Kultur

I kveld og lørdag spiller Proletarteateret An-Magritt i Storstuggu. Med seg har de rørosingene Axel Barø Aasen og Jo Bjørner Haugom.

Haugom og Barø Aasen spiller henholdsvis Kølfogd Hedström og Konstknekt Johannes, når Proletarteateret med 40 mann fyller scenen i Storstuggu i helga.

– Det er kjempestas å få med hele gjengen her fra Malvik til Røros, men det er et sjansespill uten like, for det er store kostnader knyttet til å gjennomføre en slik oppsetning, men så viser Røros seg fra sin generøse side og fyller to forestillinger, sier Jo Bjørner.

I november hadde An-Magritt premiere i Bruket Kulturhus i Malvik, og nå, etter juleferie og med et nytt år for øyet, er det endelig klart for å ta med teateret til Falklbergetsalen i An-Magritt-forfatterens hjemby.

– Publikum kan forvente seg en spilleglad gjeng som gleder seg til å endelig få spille forestillingen igjen på hjemmebane, sier Axel. 

An-Magritt er historien om oksekjøresken fra Kiempeplassen, som faller for tyskeren Johannes Konstknikt. Proletarteateret setter opp musikalversjonen av Edvard Rønning og Henning Sommerro, fritt etter Falkbergets tekst.

– Vi opplevde et lite mirakel i Hommelvik, skrev Adresseavisen og ga terningkast 5 til teateret.

Torstein Fosmo har regien og Øyvind Jo H. Eik er musikalsk leder.

I forbindelse med Rørosmuseet sin utstilling “Dans med oss” arrangeres dansekurs med Susanne Feragen som kursleder.

– Deltakerne får muligheten til å skape noe eget basert på inntrykkene utstillingen gir. Her er altså ingenting planlagt på forhånd. Susanne vil lære bort noen koreografiske metoder som man kan bruke videre, og vise hvordan man kan kombinere ulike dansestiler. Det kan bli innslag av alt fra hip hop og jive til halling og ballett, skriver Rørosmuseet i en pressemelding.

Rørosmuseet på sin Facebook-side.

Kurset holdes 4. februar på Rørosmuseet. Stegene er ikke bestemt på forhånd, og gruppen undersøker i fellesskap hvordan det er mulig å improvisere dans og hente inspirasjon fra inntrykkene som utstillingen skaper.

Kurset passer for barn fra tolv år og oppover, og det er plass til 20 deltakere.

Les mer om utstillingen «Dans med oss».

Om kursholder
Susanne Herfjord Feragen har en bachelor i samtidsdans fra Universitetet i Stavanger, og studerer nå praktisk pedagogisk utdanning ved samme universitet. Hun interesserer seg mest for å undervise for barn. Selv begynte hun å danse på kulturskolen i Steinkjer, før hun gikk videre til danselinja på Katedralskolen i Trondheim og Spin Off forstudium i dans i Oslo. Gjennom årene har hun også hatt rollen som danse-Ellen i Elden. Hun interesserer seg for et mangfold av stiler og ønsker å gjøre dansen tilgjengelig for alle.

Hele sitt voksne liv har Trygve levd av og for musikken, men med unntak av noen vikariater, har den profesjonelle trommeslageren aldri hatt en fast jobb. 

Trygve Tambs-Lyche er født og oppvokst på Røros, og bodde her fram til han flyttet til Tynset for å gå på musikklinja på videregående skole. Siden da har han med bagasjen full av musikalsk motivasjon studert og levd som trommeslager.

Allerede som åtteåring begynte Trygve med trommeundervisning på musikkskolen. Deretter involverte han seg både i Røros skolekorps og i Røros Storband. I tillegg var han delaktig i flere bandprosjekter, men det var ikke før han kom til Tynset at han møtte en aktiv bandkultur hvor han traff et mer levende bandmiljø.

