Kultur

Det var mange barn og voksne som startet helga med å se premieren på Mirandas siste stikk i Storstuggu i kveld. Publikum fikk en fin start på helga. De unge skuespillerne hos Røros kulturskole og Bergstaden Teaterlag leverte en flott premiere, og tok publikum med ut i naturen.

Publikum fikk møte dronninghummla, larver, maurer, tordivler, øyenstikkere, sommerfugler, vepser, edderkopp, fluer, gresshoppe, gåsunger og dronning Miranda. Mirandas siste stikk er en familieforestilling for og med barn og unge om klimakrisen. Selv om forestillingen har et alvorlig tema, inneholder den også humor.

-For en premiere! Jeg er dypt imponert. Det var rørende, spennende, tankevekkende og vakkert. Jeg kunne sikkert ha fortsatt hele den listen. Jeg håper virkelig at alle sammen, når dere går hjem i dag, klapper dere selv på skuldra og er stolt over den jobben dere har gjort, og den forestillingen dere har vist. For det synes jeg dere absolutt bør være. Så på vegne av kulturskolen og Bergstaden Teaterlag gratulerer og tusen tusen takk for en fantastisk premiere, sa fungerende leder i Bergstaden Teaterlag, Åsmund Lockert Rohde etter forestillingen.

Også rektor ved Røros kulturskole, Nils Graftås var imponert over premieren.

-Det er ganske fantastisk å være leder for en kulturskole på Røros som har et så stort mangfold og så fantastisk mye dyktige elever og medspillere med Bergstaden Teaterlag. Dette er den tredje forestillingen vi setter opp sammen. Det er utrolig morsomt, og vi er utrolig stolt av dere, og en fantastisk flott premiere, sa Nils Graftås.

Manuset til Mirandas siste stikk er laget av Rulle Smit. Det er også hun som er regissør for forestillingen. Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jacobsen har komponert musikken. Prosjektleder er Bente Sandnes. Forestillingen vises også på ettermiddagen i morgen, lørdag.

Førstkommende fredag er det premiere på forestillingen «Mirandas siste stikk». Dette er en familieforestilling om innsekters kamp mot klimaforandringene. Forestillingen er et samarbeid mellom Bergstaden Teaterlag og Røros kulturskole. Stykket er skrevet av Rulle Smit og det er også hun som er regissør. Bente Sandnes er prosjektleder.

Skuespillet inviterer oss inn i en fantasifull fortelling om hvordan naturen og livene våre påvirkes av endringer i samfunnet rundt oss, og hvordan hvert eneste lite dyr eller insekt har en stor rolle i det unike samspillet i naturen.

Spennende

Regissør Rulle Smit forteller at forestillingen er veldig spennende, og det er veldig fin musikk med Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jacobsen, de lager lydkulisser. Forestillingen er morsom og spennende, men den har også en litt alvorlig undertonen der vi menneskene må lære litt av insektene og ikke være for grådige, og dele litt mer på det vi har.

Rulle ble inspirert til å skrive stykket under pandemien, da hun kjørte fra Røros til Os på bakveien, som hun kaller veien. Da kom ideen fordi det er så mye som skjer med miljøet vårt. Hva gjør vi egentlig og hvordan lever vi? Forbrukersamfunnet det sier mange ting.

-Da tenkte jeg insektene, tenk så fantastisk at de kan fortelle sin historie, men alle disse karakterene kan du jo kjenne igjen i menneskeskikkelser. Så det er liksom en slik dobbelbetydning her. Det er nok inspirasjonen dette med miljøet og at vi tar vare på kloden vår, sier Rulle Smit.

Samarbeid

Forestillingen spilles av 40 barn og unge fra Bergstaden Teaterlag og Røros kulturskole. Mirandas siste stikk vises på Storstuggu fredag 26. januar og lørdag 27. januar.

Forestillingen er et samarbeid mellom Bergstaden Teaterlag og Røros kulturskole. Det er blitt en tradisjon at teaterlaget og kulturskolen setter opp et teaterstykke sammen. Dette er tredje gang de gjør et slikt samarbeid. Tidligere har de satt opp Jungelboken og Oliver Twist.

