Kultur

Røros bibliotek ønsker velkommen til foredrag med Mattis Danielsen, mandag 6. februar kl. 18.00.

Hans foredrag heter “Å gjøre det usynlige synlig – En reise i samisk historie, landskap,
verdier og forståelse”.

I dette foredraget vil Danielsen forsøke å synliggjøre en del av samisk forståelse;
med utgangspunkt i landskapet, kulturminnenes historie og kulturell kompetanse.

Mattis Danielsen er 46 år og født og oppvokst på Røros og i Saanti Sijte.
(Essand reinbeitedistrikt) Han bor på Røros med sin familie. Han har studert arkeologi og jobbet innenfor fagfeltet siden 2006. Han har jobbet i en rekke kulturminneregistreringsprosjekt med fokus på samisk historie, hovedsakelig i Midt- Norge.
Mattis Danielsen er opptatt av formidling av den underkommuniserte samiske historien,
men også hva dens verdier og naturforståelse; kan tilføre oss alle i dagens samfunn.

Arrangementet er gratis.

Finn Bjelke kommer til Røros, og selvfølgelig blir det PopQuiz. 9. februar rigger det lille galleriet Kunst og kaos til Finn Bjelkes kjente quiz-konsept.

Finn Bjelke er en tidligere musikkjournalist og har 25 års fartstid som programleder i NRK P3 og P1, bl.a «Herreavdelingen» og «Pop Quiz». Finn Bjelke holder Pop Quiz over hele Norge og har vært å se på festivaler som Legends Live, Norwegian Wood, Lillehammer Classic Rock Festival og Slottsfjellfestivalen. Han har hatt fast quiz på Josefine i Oslo i 20 år og fyller opp lokalet hver måned. I februar kommer han til Røros.

– Vi gleder oss veldig, og vi synes det er kjempeartig å få Bjelke hit, sier gallerist Sigrid Jansen ved Kunst og kaos.

Jansen oppfordrer alle til å lage seg et lag å bli med. 

–  Dette blir bare en engangsgreie, så da er det bare for hvem som helst å ta med laget sitt eller samle sammen en fire-fem venner og lage et quizlag, sier Jansen.

(NB – Pågangen har vært stor, og det er bare plass til ett lag til)

PopQuiz med Finn Bjelke er åpent for alle som måtte ønske å delta. Man melder seg på som et del av et lag.

– Det er jo en begrensning på hvor mange lag vi har plass til i galleriet, forteller Sigrid – men vi håper alle som har lyst finner eller lager seg et lag. Dette blir en morsom kveld.

Finn Bjelke var også mangeårig paneldeltager i «20 Spørsmål» på NRK Radio og TV før han meldte overgang til Radio Vinyl i 2018. Der leder han «Finn Bjelkes Pop Quiz» og er medprogramleder i «Bjelke & Beranek». 

Bjelke har gitt ut 12 bøker (Gyldendal og Aschehoug); som «Pappa For Første Gang» og «Gretne Gamle Gubber». Han har bl.a. ledet Brageprisen og Oslofilharmoniens julekonserter og ble i 2006 kåret til «Årets programleder» i Prix Radio. I 2007 mottok han Riksmålsforbundets «Lytterpris».

Tirsdag 17. januar har du muligheten til å se Åarjelhsaemien Teatere As og Turneteatret i Trøndelag: Allaq – dållen gïele i Falkbergetsalen.

– Allaq er en spektakulær historie om en nådeløs verden fylt av svik, mot og kjærlighet», forteller kulturhusleder Anne Linn V. Schärer, som oppfordrer folk til å få med seg denne forestillingen.

Allaq – dållen gïele er en forestilling flettet sammen av tre arktiske myter fra Alaska, Kalaallit Nunaat (Grønland) og Sápmi.

Sjædtoegåetieeffekte dam arktiske eatnemem nåhkehte jïh naakenh tjuerieh sov jieledem tjeavadidh ihke jeatjebh edtjieh jieledh.

