tilbudene opp andre steder og jeg var så heldig å få være med Turneteateret og mange profesjonelle på turne i Trøndelag i et halvår fra januar til mai.

Nå er han å se på scenen i musikalen An-Magritt i Hommelvik, som kølfogd Hedström.

– Hedström er en viktig del av fortellingen og kan omtales som katalysatoren som driver handlingen fremover. Hedström er jo den eneste som på en måte er på An-Magritt sin side. Han støtter henne i måten hun lever og er på. 

– Det er ikke bestandig han når helt frem til henne, men han gir aldri opp. 

Har alltid likt å opptre
Jo Bjørner Haugom kan ikke huske annet enn at han har likt å opptre. Ja helt siden han kunne gå.

– Jeg begynte veldig tidlig å synge og opptre med sang. Det gikk mye i gamle gjeterviser, sier Jo Bjørner. 

Ganske fort ble han en slags maskot som hang i hælene på felespilleren Anar Gjelten som hadde ei gruppe han kalte «Rallarkvartetten». Der var han blant annet ned i gruva og sang «Gruvklokka» og gamle gjeterviser.

Lang fartstid i Elden
– Før Elden var det et svært aktivt revymiljø på Røros, og det var der, i Bergstaden Teaterlag det startet for min del. Så kom Elden, noe som den gangen var annethvert år, og det tok vel ikke helt av før rundt 2005. Da begynte produksjonen å vokse seg større og større. Til slutt var vi oppe i ca 1200 publikummere på tribunene hver kveld. Jeg har vært med helt fra starten, fra vi var glade amatører til den profesjonelle produksjonen det nå har blitt, forteller han.

– Det har vært en interessant reise, legger han til.

Jo Bjørner Haugom sier han stortrives med å stå på en scene og at interessen for teateret vokser og bare blir større og større med årene.

– Det er noe med teateret som en kollektiv kunstart som det heter. Du er liksom avhengig av mange ledd og det er jo en veldig sosial ting. Du treffer forskjellige folk og du får være med folk i alle aldre. Det å jobbe sammen mot et ferdig resultat, sier han.

– Det er helheten i en oppsetning som fascinerer meg. Jeg kan like godt henge med en teknikker som med en skuespiller eller musiker. 

Falkberget, Kølfogd og An-Magritt
Historien om An-Magritt foregår i 1600-tallets gruvesamfunn på Røros og omegn og handler kort fortalt om bygdedyret som var høyst levende også for 600 år siden.

– Jeg tror Falkberget tok litt utgangspunkt i seg sjøl når han skrev dette. Han var født og oppvokst på Ratvollen, midt mellom Røros og Ålen med kort veg til begge stedene. Jeg har prøvd å finne ut noe om hvor for eksempel An-Magritt bodde på Kjempeplassen og hvor den lå, men er ikke sikker, sier Jo Bjørner.

I historien fra Falkbergets roman skjer det mye på godt og vondt. Særlig vondt.

– An-Magritt levde kanskje ikke så lykkelig i alle sine dager, men hun lykkes med å få frihet. Det er det fortsatt mange som søker i verden og det er her Falkbergets diktning fortsatt er dagsaktuell etter min mening, sier han.

An-Magritt spilles i Bruket kulturhus i Hommelvik i perioden 5. – 17.november. 

Fra norsk krim til Bør Børson

av

For andre sommeren på rad har Biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten hatt Litterær vandring i Verdensarven. Årets tredje vandring var på onsdag denne uken, da blant annet Anne Hulbækdal fra Steinkjer bibliotek var en av deltakerne. På vandringen fikk deltakerne blant annet høre diktet “Fabrikkpikene” av Arne Paasche Aasen. 

Den litterære vandringen i verdensarven handler om Røros i litteraturen. Det er mest i skjønnlitteratur. Tanken til Ellen Vibeke var norske forfattere som skriver om ting som skjer på Røros, og bruke det i en vandring. Hun har laget en vandring om der man finner litteratur, men man finner også noen plasser som velger litteraturen. 

– Jeg tenkte først å ha ikke rørosforfattere, men det gikk jeg fort bort ifra, så jeg har skikkelig lokale godbiter også. Jeg prøver å ha det variert, og at vi går på plasser som det ikke er så vanlig at vi går og står på, sier Ellen Vibeke. 

Tilbakemeldinger

Det har vært tre vandringer i sommer, og tilbakemeldingene har vært utelukkende positive. 

