Kultur

En gruppe rørosinger har arbeidet med å få på plass en byste av Johan Falkberget til det nye biblioteket står klart.

Initiativtaker bak prosjektet, Ragnar Kokkvoll, sier at en byste med sokkel anslagsvis vil koste rundt 300.000.

Tanken er å få støpt en ny utgave av den originale bysten som er laget av kunstneren Nils Aas. Aas er regnet som en av våre mest allsidige billedhuggere, og har laget mange byster av kjente nordmen. Til høstutstillingen i 1964 laget han en byste av Falkberget.

– Vi mener at det er viktig at Falkberget setter preg på biblioteket. Kunstnerens sønn, Atle Aas, som forvalter farens kunstneriske arv, forteller at det en godt mulig å støpe en til, og at en femte utgave er å regne som original, skriver Kokkvoll i en pressemelding.

  Gruppen som har jobbet for at bysten skal bli en del av utsmykkingen i det nye biblioteket består av May Kristin Knutsen, Jens Ivar Tronshart, Per Bjarne Boym, Tone Boym og Ragnar Kokkvoll.

– Vi håper at bysten kan komme på plass til åpningen i desember 2023, og at den vil få en fremtredende plass i første etasje, skriver Kokkvoll.

Finansieringen er tenkt som et spleiselag der Røros kommune bidrar med inntil kr. 100 000,- og det lokale næringslivet og andre står for det resterende beløpet.

– På grunn av produksjonstiden er det viktig at finansieringen blir avklart tidlig. Vi har godt håp om at kommunen vil sende en bestilling i løpet av inneværende år, skriver Kokkvoll.

Hittil har initiativet mottatt støtte fra følgende aktører. 

Disse er:

 Ren Røros kr. 50 000,-

Coop Midt-Norge kr. 50 000,-

Bergstadens Vel kr. 50 000,-

NIKI AS v/Torgeir Mjør Grimsrud kr. 25 000,-

Rørosbanken kr. 50 000,-

Sammen med den samiske tradisjonskokken Máret Rávdná Buljo og hennes familie, planlegger Trine Lysholm Hagan med produksjonsselskapet Deadline å reise til Mongolia, hvor de skal dokumentere kulturutvekslingen mellom den samiske familien og Mongolias reindriftsutøvere – dukhafolket. 

Dokumentaren har et budsjett på 8,5 millioner kroner og Deadline får hjelp fra Netflix-regissør. 

– Målet er at dokumentaren skal kunne bidra til kunnskapsøkning rundt samisk kulturarv til et internasjonalt publikum, samt økt stolthet hos alle som tilhører den samiske kulturen, sier Trine Lysholm Hagan i en pressemelding.

Hagan jobber til daglig som fotograf og prosjektleder i Deadline, og skal i denne produksjonen ta rollen som manusforfatter og co-regissør sammen med den samiske regissøren Anna Sunna fra Sverige. 

– Dette er en spennende historie som jeg gleder meg til å formidle sammen med Máret og hennes familie. Jeg føler meg ydmyk over den store kunnskapen Máret  har innen samisk tradisjon, og respekt for at hun ønsker å øke kunnskapen ytterligere. Trine og Deadlines mål om å øke forståelsen for urfolks kultur er viktig, og jeg ser frem til å lage en dokumentarfilm som jeg tror vil engasjere et stort publikum, forteller Sunna.

Sunna er en samisk frilansjournalist og regissør med mangeårig erfaring fra Sveriges Television, Sveriges Radio, Sameradion og SVT Sápmi. Sunna vil bidra til å styrke den samiske integriteten i prosjektet og sørge for en autentisk samisk formidling.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Produksjon til 8,5 millioner kr

Gjennom totalt tre turer til Mongolia, fordelt utover 2023–24, skal Deadline reise sammen med Buljo og familien hennes for å spille inn dokumentaren. Produksjonen er estimert til 8,5 millioner kroner og vil bli en av de største dokumentarproduksjonene fra Nord-Norge i nyere tid.

