Kultur

Torsdag 17. november braker det løs på Ungdommens Hus når WIZRD og Stian Lundberg inntar lokalet.

Bandet WIZRD besøker Røros i forbindelse med sin plateslipp-turné. Bandet består av musikere fra Spidergawd, Draken, Insomniac Bears og Krokofant. Debutalbumet «Seasons» er produsert av Jaga Jazzist-trommis Martin Horntveth.

De har med seg Stian Lundberg med band denne kvelden. Stian er kjent som trommeslager fra blant annet Johndoe, Ida Jenshus, Moving Oos og The South.

– Vi håper mange blir med på musikkmoroa. Konserten er åpen for alle aldre. Velkommen til en konsert med musikere i særklasse, sier avdelingsleder ved Ungdommens Hus, Ove Testad i en pressemelding.

WIZRD:

Sjangeredderkoppen WIZRD har tre bein i jazz, to i hardrock og tre til overs som tramper rundt akkurat der de måtte ønske. Her finner vi medlemmer fra rockegudene i Spidergawd til frijazzerne i Krokofant og indiebandet Insomniac Bears, samlet til et utrykk de selv kaller progressiv indierock.

Bandet har sitt utspring i miljøet rundt jazzkonservatoriet i Trondheim, og har gjort flere konserter som har utmerket seg i Norges undergrunnsmiljø. Jaga Jazzist-trommis og filmmusikk-komponist Martin Horntveth tok bandet under sin vinge, og har produsert bandets debutalbum. I 2020 begynte de innspillingen av albumet, som er spilt inn i Studio Paradiso i Oslo av Horntveth og Marcus Forsgren (Bror Forsgren, Jaga Jazzist). Miks er gjort av Matias Tellez (Young Dreams, Girl in Red) i Bergen.

WIZRD er:
Hallvard Gaardløs – bass og vokal
Karl Bjorå – gitar og vokal
Vegard Lien Bjerkan – keyboards og vokal 
Axel Skalstad – trommer
Foto: Frida Roland

STIAN LUNDBERG:

Trommis og perkusjonist Stian Lundberg følger opp debuten Åkermåne med Eplerose som ble utgitt vinteren 2022. Albumet inviterer til en utforskende verden innenfor en slags ambient samtidsmusikk, jazz og rock. I over 20 år har Lundberg vært profesjonell trommeslager i ulike band og prosjekter, som turnerende musiker, studiomusiker og teatermusiker. Sammen med band som Johndoe, The South, Moving Oos, Ida Jenshus, Rasmus og Verdens Beste Band, Balkan Brasserie, Jonas Brekke og mange flere, har han spilt på alle de små og store festivalene og scenene i Norge. 

For første gang i januar 2020 sto Lundbergs navn alene på forsiden av albumcoveret, etter å ha vært med på over 70 utgivelser. Hans første soloalbum Åkermåne fikk stort oppslag i Adressavisen og positive tilbakemeldinger fra miljøet.
Stian Lundberg – trommer og elektronikk
Markus Teksum – bass
Vegard Lien Bjerkan – tangenter

Arrangører: Ungdommens Hus Røros og UKM Røros

Helga 12. – 13. november holder Christer T. Tronsmed malerkurs på Brekken skole.

Christer T. Tronsmed er en kunstner som maler i den figurative tradisjonen. Tronsmed jobber hovedsakelig med olje og akvarell samt grafiske teknikker som litografi og tresnitt. Mye av produksjonen er sentrert rundt motiver fra Røros, men den tidligere Nerdrum-eleven jobber også i andre sjangere.

Kurset er åpent for hvem som helst, og man trenger ikke å ha noen erfaring med maling eller tegning for å delta.

Christer forteller at det er et kurs som tar for seg det mest grunnleggende.

– Tanken er at det er en innføring til hvordan man skal tenke for å lage bilder. Poenget er å få en forståelse for grunnleggende prinsippene som ligger bak, sier Tronsmed, og fortsetter:

– Man kan sammenligne det med vektløfting. Når du tar et introduksjonskurs i vektløfting så starter du ikke nødvendigvis med tunge vekter, men du starter med å forstå hvordan man skal løfte, hvordan man bruker utstyret og hvordan man skal tenke, forklarer Christer.