– Folk liker det veldig godt. Det er veldig godt å høre at det du jobber frem blir godt tatt imot. Det er betryggende at vi har en god stund både jeg som har vandringen og de som er med, sier Solli Nygjelten. 

Kollega

På onsdagens vandring hadde Ellen Vibeke med en kollega fra Steinkjer bibliotek, Anne Hulbækdal. Hun synes det var veldig inspirerende å være med på vandringen, og ble imponert over at Røros bibliotek med 1,5 årsverk får til så mye aktiv formidling. I henhold til bibliotekloven er det det de ønsker, å nå ut, at bøkene åpner seg mer. Det, synes Anne, Litterær vandring i Verdensarven er et godt eksempel på. Man blir nysgjerrig på litteraturen, får med seg boklista og får lyst til å lese den boka eller den historien. Anne ble nysgjerrig på Øystein Wiik sin bok “Rekviem”. Hun var ikke klar over at krimhistorien foregår i Bergstadens Ziir. På vandringen fikk deltakerne høre om Johan Falkberget sin Bør Børson til spøkelsehistorie. 

– Man må ha litt bredde. Man skal treffe mange, og skape litt nysgjerrighet og undring. Man må også ha med noe som er litt morsomt, og litt seriøst. Jeg tror jeg har truffet på bra der, sier Ellen Vibeke. Hun viste frem den morsomme Falkberget. Det synes hun er viktig at det blir gjort. 

Annerledes vandring

Litterær vandring i verdensarven er en annerledes vandring i Bergstaden, som er blitt utviklet hos Røros bibliotek med midler fra Nasjonalbiblioteket. Vandringen varer ca en time og 40 minutter. I løpet av den tiden går man en rute med 14 stopp i Røros sentrum. 

Snøball

Utgangspunktet for tanken om ei litterær vandring i verdensarven var snøballen i Pippi Langstrømpe-filmen, som kom rullende ned Sleggveien. 

–Jeg tenkte så kult å kunne ha noe om dette og litteratur, det har jeg tenkt i mange år, sier Ellen Vibeke. 

Men da hun begynte å jobbe med prosjektet oppdaget hun at det er i filmen snøballen ruller, den ruller ikke i boka. Men den er arnestedet til ideen om vandringen. 

På vandringen forteller Ellen Vibeke litt om hver plass hun stopper ved, så leser hun et dikt eller et kort utdrag fra en tekst som binder dette sammen. Noen ganger har hun snudd på det, og stoppet på noen plasser som er fine å stoppe på som det ikke er skrevet noe spesielt om, men det er skrevet spesielt om det. Det kan for eksempel være stopp ved ei bru der hun leser et fint dikt om bruer.  

Noen av bøkene som er med i Litterær vandring i Verdensarven. Foto: Tove Østby

Kunstgleder der keramikk og berggrunn går i ett

av

I dag, fredag 1. juli starter årets Kunstvandring i fjellheimen. Det er tredje sommeren på rad at kunstner Bente M. Strømmen og tekster Arve G. Lønnum setter ut kunst med små tekster til på strekningen fra Kongens til Rødalsgruva. I sommer står gjenstandene ute til og med 31. august. 

Kunst og natur

Kunstvandring i fjellheimen gir folk mulighet til å oppleve kunst og natur til fots i en fire kilometer lett vandring. Langs stien fra Kongens til Rødalsgruva er det satt ut 30 kunstverk. Bruker man øynene mens man er på tur kan man finne kunstgleder der keramikk og berggrunn går i ett. I tillegg kan man lese poetiske ord. Se – men ikke røre. Nyte- og bli glad er oppfordringen fra Bente og Arve. 

Kunsten blir satt ut dagen før vandringen starter. Bente og Arve fikk så god respons på kunstvandringen både første året, og i fjor at de ønsket å ha kunstvandring i år også. Prosjektet startet under koronapandemien. Bente og Arve hadde lyst til å gi et tilbud til folk som gikk i fjellet. Da ble det en utstilling utendørs, der man ikke trengte å være nærme hverandre. 

Nye gjenstander

Til årets vandring har Bente laget nye ting. Det er i hytta på Rugldalen at kunsten blir til. Bente forteller at hun fikk ganske mange ideer, som hun ønsket å prøve ut. Årets påske ble arbeidspåske med å lage kunst til vandringen. 

Rakubrenning

Kunsten som stilles ut har vært igjennom rakubrenning, som er en spennende måte å brenne keramikk på. Bente og Arve har et eget ovnshus på hyttetomta for rakubrenning. Hele familien hjelper til under brenningen. Ovnen for rakubrenning går opp til 1000 grader. 