– Der kom jeg inn i et miljø, for det var ikke så stort bandmiljø på Røros på den tida. Det var skolekorpset og litt sånn, men det var ikke mange som startet rockeband da, sier Trygve, – Men når jeg kom til Tynset traff jeg et litt bredere miljø, og det kom folk fra Rendalen, Folldal også videre, og det var litt større muligheter for å utvikle seg med tanke på å spille i band.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Drømmer seg tilbake
Etter videregående studerte Trygve i Kristiansand, og flyttet til Oslo hvor han bodde fra 2006 til 2012. Da flyttet han tilbake til Kristiansand og etablerte seg med kjæreste og familie, hvor han fortsatt bor. For tiden spiller han i flere band, blant annet med Kristiansand Storband.

– Det er litt gøy, for et av mine faste band nå er Kristiansand Storband, som jeg ble med i etter jeg flytta tilbake hit. De har jeg fulgt noen år, og det er veldig gøy, for selv om vi gjør veldig mye forskjellig har vi noe av det samme repertoaret som vi pleide å ha i Røros Storband, sier Trygve, og forklarer at det hender seg at han drømmer seg tilbake til ungdomstiden når de spiller sanger som han husker fra tiden i storbandet på Røros. 

Tambs-Lyche har levd som musiker i hele sitt voksne liv, men har med med unntak av noen vikariater, aldri hatt en fast jobb siden han studere. Nå har han tatt etterutdanning i pedagogiske fag, og har et vikariat på kulturskolen, hvor han underviser. 

Pågående prosjekter
I Kristiansand involverer han seg i Kristiansand Storband, nimannsorkesteret KRS Soul Stew, og en jazzgruppe startet av trompetist Eirik Dørsdal

– KRS Soul Stew spiller sen 60-talls autentisk soul. Vi er ni mann med blåserrekke og perkusjon, og det er veldig gøy å spille i. Vi forsøker å ikke spille de mest gjenkjennbare låtene, og dykker dypt inn i materien for å finne masse gode skatter som ikke alle har hørt så mye fra før, forklarer Tambs-Lyche.

Variasjon og savnet etter hip hop
Trygve har en bred musikalsk spennvidde, og jobber og har jobbet innen mange ulike sjangere, og i mange ulike band- og orkestersammenhenger. Han forteller at det er et relativt lite miljø i Kristiansand, og at det dermed blir til at man spiller litt her og der hvor det trengs.

– Slik som jeg holder på nå så blir det ikke sånn at man kan velge og vrake så mye, det blir litt sånn at man tar det man får, og da blir det mye forskjellig, sier Trygve.

– Hvis du fikk velge helt fritt, hvilken sjanger hadde du siktet mer mot?

– Det som jeg kanskje kunne tenkt meg å ha mer av er mer hip hop-baserte ting, som jeg holdt på mye med i ungdomstida. Jeg har noen artister her som jeg jobber med som er litt mer orientert mot hip hop, og når jeg spiller med dem så koser jeg meg veldig, forklarer Trygve, som sier at han også savner å jobbe mer med teatermusikk, noe han gjorde mye av både når han bodde i Oslo, og i oppveksten på Røros.

Brenner for Elden
Når Elden, den gang Det brinner en eld, først ble satt opp som utendørsteater i 1994, figurerte Tambs-Lyche som tambur/trommegutt på slagmarken. Ikke mange år gikk før han var fast trommeslager i bandet.

– Elden var en veldig viktig del av min musikalske bakgrunn, og hver eneste sommer når det kommer noe fra Elden på Facebook, så kjenner jeg det litt i kroppen, og det vekker veldig gode minner, sier Trygve. 

Det hender seg at den tidligere Elden-trommisen besøker Røros på sommeren, og hører musikken fra spillplassen på Hagaen. Det vekker minner, forteller Trygve, som sier at han da pleier å sende en melding til bandlederen fra Elden-perioden en melding med at “nå smeller det i Slegghaugene igjen”.

Eldenmusikken har forandret seg mye med årene, og mange av oss har sterke minner knyttet til musikken slik den var da vi selv var unge og ble introdusert for den.