Kursforløp:

Dag 1

– Den første dagen får deltakerne innføring i prinsipper for tegning, valører og gråskalaen, lysets betydning og skyggene som skaper liv i et bilde, sier Christer, og forklarer at på den første dagen brukes blyant og papir for å danne grunnlaget for dag to, hvor de skal ta for seg maling.

Dag 2

– Dagen starter med en gjennomgang av gårsdagen før paletten plukkes fram. Denne dagen fordyper vi oss i kunnskapen rundt maleri og går fra blyant til å bruke maling, forklarer Tronsmed, – Vi maler i svart-hvitt, fordi da lærer man de grunnleggende prinsippene raskere. 

I høst har Proletarteateret i Hommelvik øvd og spilt musikalen om An-Magritt, av Henning Sommero og Edvard Normann Rønning, basert på Johan Falkbergets fortelling. 

Tekst og foto: Finn O. Fosmo

I to av de største rollene finner vi Axel Barø Aasen og Jo Bjørner Haugom, begge kjent fra utallige teater- og revyoppsetninger på Røros. 

De har også begge et nært forhold til gruvesamfunnet og Falkbergets diktning, og har spilt i flere oppsetninger sammen.

I rollen som konsknikten Johannes treffer vi Axel Barø Aasen. Han nedstammer fra Hans Olsen Aasen (1557-1673), som omtales som den som fant malmen på Røros.

– Dette har nok preget familien vår. Jeg kjenner på en slags stolthet over det, men aller mest har det nok preget min far som har måtte holde gården etter Hans Olsen Aasen i stand, forteller Axel.

Teaterinteressen fikk han i meget ung alder.

– Interessen for teater kom tidlig, og jeg spilte nok ut mine fantasier mer enn andre unger. Så mor og far har nok hatt en mistanke ganske tidlig ser jeg for meg, sier han.

Spilt i Elden siden han var syv
– Målet mitt var å bli fotballspiller og jeg gikk på toppidrett på Nord-Østerdal VGS på Tynset. Så var det en sommer jeg merket at jeg gledet meg mer til øving i Elden etter fotballtreninga. Så da tenkte jeg at det var like greit å se på fotball og da fikk jeg ta en øl i tillegg, ler han.

– Så da bestemte jeg meg for å bli skuespiller og da skadet det ikke at Elden ble halvproff, og skuespillerne som var hyra inn sa at jeg hadde noe der å gjøre. De mente jeg hadde et visst talent og kunne ha en framtid i yrket.

– Det var artig å få jobbe med de profesjonelle regissørene og skuespillerne. De behandlet meg ikke som et barn eller amatør, noe som ga mersmak, sier Axel.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Film og teater
På Axel Barø Aasen sin CV kan vi lese at han har jobbet mye med film også. Særlig kortfilm. 

– Ja det har blitt mest film etter at jeg ble ferdig med utdanninga. Mye kortfilm, og flere av dem har gjort det ganske bra og vunnet diverse priser, forteller Axel. 

Han har også vært å se på flere scener i Kristiansand dyrepark de siste årene.

– Å spille for barn er jo en glede. Det er et takknemlig publikum. Jeg har vært heldig å få spille takknemlige roller med tanke på at det har vært populære figurer, særlig oppe på ku-toppen.

– Da jeg begynte der fikk jeg en veldig påminnelse om hvorfor jeg ble skuespiller. Det er stjerner i øynene på ungene som får ta bilder og snakke med karakterene etter showet, sier Axel.

Tilbake i Trøndelag
Axel synes det er godt å være tilbake i Trøndelag for en periode, med opphold i Bruket kulturhus i Hommelvik. 

– Her har jeg blitt tatt godt imot, sier han.

Der er han altså å finne i rollen som Johannes, konstknekten som forelsker seg i lasskjøreren An-Magritt og som gir henne håp om et bedre liv.

– I rollen som Johannes kjenner jeg litt på hvordan vennene mine som har flyttet til Røros har hatt det. Det er ikke bare enkelt å komme som ny i et miljø som nok oppleves som ganske lukket. 

– Og så synes jeg det er stas å få gjøre denne historia fra 1600 tallet, i og med at forfedrene mine var på Røros i den tida da Hans Olsen Aasen fant malmen. Det er interessant og gir en liten vekker om hvordan premissene for et liv var på den tida, sier han. 

En mytisk og mystisk Kølføgd
Sentral i scenebildet under musikalen An-Magritt møter vi Kølfogden Hedström, gestaltet av Jo Bjørner Haugom. Han er minst like aktiv skuespiller som de som har det som levevei.