Allaq er laget av Cecilia Persson Gjestespill fra Åarjelhsaemien Teatere i samarbeid med Turnéteatret i Trøndelag.

Forestillingen benytter både sørsamisk og norsk på scenen. Begge språk tekstes.

– Drivhuseffekten utarmer den arktiske naturen og noen må ofres for at andre skal leve, står på nettsidene til Trøndelag teater

Somrene ble kalde og tørre. Fisken råtnet i garna og multene tørket på myrene. I mange år kom advarsel etter advarsel, men de nektet å se avgrunnen under føttene. Den arktiske solen brenner et sårbart landskap og tørker ut alt. Det finnes ikke en plante. Ikke et spor. Kun ørken, is og ild.

Folket sulter og man ser ingen annen utvei enn å lede folket til et annet sted. Det blir for vanskelig å ta med seg den gamle senile bestemoren som så vidt kan gå. De velger å etterlate henne alene. Allaq klarer ikke å reise i fra bestemoren. Hun blir igjen og bestemorens kunnskap og erfaring gir dem håp om å overleve. Og så møter hun den store brune bjørnen.

Giesieh jåaskoejin jïh gejhkie sjïdtin. Guelieh viermine mïetskin jïh laadtegh bïekerinie gajhkalostin. Gellie jaepieh vaatnoe vaatnoen minngesne bööti men dah nyöjhkin dam betnehts gïengelem vuejnedh juelkiej nuelesne. Noerhtebiejjie prååsehke eatnemem båalta jïh gaajhkem gajhkalostoe. Ij leah naan sjædtoe. Ij naan gïeje. Ajve saadtestahke, jïenge jïh dålle. Almetjh nealkoeh jïh ij naan jeatjah raeriem vuejnieh goh almetjidie jeatjah sæjjan stuvredh. Fer geerve sjædta dam båeries senijle aahkam meatan vaeltedh mij jallan maahta vaedtsedh. Dah veeljieh dam oktegh laehpedh. Allaq ij buektehth aahkeste vuelkedh. Dïhte baatsa jïh aahkan daajroe jïh dååjrehtimmie dejtie håhkoem vedtieh bïerkenidh. Jïh dle dom stoerre provne duvriem råaka.

Mijjieh tjåanghkan baerkieldibie golme arktiske mytah Alaskeste, Kalaallit Nunaatistie jïh Saepmeste. 

Involverte aktører:

Manuse/Manus: Cecilia Persson

Bïhkedæjja/Regissør: Peter Oskarsson

Hammodæjja jïh vaarjoeh / Scenograf og kostymedesign: Peter Holm

Musihke / Komponist: Frode Fjellheim

Tjoevke / Lysdesign: Per Sundin

Dorjejeh / Produsenter: Marte Grande Tachezy og Marianne Siljuberg

Inspisienter: Hilde Knedal Andersen og Mari Jarstein

Teknihkenåejvie / Teknisk leder: Geir Ola Brattaker

Teknihke / Teknisk: Steffen Solberg, Håvard Enes, Isak Anta Mihkkal Kvitfjell

Svïhtje jïh Dorjehtæjja / Koreograf og skuespiller: Camilla Therese Karlsen

Dorjehtæjjah / Skuespillere: Lene Cecilia Sparrok, Stein Bjørn, Trond Peter Stamsø Munch, Mary Sarre og Tore B. Granås

Gåarojeh / Kostymemakere: Berit Haltvik With og Leo Thörn

Maaske / Mask: Maren Togstad

Dekor og rekvisitt: Lars Daniel Hjelde, Håvard Enes, Jørgen Sellevold og Freydis Ravn

Jarkoestæjja daaroengïele – åarjelsaemiengïele / Oversetter norsk – sørsamisk: Sara Marja Magg

Jarkoestæjja sveerjengïele – daaroengïele / Oversetter svensk – norsk Ingeborg Eliassen

Darjojh / Produsert av: Åarjelhsaemien Teatere og Turneteateret i Trøndelag.