– Det føles litt surrealistisk at en ide jeg har båret på i 7 år nå skal bli realisert. Det sier noe om viljen her i nord til å tørre og satse. Det er tross alt en ganske vill ide, som blant annet inkluderer flere transportetapper på hesterygg og mange uker i telt, sommer som vinter. For ikke å snakke om språklige utfordringer, ettersom dukhafolket snakker et språk som ca. bare 500 i verden snakker, forklarer Hagan.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Med hjelp fra Netflix-regissør

Med seg i prosjektet har Deadline flere partnere som skal bidra til en best mulig dokumentar. En av disse er den amerikanske produsenten og regissør Abigail Fuller, blant annet kjent for å ha jobbet på 5 sesonger av Netflix-satsingen “Chefs table”. Hun vil bidra opp mot den dramaturgiske oppbyggingen av prosjektet og storytellingen mot et internasjonalt publikum. 

I tillegg har produksjonen med seg statsautorisert tolk mellom nordsamisk og norsk, Liv Karin Klemetsen, og Max Munech, eier av det mongolske selskapet “Follow the tracks”, som bidrar med logistikk i forbindelse med reise og opphold i Mongolia. 

– Vi er også i kontakt med universiteter og andre aktører innen den samiske kulturen. Det er viktig at denne dokumentaren blir så autentisk som mulig. Om noen ønsker å være med å realisere prosjektet enten det er i form av finansiering, nettverk eller noe annet, vil vi gjerne at de tar kontakt, sier Hagan.

Med paralleller til nordiske samer

Dukha-folket lever nord i Mongolia, på grensen til Russland, og er en liten urbefolkning på ca. 250 personer. Selv om det nesten er 6.000 km som skiller urbefolkningen i Mongolia og de nordiske samene, er det likevel mange likhetstrekk.

– Dokumentaren vil ha et stort fokus på å gjenopplive tradisjoner som har blitt tilsidesatt grunnet modernisering og fornorskning. På den måten vil den gi overføringsverdi til hele den nordiske reindriftsnæringen, sier Hagan. 

Fra Lødingen til Mongolia

Máret Rávdná Buljo ble i 2019 den første med samisk bakgrunn til å vinne Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris. Å dra til Mongolia og møte andre som jobber med rein har lenge vært en stor drøm. 

– Da vi fikk spørsmålet om vi kunne være med i prosjektet og besøke dukhafolket, kjente jeg at øynene begynte å fylles med tårer, sier Buljo.

– Det var som om noen sa til meg at nå skal du få treffe igjen “áhkku” – bestemor – samt oldemor og resten av mine forfedre som jeg aldri fikk treffe, fortsetter hun.

Tradisjonskokken og familien bor i Kåringen, Lødingen. Sammen driver de familiebedriften Boazovazzi. Maret forteller at reisen til Mongolia vil være som en studietur for hele familien og gleder seg spesielt til at barna får oppleve en livsstil som er mer lik den hun selv husker fra barndommen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Denne livsformen og kunnskapen vil jeg også videreføre til våre barn så godt vi kan. Utfordringen er å kunne leve i et moderne samfunn som hele tiden trekker ungdommene våre vekk fra sin tradisjonelle levevei. Derfor sa jeg ja til å være med i dette prosjektet. Muligheten til å kunne sammenligne oss med andre reindriftsutøvere, og få perspektiv på seg selv gjennom andre, sier Buljo.

Buljo håper dokumentaren kan bidra til å gjenopplive kunnskap, blant annet om melking av rein og andre håndverk, som tidligere var en del av den næringsmessige grunnmuren i reindriften, men som i store deler av Sapmi har blitt tilsidesatt grunnet grunnet modernisering og regulering.

Deadline er et nordnorsk kommunikasjons- og produksjonsselskap med kontorer på Sortland, Bodø og i Harstad. De har produsert filminnhold helt siden starten i 1992, og har, i tillegg til mange oppdragsfilmer, produsert og bidratt til NRK-dokumentaren “Halvdan – Høre tell på jorda”, den amerikanskproduserte dokumentaren Sonic Sea, som vant to Emmypriser i 2017 og jobber i disse dager med 2 andre dokumentarer i tillegg til denne.

Keramiker Sissel Wathne mottok torsdag kveld Bergstadstipendet fra Røros kommune under lanseringen av sin glasur “Storwartz” i lokalene til Kunst og kaos.

Ordfører Isak V. Busch sto for utdelingen av stipendet.

– Wathne adresserer noen av vår tids største utfordringer med overforbruk og forurensning, samtidig som hun forteller vår historie på en innsiktsfull og respektfull måte gjennom sitt arbeid, sa ordfører Isak V. Busch.

wathne mottok blomster og stipendet på 15.000 fra ordføreren.