– Jeg driver med teater hele tida. Non-stop, det er nesten aldri pause, forteller Jo bjørner. 

– Jeg er ikke utdannet skuespiller, men spiller teater hele tida. Primært i Rørosregionen, men av og til dukker tilbudene opp andre steder og jeg var så heldig å få være med Turneteateret og mange profesjonelle på turne i Trøndelag i et halvår fra januar til mai.

Nå er han å se på scenen i musikalen An-Magritt i Hommelvik, som kølfogd Hedström.

– Hedström er en viktig del av fortellingen og kan omtales som katalysatoren som driver handlingen fremover. Hedström er jo den eneste som på en måte er på An-Magritt sin side. Han støtter henne i måten hun lever og er på. 

– Det er ikke bestandig han når helt frem til henne, men han gir aldri opp. 

Har alltid likt å opptre
Jo Bjørner Haugom kan ikke huske annet enn at han har likt å opptre. Ja helt siden han kunne gå.

– Jeg begynte veldig tidlig å synge og opptre med sang. Det gikk mye i gamle gjeterviser, sier Jo Bjørner. 

Ganske fort ble han en slags maskot som hang i hælene på felespilleren Anar Gjelten som hadde ei gruppe han kalte «Rallarkvartetten». Der var han blant annet ned i gruva og sang «Gruvklokka» og gamle gjeterviser.

Lang fartstid i Elden
– Før Elden var det et svært aktivt revymiljø på Røros, og det var der, i Bergstaden Teaterlag det startet for min del. Så kom Elden, noe som den gangen var annethvert år, og det tok vel ikke helt av før rundt 2005. Da begynte produksjonen å vokse seg større og større. Til slutt var vi oppe i ca 1200 publikummere på tribunene hver kveld. Jeg har vært med helt fra starten, fra vi var glade amatører til den profesjonelle produksjonen det nå har blitt, forteller han.

– Det har vært en interessant reise, legger han til.

Jo Bjørner Haugom sier han stortrives med å stå på en scene og at interessen for teateret vokser og bare blir større og større med årene.

– Det er noe med teateret som en kollektiv kunstart som det heter. Du er liksom avhengig av mange ledd og det er jo en veldig sosial ting. Du treffer forskjellige folk og du får være med folk i alle aldre. Det å jobbe sammen mot et ferdig resultat, sier han.

– Det er helheten i en oppsetning som fascinerer meg. Jeg kan like godt henge med en teknikker som med en skuespiller eller musiker. 

Falkberget, Kølfogd og An-Magritt
Historien om An-Magritt foregår i 1600-tallets gruvesamfunn på Røros og omegn og handler kort fortalt om bygdedyret som var høyst levende også for 600 år siden.

– Jeg tror Falkberget tok litt utgangspunkt i seg sjøl når han skrev dette. Han var født og oppvokst på Ratvollen, midt mellom Røros og Ålen med kort veg til begge stedene. Jeg har prøvd å finne ut noe om hvor for eksempel An-Magritt bodde på Kjempeplassen og hvor den lå, men er ikke sikker, sier Jo Bjørner.

I historien fra Falkbergets roman skjer det mye på godt og vondt. Særlig vondt.

– An-Magritt levde kanskje ikke så lykkelig i alle sine dager, men hun lykkes med å få frihet. Det er det fortsatt mange som søker i verden og det er her Falkbergets diktning fortsatt er dagsaktuell etter min mening, sier han.

An-Magritt spilles i Bruket kulturhus i Hommelvik i perioden 5. – 17.november. 

Mange aktører fra kulturminneforvaltningen møtes på Røros denne uka for å delta på Riksantikvarens høstmøte.

Med et tettpakket program som blant annet inneholder byvandringer og innlegg fra ulike aktører innen kulturminneforvaltning, avholder denne uken Riksantikvaren sin årlige høstkonferanse på Røros.

Høstmøtet består av to seminardager, og er lagt til Røros Hotell 1. og 2. november.

Noen av temaene som ble tatt opp under årets møte er det internasjonale aspektet ved kulturminneforvaltning, kulturminner i krigstider, og frivillighet.

Aldri hatt så lange ventelister

Tidligere i høst hadde nordens Riksantikvarer sitt årlige møte på Røros. Nå er Norges Riksantikvar, Hanna Geiran, nok en gang på Røros for faglig påfyll.