Tekster

Arve lager de små tekstene til gjenstandene som stilles ut. I følge Arve starter tekstene  med at han og Bente har en diskusjon om tittel på gjenstanden. 

– Der er Bente fantastisk til å samle på ord og uttrykk. Det gjør at mange av titlene på gjenstandene hennes blir eksotisk, spennende og annerledes. Ord som kanskje mange ikke har hørt, og som man må grave litt i for å forstå. Så prøver jeg å finne noen ord som både kan forklare, men også lede folk inn i en tankeprosess slik at det kan bli en opplevelse, ikke bare å se men å tenke hva ligger bak dette. For eksempel valgte hun nå i år å modellere noe som har fått titler knyttet til klær og kostymer. Da må du finne et eller annet som matcher det igjen. Jeg tror dette er for de som går der og ser det, også kan være spennende for det blir litt annerledes titler enn de kanskje er vant til fra en ordinær kunstutstilling. Jeg synes det er spennende. Hun setter veldig krav til seg selv, og hun setter også krav til de ordene, så vi har lange diskusjoner før vi lander på noe, men i sum så blir vi jo fornøyd da, sier Arve. I tillegg til å være tekster er Arve praktisk håndlanger i prosjektet.

Han tar seg av kontakten med blant annet kultursjefen på forhånd for å fortelle om kunstvandringen. Arve ordner med de grafiske produktene som plakater og flyers, som han leverer blant annet på hoteller, og oppsetting av plakater. Arve tar også kontakt med media. Under rakubrenningen har Arve en ganske omfattende jobb å gjøre.

– Vi er et tospann. Det har vi alltid vært, sier Arve. 

God hjelp

Bente legger til at de har god hjelp av datter og svigersønn til brenning av raku, da det er såpass krevende. Når kunsten skal settes ut får de god hjelp av en grunneier som kommer med ATV og frakter de tunge tingene fra Kongens og over til Rødalsgruva. Det er viktig å finne de riktige plassene slik at gjenstandene står trygt, at de vises og kanskje må man lete litt for å finne kunsten når man er på tur. 

Røros er en av fem kommuner i Trøndelag som har etablert en frivillighetspolitikk

av

Bare 5 av 38 kommuner i Trøndelag har en etablert frivillighetspolitikk. Det kan bli et problem når det nå kommer store flyktningestrømmer fra Ukraina, sier Frivillighet Norge.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis, Trøndelagsnytt. Tekst: Tore Østby

Forskning viser at kommuner som har en vedtatt frivillighetspolitikk, er en bedre tilrettelegger og har en lavere terskel for dialog og samhandling med frivillige lag og foreninger. Frivillighet Norge  har utviklet et kart som viser hvilke kommuner som har en etablert frivillighetspolitikk. Her er Nordland ganske rødt, siden få av kommunene har en etablert politikk.

Må være klare til samarbeid om flyktninger

Gode, etablerte samarbeid er viktigere enn noen gang nå, når flyktningene kommer, mener Frivillighet Norge.

– Norske kommuner har allerede begynt å ta imot flyktninger, og flere vil komme de nærmeste månedene. Da er det viktig at norske kommuner er klare – også til å samarbeide med frivilligheten. Uten en etablert frivillighetspolitikk begynner kommunene på minussida når behovene dukker opp, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.

Statsministeren: Bare frivilligheten kan invitere på sjakk

– Uten unntak sier kommunene til meg at frivilligheten er avgjørende for at de lykkes.

Det sa statsminister Jonas Gahr Støre om kommunenes arbeid med å bosette flyktninger da han nylig talte til de frivillige organisasjonene på Frivillighet Norges årsmøte. Statsministeren var også krystallklar på at det er frivilligheten som best kan inkludere flyktninger i fritidsaktiviteter.

– Flyktningene får språktilbud, opplæringstilbud og jobbtilbud. Men hele integreringsutfordringen ligger i å bli hentet og invitert med folk på sjakk, fotball, i foreningsliv. Den jobben kan ikke det offentlige eller et privat marked bestille og fikse. Det er deg og meg og de frivillige organisasjonene som er gode på det, sa Jonas Gahr Støre.

Viktig koblingsrolle

Det er aldri for sent å formalisere samarbeidet med frivilligheten, sier politisk seniorrådgiver i Frivillighet Norge, Bjørn Lindstad. I flere år har han bistått norske kommuner i å utvikle frivillighetspolitikk i dialog med lokale lag og foreninger, og han mener særlig at kommunenes koblingsrolle er sentral.

