Regissør for eget stykke

11. Mai blir det premiere på teaterstykket “De utålmodige av hjertet” i Teaterkjelleren på Trøndelag Teater. Teaterstykket bygger på Romanen De utålmodige av hjertet er skrevet av Stefan Zweig. Jon Lockert Rohde har regi og dramatiserer romanen. Nå har han en stram rolle i Så som i himmelen, samtidig som han forbereder sin første forestilling på Trøndelag Teater som regissør.

De utålmodige av hjertet skildrer forholdet mellom Edith, en ung adelsjente som er lam fra livet og ned, og den unge løytnanten, Anton Hofmiller. 

En skjebnesvanger kveld. Under et slottsball, inviterer Anton Edith opp til dans, uten å vite at hun er handikappet. 

Zweig regnes som en av mellomkrigstidens mest betydningsfulle og populære forfattere, oversatt til over 30 språk. 

Jon Lockert Rohde har regi og dramatiserer romanen. Med seg har han skuespillerne Emma Caroline Deichmann, Isak Holmen Sørensen og Ingunn Beate Strige Øyen. Romanen er oversatt av Ursula Krogvig.

Jon Lockert Rohde markerte seg tidlig som skuespiller i Elden. Han ble i 2018 nominert til Heddapris for rollen som Jim O’Connor i Glassmenasjeriet.

Åpnet utstilling på bursdagen

I går hadde kunstneren Oline Bergebakken Sundt offisiell åpning av sin kunstutstilling «SPOR» hos Røros Kunstformidling. Oline er en lokal kunstner fra Røros, og hun lager mange fargerike kunstverk med Rørosmotiv.

Utstillingen inneholder spor på Røros i ulike betydninger. Oline forteller at det kan være mennesker som har satt spor, historie, kultur og fysiske spor i snø. Det er mye vintermotiv av Røros, men også mange ulike vinklinger i motivene. «SPOR» er en kunstutstilling som har vært under arbeid i over tre år.

-Det var utrolig fint å få det ut og frem til at folk kan se det, sier Oline Bergebakken Sundt.

Når Oline skal lage ei utstilling tenker hun mye, funderer og tar mange inspirasjonsbilder, prøver å samle opp hva hun ønsker å få frem. Hun kan for eksempel gå en tur og se noe som inspirerer henne eller høre om historier eller personer hun vil male.

Oline bruker flere dager på et motiv. Noen motiv har hun malt litt og litt på over flere år. Andre motiv kan hun bruke noen uker på. Oline er veldig glad i farger for å få frem stemning i for eksempel lys og himmel.

Oline hadde utstillingsåpning på bursdagen sin, og hun var veldig fornøyd med bursdagsgaven.

-Jeg er så glad for alle som ville komme og støtte. Jeg er veldig takknemlig, sier Oline. Hun legger til at det er mulighet for å se utstillingen SPOR hos Røros Kunstformidling under hele Rørosmartnan. Utstillingen består av 13 maleri og fem ulike kunsttrykk. Det er en salgsutstilling.

Oline er en aktiv kunstner, nå skal hun puste litt ut, men hun har allerede planer og har startet på nye ting.

-Først puste litt ut og så fortsette og male, sier Oline.

En drøm har gått i oppfyllelse

Lillian Sandnes er øverste leder for Rørosmartnan, og har vært det i mange år. I år er første gang hun har fått landets øverste leder til å åpne arrangementet. For martnasgeneralen er det en drøm som har gått i oppfyllelse.

Støre trallet pols

Statsminister Jonas Gahr Støre sto for åpningen av Rørosmartnan i går. Etterpå trallet han ivrig med, da Synnøve Brøndbo Plassen ledet an, og fikk publikum med seg under åpningsseremonien. Til slutt i TV-innslaget under kan du se statsministeren tralle.

Magne Haugom og Rolf Feragen har vært sentrale aktører i folkemusikken på Røros i mange år. I år var de to kameratene med og tonesatte åpningsseremonien. Rørosmartnan er ikke bare et marked, men også en stor kulturbegivenhet. Martnan er kanskje Norges største folkemusikkfestival. De to kameratene har travle dager under Rørosmartnan.