Når det er samarbeid er det også fordeling av oppgavene. Kulturskolen har det kunstneriske ansvaret, mens teaterlaget har prosjektledelse, sminke og kostyme. Forestillingen har tidligere vært vist på Tolga. Ellen Anda laget kostymene til den forestillingen, og det er disse kostymene som blir brukt i forestillingen på Røros også. Scenografien er også hentet fra produksjonen på Tolga.

Familieforestilling

Manusforfatter Rulle Smit forteller at Mirandas siste stikk passer for liten og stor. Det er en familieforestilling. Det er en type naturfagtime, det er mange fakta som er kjempemorsomme, og det er også fantasi. Den kombinasjonen er så morsom, og den er egentlig morsom for alle aldre.

Det er unge skuespillere som spiller i Mirandas siste stikk. Skuespillerne er fra ni år og opp til 17 år. Rulle har med seg Liv Bye som regiassistent.

Prosjektleder

Bente Sandnes er prosjektleder, og dette er første gang hun har denne oppgaven. Hun synes det er en spennende oppgave. Det er mye å sette seg inn i og mye å holde oversikt over. Det er både foreldre og barn som skal dirigeres. Bente synes det er litt travelt, men artig.

Bente forteller at en god del av barna som deltar er fra kulturskolen, de har teaterundervisning på kulturskolen. Det er også med noen barn fra teaterlaget som har blitt med på denne oppsetningen.

Unge skuespillere

Anja Hegseth Leinum og Lars Sandnes Moen er to av skuespillerne. Anja sin rolle er dronning Miranda. Hun synes det er gøy å ha en litt stor rolle. Det er spennende. Anja har teatererfaring fra tidligere. Hun har blant annet spilt i Oliver Twist og Elden. Å bli skuespiller har vært Anja sin drøm lenge.

Lars spiller gresshoppe i Mirandas siste stikk. Lars har også spilt teater tidligere, blant annet i Elden. Han synes det er artig å spille teater fordi man kan bryte seg ut av seg selv og uttrykke seg på en annen måte. Anja er oppvokst med teater, og hun synes det er gøy å få spille litt fritt og uttrykke seg på en annen måte.

Både Anja og Lars gleder seg til premieren på fredag. De gleder seg til å vise frem stykket for publikum.

I går kveld var Falkbergetsalen i Storstuggu fullsatt, da Anna Lundquist Langen hadde plateslipp med sine egne sanger og melodier. Kunsten som er koblet opp til hver sang ble presentert. Det var også ei kunstutstilling i Gropa der kunstverkene var stilt ut. For Anna var det en drøm som gikk i oppfyllelse denne januarkvelden.

-Ja, det må man si altså. Fullsatt sal, og masse gode tilbakemeldinger etterpå. Det er en drøm, ja som har gått i oppfyllelse, sa Anna Lundquist Langen etter konserten.

Anna synes det var et herlig publikum som var med fra første sekund. Etter konserten var det mange som roset konserten. Det ble mange klemmer og gaver på Anna.

-Jeg er så heldig som får oppleve dette, sier hun.

Anna har skrevet låter og har bestandig hatt lyst til å komme med eget materiale. Hun bestemte seg for å gjøre dette prosjektet før hun ble for gammel. Men så var dette med å tørre å gjøre det, å sette liv til drømmen sin. Alle 12 låtene har hun skrevet selv, og hun har fått flinke kunstnere til å tolke tekstene som ble til fine kunstverk, derfor ble det både plateslipp og kunstutstilling i går kveld. Publikum hadde mulighet til å kjøpe Anna sin CD og kunstbok.

Anna valgte å følge drømmen sin, men det ligger et alvor bak prosjektet. I løpet av konserten fortalte Anna sin livshistorie som inneholder 20 års erfaring på feil side av læreplanen.