– Det er vanskelig for flyktninger som kommer til norske kommuner å ta kontakt med frivillige organisasjoner, for de vet ikke hvem disse er og hva de gjør. Kommunene må ta ansvar for å kartlegge frivilligheten, formidle oversikt over denne og legge til rette for deltakelse, ikke minst for nye innbyggere, sier Lindstad, og skynder seg å legge til at Frivillighet Norge kan bistå i dette arbeidet.

Et hestehode foran

– En rekke stortingsmeldinger og nasjonale strategier om frivillighet har understreket viktigheten av at kommunen legger til rette for en stor og mangfoldig frivillighet, og vår erfaring, ikke minst fra pandemien, viser at de kommunene som allerede har et etablert samarbeid med frivilligheten, er et hestehode foran i håndtering av kriser og utfordringer. Det må kommunene i Trøndelag ta inn over seg, understreker Stian Slotterøy Johnsen.

Litt flere tall:

23,3 prosent av alle norske kommunene hadde en frivillighetspolitikk ved utgangen av 2021. Det er 6 prosent flere enn året før.

Viken er det fylket hvor flest kommuner har en frivillighetspolitikk, med 47,05 prosent, etterfulgt av Rogaland med 43,47 prosent.

Troms og Finnmark er det fylket der færrest har en frivillighetspolitikk. Her har ingen av kommunene dette.

60,01 prosent av landets innbyggere per andre kvartal 2021 bor i en kommune med en frivillighetspolitikk. Ytterligere 8,92 prosent bor i en kommune som er på vei til å utvikle en frivillighetspolitikk.

Av Norges 100 største kommuner har 48 en frivillighetspolitikk.

Alle de 7 kommunene i Norge som har mer enn 100 000 innbyggere, har en frivillighetspolitikk

19 kommuner i Norge har over 50 000 innbyggere, av disse har 15 (78,95 prosent) en frivillighetspolitikk, og to jobber med å lage en.

182 kommuner har over 5 000 innbyggere, av disse har 65 (35,71 prosent) en frivillighetspolitikk. 12,64 prosent er på vei til å lage en men dette tallet er nok nå kunstig lavt for det er prosesser i gang som ikke er merket på kartet.

174 kommuner har under 5 000 innbyggere. I denne gruppen har 15 kommuner (8,62 prosent) en frivillighetspolitikk, og 10 er på vei til å utvikle en.

Av de 100 minste kommunene har 4 en frivillighetspolitikk, og 3 er på vei til å utvikle en.

21 kommuner har under 1 000 innbyggere, av disse har 1 kommune en frivillighetspolitikk, og en av dem er på vei til å lage en.

Bli med på Rørosnytts skrivekonkurranse

av

Rørosnytt utfordrer og oppfordrer til å ta tastaturet fatt i sommer! 

Om du synes det er gøy å skrive, har noe du vil si, eller liker en utfordring, er det bare å sette i gang å skrive. Vi i Rørosnytt gleder oss til å lese (og publisere) hva jeg, du og hvermansen går rundt og grubler og tenker på.

Bakgrunnen for skrivekonkurransen er at vi ønsker større bredde i debatten på Røros. Vi håper at ved å legge lista lavt og ha en lavterskel skrivekonkurranse i sommer, kan flere Rørosinger få øynene opp for at Rørosnytt er en nettavis hvor man kan sende tanker og meninger om det som skjer i vårt lokalsamfunn. Debatt er viktig for vårt lokaldemokrati og det er viktig at alle har muligheten til å bli hørt. Vi håper at dette bare er begynnelsen og at vi får en god bredde og flere personer som deltar i årene fremover, sier redaktør Eirik Dalseg. 

Det å skrive er en viktig måte å kommunisere på. Mange har ikke tid til å utfolde seg skriftlig i en travel hverdag, så kanskje sommeren er en god tid til å tørke støvet av gamle skrivekunster. Eller kanskje du allerede har skrevet noen ord og ikke har visst om noen er interessert i å lese det, eller hvor du skulle sende det. Nå har du muligheten til å la det se dagens lys.

Konkurransen er åpen for alle og vi publiserer de beste tekstene på Rørosnytt.no gjennom sommeren. Vi håper å få inn mange forskjellige typer innlegg. Man kan skrive om en naturopplevelse, fiksjon, en mening, hverdagstanker, en sangtekst, et dikt osv. Her er det lov å være kreativ.

