Øver til årets russerevy: Rykter, parodier og mindre underbuksehumor

Forberedelsene til årets russerevy er i full gang, og russen lover en humoristisk og variert forestilling med fokus på rykter i små samfunn hvor alle kjenner alle.

Regissør for årets forestilling er Stig-Arvid Leinum.

Helt siden skoleåret startet har de samlet inn ideer til det som skal bli årets russerevy: Ryktet går.  Elevene har gjort alt selv, fra økonomi til planlegging og gjennomføring foran og bak scenen.

Lite miljø

Majlinn Hovdahl Holden forklarer hva tanken bak tittelen er.

– Det handler litt om rykter vi har samlet i året som har gått. Både fra Norge og fra Røros, sier Majlinn. 

– Det er litt sånn inside Røros, forklarer Ingrid Kolstad, og sier at vi som kommer for å se vil bli tatt med bak fasaden av lokalsamfunnet. 

– For her på Røros så er det et veldig lite miljø, og alle vet hvem alle er, og det går masse rykter her, så vi har tatt utgangspunkt i det, og som en typisk revy har vi satt det litt på spissen, sier David Riddervold. 

Swingers og «Nytt på nytt»

Gjengen lover en spenstig og saftig forestilling, og forteller at de blant annet kommer til å harselere med “Nytt på nytt” og swingers.

Ingrid sier at det har vært veldig artig å holde på med revyen så langt, og at hun setter pris på det sosiale. Majlinn er enig, og legger til at det har vært mye arbeid.

– Vi startet med planleggingen av revyen allerede ved skolestart. Også har vi jobbet oss gradvis oppover med forskjellige arbeidsfordelinger, skriving av manus og planlegging, sier David. 

Handler om å komme ut av komfortsonen

– Hva har vært artigst med det så langt?

– Egentlig å se hverandre fra litt andre sider, forklarer Majlinn, – for sammelignet med vanlig skolehverdag så blir det noe helt annet. 

– Det handler litt om å komme ut av komfortsonen, innvender William, – og det er både Påbygg og Studiespesialisering, og gjennom arbeidet med revyen blir vi alle mer sammenspleiset.

– Det som er så gøy er at når jeg skriver en sketsj og leverer den inn til regissøren, så blir sketsjen helt annerledes enn det jeg har sett for meg, og det synes jeg er veldig gøy, sier David, og legger til at det er artig å være med på hele prosessen fra ide til produkt. 

– Vi har hatt skuespill og sånn før, men det blir litt spesielt nå når vi får bestemme selv hva vi skal fremføre, så blir det litt ekstra artig, sier Majlinn.

Riddervold forklarer at revyen vil skille seg litt fra tidligere russerevyer.

– Mange russerevyer har pleid å ha mye underbuksehumor, men det har vi ikke så mye av på revyen vår, så det blir mye annen type humor, sier David.

Bli med The Churchills på øving

Det hele startet med at flere medlemmer i Bergstadkoret bestemte seg for å starte et band. Nå har de øvinger hver tirsdag og spiller en lett blanding av rock, country og blues.

The Churchills består av Terje Forsberg, John Sindre Kirkbakk, Christer Dirfeldt, Dag Sagen og Leif Jørgen Hovdahl. Alle har de lang fartstid innen musikk og de fleste har spilt i flere band.

Fra eksorsisme til dansemusikk

Bandet hadde en litt utradisjonell start, da det begynte med et underholdningsbidrag i forbindelse med Bergstadkoret. 

– Vi hadde en forestilling før jul for to år siden, og da hadde vi et show hvor vi blant annet la inn et innslag med djevelutdrivelse av Leif Jørgen, hvor vi manet ut noen onde ånder fra han, forklarer John Sindre.

– Det hjalp ikke, konstaterer Leif Jørgen.

– Vi fant ut at han måtte ha en behandling til, legger Terje til.

– Så derfor foreslo jeg at at vi skulle kalle oss The exorcist, men vi smakte litt på navnet, og syntes det kanskje var litt vanskelig. Men når kjæresten til Leif Jørgen hørte det sa hun at – Men dere er jo ikke The exorcist, dere er jo The Churchills, sier John Sindre.  Navnet henspiller på etternavnet til John Sindre Kirkbakk.