– Det er noen sånne minner vi har fra da vi var med på Elden på den tiden, og det sitter sånn i kroppen. De mektige følelsene som vi fikk for musikken slik som den var da. Det skal nok vanskelig til for oss å få den stemningen gjenskapt, for da var vi så veldig inne i det, forklarer Trygve. 

– Jeg husker godt når vi først  tok over i orkesteret at det var litt sånn surmuling fra noen som syntes musikken hadde vært bedre før, og da tenkte vi i bandet at det bare er litt sånn som gamle gubber føler det, men nå sitter jeg her selv, medgir Trygve.

Kortfilmen Nattrikken med skuespiller Axel Barø Aasen er nominert til Oscar.

Den kritikerroste og allerede prisbelønnede kortfilmen Nattriken (Night ride), regissert og forfattet av Erik Tveiten, er Oscar-nominert i kategorien “short live action”. Den var en av de 15 kortlista filmene som kjempet om å bli nominert i kategorien.

Filmen ble spilt inn i 2019 i Trondheim, og setter fokus op utenforskap, fordommer og kjønnsidentitet.

Filmen har allerede blitt tildelt prisen for beste «Short narrative” under prisutdelingen på Tribeca film festival i fjor, og har blitt vist som kortfilm på newyorker.com.

Axel har en stor rolle i filmen, og spiller antagonisten, – Han som skaper bråket, i følge Barø Aasen.

– Det var stort å vinne beste “Short narrative” på Tribeca-festivalen i fjor, men dette hadde jeg ikke engang turt å håpe på. Det skjedde faktisk, sier Axel entusiastisk.

I løpet av 2022 har Kulturminnefondet delt ut 10.991.000 til berging av kulturminner i Trøndelag. 510.000 har gått til kulturminner på Røros.

– Det er gledelig at mange ønsker å bevare kulturminnene sine og de verdiene de representerer. Mange kulturminner er eid av private, samtidig som de er med på å utgjøre stedsidentitet og vår felles kulturarv. Det er derfor prisverdig at så mange i Trøndelag ønsker å gjøre grep for å kunne fortsette å bruke kulturminnene, eller å nå kunne ta de i bruk igjen. Slik blir verdier bevart, samtidig som bruken av kulturminnene skaper nye verdier, sier direktør for Kulturminnefondet, Simen Bjørgen i en pressemelding.

Fra Røros fikk følgende støtte:

Corneliavollen Femundsveien 101, Rune Haugen på Røros fikk 60.000 kroner.

Dodge D-300, mobilt reinslakteri, John S. Tamnes på Røros fikk 100.000 kroner.

Fiskarbu – Granatjønnbua, Jon Edvard B. Tamnes på Røros fikk 50.000 kroner.

Øra 15, Alisa Begic på Røros fikk 300.000 kroner.

Lørdag 28.januar er det endelig klart for årets første Eventyrlige lørdag på Røros bibliotek. 

– Vi gleder oss veldig til å få besøk av Bård Vinge fra Røros Røde Kors Hjelpekorps.
Han skal lese om da Lillesøster dro på skitur, skriver bibliotekar Mari Snortheim i en pressemelding.

I år ville Røroskunstneren Olav Dille blitt 90 år. Den lokale kunstmaleren som gikk bort i 2020, ble tildelt Røros kommunes kulturpris i 2011, og skal nå være fokus for en ny utstilling hos Røros kunstformidling.

Under utstillingen skal det blant annet stilles ut malerier som aldri har blitt vist offentlig før.

– Nå hoper det seg opp med malerier, sier Rolf Ericson ved Røros kunstformidling, som akkurat har vært og hentet to malerier av Dille som han har fått lånt til å bruke i utstillingen. Malerier som aldri har blitt vist offentlig etter at de forlot atelieet til Dille og ble plassert i et privat hjem. 

Utstillingen åpner 20. januar og varer i to måneder.

En ny utstilling hver gang.