Vi håper at folk vil kose seg og skrive i sommer, men for å gi ekstra motivasjon har vi noen flotte premier. Hovedpremien er på 10.000kr. 2. og 3. plass får et årsabonnement på Rørosnytt. Det blir premieutdeling i våre nye kontorlokaler i Finnegården i august.

Tekst og bilde sendes inn til tips@rorosnytt.no. Teksten bør være mellom 300-3000 tegn (50-500 ord). Bildet, eller bildene bør være i liggende format.

Vi gleder oss til å lese hva dere har på hjertet og ser frem til å være et sted hvor tanker og meninger kan deles og leses i sommer.

Sommerkonkurranse

Falkberget tas best vare på av en interessert eier

av

Leserinnlegg av Ole Jørgen Kjellmark

Til kommunestyret i kveld har kommunedirektøren innstilt på at kommunen avstår fra å
benytte forkjøpsretten til hovedbygningen på Falkberget. Dette forslaget støtter jeg.


Ettersom jeg møter i Fylkestinget som er samlet i Rørvik i dag, får jeg ikke mulighet til å delta
i behandlingen av saken. Mitt standpunkt må begrunnes med erfaringer for hva som skjer
når Røros kommune tar over eiendommer som ikke kan brukes til boliger for ansatte eller
flyktninger. Sjøl boliger og eiendommer som er i bruk, sliter med manglende vedlikehold.
Slike eksempler er Mølmannsdalen og Ratvolden. Vi slapp heldig vis å ta over Aasengården,
så takk til etterslekta som eier gården nå og tar vare på den for oss, noe som er en verdi i seg
sjøl.


I hus må det bo folk som evner å ta vare på dem av egeninteresse. Jeg kjenner godt
innsatsen til nåværende eier har lagt ned på Falkberget og har medvirket i arbeidet som er
utført der. Det må forventes mer vedlikehold der framover. Behovet er blir mye større i
ubebodde enn i hus der det bor folk. 


Vi skal ta vare på arven etter Johan Falkberget, selv om den generasjonen med hans store
tilhengerskare snart er borte. Dette gjør vi best gjennom en kraftsamling i det nye
biblioteket vi har vedtatt, samt gjennom å tilrettelegge og vedlikeholde Ratvolden langt
bedre enn vi gjør i dag. For å vise fram historien omkring ham, kan vi ikke forvente at de som
kommer til Røros skal bruke tid først i biblioteket, så på Ratvolden og deretter gå 500 meter
til Falkberget for å se et lite loftrom der han satt en del av tida si under sitt forfatterskap.
Johan Falkberget skrev ikke historie, men fiksjoner om noe som kunne ha skjedd på Røros i
gamle dager. Verdien i forfatterskapet er i form av trykte bindsterke bøker, noveller,
avisartikler og brevsamlinger. Intet av dette kan presenteres på Falkberget eller Trondalen
som gården egentlig hette da Johan ble født der.


Så la noen med spesiell interesse få kjøpe Falkberget, holde eiendommen i stand. Historien
om at der ble Johan Petter Lillebakken født og vokst opp forblir uforandret. Dikterloftet kan
bli der som det er eller gjenskapes på Ratvolden eller enda bedre i biblioteket på Røros, der
tilgjengeligheten blir langt bedre.

Korsang fylte Bergstaden

av

I helga har Bergstaden vært fyllt med korsang. Sangerstevnet “Klang i Bergstaden” ble åpnet med åpningsseremoni i Røros kirke på lørdag, og ble avsluttet med Kor-stafett i Bergmannsgata på søndag. Nesten 500 sangere var å høre på Røros i helga. 

Endelig kunne Røros Sangforening ønske velkommen til Klang i Bergstaden. To år på overtid var sangforeningen mer enn klar til å arrangere sangerstevne. Historiens lengst-sittende arrangementskomite har de siste månedene jobbet intenst for at gjeste-korene skulle få en hyggelig og minnerik opplevelse på Røros. 

Glad

Leder i hovedkomiteen for Klang i Bergstaden, sangerstevne på Røros i 2022, Nils Martin Tidemann var glad for at det endelig ble sangerstevne på Røros. 

-Dette har vi holdt på å jobbet med i tre år faktisk. Vi skulle jo ha det i 2020. Da ble det avlyst på grunn av en pandemi. Og vi kunne heller ikke arrangere i 2021. Men nå endelig er vi i gang, sa Nils Martin Tidemann rett etter åpningsseremonien. 