– Først var det bare en underholdning som vi hadde med Bergstadkoret, men så tenkte vi at det hadde vært artig å holde på litt med dette bandet, forklarer Leif Jørgen, – og John Sindre sa at han hadde alt av utstyr hjemme i kjelleren, så vi kunne bare komme til han.

Spiller et bredt spekter av sjangere og stiler

The Churchills har nå jevnlige øvinger i kjelleren til Kirkbakk på tirsdager. 

– Først var vi bare fire stykker, men så ble Christer med på trommer heldigvis, for med det repertoaret vi hadde så ble det litt tynt uten slagverk, forklarer Kirkbakk. 

Christer og John Sindre har allerede spilt sammen i ti år i duoen JC Swing, og alle medlemmene i The Churchills har hver sin historie i musikkverdenen. JC Swing var lenge aktiv i regionen, men ga seg etterhvert med konsertvirksomheten siden det ble så mange sene kvelder som ble vanskelig å kombinere med familieliv. 

Med flere medlemmer med ulik bakgrunn og musikksmak, blir det til at de spiller et bredt spekter av musikalske uttrykk og sjangere, men det er stort sett fokus på musikk fra 60- og 70-tallet. 

– Vi har alt fra Sven-Ingvars til The Rolling Stone, sier John Sindre. 

– Det er viktig med variasjon, sier Dag, – så lydbildet ikke blir en flat strek.

– Gjerne også med forskjellige tonearter, skøyer Terje..

– Vi kommer med en del forslag til sanger vi skal spille, og da pleier Terje å si at – Ja, den der kan vi spille, for den er fra 60/70-tallet, sier Leif Jørgen.

– Rocken er jo tidens gammeldans, og det er det generasjonen vår vil ha, og det er det vi har vokst opp med sier Terje.

Sosialt samvær og god kjemi

Dag forteller at bandet kom sammen fordi det var så trivelig å samles. Leif Jørgen bekrefter det, og sier at det er en fin hobby å ha på tirsdagskvelder, og at det er et fint alternativ til TVn og sofaen. Christer sier seg enig.

– Det viktigste for meg med bandet er at det er artig å holde på med, og selv om det bare er pensjonister så er det en artig gjeng for det, humrer Christer, og legger til at de har fått en veldig god kjemi.

Bandet har flere kommende konserter, blant annet på Bergstadkorets Vinterfestival i februar.

– Vi hadde ikke noen ambisjoner utover at vi syntes det var artig å spille sammen, men det er godt å komme opp fra kjelleren en gang i blant og spille for noen, så vi tar på oss oppdrag, sier John Sindre.

Feirer 37-årsjubileum

Don’t Panic inviterer til jubileumskonsert på Skanckebua lørdag 21. januar. Med seg har de Dag Ingebrigtsen og TuVeia.

Duoen Don’t Panic består av John Arne Langen og Tore Meli. Nå har de spilt sammen i 37 år, men allerede før det gikk de på skolen sammen, så historien deres strekker seg langt tilbake. Nå feirer de det som egentlig skulle være deres 35-årsjubileum men som ble korona-utsatt.

John Arne Langen gleder seg og forteller at han synes det er artig at de har fått med seg Ingebrigtsen og TuVeia.

– Vi samarbeider en del med TuVeia fra Dalsbygda, så de har vi fått med oss som gjesteartister. Vi synes det er ekstra stas å få med noen yngre bidrag også. Vi satser på skikkelig martnansstemning, og håper at mange dukker opp, sier Langen.

Magisk show med en smak av Las Vegas

Illusjonisten Alexx Alexxander og Storstuggu inviterer til en magisk showopplevelse søndag 12. mars.

Alexx Alexxander og hans team åpner dørene til en fortryllende aften med helt nye illusjoner og shownummer. 

Alexxander har som eneste nordmann noensinne blitt tildelt magiens mest prestisjefylte utmerkelse, The Merlin Award. Tre ganger.

Velkommen til et show fylt med humor, forundring og showmanship i verdensklasse. 