Programmet for Storstuggu våren 2023 har kommet i postkassene, og kulturhusleder Anne Linn Vingelsgaard Schärer lover en spennende sesong.

Det er et omfattende og variert kulturhusprogram som venter oss denne våren. Både innen film, teater og musikk er det både mye nytt og en del vi kjenner til fra før. 

– Det er alltid veldig gøy å ha noe som skjer for barna, så når Røros Konserter arrangerer Røros Barnefestival så er det helt perfekt for oss, sier Anne Linn. 

For Storstuggu er det viktig å tenke på alle målgrupper, og også ha forestillinger for barn, forklarer Vingelsgaard Schärer, og sier at de blant annet har en familieforestilling med “The magic of Alexx Alexxander i mars og teatereventyret Bølgebrus med Riksteatret i mai. I tillegg lover hun et godt kinotilbud for alle aldre. 

På spørsmål om hva hun selv gleder seg mest til på vårens program, sier Anne Linn at hun generelt gleder seg til teaterforestillingene, og at om hun skulle velge en, måtte det nok vært Allaq – dållen gïele med Turneteatret i Trøndelag.

– Den oppfordrer jeg folk til å dra å se, for det tror jeg er både en sterk og fin forestilling med mye flinke folk, sier Anne Linn.

Allaq – dållen gïele, Ildens språk er en forestilling flettet sammen av tre arktiske myter fra Alaska, Kalaallit Nunaat (Grønland) og Sápmi, med musikk av Frode Fjellheim.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Blant vårens musikalske tilbud  er det i tillegg til Vinterfestspill i Bergstaden og Bergstadkorets Vinterfestival, flere spennende konserter på programmet, fra Hildegunn Øiseth & Quintus: Balderdash til Tre Små Kinesere.

– Vi har også en del bra konserter, blant annet vil jeg trekke fram Stuggujazz med Silje Nergaard, også har vi Hellbillies og Beist fra Røros Konserter, sier Anne Linn. 

Anne linn forklarer at de prøver å lage et så variert program som mulig, for å treffe alle målgrupper. Allerede i januar er det duket for publikumsfavorittene An-Magritt og russerevyen Ryktet går.  

– Jeg tror at folk er veldig klar for å komme seg ut igjen, og jeg tror virkelig det blir en spennende kulturvår 

Også i 2023 forventer daglig leder og eiendomsmegler ved Aktiv i Fjellregionen, Tommy Nyrud, et stabilt boligmarked i Røros kommune. 

I 2022 ble det solgt 86 boliger/leiligheter og 32 hytter i Røros kommune. Den dyreste boligeiendommen gikk for 5.550.000 mens den dyreste fritidseiendommen gikk for 4.700.000.

I 2022 ble det solgt 86 boliger/leiligheter i Røros kommune med en snittpris på 2.7 millioner, mens det ble solgt 80 boliger med en snittpris på 2.8 millioner i 2021. Dette vitner om et stabilt marked, forteller Nyrud. 

Videre forklarer han at det ofte er greit å se på omløpshastigheten ved boligsalg, som er tiden det tar fra boligen blir lagt ut for salg til den blir solgt. I 2021 så var omløpshastigheten på 62 dager i snitt, og i 2022 var det 51 dager. Snittet gikk litt ned, selv om prisen var 100.000 lavere i snitt. Nyrud sier at begge tallene vitner om et godt og velfungerende boligmarked. 

Fritidsmarkedet

Tommy forklarer at man merker større endringer innen fritidsmarkedet.

I 2021 ble det solgt 41 hytter i Røros kommune med en snittpris på så godt som 1.8 millioner og en gjennomsnittlig omløpshastighet på 42 dager. I 2022 ble det solgt 32 hytter, med en snittpris på 2.050.000 og en omløpshastighet på 75 dager. 