Til åpningsseremonien var 481 korsangere samlet i Røros kirke. Seremonien startet med felespillerne Tron Westberg, Mads Kuraas og Olav Luksengård Mjelva. Det ble delt ut hedersbevisninger til de som fortjente det i hele kretsen. Ungdomskoret Fjellklang deltok med tre sanger, før åpningsseremonien ble avsluttet med et fellesnummer der alle sangerne sang Vitae Lux, dirigert av Thomas Capli. 

Korene som deltok på sangerstevnet kom fra flere steder i Norge. Det var to gjestekor fra Ålesund, og et gjestekor fra Molde, i tillegg var det kor fra blant annet Østerdalen, Ilseng, Våler, Trysil og Rendalen.

Røros kirke

Klang i Bergstaden foregikk i et svært konsentrert område, med Røros kirke som hjerte i stevnet. Etter to år med pandemi ville arrangøren være mest mulig sammen, og helst ikke gå glipp av en tone fra de andre korene. Derfor ble det én stor konsert på lørdag der korene sang to – tre nummer hver. 

Stevnekontoret var i Sangerhuset. Lørdag bød Røros Sangforening på festmiddag og Tyrolerfest i Verket Røros. 

Stafett

I går var det Kor-stafett ned Bergmannsgata. Stafetten startet øverst i gata med to kor som sang hver sin sang, de gikk ned til de neste to korene som sang hver sin sang. Stafetten endte opp nederst i Bergmannsgata med Slavekoret av Verdi som fellesnummer. Dirigert av Sindre Hagen og akkompagnert av Røros Janitsjarorkester. Sangen var tilegnet Ukraina. 

Felespillerne Olav Luksengård Mjelva, Mads Kuraas og Tron Westberg. Foto: Tove Østby
Leder for hovedkomiteen for Klang i Bergstaden, Nils Martin Tidemann var konferansier på åpningsseremonien. Foto: Tove Østby
Ungdomskoret Fjellklang sang blant annet Til ungdommen. Foto: Tove Østby
Åpningsseremonien. Foto: Tove Østby

Øver for fullt til Kardemommeby

av

7. trinn ved Røros skole setter opp skuespillet «Folk og røvere i Kardemommeby» av Thorbjørn Egner. Nå øver elevene og regissør Unni Ryen for fullt til premieren tirsdag 31. mai. I dag var siste øvingsdag på skolen før 7. trinn flytter inn på Storstuggu på mandag.

Tredje gang

Dette er tredje gang Unni Ryen er regissør for Kardemomme-forestilling på et 7. trinn ved Røros skole. Prosjektet startet med audition i høst, der elevene fikk prøve seg på de rollene som de ville ha.

– Den rollen du går på audition på, den rollen får du, da tror jeg at det blir best, sier Unni Ryen.

Storstuggu

Når elevene flytter inn på Storstuggu, får de skikkelig teaterfølelse. Unni synes Storstuggu er Røros beste klasserom. Hun og elevene håper på fullsatt sal på premieren på tirsdag. På onsdag skal det være skoleforestilling.

Viktig grunnlag

På grunn av pandemien har ikke 7. trinnene de to siste årene fått satt opp teaterforestilling. Unni synes det er viktig at elevene får lagt grunnlaget tidlig.

– For det første så tror jeg at det er veldig viktig at de gjør noe på 4. trinn. Det må komme med jevne mellomrom, mener jeg da. At de har store forestillinger på fjerde og på sjuende trinn gjør at de har de det i seg. Når skal de ha juleforestilling på åttende, som blir mye enklere. Og tilslutt, avslutningsforestillingen på 10. trinn. De som går i 8. og 9. nå, fikk ikke forestillinger i 7. på grunn av korona. Det er litt trist for dem, sier Unni.

Hun legger til at sjuendeklassingene fortsatt har barnet i seg. Da er det enklere å få dem til, enn når de kommer på ungdomsskolen. Da begynner de å bli ungdommer, og da blir ting litt skumlere. Da er det vanskelig å skulle dumme seg ut, og vise frem andre sider. Det er enklere å bare følge strømmen. Men dersom de har grunnlaget fra 4. og 7. tinn så går det mye bedre tror regissøren.

Noe av det viktigste

Unni mener at skoleforestillingene er noe av det viktigste de gjør. Det handler først og fremst om mestring. På skoleforestilingene, er det ikke bare de som står på scena og som synger og har hovedroller, som føler mestring. Alt som er laget, alle kostymer, all scenografi, program og plakater er det mange elever som er med å lage. De er også med i ensemblet, de står der alle sammen, så føler de en mestring og at de har vært med på å lage dette stykket sammen alle sammen.