I mai 2022 mottok Alexx Alexxander æresbevisningen «Illusionist of the Decade» i Las Vegas. Han tildeles æresbevisningen for sin mangeårige innsats for å spre magi til publikum over hele verden. Det er første gang en nordmann mottar æresbevisningen, og den ble overrakt ham på en storslått bankett på The Orleans Hotel i underholdningshovedstaden, i regi av verdens største forening for magikere, International Magicians Society. Penn & Teller, magiker Criss Angel og America’s Got Talent-vinner og kortkunstner Shin Lim var blant de andre som var tilstede.

Denne utmerkelsen er for magi det Oscar er for filmbransjen.

Ti-årsjubileum for det nye orgelet

I år er det ti år siden det nye orgelet ble bygget i Røros kirke. I høst ble begivenheten feiret med jubileumskonsert hvor kantor Stephen Hicks spilte sin konsert nummer 1000 i kirka.

Det gamle orgelet som har stått i kirka siden 60-tallet ble tatt ut av bruk på slutten på 90-tallet, og da ble det i en periode brukt et digitalt orgel som sto på venstre galleri når du kommer inn i kirka, med høyttaler ut mot kirkerommet.

Fra 2010 til 2012 var det ikke noe orgel i bruk, og organist Stephen Hicks spilte på flygel inntil det nye orgelet ble tatt i bruk i 2013. 

Det nye orgelet, et Ryde & Bergs Opus 99 med 33 stemmer, kom på plass i 2012, og både sognepresten og organisten kan huske at de prøvekjørte orgelet julaften 2012, før det endelig ble innviet under en orgelkonsert i 2013.

Kraftpakke av et instrument
– Mange organister synes det er vanskelig å spille på. Kanskje du synes det er høy lyd i kirka, men det er ingenting sammenlignet med hvordan det er å sitte der oppe ved orgelet. Når du sitter der hører du lydene komme fra ulike deler av instrumentet, og det kan være forvirrende hvis du ikke er vant til det. Besøkende organister har ofte hatt vanskeligheter med å bli vant til instrumentet, sier Stephen Hicks.

– Det er en ganske voldsom opplevelse når man sitter inne i den kraftpakken av et instrument som orgelet faktisk er, bekrefter sogneprest ved Røros kirke Harald Hauge, som forteller at det egentlig var et ønske om å bygge et enda større instrument.

Foto: Svend Agne Strømmevold

Godt tilpasset kirken
Hauge forteller at når orgelet skulle bygges, var det viktig at det nye instrumentet ble godt tilpasset kirken.

– Det er noe med rammefaktorene som handler om akustikk og plassering av instrumentet i rommet, forklarer Hauge, – Du bygger orgelet på en helt annen måte om det skal stå helt øverst på galleriet som det gjør her, eller om det skal stå helt framme i kirka, eller i et rom med en annen akustikk. Det var mange slike ting vi måtte ta hensyn til i prosessen, og det var mange møter og tøffe forhandlinger om ulike deler av prosjektet i den perioden da dette sto på.

Hauge forklarer at siden orgelet skulle settes opp på øverste galleri, måtte det monteres på veggen, siden instrumentet var for tungt til at det kunne hvile på selve galleriet. Derfor er det bygget på en hylle på veggen som holder instrumentet oppe.

Hauge forklarer at prosessen med å planlegge orgelet skjedde før han tok over som sogneprest, og at han ikke selv var direkte involvert. 

– Jeg har på en måte bare kunne nyte fruktene av arbeidet, innrømmer sognepresten.

– Jeg synes at orgelet har en helt fabelaktig vakker fasade, og det ser ut som om det har stått der siden kirken ble bygget, selv om det bare har stått der siden 2012. Jeg synes det glir helt naturlig inn, og nå klarer jeg ikke å tenke meg Røros kirke uten det instrumentet, sier Hauge, og tilføyer:

– De aller fleste kan fortsatt huske en tid da det instrumentet ikke var der, og det har vært en rekke andre instrumenter i kirken før dette instrumentet ble satt inn.

Umiddelbar lyd
Som prest sier Harald at noe av det viktigste for han er dialogen mellom prest og organist, og at det ofte kan by på utfordringer hvis lyden fra orgelet flyter i rommet eller får tidsforskyvelser. 

– Jeg opplever at klangen i orgelet er veldig umiddelbar og rett på når jeg står ved alteret framme i kirka, og kommunikasjonen på langs i kirkerommet er helt uanstrengt.