– Følelsen jeg får er støtte fra lokalsamfunnet, og det betyr alt. Det viser at arbeidet mitt har en betydning for folk, sa en synlig rørt Wathne.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Wathne viste bilder og holdt et fengslende og personlig foredrag om arbeidet sitt, og om hvordan hun jobber med materialer fra jordsmonnet på Røros for å lage sine glasurer, og nå senest med jordsmonnet på Storwartz.

Artikkelen fortsetter udner bildet.

Glasuren Storwartz

Wathnes nyeste kolleksjon har fått navnet Røros, og glasuren Storwartz er den første lanseringen i serien, som vil bestå av kopper og skåler laget av steingodsleire med glasurer konstruert av materialer hun har funnet i lokalmiljøet. I sine glasurer har hun brukt rester etter gruveindustrien, som hun har tørket, brent, knust og siktet til et fint pulver.

Wathne har sin utdannelse fra KADK Glas- og keramikskolen Bornholm og Royal college of Art i London, og har deltatt i en rekke utstillinger i inn- og utland med sine arbeider.  Den dansk-norske keramikeren har vært bosatt på Røros siden 2015.

Wathne har gjennom et treårig stipendiat i tradisjonshåndverk ved Norsk håndverksinstitutt, utviklet sine helt unike keramiske glasurer som nå har brakt henne til Michelin-restauranten Credo i Trondheim.

Sissel bruker Credos restmaterialer i utviklingen av et nytt servise til restauranten. Skall fra sjøkreps i Trondheimsfjorden og kubein fra gården Skjølberg Søndre er noe av det som har blitt til spennende glasurer i Sissels verksted

Se også:

Bergstadstipendet: Fra Storwartz til Credo

På spørsmål om hennes kommende bokserie har et antifascistisk budskap, svarer Østby at det snarere er en personlig utforskning av de materielle omstendighetene i samfunnet som har ført til fremveksten av ytre høyre.

Østby har jobbet med fantasytrilogien Nemecal siden hun gikk på videregående i 2016. Inspirasjonen har blant annet kommet fra rollespill som foregikk på diverse nettsamfunn, og japansk populærkultur.

– Det er nettopp den erfaringen med å lage mekanismer som fungerte for et pustende rollespillunivers som inspirerte mye av tenkningen bak hvordan jeg har konstruert Nemecal-trilogien, forklarer Ida, og sier at det var nettopp det med verdensbygging – det å skape et eget litterært univers – som fristet mest med å skrive fantasy.

Utforsker ytre høyre

Fortellingen har Østby dratt inspirasjon fra europeisk historie til å utforme, og universet bøkene foregår i, er satt i en tid som tilsvarer vår. Ida er for tiden i gang med å studere til en bachelor i historie.

Bøkene er i Østbys egne ord en utforskning av hvordan fascisme blir til, og det var nettopp frammarsjen av ytre høyre som vekte den politiske interessen hennes i utgangspunktet.

– Det er mange som ser Trump-bevegelsen og tenker at de er dumme. De banaliserer det, i stedet for å se på hvilke materielle omstendigheter som har ført til at det har blitt sånn, sier Ida.

Mellom fantasy og realitet

Nemecal trilogien er en fantasyserie, for selv om tematikken i bøkene omhandler politiske realiteter, og fortellingen er ment for å si noe om vår verden, er den satt i et skapt univers. Tittelen henspiller på Nemecaler, som er mennesker født med spesielle evner. 

– Nemecaler er folk som har evnen til å manipulere ting helt ned på atomnivå. De blir ofte de dyktigste legene, de dyktigste konstruksjonsarbeiderne, og de dyktigste krigerne, sier Østby og medgir at det nok ligner mer på Jediene fra Star Wars enn det ligner på X men.

– Det er mye paralleller mellom the force, bare at i Star Wars så er the force en religiøs greie, og det er som en slags overnaturlig kraft som strømmer gjennom alt. I Nemecal-trilogien har de imidlertid en mer vitenskapelig forankret kraft, som går ut på at de kan påvirke den elektromagnetiske kraften direkte, forklarer Østby.

Borgerkrig, revolusjon og dressing

Ida sier at hun bruker fantasysjangeren til å kommentere den virkelige verden.

– Superkreftene og alt det der er som en dressing på en måte, mens de sosiale mekanismene og dynamikkene som eksisterer i samfunnet, ikke er supernaturlige, men fra historien vi kjenner til, sier Ida, som forklarer at hun baserer seg mye på ekte historie fra den spanske borgerkrigen og den russiske revolusjonen.