-Det handler mye om psykisk helse fordi jeg har ei sykdomshistorie bak meg. Da tenker jeg det at tida en inne for på en måte å kunne fortelle litt, men heller ikke alt. Jeg brenner litt for å være åpen om psykisk helse, men jeg kan ikke stå for det dersom jeg ikke er åpen selv liksom, sier Anna. Hun legger til at det hadde vært gull dersom hennes tekster kan hjelpe noen, så har hun nådd målet

Musikere på konserten var: Ole Jørgen Brun Engen – gitarer, Øystein Garli Dragset – keyboard, Vegard Hage – trommer, Tollef Østvang – perkusjon, John Arne Langen – bass og kor, Erik Roll – gitarer, Torkil Storli – kor, Elisabeth Erlien Ruud – kor.

Malena Aasen Gundersen danset. Tore Meli var lydansvarlig, og Kristen Knutsen Tröen hadde ansvaret for lys og bildeavvikling.

Kunstnerne som har deltatt i prosjektet: Monica Herskedal, Kari Engen, Liv Grådal, Per Sverre Dahl, Anne Fossen, Ragnhild Bjerkan, Silja Høsøien Grindflek, Unni Wilhelmsen, Nils Jøran Riedel, Hege Tørstad Aamo, Ira Isa Maritsdatter Samuelstuen, Eli Wintervold og Lena Marie Engan.

Her er en liten smakebit fra konserten:

I kveld skal artisten Anna Lundquist Langen ha plateslipp med egne sanger og melodier på Storstuggu. Dette er et stort prosjekt der hun gir ut 12 egenskrevne låter. Hver låt er koblet opp mot kunstnere, som har tolket Anna sine tekster. 

– Ryggsekken til Anna er tung, men tunge sekker må også bæres, derfor er ikke dette noe stakkars meg. Men hvis jeg kan hjelpe noen med å bære sekken med mine tekster, er jo det topp, sier Anna Lundquist Langen.

Anna sier det har vært en spennende prosess når kunstnerne har kommet med kunstverket for den teksten de har tolket. Noen tekster er mer åpenlyst hva de handler om enn andre. 

Låtene er ute på streamingtjenester allerede, men nå kommer CD-platen og kunstboka. All kunsten som er laget til låtene skal stilles ut i Gropa i kveld.

Tredelt

Anna sitt prosjekt er tredelt. Hun har holdt på med musikk stort sett hele livet, men da hun passerte 40 bestemte hun seg for at nå skulle det være slutt på å gjemme seg vekk. Nå skulle hun frem med sine egne sanger, hun hadde stort sett spilt coverlåter tidligere.

– Prosjektet er knyttet mot åpenhet om psykisk helse Vi skal ha mer åpenhet om det, men vi skal heller ikke dyrke årsaken til at det er slik. Dyrking gjør vi i grønnsakshagen, sier Anna Lundquist Langen. Hun legger til at dette er et veldig viktig tema som står henne nær. Dersom hennes historie kan hjelpe noen, og at det faktisk går an å få til noe av drømmene sine selv om veien har vært humpete. Dersom hennes sanger eller historie kan hjelpe noen så er hun fornøyd.

Livet er forkort til å la drømmene ligge. Derfor hopper Anna ut av sin komfortsone og lar sine egne låter få et liv.

– Ryggsekken til Anna er tung, men tunge sekker må også bæres, derfor er ikke dette noe stakkars meg. Men hvis jeg kan hjelpe noen med å bære sekken med mine tekster, er jo det topp, sier Anna Lundquist Langen.

20. januar blir en spennende dato for visekunstneren. Da skal hun ha plateslipp med egne sanger og melodier. Dette er et stort prosjekt der Anna gir ut 12 egenskrevne låter. Hver låt er koblet opp mot kunstnere, som har tolket Anna sine tekster. 

Anna sier det har vært en spennende prosess når kunstnerne har kommet med kunstverket for den teksten de har tolket. Noen tekster er mer åpenlyst hva de handler om enn andre. 

Låtene er ute på streamingtjenester allerede, men nå kommer CD-platen og kunstboka. Under plateslippet blir det også kunstutstilling. All kunsten som er laget til låtene skal stilles ut i Gropa på Storstuggu. 

