Kultur

En annerledes og intim konsertopplevelse kan forventes når Velcro Dog kommer til Ungdommens Hus onsdag 26. oktober .

Velcro Dog er soloprosjektet til Tony Gonzales fra Narvik. Velcro Dog har nettopp gitt ut debutalbumet «Misanthropology».

Leder for Ungdommens Hus, Ove Testad, gleder seg til konserten.

– Det blir konsertopplevelse i beste americana-, folk-, og country-tradisjon. Vi håper ung som litt eldre som digger gode konserter kommer for å høre gode låter fremført av en dyktig artist og formidler. Gode musikkopplevelser skal være for alle aldre, sier Testad i en e-post til Rørosnytt.

Tony har besøkt Røros og Ungdommens Hus før. Da med bandene Barren Womb og Like Rats From A Sinking Ship.

Folkeakademiet Røros inviterer til folkemøtet Frivillighetens dilemmaer i Storstuggu på FN-dagen mandag 24. oktober.

For anledningen kommer tidligere generalmajor i den norske hæren, Robert Mood, for å holde foredraget  «Frivillighetens dilemmaer – Hvordan opprettholde dugnadsånden?». Arrangementet skjer i forbindelse med Frivillighetens år.

I tillegg skal Os mannskor underholde.

Dilemmaer med frivilligheten

Styreleder i folkeakademiet, Aud Selboe, og styremedlem Berit Sevatdal fra Frivilligsentralen, forklarer at etter pandemien er det ekstra viktig å fokusere på frivilligheten.

– Det er på FN-dagen, og det er et åpent folkemøte, og vi mener at Robert Mood har god bakgrunn for å snakke om alle vanskeligheter som oppstår i forbindelse med frivillig arbeid, sier Selboe, som forteller at Mood vil drøfte dilemmaer og utfordringer med frivillighet og dugnadsarbeid.

Kulturen avhengig av dugnad

Til folkemøtet har Folkeakademiet invitert lokale lag og foreninger. I tillegg kommer generalsekretæren for Folkeakademiet og styrelederen i landsstyret. 

– Hvis vi tenker på de store kulturarrangementene vi har på Røros, og hvor avhengig vi er av frivillighetsgjengen som stiller opp og bærer, lemper, rydder, snekrer, ordner, doner og selger billetter og så videre. Det er en enorm jobb, og da er spørsmålet hvordan vi skal klare å ta vare på dem og bevare gløden og lysten til å bidra, for det virker som den er litt synkende, i hvert fall på landsbasis, sier Selboe.

– Vi merker også at det er vanskeligere å få med folk etter pandemien, sier Berit, – og det er en utfordring å få dem på banen igjen. Nå har vi ikke fått lov et par år, og da har folk på en måte meldt seg litt ut. 

Litt av meningen med møtet er å drøfte og ha synspunkt på hvordan å ivareta dugnadsånden, sier Selboe, som håper at mange frivillige lag og foreninger dukker opp.

– Røros er kåret til landets beste kulturkommune for 10.-11. år på rad, både på grunn av et godt tilrettelagt kommunalt kulturtilbud tilbud, men også på grunn av store frivillige arrangementer så godt som hver måned året igjennom. Ville noe av dette vært mulig uten et stødig og engasjert frivillighetskorps som bruker tid og krefter på ulønnet innsats i lokalsamfunnet? Det ville jo ikke det, sier Berit.

Folkeakademiet

Folkeakademiet Røros ble stiftet i 1905, og var først og fremst en folkeopplysningsorganisasjon. Aktiviteten døde ut på 60-tallet, også ble det tatt et nytt initiativ på å få opp aktiviteten igjen for en 7-8 år siden, forteller Selboe, som forklarer at styre består av blant andre Ungdommens Hus, Frivilligsentralen og biblioteket.

– Det er primært en folkeopplysningsorganisasjon, men ikke opplysning i form av kurs og sånne ting, men opplysning i form av dialog og møte med folk, sier Selboe.

Det er 30 år siden sist Dalakopa turnerte i USA. Nå fikk de endelig reise tilbake, og igjen oppleve Amerika som reisende musikere.

– Du blir godt mottatt, for du er på en måte litt stjerne når du kommer dit som nordmann, sier Ole Anders Feragen om den store skandinaviske høstfesten de spilte på i Minot.