– Jeg bruker overdrivelser for å illustrere forskjeller som eksisterer i samfunnet vi bor i, forklarer Østby.

– Er boka en advarsel?

– På sett og vis, men det er mer en call to action, svarer Ida.

Østby planlegger å utgi bøkene på sitt eget, nystartede selskap, Bevegelsen forlag, og ønsker i tillegg å publisere andre forfattere.

– Jeg har alltid hatt en drøm om å kunne gi ut ting som er litt på siden, og som er litt wacky.  Det kunne vært artig å gi folk som kanskje ikke ellers får en sjanse, en sjanse, og spesielt om det er på Røros så er det ekstra kult, sier Ida.

Lørdag 26. november kommer Adam Douglas med sin storslåtte julekonsert til Røros kirke.

Juleturneen “An American holiday” er stort sett utsolgt over hele landet, og det er kun få billetter igjen også i Røros kirke. Med seg har Adam fullt band og den prisbelønte gitaristen Tora.

Adam og hans band fremfører egenskrevne vinter- og julesanger, i tillegg til klassiske julesanger i egne versjoner.

Turneen ble til etter et ønske fra Adam om å la det norske publikum ta den i amerikansk julemusikk og tradisjon. 

– Det blir fantastisk å endelig komme ut og spille for fulle hus igjen. Endelig kommer jula der vi kan være sammen igjen og feire med de vi er glade i, slik vi pleier. Jeg er stolt og ydmyk over å være en del av denne viktige førjulstradisjonen.», skriver Adam i en pressemelding.

Tre små kinesere legger i 2023 ut på en omfattende norgesturné, og 11. mars kommer de til Storstuggu.

Tre små kinesere trenger nødig noen videre introduksjon. Siden graffitien «KINESERNE KOMMER!» dukket opp i Trondheims gater i 1988, har bandet blitt en musikalsk bauta å regne her til lands med utallige utgivelser, konserter, listeplasseringer og utmerkelser.

Trioen starter 2023 med et smell når deres album nummer 13 slippes, etterfulgt av en etterlengtet Norgesturné med både nye og gamle hits i bagasjen. Turneen på 15 konserter starter i Bergen i februar, og stopper blant annet innom Oslo Konserthus før gruppa besøker Røros og Storstuggu lørdag 11.mars.

7. Trinn på Røros Skole er i full gang med øving til sin oppsetning av Bør Børson Jr.

Lærer og regissør Unni Ryen engasjerer over 40 elever til å gjennomføre den humoristiske forestillingen basert på Johan Falkbergets klassiske roman.

I to uker har elevene hatt fulle dager med øving før klassikeren skal settes opp i Storstuggu på tirsdag. Elevene er med både som skuespillere, sangere og scenearbeidere. 

Det begynte med at elevene fikk se filmen Bør Børson Jr., og hadde auditions hvor de valgte hvem som skulle få hvilke roller. Aksel og Lavrans skal spille henholdsvis Nils Tollvold Jr. og Ole Elveplassen. 

– jeg føler at det kommer til å bli et veldig bra skuespill, og jeg synes det er veldig artig å spille og vise oss litt fram. Det er første gang jeg har vært på en ordentlig scene, så det blir veldig kult, forteller Lavrans og sier at det kan bli litt skummelt å spille på en så stor scene, men at det først og fremst blir veldig gøy.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Det er godt med en pause fra skolen, sier Aksel, – Det her er andre uka uten vanlig skole, og det er veldig gøy.

Pause fra vanlig skole

Begge gleder seg veldig til å komme i gang i Storstuggu, og sier at det er godt med en pause fra vanlig skole.

– Det morsomste er å få sjansen til å vise seg fram og være en person man ikke er til vanlig, sier Aksel og forteller at det blir veldig artig å få prøvd seg på scena, spesielt når det er så mange som kommer og ser på.

For tiden går hele skoledagen med til forberedelser, og det byr på mange ulike oppgaver. Lavrans forteller at han synes det er veldig artig å holde på med. 

– Jeg synes det er veldig gøy å få muligheten til å snakke litt mer og få prøve litt andre ting enn bare matte og norsk. Jeg synes det generelt er gøy med skuespill, sier Lavrans og forteller at han også gleder seg veldig til å komme til Storstuggu.