Tredelt

Anna sitt prosjekt er tredelt. Hun har holdt på med musikk stort sett hele livet, men da hun passerte 40 bestemte hun seg for at nå skulle det være slutt på å gjemme seg vekk. Nå skulle hun frem med sine egne sanger, hun hadde stort sett spilt coverlåter tidligere.

– Prosjektet er knyttet mot åpenhet om psykisk helse Vi skal ha mer åpenhet om det, men vi skal heller ikke dyrke årsaken til at det er slik. Dyrking gjør vi i grønnsakshagen, sier Anna Lundquist Langen. Hun legger til at dette er et veldig viktig tema som står henne nær. Dersom hennes historie kan hjelpe noen, og at det faktisk går an å få til noe av drømmene sine selv om veien har vært humpete. Dersom hennes sanger eller historie kan hjelpe noen så er hun fornøyd.

Selv om veien ofte er humpete, synes Anna at man må begynne å se mennesket. Ikke bare diagnostikk eller traumer. 

– Skal vi på holde på med det hele tiden, så blir vi stort sett vår egen traume til slutt. Det er noe med det og bare se mennesket, og kanskje finne på noe annet i tillegg enn de 45 minuttene rundt et bord med en pakke Kleenex på bordet. Bruk de ressursene vi har, som inn på tunet, musikkterapi og utendørs terapi osv. Ofte når vi kjøper oss en rosebusk er vi mye flinkere til å finne hvilken plassering den skal ha, hvilket sollys og hvilken retning den skal stå enn at vi spør mennesket hva du vil og trenger, sier Anna. 

Fulgte drømmen

Til slutt valgte Anna å følge drømmen sin. Men det har kostet i forhold til å bare hoppe uti det. Men hun har fulgt den, og det ser ut til at hun kommer i mål. Det er litt med det og ikke gjemme seg vekk da. Det er noe med å sette folk på rett plass, så blomstrer de.

– Noen av tekstene mine går direkte på psykisk helse. Jeg har skrevet en tekst om tolleransevinduet, og da kan folk spørre om hvorfor jeg vet så mye om det, for det er jo et faguttrykk. Men da vil jeg fortelle dem at jeg har 20 års erfaring på feil side av læreplanen, sier Anna. Hun legger til at for å få folk ut av psykiatriboblen sin, så er det noe med det at vi må tillpasse et opplegg som den enkelte personen klarer. Det er unødvendig å sette en person med overgrepsbakgrunn på et sykehjem der en del av jobben er stell av brukerne. Da blir du ikke der lenge. Det er noe med å sette riktig person på riktig plass, og spørre hva de kan og ikke bare se traumene. Det er mye bra i systemet, men det er mye som er dårlig også. 

For tiden har Anna mange sommerfugler i magen, for det er mye som skal på plass før releasedagen. Men etter at hun fulgte drømmen sin er hun blitt tryggere på seg selv. 

– Du blir sterk av å følge drømmen din, da går du ut av mange soner og du lærer mens du går, sier hun. 

Sterkere person

Anna tror at man absolutt kommer ut som en sterkere person. Man må hoppe over så mange soner av seg selv, man blir sterkere for hver gang man trør den veien. Man kan plumpe ut i bekken noen ganger, men det gjør man ellers i livet også. Man lærer av å falle ned en tur også. 

– Når man er innlagt er det ikke noe ettervern. Du kom ut med en plastpose full av medisin som kunne ha tatt livet av flere personer. Personene i systemet prøver å hjelpe så godt de kan, men det er systemet som ikke fungerer. Du havner fort tilbake igjen. Det er klart at når du har vært innlagt, så må det være et ettervern som passer på deg. Dersom du ikke har noen rundt deg deg, så havner du fort tilbake igjen. Når man ser tilbake er det ikke ok. Dersom jeg hadde fått riktig og tilrettelagt behandling fra starten av, så kunne sykdomsløpet ha vært litt annerledes. Dersom vi hadde brukt midler på å sett folk på riktig plass i arbeidstrening, hadde vi spart mye penger og resusjer tror jeg. Det er mye bedre enn å sette pasienter på uføregrad og medisinere unødvendig. Men igjen, det handler om å se menneske og tilpasse etter behov. Det må vi snart ta lærdom av. Men er det nødvendig med medisinering og en uføregrad, skal dette selvsagt gjøres. Man skal være forsiktig med å tenke at personen «bare går hjemme» og er lat. Gå heller bort og spør så får du kanskje et annet svar. Kanskje er det en grunn til det er slik, sier Anna.