Senter for skandinavisk folkemusikk

Ti av medlemmene fra folkemusikkgruppen Dalakopa reiste på USA-turné i starten av oktober. 

Første stopp var Dodgeville, hvor Dalakopa spilte i Folklore Village, som er et senter for skandinavisk folkemusikk hvor det foregår dansekurs, musikk-kurs og konserter. Dalakopa spilte i Folklore Village også sist de var på turné i USA.

– Dem som er der av musikere og dansere er entusiaster og veldig glad i skandinavisk musikk og dans, forklarer Ole Anders, – Vi spilte en konsert der, og dagen etterpå holdt vi låtkurs.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Rett rocketurné

Etter Dodgeville, kjørte gjengen til Duluth, som Ole Anders trekker fram som et av høydepunktene på turen.

– Der spilte vi konsert i ei diger nedlagt kirke, som har blitt drevet som en konsertscene og lydstudio. Der var det skikkelig på stell med lyd, lys og alt, og der danset folket på utsiden av kirkeveggene mens vi spilte. For min del tror jeg kanskje det må ha vært høydepunktet, sier Feragen.

Dalakopa var der en uke, stoppet fem steder, og spilte til sammen sju konserter. 

Ole Anders forteller at det gikk i ett, og at det ikke var mye tid til overs når de var der. 

– Det var rett rocketurné, vi kjørte nesten 300 mil på den uka, og det er alvorlig langt, konstaterer Feragen.

Gatefest og Pride-åpning

Etter Duluth reiste Dalakopa til Minneapolis og spilte på Tapestry Folk Dance Center, og så gikk veien videre til delstaten Iowa.

– Da dro vi til Decora i Iowa, en veldig trivelig liten by, nesten litt som Røros. Der spilte vi på gatefest, og det må ha vært høydepunkt nummer to. Da stengte dem ned gata, og vi åpnet kveldens Pride-markering i byen ved å spille konsert midt i gata, og der satt 3-400 stykker i gata og hørte på mens vi spilte, forteller Feragen.

Den amerikanske norske kulturen

Deretter dro dei til Minot i Nord-Dakota for å delta på en høstfest for skandinavisk kultur i USA.

– Det var enormt, fastslår Ole Anders, – Nå etter Covid så er den halvert i størrelse i forhold til sånn det har vært før, og vi syntes det var vanvittig nå, så hvordan det har vært før er nesten vanskelig å forestille seg. Og jeg tror vi var det eneste live-bandet som faktisk var fra Skandinavia.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ole Anders forteller at det var mange scener der oppkalt etter skandinaviske steder, blant annet Oslo Hall, Reykjavik Hall og Stockholm Hall. Ellers var det kjøttkaker og lutefisk å se blant alskens skandinavisk-amerikanske kulturuttrykk.

– Hele den skandinaviske kulturen i USA er litt falsk spør du meg, sier Ole Anders, – for alle du snakker med er så stolt over at slekta kommer fra Skandinavia, men det har jo gjerne gått noen generasjoner, og de har nok glemt litt hvordan det egentlig var. De serverte lutefisk med mais, og ikke akkurat på den måten vi gjør det på i Norge. De har nok laget seg noen ideer om hvordan ting gjøres i Skandinavia, også er det vanvittig mye suvenirer og sånt fra de skandinaviske landene. Jeg vil kalle det for juggel, rett og slett, og så dyrt det var.

Etter mye om og Korona-men får vi endelig sett Wolfgang Plagges kammeropera Kølfogden i Falkbergetsalen i Storstuggu under Vinterfestspillene.

Wolfgang forteller at Kølfogden egentlig skulle settes opp for tre år siden.

– Den skulle egentlig vært satt opp ti dager etter at Norge stengte under Koronaen, så vi har ventet siden det. Hele greia var fullstendig klart, så det blir godt å endelig få gjennomført premieren, sier Plagge.

Wolfgang sier at han har hatt et sterkt forhold til Falkberget.

Jeg har hatt et enormt sterkt forhold til Falkberget siden jeg var liten, sier Plagge, – Jeg har mer eller mindre levd og åndet for både Den fjerde nattevakt og Christianus Sextus, så det har vært med meg siden jeg var liten.