– Når vi fikk nedstenging i mars i 2020 så ble fritidsmarkedet helt dødt i halvannen måned, men når vi kom til mai så begynte folk å tenke på hva de skulle gjøre til sommeren når alt er stengt ned, og da skulle alle ha hytte. Defor var 2020 preget av at vi solgte alt mulig. Ting som hadde ligget ute i flere år gikk unna, fordi alle plutselig skulle ha noe, sier Tommy, – Og det fortsatte et stykke ut i 2021.

Nyrud forklarer at hytteeiere vanligvis er ute etter eiendommer med moderne fasiliteter, men at kravene til hytter ble senket under pandemien. Nå begynner ting å komme tilbake til normalen. 

– I 2022 er vi mer tilbake til et normalt marked der den jevne hyttekjøper er kravstor og skal ha fasiliteter på plass, og da stiger snittprisen fordi det omsettes ikke så mange av de enklere hyttene som det gjorde i 2020 og 2021, sier Nyrud. 

Tidligere har han jobbet to år som organist i Vågå, men det er fortsatt mye som er nytt med den nye stillingen for den unge tolgingen.

Alf Hulbækmo er født og oppvokst i en musikalsk familie på Tolga, og spiller sammen med broren og foreldrene i «Hulbækmo & Jacobsen familieorkester». Nå tar han over jobben etter kantor Stephen Hicks, som har vært organist i Røros kirke i 20 år.

– Røros har hatt en organist nå i over 20 år som spiller fletta av de fleste, og det er en ære å ta over etter han, fastslår Hulbækmo.

Hulbækmo forklarer at han har en sammensatt utdanningsbakgrunn med noe jazzpiano, litt arrangering og komponering, samt et års-studium i kirkemusikk.

– Jeg er litt heldig, for det er en tid hvor det er manko på organister, og da har det blitt ordnet et opplegg hvor jeg får formell kantorkvalifikasjon med den utdanningen jeg har, sier Hulbækmo.

Alf sier at det blir en spennende utfordring, og beskriver kirka som et energipunkt.

– Jeg har lyst til å blåse liv i rommene, i sangene, salmene og den liturgiske musikken, sier Hulbækmo.

Ble nesten gudbrandsdøl

Alf hadde opprinnelig ingen planer om å flytte til Røros, men har nå flyttet hit sammen med sin forlovede, Ingvild Yrke, som også jobber på kirkekontoret.

– Min første jobb var i Vågå, og det var knallfint, og det var nære på at jeg ble gudbrandsdøl. Men så var det noen på Røros som begynte å snakke om at Stephen Hicks skulle gi seg snart, forklarer Hulbækmo, som hadde sin første arbeidsdag som organist på en begravelse før helga.

Et lunefullt orgel

Det nye orgelet i kirka – som hadde ti-årsjubileum i fjor – har den nyansatte kantoren blandede følelser for.

– Orgelet har jo et rykte på seg for å være lunefullt, forklarer Alf, -Det er fint når orgelet samarbeider, men det er en utfordring at man som organist ikke hører det samme som de hører i rommet, og da må man bare forestille seg hvordan det høres ut.

Hulbækmo forklarer at orgelet har en klar lyd, og at det fungerer veldig bra til å kommunisere med presten. I tillegg fyller lyden av orgelet rommet godt, men det vil nok ta litt tid å venne seg til kraftpakken av et instrument.

– Det kan være en kilde til angst for organisten når orgelet er lunefult, avslutter Alf.

Se også:

Ti-årsjubileum for det nye orgelet

Rørosmuseet søker om 37,6 millioner til ombygging av Smelthytta og nybygg på Malmplassen.

Smelthytta blir per i dag brukt både til formidling av verdensarven og kontorlokaler. Nå ønsker Rørosmuseet å benytte hele Smelthytta til formidling. Derfor søker Rørosmuseet kulturdepartementet om midler til å bygge nye lokaler på Kokshustomta, som skal romme kontorarealer, møterom, museets bibliotek og arkiv. 