Store opplevelser for statsministeren

Statsministeren har åpnet Rørosmartnan i jubileumsåret. I går hadde 50 traktorer tatt oppstilling for å møte Støre, da flyet de trodde Støre kom til Røros med flyet som landet da. De ville demonstrere for bedre kår i landbruket.

I det flyet var det ingen statsminister, men Støre var på plass på åpningen, og TrønderRush sin reporter Tore Østby trakk fram tidligere martnasopplevelser før det kom et spørsmål om traktorene.

Stille før Martnan

I gatene på Røros er bodene på plass. Det er de også i Martnashallen. I morgentimene var det nokså rolig, men enkelte steder var utstillerne i arbeid for å få boden sin klar til åpning. På Malmplassen er snøscena og snøtribunen preparert og klar. «Scenemaskinen» er av det tyngre slaget, og på bildet under, er den klar til å forlate området.

«Scenemaskinen» er av det tyngre slaget, og klapper hart, der statsministeren og de andre skal stå. Foto: Tore Østby

Scena der statsminister Jonas Gahr Støre skal åpne martnan er klappet og klar. Vi står foran en meget hektisk uke, med et allsidig og tettpakket program med om lag 350 små og store arrangement på programmet. I tillegg blir det nok mange spontane innslag som setter stemningen over hele staden.

Martnan tradisjonelle slagord begeistrer nok utstillerne mer enn sentralbanksjefen: «Skit i pengan – lett dem rulle!

De siste dagene har det vært mørkt i gatelysene langs Osloveien. Det fikses før Martnan starter. Foto: Tore Østby.
Snøscena er klar for statsministeren og andre som skal opptre under åpninga av Rørosmartnan 2024. Foto: Tore Østby

Fremtidig nyttårsfeiring i Røros

Nå skal fremtidig nyttårsfeiring i Røros kommune opp til politisk behandling. I årevis var det stor frykt for brann i den gamle trehusbebyggelsen på grunn av rakettene. Så etablerte Røros kommune et felles fyrverkeri, som ble svært imponerende, men også svært omstridt. Ved inngangen til 2024 var det Therese Johaugs bryllup, som sørget for fyrverkeri i Røros sentrum.

Siden det ikke kan påregnes slik bryllup hvert år, vurderes andre løsninger. Utvalg for kultur og samfunnsutvikling har fått saken på sitt bord, og saksbehandler er brannsjef Frode Skogås. Hovedutvalgets oppgave er å evaluere erfaringene fra nyttårsfeiringen i 2023 og tidligere år, og utrede fremtidig praksis og gjennomføring av nyttårsfeiringen i Røros

Fyrverkeri er et tema også i kongerikets lovverk. Privatpersoner kan bare avfyre fyrverkeri på nyttårsaften i perioden 18:00 – 02:00. Ellers i året er det ikke lov, med mindre du har fått spesiell tillatelse. Det skal ikke avfyres fyrverkeri i tett bebyggelse, nær tørr skog eller andre brannfarlige omgivelser, jfr forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 2-10. Dette er grunnlaget for fyrverkeriforbudet i Røros sentrum.

Kommunen kan også fastsette lokale forskrifter om begrensninger i bruk av fyrverkeri i spesifikt angitte områder der det erfaringsmessig vil oppstå fare for liv, helse, miljø eller materielle verdier. Det kan også opprettes lokale forbudssoner i kommuner, men loven åpner ikke et for et totalforbud. Røros kommune vedtok fyrverkeriforbud i Røros sentrum, innenfor den verneverdige trehusbebyggelsen i 2007.

Det har vært felles fyrverkeri fra Storstuggu i årene etter at det ble fyrverkeriforbud innenfor den verneverdige trehusbebyggelsen i Røros i 2007, med unntak av 2020 hvor det ikke var felles fyrverkeri på grunn av korona. Oppskyting av felles fyrverkeri har fungert veldig bra mtp sikkerhet, og er fulgt opp av Røros teknikk AS. Fyrverkeriforbudet i Røros sentrum ser også ut til å fungere. Det synes som felles fyrverkeri har medvirket til få bort uønsket avfyring med fyrverkeri innenfor sonen med forbud mot fyrverkeri, og at dette er allment kjent og hensyntatt på Røros. Røros teknikk som en profesjonell aktør, har innarbeidet gode rutiner og har god erfaring med å avfyre nyttårsfyrverkeri. Det synes også å ha etablert seg store forventninger blant mange rørosinger, hyttebeboere og andre besøkende om dette flotte fyrverkeriet hver nyttårsaften.