For begivenheten har Plagge fått med seg den svenske sangeren Maria Forsström som An-Magritt, og Bernt-Ola Volungholen som Kølfogden. Operaen blir satt opp med Bergstadkoret og et stort festivalensemble under ledelse av Wolfgang Plagge selv, spår vi et intenst møte og en helt spesiell urpremiere lørdag 18. mars.

Espen Attramadal blir inspirert av folk han møter og historiene de forteller i kunsten sin, og for tiden arbeider den unge skulptøren med barnebok.

Kunstneren Espen Attramadal er født og oppvokst på Røros, men bor nå i Dimmelsvik i Hordaland hvor han jobber som skulptør.

Levende skulpturer

Espen er utdannet ved kunstakademiet i Bergen hvor han gikk på spesialisert avdeling for keramikk. 

– Som liten ønsket jeg egentlig å jobbe med animasjon. Det var en liten periode et animasjonssenter på Røros med et tilbud om læring av klassisk animasjon for barn og unge. Det var veldig spennende å få figurene mine til å bevege seg for å fortelle en historie, sier Espen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Var ikke stødig på dameanatomi  

Ved siden av skulptør-virksomheten driver Espen også med maleri, noe han har drevet mer med de siste årene.. Espen forteller at han trives best med arbeid der han får fokusert på å fortelle en historie, og sier at da er det greit å kunne uttrykke seg i flere medier. 

– Leire var veldig kjekt å jobbe med. I tenårene hadde jeg en hang-up på Tolkiens verden. Jeg formet mange dverger, orker, trollmenn og kvinnelige alver. Alvedamene så helt håpløse ut. Dameanatomien var jeg ikke helt stødig på.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Barnebok og åpent verksted

Attramadal har inntil nylig jobbet som kulturskolelærer, men har nå begynt å jobbe som kunstner på heltid igjen.

– Jeg lever av det jeg lager og trives veldig godt med å jobbe med det som inspirerer, sier Espen, og legger til, – Jeg har en tendens i å bli alt for engasjert i det meste. 

Attramadal har lenge jobbet med en barnebok, som han håper å få ferdig i løpet av 2023, ellers har han også flere prosjekter som inkluderer barn.

– På nyåret skal jeg åpne huset to ganger i måneden for kreativt verksted for barn, unge, voksne og gamle. Jeg synes vi aldersgrupperer alt for mye, sier Espen, – Dette gleder jeg meg til. 

– Hvilke motiver liker du best å jobbe med?

– Det vet jeg ikke. Humoristiske tegninger eller figurer er gøy i perioder, men det er kjekkest å jobbe med oppbyggelige fortellinger i maleri eller leire.

– Hvilke forbilder har du?

– Jeg blir mest inspirert av ekte folk jeg møter og det de deler og forteller. Bøker, film eller i musikk er også en fin kilde. En dyktig kunstner som inspirerer meg veldig er illustratør Lisa Aisato. Hun er rågod og lager kunst vi trenger mer av. 

Bjørn Vegar Digre har gitt ut Den digre quizboka på Nettavisen forlag, og legger ikke skjul på at ett og annet Røros-spørsmål kan dukke opp. 

Digre er født og oppvokst på Røros, bor nå i Oslo og jobber som journalist i Nettavisen. 

Alt annet enn diger

Med navnet Den digre quizboken kunne man kanskje forvente en stor bok, men av praktiske årsaker har den kommet i A5-format, akkurat passende til å romme bokens 999 spørsmål, opplyser forfatteren.

– Den har fått navnet Den digre quizboka, men det er nok først og fremst et ordspill på etternavnet mitt, for boka har en helt alminnelig størrelse, så det er ikke noe du trenger å rydde ekstra stor plass for under juletreet, forklarer Bjørn Vegar. 

Sniker inn Røros-spørsmål

Digre forteller at det er en klassisk allmennquizbok som er preget av hans egne interesser.

– Da blir det litt geografi, litt historie, litt TV, litt underholdning og en del popkulturelt, og når du skriver boka selv og bestemmer spørsmålene så kan du snike inn akkurat det du vil, så da kan det jo hende at det har kommet med et Røros-spørsmål her og der, røper Bjørn Vegar.

Gått med noen kvelder

– Har det tatt mye tid til å skrive boka?