I et rom der akustikken er som den er og lyden blir kastet i mange retninger, så kunne det lett ha blitt mer grøtete, hatt mer forsinkelser og uklarheter mellom ulike stemmer, men jeg har alltid opplevd at orgelet har vært veldig umiddelbart og tydelig. Som prest har jeg opplevd det som en veldig styrke, sier Hauge.

– Det handler også om at instrumentet har noen kvaliteter som gjør at det fungerer godt i liturgisk spill.

Sogneprest ved Røros kirke Harald Hauge foran orgelet. Foto: Svend Agne Strømmevold

Rørosmuseet åpner jubileumsutstilling: å leve i verdensarven 

Onsdag 21. desember åpner Rørosmuseet en utstilling som tar for seg de åtte verdensarvstedene, mennesker som bor i Bergstaden og bygningshistorien til Direktørboligen på Røros.

I år er det 50 år siden Unesco vedtok konvensjonen for vern av verdens kultur og naturarv. Rørosmuseet markerer dette jubileet med en ny utstilling i Smelthytta. 

Direktørgården er et av de største gårdsanleggene i bergstaden. Istandsettingen av Direktørgården viser hvordan fagfolk i Rørosregionen samarbeider for å ta vare på og løfte fram tradisjonelle byggeskikker og gammelt håndverk. 

I utstillingen kan man se modeller av bygningselement fra Direktørgården og lære om hvordan det var å sage og høvle bord i gamle dager. En tur i utstillingen er en perfekt romjulsaktivitet. Besøket kan lett kombineres med en tur innom vandreutstillingen «Dans med oss», draktutstillingen, og utstillingen om Røros Kopperverk. 

Utstillingen åpner onsdag 21. desember. Offisiell åpningsseremoni vil foregå på nyåret.

Gir ut sitt første soloalbum

Det er cirka et år siden Anne Linn spilte inn sitt debut soloalbum, “Perlemorsky”, som er planlagt utgitt på vinyl i høst. Første singel “Støv” kommer i vår. 

På Røros er hun nok mest kjent som Kulturhusleder, men Anne Linn Schärer har lenge vært en aktiv musiker som blant annet har markert seg gjennoom mange år i det kritikerroste Østerdalsbandet Krast. Pianisten og sangeren er nå i ferd med lanseringen av sitt debut-album.

– Jeg tror ikke det er så mange her som egentlig vet hva jeg driver på med, og det er også litt fint, men det blir morsomt å vise det fram, sier Anne Linn.

Sikter inn mot utgivelse

Albumet har vært ferdig i et år, men hun ble rådet av produsenten til å vente til etter hun var ferdig med foreldrepermisjon med å gi ut plata. Nå er endelig kulturhuslederen og musikeren klar for å sikte inn mot utgivelse.

– Det har tatt mange år å finne ut hvordan jeg skal gjøre det og hva det skal være, sier Anne Linn, og forklarer at hun er fornøyd med resultatet, – Satt litt på spissen så er det liksom ikke så farlig hva folk mener om det fordi jeg liker det selv og står for det 100 prosent. Så er det da en stor bonus om andre også liker det, sier Schärer.

Anne Linn både skrev tekster og melodier til bandet Krast, og har lang fartstid i musikkbransjen, men det er selve låtskrivingen og det å skape noe nytt hun setter høyest. 

– Det jeg liker best er å sitte å lage låter og se at de blir til noe. Det er det jeg alltid har syntes var mest morsomt, og det å da gå i studio med kreative folk og få til noe, synes jeg er noe av det mest givende, forklarer Anne Linn.

Hjelp fra Kristoffer Lo og Olav Mjelva

Låtmaterialet på “Perlemorsky” er selvskrevet og selvkomponert, men i prosessen har hun jobbet med flere støttespillere, blant annet Olav Mjeva, som fra starten av hjalp Anne Linn med å spille enn demoversjoner av låtene. I tillegg har Mjelva vært med å arrangere musikken underveis i prosessen.

Med seg på plata har hun flere musikere, blant annet Mjelva, Kristoffer Lo, Kyrre Laastad og broren Jon Even Schärer.