– Sammen er det viktigste. Jeg bruker mye slike fotballgreier. Jeg er ikke så god i fotball, men jeg vet at det handler om å spille hverandre god, og det gjør det her også, absolutt, sier Unni Ryen.

Dyrehandler

Ane Grådal Enmo spiller dyrehandler som selger papegøyen som Tobias får.

– Jeg er med en del i skuespillet, men har ikke så mye snakkerolle, sier Ane.

Hun synes det er spennende å sette opp Folk og røvere i Kardemommeby. Det er litt skummelt, men hun tipper det går bra.

Ane tror det blir enklere å leve seg inn i rollen når de kommer oppi Storstuggu, og det blir litt mer følelse av at det er ordentlig. Dette er første gang trinnet setter opp et så stort stykke.

Kostymer

Liv Janne Hegseth ordner med kostymene og gjør klart masse forskjellig.

– Vi har jo veldig mange roller da som trenger forskjellige kostymer, så da er det litt mye å ordne, men det går nå greit, sier Liv Janne.

Hun sørger for at alle har de riktige tingene som de må ha. De som har jobbet med kostymene har sydd forskjellige ting og laget blomster. Det har blitt mange turer til lageret. Kreativiteten er blitt brukt for å finne på ting som passer til rollene. Kanskje må noe males eller sys. Liv Janne synes eselet og kamelen er ganske artige kostymer.

Produksjonsansvarlig

Eda Isabella Yüksel er produksjonsansvarlig. Hennes oppgave er å holde styr på rekvisitter og kostymer. Hun sjekker blant annet om ting er klart, eller om det er underveis. Hun synes det er litt stressende å være produksjonsansvarlig, men det er også litt gøy, i tillegg får hun en ny erfaring som hun kanskje kan bruke videre i livet.

I Storstuggu skal Eda Isabella også hjelpe til med myggene. Hun kommer også til å hjelpe til backstage.

— Kom å se på skuespillet! Det er veldig kult!, sier Eda Isabella.

Liv Janne Hegseth, Ane Grådal Enmo og Eda Isabella Yüksel. Foto: Tove Østby

Oslopolitiets blandede kor med Bergstadkoret i Bergstadens Ziir

av

I kveld fikk publikum i Røros kirke oppleve en flott konsert med Oslopolitiets blandede kor og Bergstadkoret. Konserten startet og ble avsluttet med fellesnummer med de to korene, ellers hadde korene hver sin avdeling. Publikum fikk blant annet høre Sweet spirit, Har du fyr, Vår beste dag og Ubi Caritas. Konserten startet med fellesnummeret “Ve no velkomne med æra”. 

Vår Frue kirke

Oslopolitiets blandede kor er på vei til Trondheim for å delta på festkonsert for Trondheim politikor som fyller 30 år. Korene inviterer til gratis festkonsert i Vår Frue kirke på lørdag. På vei til Trondheim tok Oslopolitiets blandede kor en avstikker til Røros før de reiser videre til Trondheim. Mens koret er på Røros skal de også holde en konsert på Gjøsvika sykehjem i morgen formiddag.

-Vi tenkte at tog til Trondheim, hvorfor ikke gjøre en stopp underveis. Og hva kunne da bedre bli enn å stopp på Røros?, sier arrangementsansvarlig i Oslopolitiets blandede kor, Kristin Worpvik. Hun legger til at koret har et utrolig variert program.

Gjestekor

Bergstadkoret gledet seg til å være gjestekor på Oslopolitiets blandede kor sin konsert i Røros kirke. 

-Det er utviklende å høre på og synge sammen med andre kor. Opplevelsen av fellesskap i sangen gir inspirasjon og glede, sier leder for Bergstadkoret Bodil Moseng. 

Oslopolitiets blandede kor

Oslopolitiets blandede kor består av i alt 27 menn og kvinner fra Oslo Politidistrikt,  Politidirektoratet, Kripos, og en rekke særorgan som holder til i Oslo inklusive Politiets fellestjenester, Politiets spesialtjeneste,  Kriminalomsorgen, Barnehusene og Politiets IKT-tjenester.  

Korets dirigent er Gjermund Brenne som foruten å øve andre kor også er organist i Fagerborg kirke. Det har vært smått med opptredener for koret under pandemien. Koret stiller i uniform når de opptrer.