I dag, onsdag 10. januar, gjester menneskerettighetsforkjemperen Asieh Amini, Røros i forbindelse med åpningen av kunstutstillingen «Woman. Life. Freedom» hos Kunst & Kaos.

Iranske Asieh Amini er poet, forfatter og samfunnsdebattant. Hun har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet både i Iran og Norge. Asieh er også venn av fredsprisvinner Narges Mohammadi. I dag besøker hun Røros for å holde et foredrag om Iran og kvinners kamp for menneskerettigheter. Foredraget skjer i forbindelse med åpning av en kunstutstilling med iranske kunstnere hos Kunst & Kaos.

Woman. Life. Freedom.

I januar 2024 åpner utstillingen «Woman. Life. Freedom» i galleriet Kunst & Kaos på Røros. Utstillingen viser arbeider av iranske eksil-kunstnere bosatt i flere ulike land i verden, og deres skildringer av kampen for menneskerettigheter gjennom bevegelsen «Zan. Zendegi. Azadi.» / «Woman. Life. Freedom.»

Mange av dagens iranske kunstnere når ut med sitt arbeid gjennom å produsere verk som de viser på Instagram. Internett er blitt et viktig virkemiddel for å spre informasjon og meninger. Emneknaggen #womanlifefreedom brukes flittig, også av kunstnere.

Utstillingen på Røros vil vise et utvalg av verk fra digitale flater presentert fysisk i galleriet. Et nært samarbeid med Kjøpmannsgata-Ung-Kunst i Trondheim har gjort det mulig å velge verk fra utstillingen «A New Dawn» som ble vist i Trondheim tidligere i år. I tillegg til verk fra denne utstillingen, utvides og suppleres det med nye arbeider av kunstnere fra flere land.

Utstillingen vil bl.a. inneholde verk av kunstnerne Roshanak Rouzbehani, Azin Erfani, Ahmad Rafiei, Mehregan Meysami, Mohammad Tabrizi og Soroush Sanaei.

Åpning med musikk og foredrag

I forbindelse med åpningen vil den iranske menneskerettighetsforkjemperen Asieh Amini holde et foredrag. Videre blir det musikk fremført av de lokale musikerene Ane Linn Haagaas og Erik Roll. Ordfører Isak Veierud Busch står for den offisielle åpningen.

Kunst & Kaos på Røros drives av Ellen K. Klemmetvold, Sigrid M. Jansen og Samareh Granqvist. Samareh er født i Teheran og kom til Norge som 8-åring. Hun er i dag bosatt på Røros, og har familie i Iran, i tillegg til familiemedlemmer fra Iran bosatt i Trondheim, i USA, Canada, England og Australia. Hun leser og skriver farsi, noe som har vært av stor betydning for galleriet i arbeidet med utstillingen.

Utstillingen «Woman. Life. Freedom.» hos Kunst & Kaos mottar støtte fra Fritt Ord, Folkeakademiet Røros, Trøndelag fylkeskommune, Røros kommune og Røros hotell.

I løpet av utstillingsperioden inviterer galleriet studenter og lærere ved Røros videregående skole til gratis formidling.

Kunstutstillingen «Woman. Life. Freedom.» vises i galleriet Kunst & Kaos i Mørkstugata 3 på Røros 10. – 13. januar 2024.

Lørdag 27. januar er det klart for historiens første Eventyrlig lørdag i Røros bibliotek sine nye lokaler. Ordfører Isak V. Busch skal lese om gårdsdyr og traktor, og etterpå skal det lages traktorbilder.

Ta med barn, barnebarn og gode venner til en trivelig formiddag på Røros nye bibliotek er oppfordringen til biblioteket. Det er gratis inngang på Eventyrlig lørdag.