– Nå har vi vår årlige konferanse, og vi har aldri hatt så lange ventelister som i år, og jeg tror at det er fordi at vi er på Røros. Vi startet dagen med byvandring, og da var det så mange som meldte seg på at vi måtte ha tre grupper. Det viser at folk er opptatt av Røros og ønsker å se og oppleve stedet, sier Geiran.

Kulturminner i krigstider

Med krig i Europa var det på årets høstmøte naturlig å ha fokus på kulturminner i krigstider. 

– På årets konferanse har vi fokus på det internasjonale aspektet ved kulturminneforvaltning, både verdensarven, og Haagkonvensjonen som handler om å beskytte kulturarv i krig og konflikt, noe som har blitt aktualisert nå i Europa. Nå ser vi at kulturminner brukes både som mål og middel i konflikt, forklarer Hanna, og tilføyer:

– I tillegg har vi fokus på de åtte norske verdensarvstedene, og på frivillighet, siden det er frivillighetens år. Vi har masse flinke folk som bruker sin fritid landet rundt for å ta vare på kulturminnene, fastslår hun.

Et usedvanlig kulturmiljø

Geiran sier at det er en glede å legge møtet til Røros.

– Dette møtet synes vi er veldig stas å arrangere. Her samles mange aktører fra kulturminneforvaltningen i Norge, frivillige organisasjoner og håndverkere. Det er en stor konferanse som samler mange som er opptatt av kulturminnevern, forklarer hun, og fortsetter:

– Røros har alltid hatt en spesielt høy stjerne hos Riksantikvaren gjennom alle år, og det er ikke noe rart. Det er et fantastisk sted, og det er et viktig sted i Norge som har et usedvanlig kulturmiljø som også er verdensarv, avslutter Geiran, som tidligere har omtalt Røros som Rolls Roycen av kulturmiljøer.

Se også:

Nordiske riksantikvarer samlet på Røros

. 

Bandet Trøffel kommer i disse halloweendager med sin nye sang om spøkelser og fantasivenner.

Ada Sofie Ødegaard og mannen Trygve Joachim Ødegaard har spilt sammen i bandet Trøffel siden 2015.

Gjør alt selv

I huset sitt i Ol-klemmetsaveien har de øvingslokale og hjemmestudio hvor de snekrer sammen musikken sin. Der skriver, komponerer, fremfører og mixer de musikken selv.

– I starten så spilte vi en del live, men det ble en stopper for det med pandemien, forklarer Trygve Joachim.

Trøffel spiller musikk i flere sjangere, fra folk til pop, men fokuserer mye på drømmepop, som er en undersjanger av alternativ rock og neo-psykedelia som vektlegger atmosfære og lydtekstur like mye som popmelodi. I Trøffel synger Ada Sofie, mens Trygve Joachim spiller elgitar, synthesizer, trommer og bass.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Har alltid vært glad i å synge

Både Ada Sofie og Trygve Joachim gikk musikklinja på videregående, og begge har i en eller annen form stort sett holdt på med musikk hele livet.  

– Jeg har alltid sunget mye, og mamma sier at jeg sang før jeg snakket, sier Ada Sofie, som forklarer at hun alltid har vært glad i å synge.

Soup for dinner

Nå gir bandet ut en Halloween sang, som også er laget innen sjangeren drømmepop. Sangen, “Soup for dinner”, ble skrevet for et par år siden, og har ligget og gjort seg varm i ovnen helt fram til den nå endelig er klar for å bli utgitt.

– Jeg hadde veldig lyst til å gi den ut til halloween, for det handler om et spøkelse, sier Ada Sofie, som forklarer at for å få en spøkelsesaktig lyd, bruker de blant annet en bolle med vann som instrument.

Paret har kirkegården som nærmeste nabo, og innrømmer at det har blitt en del låter om spøkelser siden de flyttet inn i huset. «Soup for dinner» handler spøkelser og samtaler med fantasivenner.

– Det handler om barndom og fantasivenner. Jeg ser for meg at det er en unge som har et spøkelse som fantasivenn og at de spiser suppe sammen. Underveis i låta så stiller ungen spørsmål til spøkelset. Blant annet lurer han på hva som er under lakenet, og spøkelset forklarer at vi alle har den samme huden under det hele, forklarer Ada.