Det er en rullende utstilling, som vil si at utstillingen vil forandre seg og malerier vil byttes ut med nye.

– Vi lar utstillingen rulle i to måneder, som vil si at de samme maleriene ikke henger oppe hele tida. Vi varierer litt, sånn at folk som kommer innom for andre gang kan oppleve det som en helt ny utstilling, sier Ericson.

Rolf forteller at det også er lagt opp til kåseri og underholdning, men at det ferdige programmet fortsatt er under utarbeidelse.

Vil låne malerier

Røros kunstformidling har etterspurt malerier av Dille som er i privat eie, og har forsøkt å få låne malerier til anledningen. Fortsatt er kunstformidlingen interessert i å låne malerier, dersom det skulle vise seg at noen lesere har noe i privat eie.

– Så langt så har vi fått inn 37 malerier, og det er helt overveldende, sier Ericson, og sier at det kommer til å bli en flott utstilling.

– Vi har hatt vernissasjer og separatutstillinger for ulike kunstnere, men det her er å markere en mann som har betydd mye for Røros på den kunstneriske siden. Han var også en kjær mann for veldig mange, og en som tok imot folk på en veldig god måte, og det var ingen som ikke fikk plass hos han, sier Ericson.

Både Ericson og Edel Kristine Aspaas fra kunstformidlingen er svært begeistret for kunstneren, og Aspaas er glad for å selv ha et maleri av kunstneren i sitt eie. Ericson understreker at Olav var godt likt, både som kunstner og person.

– Olav henger høyt hos de fleste, og kunsten hans er spesiel med det lyset og de fargene. Olav klarte å ta med seg det han hadde opplevd og sett når han var ute i naturen, og lage det til et bilde, sir Ericson.

Flere har spurt om det finnes malerier av Dille til salgs, men Ericson forteller at det så langt ikke er noen som vil selge de som er i privat eie. 

Det er ikke mange på Røros som har montert solcellepanel, og innenfor vernesonen er det ulovlig.

Byantikvar Magnus Borgos forklarer at dersom man ønsker å montere solceller, er det bare å forhøre seg, og litt avhengig av hvor i kommunen det er, skal man forhøre seg med byantikvaren.

– Det er ulovlig med solceller innenfor vernesonen og utover det så er det sånn at du må søke om det, forklarer Borgos.

Magnus sier at det ikke har vært mange som har montert solceller, og at han kan telle på en hånd hvor mange forespørsler de har mottatt. Byantikvaren ser ikke bort fra at det kan komme flere forespørsler i tiden som kommer.

– Vi har tillatt solceller flere steder, og jeg kan ikke komme på at vi har sagt blankt nei til noen, men det har vel hendt seg at vi ikke ha tillatt den mengden som har blitt spurt om, forklarer Borgos.

Utenfor vernesonen er det i følge Magnus ikke noen faste regler.

– Om det blir godkjent kommer litt an på hvor det er en og hvilket bygg det skal monteres på, sier Borgos, og forklarer at da er det opp til faglig skjønn.

– Vi har ikke hatt noen forespørsel på vegg, det er stort sett tak vi får orespørsler på  og da spiller det litt inn hva som ligger på taket fra før.

For tiden er byantikvar i dialog med Unicare, som ønsker å ha solceller på taket.

Søndag 22. januar tar menigheten avskjed med kantor Stephen Hicks, som går av med pensjon etter å ha jobbet som organist i Røros kirke siden 90-tallet.

Hicks gir seg etter 25 år i jobben, men vil fortsatt være å høre i kirken fra tid til annen. Jobben som kantor har nå blitt besatt av Alf Hulbækmo.

– Denne søndagen feirer vi en gudstjeneste full av orgelspill og vakre salmer. Et barn skal bæres til dåp, vi feirer nattverd, og vi skal som alltid be for kirken og verden, skriver Røros kirke på  Facebook.

Etter gudstjenesten blir det kirkekaffe på Menighetshuset for alle som vil med kaker og kaffe.