Tør å vise seg fram

Unni Ryen har satt opp mange forestillinger i Storstuggu med skoleelever, og har tidligere omtalt kulturhuset som Røros’ beste klasserom

– Det er mange som ikke tør å gjøre sånne ting som voksen og, og det tror jeg kanskje man kunne ha tatt tak i mer på skolen. Det å lære unge å stå på scenen og tørre å være foran folk, sier Aksel.

– Jeg pleide før å være en ganske stille fyr, men etter vi begynte med skuespillet har jeg fått litt mer selvtillit, og nå tør jeg liksom å snakke litt høyere og vise meg litt mer fram, fastslår Lavrans.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Torsdag 24. november kan du berike deg med en kulturopplevelse i verdensklasse når den polske Chopin-mesteren Greg Niemczuk kommer til Røros.

Greg Niemczuck er en av de fremste yngre pianistene i Polen. Han er født i 1985 og gikk ut fra musikkakademi i Katowice med høyeste utmerkelse. I 2010 vant han den prestisjetunge nasjonale Chopin-konkurransen i Warszawa, og blir i dag betraktet som en av verdens fremste Chopin-tolkere. I januar 2013 vant han Carnegie Halls debutantpris i skarp konkurranse med mange av verdens fremste instrumentalister. 

Greg Niemczuk har hele verden som sitt virkefelt, og har allerede et stort internasjonalt navn.  Han spiller konserter i de fleste europeiske land og turnerer også i USA, Asia, Afrika og Australia. I sin korte karriere har han spilt med flere av verdens fremste symfoniorkestre. 

Konserten i Storstuggu har fått tittelen «Chopin i ord og toner». Programmet består av de mest kjente og vakreste valsene, masurkaene, nokturnene, etydene og polonesene av Frédéric Chopin. Dette er ikke en tradisjonell konsert hvor pianisten kommer inn, setter seg ved flygelet, spiller, bukker og går ut igjen. Greg snakker til publikum under konserten og forteller om de musikkstykkene han skal spille. Det er nettopp det, i kombinasjon med hans evne til å formidle hvert enkelt musikkstykkes særegenhet og følelsesmessige dybde, som gjør en konsert med Greg Niemczuk til en helt spesiell og givende opplevelse. 

Med utstillingen “Vaskarryss og bersa” har skulptør Per Sverre Dahl portrettert et av røroshistoriens mørkeste kapitler. Så langt har den stått på Rørosmuseet, men vil nå få en fast plass i det nye biblioteket på Nilsenhjørnet.

Vaskarryss og bersa omhandler barnearbeid og det harde livet i gruvene. Utstillingen har stått på Rørosmuseet siden 2017.

Kultursjef ved Røros kommune, Morten Tøndel, forteller at utstillingen er det første som er avgjort at skal stilles ut på det nye biblioteket når det åpner neste år.

Her skildres den dystre virkeligheten gjennom ti tablåer bestående av uttrykksfulle og levende karakterer.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Komplett samling

Den unike utstillingen er i kommunens eie.

– Når jeg hadde utstillingsåpning, hadde jeg egentlig ikke lyst til å selge en og en skulptur, men om noen ville kjøpe alle, så kunne jeg være interessert i å selge. Da var det en familie som kjøpte alle, og som donerte hele samlingen til Røros kommune, forteller Per Sverre.

Ideen til utstillingen fikk Per Sverre fra sangen “Simen vaskarryss” som er skrevet av Arnfinn Strømmevold, en sang som handler nettopp om barnearbeid, og som forteller om en gutt som jobber med å skille malm fra gråstein. Dahl synes det mørke kapittelet i lokalhistorien er viktig å sette lys på.

– Det er faktisk ikke så lenge siden det skjedde, for i 1892 så bestemte stortinget at barnearbeid skulle bli forbudt, og året etterpå var det 100 familier på Røros som søkte om dispensasjon fra loven, og det fikk dem fram til 1918, sier Dahl.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kan bli litt sårt

Vaskarryss og bersa har nå stått til utstilling på Rørosmuseet, og skulptøren forteller at den har vært god reklame for verkstedet hans Mørkstugata. Rett som det er får han besøk av ivrige turister og andre som har blitt grepet av den dystre utstillingen.

– Utstillingen fenger folk i alle aldre, fra små unger til eldre folk. For det er bestandig litt trist med barnearbeid, også har du barn og foreldre der sammen, og det kan bli litt sårt, forklarer kunstneren.