I år går handelsstandens festaften over to kvelder, med Frank Norvik og Nils Martin Tidemann som konferansierer.

Årets Stas på Staa avholdes 16. og 17. november i Storstuggu.

Leder for Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik, lover et forrykende og fargerikt show i regi av Unni Ryen, med musikk av Ken Wood og med Jo Ryen som kapellmester. Vertshuset og Grillhuset står for kiosken.

På høy tid

Stas på Staa har ikke blitt arrangert siden 2018. Det var snakk om å sette det opp i 2020, men da kom Korona-nedstengingen i veien.

– Så nå har vi egentlig bare gått og venta, og nå er det på høy tid, sier Rikke.

Tema for årets arrangement er filmmusikk, og Lolk Norvik lover at det vil bli noe for enhver smak. Stas på Staa går over to kvelder, og handelsstand-lederen håper på godt oppmøte.

– Så bare ta med kompisen din på eldresenteret, kollegaen eller naboen på et show for alle sammen, oppfordrer hun.

Nervøse så det synger etter

Stas på Staa er handelsstandens anledning for å feire seg selv. Rikke mener at det at arrangementet gjennomføres av lokale amatører, gjør det unikt.

– Det som er litt unikt med Stas på Staa er at det bare er vanlige folk som står i butikkene og som du møter hver dag som skal opptre. Kanskje er det naboen din som skal gå modell for noen, sier Rikke, – Man får se folk på en litt anna måte, og de som stiller opp på den scenen er jo nervøse så det synger etter, og det er jo en del av showet det og.

Olav Luksengård Mjelva har i samarbeid med Anders Thunell, Lasse Sørlin og Gøran Månsson gitt ut et nytt album med musikk fra Herjedalen.

I februar kom Olav Luksengård Mjelva med solo-album, og på sensommeren spilte han på soundtracket til Lord of the Rings – Rings of Power. Nå har han gitt ut albumet “Tjernelanden”.

Anders Thunell er selv fra Herjedalen. Mjelva har kjent Thunell siden ungdomstida, ettersom sistnevnte ofte besøkte Røros på Brekkendagene.

– Det har vært et veldig rikt folkemusikk i Herjedalen, men de siste årene så har det blitt færre og færre, og nå er det nesten ingen der som spiller. Men det finnes veldig mye bra musikk, og mye arkivmaterialet. Mye av det er ikke helt ulikt den tradisjonelle musikken fra Røros, sier Olav.

I 2008 ga Olav og Anders ut plata Hemlängtan, som også består av tradisjonell Herjedalsmusikk, og i 2013 kom oppfølgeren Uppspelt—Folkmusik Från Härjedalen sammen. Nå kommer deres tredje utgivelse med Herjedalsmusikk, som er spilt inn og mikset i Olav sitt studio “Klangsmia” på Os og er utgitt på plateselskapet Nordic Tunes.

Musikkteatret Elden presenterer sang- og taleroller for neste års forestilling. En blanding av etablerte og nye ansikter i nye roller får vi se i neste års oppsetning.

Fjorårets Niklas, Jonas Fuglevik Urstad trer inn Bergmansuniformen neste sommer, mens Niklas spilles av Elden-debutanten Kristian Berg Jåtten. Han er utdannet ved The New York Conservatory for Dramatic Arts og jobber nå ved Den Nationale Scene i Bergen. Mads Tamnes kommer tilbake som general Armfeldt, Amalie Sivertsgård Holmgren debuterer som Ellen, mens Kjersti Lotta Knotten debuterer som Kristine.

Snorre Ryen Tøndel, Lars Henrik Aarnes, Jo Bjørner Haugom, Tiril Sophie Randen Ramberg, Peder Angel Lundqvist og Marie Hauge Einbu forsetter i henholdsvis general de la Barre, Kalle, Pär Åke, Håkan, Mentzonius og Maren.

Unni Ryen har vært med i Elden siden 1994, både på og bak scenen. Nå har veteranen takket for seg på scenen og varslet at hennes krefter skal benyttes bak scenen og som instruktør for Mini-Elden.

Det er den andre utgaven til regissør Maren E Bjørseth og hennes kunstneriske team.

Elden er skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug og ble første gang satt opp på Slegghaugen i i 1994. Det er et av Norges største utendørsteater og betegnes som et nyskapende utendørsteater. Det skjer stadige endringer i musikk, manus og karakterutvikling.