– Olav har på en måte spilt inn et helt strykeorkester alene. Det vi gjorde var å sette en mikrofon midt i rommet, og så satte Olav seg på ulike plasser rundt mikrofonen, og spilte inn mange lag med strykere, for å få effekten av et orkester, forteller Anne Linn.

– Jeg var veldig opptatt av at jeg skulle ha med meg en god produsent, så jeg tok kontakt med en to-tre stykker som jeg ser veldig opp til. Det var det skumleste i prosessen, medgir Anne Linn, – Og så fikk jeg positivt svar fra flere, men når jeg fikk svar fra Kristoffer Lo, var det ikke så mye tvil om å si ja til det.

I vår kommer første singel “Støv”, og Anne Linn vil begynne å spille konserter i forkant av utgivelsen. Så langt planlegger hun konserter i Oslo, Trondheim og på Røros.

Rørosnytt har fått høre utdrag fra albumet, og det er et album med varierte men sammenhengende lydbilder, som går fra det enkle og intime til det mer sammensatte og storslåtte. Sangen og de norske tekstene er direkte, sårbare og modne, og står godt i stil med instrumenteringen og arrangementene. 

Eva Weel Skram kommer til Røros

Røros Konserter inviterer til julekonsert med Eva Weel Skram i Røros Kirke 2. desember neste år.

Da kommer hun med sin julekonsert «Falle til ro».

Seks år har gått siden Eva Weel Skram slapp sin første julelåt, og de siste årene har hun startet en kjærkommen tradisjon med å spille julekonserter, med alle sine julefavoritter i bagasjen.

Eva har de siste årene havnet i toppsjiktet av norskspråklige popartister her til lands, og dette har blitt en av de mest populære juleturneene i som i år telte hele 23 konserter over hele Norge, hvorav mange utsolgte konserter. 

– Det er skikkelig stas å få besøk av en så populær artist som Eva, til Røros. Vi får stadig tips fra publikum om artister de ønsker seg til Røros, og Eva Weel Skram er definitivt en av artistene vi får mest forespørsler om. Det er utrolig artig at det klaffet denne gangen» sier Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord i Røros Konserter. 

En av Evas første låter med norsk tekst var «Selmas Sang», som var temalåten til NRK-serien «Snøfall». Sangen har for lengst fått innpass i listen over nye norske juleklassikere, og har etter hvert fått følge av «Falle til ro» som Eva skrev til Netflix-suksessen «Hjem til jul», samt tolkninger av juleklassikere som «Nå tennes tusen julelys» og «Romjulsdrøm».

Ordinært billettsalg fra mandag 19. desember kl. 10:00, men de som følger Røros Konserter på Facebook og Instagram får mulighet å kjøpe billetter allerede fra i dag lørdag 17.desember.

Tegneserieklubben anmelder julehefter #4

Bergstaden Tegneserieklubb har gått igjennom årets julehefter og gitt dem poeng på en skala fra en til ti bergmenn.

Pondus #24 (Strand)

Frode Øverli vil ha noe annet enn et heltypisk Pondus-julehefte. Hovedhistorien er nok så sær og fungerer særlig som en gave til trofaste Pondus-lesere, mens de sporadiske Pondus-leserne kommer til å dette av litt. At karakteren Pondus har bladets første opptreden på side 19 understreker at dette er et ganske sært Pondus-julehefte(altså siste side av hovedhistorien). Resten av heftet består av kortfattede besøk av gjesteserier (Bestis og Skavlan), julenøtter og en Pondus årskavalkade. Vi skulle heller ønska oss mer tegneserier og ikke riktig så mye dill og dall på disse siste 12 sidene. Riktig nok litt blanda drops for å delvis blidgjøre alle.

7 av 10 bergmenn

Knoll og Tott #110 (Egmont)

Knoll og Tott fylte nylig 125 år. Det er mildt sagt imponerende. I 2022 gjør ikke Knoll og Tott skam på «ingen jul uten» stempelet. Heldigvis dukker det som var fraværende i årets kapteinens jul også opp. Med andre ord en solid dose julemoro hentet fra Harold Knerrs senere materiale (1949). Knoll og Tott på sitt aller beste er gjerne enda litt drøyere, og det er i hovedsak det som trekker ned noe.