Spørsmålet om fellesfyrverkeri har vært til behandling i kommunestyret senest i september 2020. Sak 67/20. Bakgrunnen for den saken var et verbalforslag fra Røros Høyre der et alternativ til fyrverkeri i form av et lasershow eller lignende skulle vurderes. Et enstemmig kommunestyre gjorde da vedtak om at felles fyrverkeri fremdeles benyttes dersom Sak 1/24 Side 3 av 4 det skal være en offentlig markering på nyttårsaften. Dette var begrunnet i økonomi og sikkerhet.

Gjennom flere år har dette vært et «spleiselag» mellom næringsliv, foreninger og Røros kommune. De siste årene har storparten av næringslivet valgt å ikke å delta i spleiselaget med få unntak, slik at Røros kommune har dekket storparten av utgiftene. Unntaket er nyttårsaften i 2020 som ble avlyst pga korona. I forbindelse med nedstengningen av samfunnet som følge av korona i 2021 ble det gjort et midlertidig unntak i forbindelse med finanseringen av nyttårsfyrverkeriet dette året. I 2021 ble kommunens andel dekket opp av kommunens næringsfond med begrunnelsen i å holde farten og hjulene i gang for næringsliv og reiseliv. Dette var et unntak pga korona og nedstenging i samfunnet vårt, og næringsfondet bør ikke brukes til å dekke fremtidige utgifter til nyttårsfyrverkeri i normalår. Bakgrunnen for at næringslivet har trukket seg fra spleiselaget er i hovedsak med begrunnelse av støy- og miljøforurensing, og at dette ikke er forenelig med det de ønsker å støtte lokalsamfunnet med. For å få med næringslivet til å bidra med finansiering til et felles nyttårsfyrverkeri gjennom flere år, så er det brukt betydelige ressurser til å få private og næringsliv med på spleiselaget. Dette ved å ta direkte kontakt med aktuelle givere årlig. Vi har sendt eposter og snakket med bedrifter på telefon med forespørsel om å bli med på dette spleiselaget. Vi forsøkte også et år med crowfunding i 2019, som var et samarbeid med Rørosbanken i et felles spleiselag for alle (private og andre) som ønsket å bidra til felles fyrverkeri. Heller ikke dette ga et særlig betydelig økonomisk bidrag. Vi har også søkt om bidrag hos bedrifter som har avsatt penger på fond som det er mulig å søke på, men uten resultat. Det må også vurderes om kommunale virksomheter i det hele tatt skal bruke ressurser på å samle inn penger på denne måten. For 2022 var kostnaden for fyrverkeriet på Røros kr 125 000 ink. mva. Vi mottok til sammen kr 40 000 i støtte av andre, mens resten av beløpet ble dekket opp av Røros kommune.

Kommunestyret i Røros behandlet saken den 27.4.2023 og fattet følgende vedtak: «Røros kommune vil ikke være pådriver av et felles fyrverkeri nyttårskvelden 2023. Røros kommune deltar gjerne i et samarbeid om et alternativ til fyrverkeri i 2023. De økonomiske rammer skal ikke overstige tidligere års beløp. Tiltaket evalueres på forsommeren 2024. Kommunestyret ber kommunedirektøren om at formannskapet blir forelagt forslag til mandat for en utvalgssak.»

Utvalg for kultur og samfunnsutvikling har fått saksgrunnlaget, og den politiske prosessen er i gang. Det er ventet en avklaring før nyttårsfeiringen i år.

Ja til vedhogst i verneområde

Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia gir en grunneier dispensasjon fra verneforskriften for Langtjønna LVO § 3 punkt 2.2. for hogst av ved til eget bruk. Omfanget vil tilsvare et årlig uttak på ca 4-6 favner ved pr år. Dispensasjonen gjelder for fire år. Vedhogst og drift av setra ses på som en viktig del av å ta vare på området, som delvis er et kulturlandskap.