– Du skal være glad i faktabiter og funfacts og være glad i å suge til deg informasjon, men det har gått med en del kvelder og ettermiddager ja, medgir forfatteren.

Sikter inn mot julegavehandelen

Boka har akkurat kommet tilbake fra trykken, og da er det naturlig å sikte seg inn mot julegavegandelen. Nå har det snart gått et år siden ideen til boka først ble påtenkt.

– I romjuls- og nyttårstiden i fjor gikk jeg og tenkte at det hadde vært morsomt å prøve å skrive en quizbok, forklarer Bjørn Vegar, – og når Nettavisen har sitt eget forlag, så er det ikke den største terskelen å trå over. Da sendte jeg over en henvendelse om de var interessert i en quizbok, og når de sa ja så var det bare å ta fatt.

Førstkommende fredag markeres TV-aksjonen med konsert i Røros Kirke. 

TV-aksjonen NRK 2022 går til Leger Uten Grensers arbeid for å gi livreddende helsehjelp og medisiner til mennesker som trenger det mest. Fredag den 21. oktober inviterer den lokale TV-aksjonskomiteen til konsert i Røros kirke.

– Det er hyggelig igjen å kunne ønske velkommen til TV-aksjonskonsert i Bergstadens Ziir. De siste årene har mange lokale artister stilt opp her. Det er vi glade for, sier leder for TV-aksjonskomiteen på Røros, varaordfører Christian Elgaaen, som er medlem i TV-aksjonskomiteen, i en pressemelding.

TV-aksjonen 2022 går til Leger Uten Grenser, og deres arbeid for å gi livreddende helsehjelp og medisiner til mennesker som trenger det mest. De innsamlede pengene vil gå til Bangladesh, Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske republikken Kongo og Sierra Leone, og brukes på vaksiner, livsviktige medisiner og helsehjelp. Dagen for selve TV-aksjonen er søndag 23. oktober, og det er mulig å gi penger både på bøsser og digitalt.

TV-aksjonskomiteen på Røros består av Christian Elgaaen, Berit Sevatdal og Harald Hauge.

– Jeg tror mange setter pris på tradisjonen med gratis konsert fredag kveld, samme helg som TV-aksjonen. Det er flott å bruke sang og musikk til å skape oppmerksomhet om TV-aksjonen. Jeg håper mange finner veien til Røros kirke fredag, sier Elgaaen.

Det startet med amerikansk soul, gospel og funk, men det var bare begynnelsen på Christinas musikalske liv og virke. I dag underviser hun i sang og studioteknikk i sitt eget lydstudio på Røros.

– Jeg kommer fra en musikalsk familie, og jeg var den siste som kom til, så jeg ble så å si bært på gullfat, sier Christina.

Musikalske røtter

Christina Undhjem er født og oppvokst på Røros, og interessen for musikk begynte i hjemmet.

– Der hadde vi musikkrom med trommesett og alle slags instrumenter, og da var det platespiller som var tingen, og den aller første plata jeg hadde var av The Jackson 5, husker Undhjem.

I barndommen gikk det mye i Whitney Houston og Jackson 5, helt til storebroren hennes introduserte henne for ny musikk.

– Da sa han: Cristina, nå kan du alt av Whitney, så nå skal du høre på det her. Da viste han meg Chaka Khan, Patti Labelle og Nat King Cole, sier Christina, – og jeg hørte nesten bare på sånn musikk.

Ut for å erobre verden

Det var først da Christina begynte å skrive musikk selv at hun begynte å høre på andre typer musikk, og i den perioden flyttet hun til Danmark.

– Da ville jeg opp og ut. Jeg ville bli solist og ut og erobre verden, sier Christina.

Mens hun bode i Danmark skrev hun mye musikk, og da var alltid Røros med.

– Jeg har bestandig hatt Røros i bakhodet når jeg har skrevet musikk, forklarer Undhjem, – Også er det savnet da. Jeg har bestandig savnet Røros, og savnet har bestandig fått meg til å skrive vakre ting.

I tårnsuiten

På Røros driver hun lydstudioet Studio Towersuite, hvor unge talenter får slippe til og får prøve seg i studio. Der tilbyr hun noe hun kaller pop-pakken, hvor man får prøve seg som artist og får spille inn en profesjonell poplåt.