Av en total prosjektkostnad på 113 millioner, søker museet om 37,6 millioner fra Kulturdepartementet.

Rørosmuseet bygde museumsbygget Smelthytta i 1988, og da primært for å presentere bergverkshistorien. 

I ettertid har museet fått ansvar for flere fagområder, både sørsamisk historie, bygningsvern og verdensarv. I tillegg ble museet autorisert som verdensarvsenter i 2017, og det ble større behov for mer areal.

– Dagens museumsbygg har blitt for lite til å dekke både det totale formidlingsbehovet og tilhørende funksjoner og bemanning. Samtidig er Smelthytta et symboltungt bygg i Røros, og det er ikke ønskelig å flytte formidlingen ut av bygget. Det er heller ikke ønskelig å spre formidlingen over flere bygg, da dette vil gi et dårligere publikumstilbud og bli mer kostnadsdrivende driftsmessig, står det i prosjektbeskrivelsen. 

Rørosmuseet prosjekterer med at byggingen kan starte i 2025 og bli ferdistilt i 2027.

Forberedelsene til årets russerevy er i full gang, og russen lover en humoristisk og variert forestilling med fokus på rykter i små samfunn hvor alle kjenner alle.

Regissør for årets forestilling er Stig-Arvid Leinum.

Helt siden skoleåret startet har de samlet inn ideer til det som skal bli årets russerevy: Ryktet går.  Elevene har gjort alt selv, fra økonomi til planlegging og gjennomføring foran og bak scenen.

Lite miljø

Majlinn Hovdahl Holden forklarer hva tanken bak tittelen er.

– Det handler litt om rykter vi har samlet i året som har gått. Både fra Norge og fra Røros, sier Majlinn. 

– Det er litt sånn inside Røros, forklarer Ingrid Kolstad, og sier at vi som kommer for å se vil bli tatt med bak fasaden av lokalsamfunnet. 

– For her på Røros så er det et veldig lite miljø, og alle vet hvem alle er, og det går masse rykter her, så vi har tatt utgangspunkt i det, og som en typisk revy har vi satt det litt på spissen, sier David Riddervold. 

Swingers og «Nytt på nytt»

Gjengen lover en spenstig og saftig forestilling, og forteller at de blant annet kommer til å harselere med “Nytt på nytt” og swingers.

Ingrid sier at det har vært veldig artig å holde på med revyen så langt, og at hun setter pris på det sosiale. Majlinn er enig, og legger til at det har vært mye arbeid.

– Vi startet med planleggingen av revyen allerede ved skolestart. Også har vi jobbet oss gradvis oppover med forskjellige arbeidsfordelinger, skriving av manus og planlegging, sier David. 

Handler om å komme ut av komfortsonen

– Hva har vært artigst med det så langt?

– Egentlig å se hverandre fra litt andre sider, forklarer Majlinn, – for sammelignet med vanlig skolehverdag så blir det noe helt annet. 

– Det handler litt om å komme ut av komfortsonen, innvender William, – og det er både Påbygg og Studiespesialisering, og gjennom arbeidet med revyen blir vi alle mer sammenspleiset.

– Det som er så gøy er at når jeg skriver en sketsj og leverer den inn til regissøren, så blir sketsjen helt annerledes enn det jeg har sett for meg, og det synes jeg er veldig gøy, sier David, og legger til at det er artig å være med på hele prosessen fra ide til produkt. 

– Vi har hatt skuespill og sånn før, men det blir litt spesielt nå når vi får bestemme selv hva vi skal fremføre, så blir det litt ekstra artig, sier Majlinn.

Riddervold forklarer at revyen vil skille seg litt fra tidligere russerevyer.

– Mange russerevyer har pleid å ha mye underbuksehumor, men det har vi ikke så mye av på revyen vår, så det blir mye annen type humor, sier David.