Langtjønna landksapsvernområde er blant annet opprettet for å ta vare på et særpreget kulturlandskap. Seterdrifta ved Ljøsnavollen seter er en viktig del av kulturlandskapet i området. En videre drift av setra vil derfor bidra positivt til å ivareta verneverdiene i området.

Vilkår:

  • Hogsten skal foregå innenfor det området som er definert som aktuelt område foruttak i hht til bruksrett utvist av Statskog. Dette framgår av vedlagte kart.
  • Det skal tas ut yngre produksjonsskog av bjørk og furu. Eldre trær skal bevares. Det kan med fordel tas ut mindre grupper av trær slik at lystilgangen økes. Noe som kanbidra til en flersjiktet skog.
  • Virket kan fraktes ut med snøskuter på snødekt mark eller dras ut med håndkraft.
  • Særpregede trær, og trær langs vassdrag og på høydedrag skal spares. Samt sværtgamle eller døende trær.Saksopplysninger : Grunneieren søker i e-post av 31.01.2024 om dispensasjon fra verneforskriften for uttak av trevirke innenfor Langtjønna LVO.Ljøsnavollen seter ligger innenfor landskapsvernområdet, her er det tradisjonell seterdrift med melkekyr, samt turistvirksomhet med tilbud om overnatting og mat. Setra ligger i tilknytning til DNTs rutenett i Femundsmarka.Søknaden gjelder uttak av ved til eget bruk, og det anslås at det årlige behovet vil være på ca 4-6 favner ved . Det er mye oppvekst av tettvokst ung furu, og noe bjørk i området. Statskog har utvist aktuelle områder for hogst, i henhold til kart.

Highasakite-billettene utsolgt på få minutter. Det blir ekstrakonsert

Fredag morgen ble billettene til konserten med Highasakite på Røros lagt ut for salg, og på bare 4 minutt var alle 700 billetter revet bort! På grunn av stor pågang etter annonsering har det blitt jobbet i kulissene og nå er det klart at det blir ekstrakonsert samme dag!

Det er ett av Norges største band som gjester Storstuggu lørdag 21.september på sin kommende turne hvor Røros er eneste stoppested i Trøndelag. Røros Konserter har tidligere hatt utsolgte konserter med blant annet Hellbillies og Eva Weel Skram, men har aldri opplevd en pågang som ved dette konsertslippet.

«Vi merket allerede onsdag kveld at pågangen var veldig stor, blant annet hadde over 1200 mennesker respondert på Facebook-eventen, og veldig mange tok kontakt» sier programsjef Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord. 

«Vi satte i gang dialog med bandets management om mulig ekstrakonsert i går, i tilfelle konserten ble utsolgt i løpet av helga, men hadde ikke i vår villeste fantasi sett for oss at det ble utsolgt på 2 minutt» legger hun til.

 

Ekstrakonsert samme dag
Nå er det klart at det blir ekstrakonsert samme dag kl 18:00. Billettene til ekstrakonserten legges ut i dag kl 11:00. 

Aktuell med musikal og Hver gang vi møtes

I løpet av sin 14 år lange karriere har Highasakite blitt et av Norges mest populære og folkekjære band. Med albumet Silent Treatment (2014) knuste de alle rekorder da de tilbrakte 134 uker på VG-lista. De har toppet plakaten på alle de store norske festivalene, solgt ut Oslo Spektrum flere ganger, vunnet flust av priser, opptrådt på Nobelkonserten og turnert verden rundt flere ganger. 

Frontfigur Ingrid Helene Håvik som tidligere bodde i Trondheim hvor hun tok sin utdannelse på jazzlinja på NTNU er med på årets sesong av «Hver gang vi møtes» på TV2, og lørdag 10. februar er det hennes dag hvor de andre artistene som Mari Boine, Matoma og Ramón skal tolke hennes musikk på sin måte. 

Det har også nettopp blitt offentliggjort at Ingrid Helene Håvik skal spille Maria Magdalena i den kommende oppsetningen av Jesus Christ Superstar som har premiere på folketeateret 30. august. Her skal hun spille mot blant annet Aksel Hennie, Bjarte Tjøstheim og Espen Lind.