– Navnet Towersuite kommer fra da jeg bodde i Bergen. Da hadde jeg studio slæsj gjesterom på loftet, også var mamma på besøk, og da sa hun, – Nå går jeg og legger meg i tårnsuiten jeg da, sier Christina, – Og da har jeg bare tatt med meg navnet videre. 

Christina underviser i studio mens innspillingen foregår. Det å synge i studio, forteller hun, er noe helt annet enn å synge på en scene, og det er andre teknikker man må lære seg. 

– Jeg har bestandig undervist, helt siden jeg fikk hjemmestudio. Jeg har det som heter pop-pakken, og der får du fire undervisningstimer, og da handler det om å lære seg å synge inn en låt i studio. 

Endless Symphony

Endless symphony er navnet på en duo Christina har med kjæresten Richard Jensen. De har gitt ut flere utgivelser, og har skrevet og komponert mye musikk som er på vei.

– Når vi møttes så ble det en haug med kjærlighetslåter og melankolske ballader, ler Christina, – Endless Symphony er sjangermessig likt Secret Garden og Enya, men det er nedstrippet til piano og sang. Det skal være enkelt men likevel stort og pompøst.

Gjennom årene har Undhjem utviklet seg mye som artist og utforsket mange ulike stiluttrykk og sjangere. Først i det siste har hun begynt å skrive på morsmålet, selv om inspirasjonen fra den amerikanske musikken er tydelig.

– Jeg har blitt flinkere til å uttrykke meg på norsk, og når jeg synger på morsmålet så prøver jeg fortsatt å ha det amerikanske med meg på måten jeg synger, så det ikke blir sånn norsk-norsk, forklarer Undhjem.

Nok en gang skal mørket og tunge gitarer senke seg over Storstuggu når Mørkstuggu settes opp fredag 28.oktober.

På årets Mørkstuggu har du en sjelden mulighet til å oppleve hardrock og metal i Falkbergetsalen Bandene Vreid og Audrey Home kommer for å holde konsert. 

I tillegg til kosnertene vil det bli filmvisning med horrorkomedien Studio 666 med rockebandet The Foo Fighters i hovedrollene. 

Audrey Horne

Audrey Horne har siden bandet ble grunnlagt i 2002 etablert seg som et av landets fremste leverandører av hardtslående klassisk hardrock. Deres siste plate, «Devil’s Bell», har fått strålende kritikker over hele kloden og klatret helt til en imponerende 19. plass på de offisielle Tyske albumlistene. Det er ikke bare, bare i et av verdens største musikkmarkeder. Liker du band som Thin Lizzy, Alice In Chains, Ozzy Osbourne og Iron Maiden, er sjansen overhengende for at du vil digge Audrey Horne. Ikke minst er kvintetten et fyrverkeri live.

Vreid

Sogndølene i Vreid har reist Sognametal flagget siden tidlig 90-tall og turnert verden rundt med nærmere 600 konserter i 25 land. I 2021 slapp de sin magnum opus «Wild North West» i form av et massivt album og egen film som høstet enorme kritikker verden rundt.  I 2022 herjer de festivaler som Hellfest, Copenhell, Karmøygeddon og Inferno med sitt spektakulære sceneshow og til høsten skal de bergta de norske scenene igjen med sin unike blanding av klassisk hardrock & black metal.

Studio 666

Det legendariske rockebandet Foo Fighters flytter inn i en villa i Enico i California som er fylt med en god dose rock-and-roll historie av den grusomme sorten for å finne inspirasjon og for å spille inn deres etterlengtede tiende album. I det de flytter inn i villaen begynner Dave Grohl å føle at det er noe som ikke helt stemmer, og må etterhvert kjempe mot overnaturlige krefter som truer både ferdigstillelsen av albumet, men det som verre er; livene til medlemmene i bandet.

Skuespillere: Dave Grohl, Taylor Hawkins, Pat Smear, Rami Jaffee, Nate Mendel, Chris Shiflett, Jenna Ortega, Will Forte, Leslie Grossman

Sjanger: Komedie / Horror

Regi: BJ McDonnell

Nasjonalitet: USA

Språk: engelsk

Produksjonsår: 2022

Distributør: Selmer Media

Spilletid: 1 t. 46 min.