Hvert år pleier koret å velge ut et reisemål for å skape sosialt samhold og å ha noe konkret å øve fram mot. De har også hatt utenlandsturer. For tre år siden var koret på ambassaden i Marokko. De har også vært med på katolsk messe i Gdansk, og sunget for Interpol i Lyon.

-Det å få være ute og representere norsk politi, det synes vi er fantastisk, sier Kristin. Hun legger til at noen ganger tenker hun at den største gleden her på jord, er å stå i blanda kor. Stå der svett og stiv og støl, og storforelsket i seg sjøl. Det er mange ganger mottoet til koret.

Politimusikken

En ting er å møte folk gjennom politimusikken, men også det å få møte kollegaer gjennom musikken er viktig.

-Det å kunne møtes i slike sammenhenger, og få snakke litt om arbeidshverdagen vår også, og dele erfaringer det er også viktig synes vi, sier Worpvik.

Oslopolitiets blandede kor ble etablert og grunnlagt i 1989. Så startet en god tradisjon for politimusikken i 1993. Annet hvert år har korene møttes i Oslo, Stavanger, Trondheim, Bergen, Gjøvik, Drammen, Harstad og Fredrikstad.

-Se for dere da 250 politifolk kledd i politiuniformen med høy armsving som marsjerer i gatene, og fyller en by og et torg med politimusikk. Vi har kor i Bergen, Oslo og Trondheim. Vi har politiorkester i Stavanger, Bergen og Oslo. Så er det det å kunne innta en by med musikken, folk møter oss i ulike sammenhenger, og det å kunne opptre for folk, få se oss i uniformen og møte oss gjennom musikken det synes vi er veldig verdifullt, sier Kristin Worpvik.

Oslopolitiets blandede kor på besøk i Røros kirke.

Ferskt rockeband synger om alvorlig tema

av

Progmetalbandet Osmium V deltar i helga på UKM Regionfestival i Ørland. Bandet deltar med den egenkomponerte låten «Diminished Mind». Guttene i Osmium V har spilt sammen i rundt et halvt år. 

Øystein Dalbakk Myre forteller at låten hovedsakelig er en progmetal og progrock låt. Vokalist Peder Angel Lundquist Langen er en erfaren UKM-deltaker. Fordi bandet har med egen låt tror Peder Angel at det blir helt fantastisk å delta på regionfestivalen. 

-Det er bedre å ha en egen låt enn en coverlåt. Da føles det som det er vår egen liksom sier Peder Angel. 

Låta

Det er Kevin Westum Meli som har skrevet låta. Tidligere hørte han på et album som handlet om å være dement og ha alzheimers. Han ble inspirert av det albumet. 

-Jeg satt bare hjemme og fikle på gitaren og kom opp med noen fine riff, og så sendte jeg de over til Øystein. Han satte egentlig hele sangen sammen. Peder er genial til å komme opp med vokal på alle sangene vi har så det gikk egentlig ganske greit da, sier Kevin. 

Album

Planen til Osmium V er å slippe ut et album. Guttene tenker en historie om en person som blir bare sykere og sykere. Det er alvor i temaet som guttene har valgt. 

– Alzheimers er en ganske skummel lidelse. Så vi har lyst til å skrive om noe som hender akkurat nå, sier guttene i  Osmium V. De legger til at publikum kan følge personen gjennom flere låter. 

Øving

Flere av guttene i bandet bor litt langt unna derfor har det blitt mye jobbing hjemmefra, og sending av forslag og filer i grupper som de har på nettet. De som bor på Røros øver sammen, så kommer de andre og blir med når de har mulighet. Men det blir øving hver uke. De to siste ukene har det vært øving annenhver dag, den siste uken før regionfestivalen har det vært øving hver dag for å varme opp før UKM. 

Guttene meldte seg på UKM fordi det er en morsom opplevelse, og fin erfaring. I tillegg møter de flotte musikere. De har sett litt på hvem andre deltakere som deltar på regionfestivalen, men Osmium V ser ikke på de andre deltakerne som konkurrenter, de ønsker å bli kjent med dem og høre hva de liker. 

Det ferske bandet synes det blir spennende å delta på regionfestivalen, men utfordrende til en viss grad også.  

17.mai

Etter UKM blir det en dag fri på Osmium V før de skal spille på familieshowet i Storstuggu på 17. mai. 

Osmium V består av:   

Kevin Westum Meli, trommer, 18 år 

Peder Angel Lundquist Langen, vokal, 18 år 

Øystein Dalbakk Myre, keyboards, 18 år 

Edvard Leander Lundquist Langen, Bass, 14 år 

Sivert Fløttum, gitar, 17 år