8 av 10 bergmenn

Blondie #78 (Egmont)

Juleheftet byr på velfungerende drøye ablegøyer fra første til siste side. Det skal godt gjøres å ikke le mye av dette materialet hentet fra amerikanske søndagssider fra 1952-53. For andre året på rad er Blondie vår favoritt blant juleheftene
10 av 10 bergmenn

Bergstaden tegneserieklubbs guide for julehefteanmeldelser

Julehefter skal ikke straffes for fraværende juleinnhold i seg selv. Derimot kan de likevel straffes for å ha fraværende preg av «tradisjonell» stemning leseren forbinder med jul. Dette vil med andre ord være subjektivt.

Her er karakterskalaen særlig anvendelig på julehefter. (Halve bergmenn kan brukes fra laveste karakter ½ Bergmann (0.5) til nest beste karakter på 9 ½ Bergmann)

9-10 Blant de beste juleheftene jeg har lest. Lite å utsette. Eventuelt småpirk.
8-9 Solid. Noe småpirk. God stemning, godt manus og et godt tegna julehefte.
7-8 En del å utsette på stemning og pirk, men fremdeles et fullt leseverdig julehefte(nok så solid).
6-7 Mye rusk. Redusert stemning. Smått underholdende.
5-6 Middelmådig. Helt på det jevne. På veg mot det lett forglemmelige.
4-5 Dårlig. Svakt manus, lite stemning og/eller svakt utført arbeid.
3-4 Misliker juleheftet. Kunne fint vært foruten. Passer kanskje på utedoen.
2-3 «Forhåpentligvis» et usedvanlig svakt julehefte. Skulle ikke vært gitt ut. Mye å trekke for det aller meste.
1-2 Miserabel leseopplevelse. Følte lite eller ingenting for heftet. Ekstremt mye å utsette.
0.5 Å brenne juleheftet på bål gir mening. Leseren har dyp forakt for dette juleheftet. I kategorien blant de svakeste juleheftene anmelderen noen gang har lest.

Planlegger forestilling til juleavslutninga 

8.trinn ved Røros skole er i full gang med forberedelsene til årets juleavslutning i Storstuggu, hvor de skal fremføre forestillingen “Julestemning”.

Hvert år har 8.trinn ansvaret for juleavslutninga, og i år tar cirka 70 elever i bruk store deler av skolebygget når de arbeider med forberedelsene til årets forestilling som gjennomføres tirsdag 21. og onsdag 22. desember.

Forestillingen som skal spilles heter «Julestemning» og er skrevet av Bynesgutan. Teateret har tidligere blitt satt opp av Bergstaden Teaterlag i 1999.

På et rom øves det til dans, på et annet øver elevene på replikker, mens det på andre rom arbeides med å lage mat, kostymer, billetter og rekvisitter.  Juleavslutninga er for 7.-10.trinn.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Øvinga er i full gang. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Matteo, Iver og Tobias jobber med ulike deler av produksjonen, og gleder seg til å kunne vise frem hva de har jobbet med neste uke.

– Vi skal sette opp en juleforestilling som vi skal framføre på juleavslutninga, sier Matteo, som er presseansvarlig og som ringer rundt og ordner i forkant av juleavslutninga. I tillegg jobber Matteo med å lage en nettside med bilder fra produksjonen.

– Det er mye sang og skuespill, og jeg jobber med scenografi og med å lage rekvisitter, sier Iver, som synes at det morsomste med prosessen er å bli bedre kjent og ha det gøy med venner. 

– Nå holder vi på å gjøre klart, og øver på replikkene våre, sier Tobias, som jobber med å lage maten som skal selges i kantina under forestillinga.

– Vi har laget pepperkaker, kakemenn, grøt og sånt som vi skal selge i kantina, sier Tobias. 

Alle tre er enige om at det er morsommere å jobbe med forestilling enn det er å ha vanlige skoledager, og skulle gjerne holdt på mye mer med det.

I bandet spiller to elever, Håvard Dahl, Terje Forsberg, Mats Indset og Harald Hauge. 

Viktor og Jens jobber med rekvisitter, noe som inkluderer å pakke inn en haug med julegaver. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Dansegruppa i full sving. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Mange av rekvisittene er allerede klare. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Her snekres det til forestilling. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Her lages billettene. Foto: Svend Agne Strømmevold.