Det hele startet med at flere medlemmer i Bergstadkoret bestemte seg for å starte et band. Nå har de øvinger hver tirsdag og spiller en lett blanding av rock, country og blues.

The Churchills består av Terje Forsberg, John Sindre Kirkbakk, Christer Dirfeldt, Dag Sagen og Leif Jørgen Hovdahl. Alle har de lang fartstid innen musikk og de fleste har spilt i flere band.

Fra eksorsisme til dansemusikk

Bandet hadde en litt utradisjonell start, da det begynte med et underholdningsbidrag i forbindelse med Bergstadkoret. 

– Vi hadde en forestilling før jul for to år siden, og da hadde vi et show hvor vi blant annet la inn et innslag med djevelutdrivelse av Leif Jørgen, hvor vi manet ut noen onde ånder fra han, forklarer John Sindre.

– Det hjalp ikke, konstaterer Leif Jørgen.

– Vi fant ut at han måtte ha en behandling til, legger Terje til.

– Så derfor foreslo jeg at at vi skulle kalle oss The exorcist, men vi smakte litt på navnet, og syntes det kanskje var litt vanskelig. Men når kjæresten til Leif Jørgen hørte det sa hun at – Men dere er jo ikke The exorcist, dere er jo The Churchills, sier John Sindre.  Navnet henspiller på etternavnet til John Sindre Kirkbakk.

– Først var det bare en underholdning som vi hadde med Bergstadkoret, men så tenkte vi at det hadde vært artig å holde på litt med dette bandet, forklarer Leif Jørgen, – og John Sindre sa at han hadde alt av utstyr hjemme i kjelleren, så vi kunne bare komme til han.

Spiller et bredt spekter av sjangere og stiler

The Churchills har nå jevnlige øvinger i kjelleren til Kirkbakk på tirsdager. 

– Først var vi bare fire stykker, men så ble Christer med på trommer heldigvis, for med det repertoaret vi hadde så ble det litt tynt uten slagverk, forklarer Kirkbakk. 

Christer og John Sindre har allerede spilt sammen i ti år i duoen JC Swing, og alle medlemmene i The Churchills har hver sin historie i musikkverdenen. JC Swing var lenge aktiv i regionen, men ga seg etterhvert med konsertvirksomheten siden det ble så mange sene kvelder som ble vanskelig å kombinere med familieliv. 

Med flere medlemmer med ulik bakgrunn og musikksmak, blir det til at de spiller et bredt spekter av musikalske uttrykk og sjangere, men det er stort sett fokus på musikk fra 60- og 70-tallet. 

– Vi har alt fra Sven-Ingvars til The Rolling Stone, sier John Sindre. 

– Det er viktig med variasjon, sier Dag, – så lydbildet ikke blir en flat strek.

– Gjerne også med forskjellige tonearter, skøyer Terje..

– Vi kommer med en del forslag til sanger vi skal spille, og da pleier Terje å si at – Ja, den der kan vi spille, for den er fra 60/70-tallet, sier Leif Jørgen.

– Rocken er jo tidens gammeldans, og det er det generasjonen vår vil ha, og det er det vi har vokst opp med sier Terje.

Sosialt samvær og god kjemi

Dag forteller at bandet kom sammen fordi det var så trivelig å samles. Leif Jørgen bekrefter det, og sier at det er en fin hobby å ha på tirsdagskvelder, og at det er et fint alternativ til TVn og sofaen. Christer sier seg enig.

– Det viktigste for meg med bandet er at det er artig å holde på med, og selv om det bare er pensjonister så er det en artig gjeng for det, humrer Christer, og legger til at de har fått en veldig god kjemi.

Bandet har flere kommende konserter, blant annet på Bergstadkorets Vinterfestival i februar.

– Vi hadde ikke noen ambisjoner utover at vi syntes det var artig å spille sammen, men det er godt å komme opp fra kjelleren en gang i blant og spille for noen, så vi tar på oss oppdrag, sier John Sindre.