Kultur

I år er det duket for 20-årsjubileum når over 40 elever fra 10. trinn setter opp årets jubileumsforestilling Thank you for the music i Storstuggu. På skolen er elevene i full gang med forberedelser.

10.trinn ved Røros skole har hvert år siden 2004 satt opp store sceneproduksjoner i Storstuggu. Alle elever som har fullført grunnskolen på Røros siden 2004 og til i dag, har vært med på forestillinger.

I forestillingen Thank you for the music har elevene samlet sanger fra alle forestillingene som 10.trinn har oppført siden 2004, da “En drittsekk er en drittsekk” ble satt opp. Siden har de blant annet satt opp Bør Børson, An-Magritt, Grease og Elden.

Tirsdag 28. mars spilles premieren i Falkbergetsalen.   

Elevene har denne gang fått med seg flere tidligere elever ved skolen og aktører som har vært med i forestillingene, til å bidra til årets oppsetning, blant annet Snorre Ryen Tøndel, Isak V. Busch og Arnfinn Strømmevold. 

Elevene har i forkant av forestillingen delt seg opp i grupper som jobber med alt fra scenografi, mat, sceneinnslag og media. De har to uker på å forberede seg, det er mye som skal gjøres, og store deler av skolen er i gang med å gjøre klart.

Regissør Unni Ryen har vært med på mange av forestillingene, og sier at det både for elever og lærere er et høydepunkt i skoleåret når det jobbes med skuespill.

– Alle elever som går ut av Røros skole har vært gjennom det her, og nå er det jubileum så da slår vi på stortromma, sier Ryen, og legger til: – Vi har holdt på med dette i 20 år uten opphold, og selv når det var korona så gjennomførte vi med 50 publikummere som satt med to meters mellomrom.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Martin Solsten Skogås er med i matgruppa og i dag har de laget taco til sultne aktører. Ved siden av å jobbe med å lage, servere og selge mat, skal Skogås være med på scenen, som konferansier. 

– Vi driver og selger for å promotere skuespillet, og i dag har vi laget taco. Det er noen som driver med øving, noen som jobber med rekvisitter, og vi jobber med mat, sier Martin, og forklarer at det å jobbe med skuespill er et velkomment alternativ til dager med matematikk og norsk.

Forestillingene så langt.

2004: En drittsekk er en drittsekk

2005: Spenning i lufta

2006: Dum dummere dritings

2007: Penny Lane

2008: Gammelpotetas venner

2009: Grease

2010: Levva livet

2011: The best of Røros skole

2012: Spell åt mi

2013: En drittsekk er en drittsekk

2014: Penny Lane

2015: An-Magritt

2016: Grease

2017: Bør Børson

2018: Farende fant

2019: Du ska få en dag i mårå

2020: An-Magritt

2021: A kind of magic

2022: Elden

2023: THANK YOU FOR THE MUSIC

Under årets Kunst i Bergstaden stiller den lokale kunstneren Eli Wintervold ut 14 nye malerier, med fokus på motiver som Røroskirka og Røroshimmelen.

– Hvordan føles det å bli valgt ut til å stille ut på den siste Kunst i Bergstaden?

– Jeg vet det er en klisje å si det, men det er en ære, må man jo innrømme, sier Eli Wintervold.

En blå tråd
Maleriene som stilles ut på Bergstaden i år, er malt spesielt for anledningen.

– Det er en rød tråd, eller kanskje man kan si en blå tråd mellom maleriene jeg stiller ut. Det går mye i blått og grønt, og det er sammenheng mellom motivene, som er rørosmotiver, sier Wintervold, og legger til:

-Jeg tror aldri jeg har laget en så sammenhengende utstilling før. 

Et av motivene som går igjen er Røroskirka, som Eli innrømmer at det er vanskelig å unngå når hun maler Rørosmotiver. Den lokale kunstneren flyttet til Danmark i fjor. 

– Jeg fikk et helt annet forhold til kirka etter jeg flytta, for det er noe med at man må komme seg litt ut for å innse hvor utrolig den er. Etter jeg kom til Danmark har jeg sammenlignet Røroskirka med flere kirker jeg har sett her, og det gjør meg bare mer og mer glad i kirka på Røros.

Artikkelen fortsetter under bildet.

En fantastisk beskrivelse av himmelen
Den utflytta lokale kunstneren har ikke fått anledning til å komme til utstillingen, og forteller at hun er lei for at hun ikke har mulighet til å komme.

– Det blir noe annet når man ikke har det samme nettverket rundt seg, de samme kontaktene og den samme kundegruppen, sier Eli, og forklarer at hun på en måte føler seg friere som kunstner nå. 

Kunsthistoriker Ellen Kristine Klemmetvold fra Kunst og kaos er begeistret for Wintervolds nye utstilling som henger i den nyoppussede hotellrestauranten på Bergstadens Hotel.

– Eli har vært kjempeproduktiv i Danmark i begynnelsen av året, og klart å produsere 14 nye verk som alle er inspirert av Røros. Hun har en fantastisk beskrivelse av himmelen og stemningen på Røros, som Eli klarer å formidle utrolig godt, sier Ellen Kristine, – og etter at hun flytta til Danmark har hun skjønt akkurat hvor spesiell Røros Kirke er, og har malt noen fantastiske motiver av den.

Fredag 24. mars er det klart for konsert med Team Hegdal på Thomasgaarden.

Spellemannsvinnende Team Hegdal har sin femte utgivelse i bagasjen da de kommer til Røros.

«Vol 5» er den første kvartettutgivelsen siden «Vol 1» (2010). «Vol 2-4» har alle gjesteopptredener, med musikere som Mattias Ståhl, Ola Kvernberg og Oscar Grönberg. Nå står André Roligheten (saxofoner/bassklarinett), Ole Morten Vågan (kontrabass), Gard Nilssen (trommer) og Eirik Hegdal (saxofoner/klarinett) støtt alene, med musikk komponert av sistnevnte.

Team Hegdal:
Eirik Hegdal – saksofoner/klarinett/komposisjoner

André Roligheten – saksofoner/bass klarinett

Ole Morten Vågan – kontrabass

Gard Nilssen – trommer

UTPOST er en konsertserie på Røros initiert av folkemusiker Olav Luksengård Mjelva og jazzmusiker Tollef Østvang. Målsetningen er å skape et mer regelmessig og sjangeroverskridende konserttilbud som spenner fra folkemusikk til jazz og fri-improvisasjon.

I et samarbeid mellom «Forfattere i Rørosregionen» og Fjell-Ljom, lanseres nå en skrivekonkurranse i Røros og Holtålen.

– Konkurransen er åpen for alle, men vi henvender oss spesielt til yngre folk som sitter med et uforløst talent og venter på en anledning til å komme fram i lyset, sier redaktør Nils Kåre Nesvold i Fjell-Ljom i en pressemelding.

Gruppa «Forfattere i Rørosregionen» er sprunget ut av et initiativ fra Forfatterforbundet og deres medlemmer på Røros. De samles tre-fire ganger i året for å presentere og diskutere egne tekster. 

De som er med og jobber med skrivekonkurransen, i tillegg til redaktør Nils Kåre Nesvold i Fjell-Ljom, er Ragnar Kokkvoll, Jan Erik Øvergård, Vår Brean Almås og Annikki Torgersen.

Skape blest
Åpning av de nye biblioteket før jul vil være en fin anledning til å vise nye talenter oppmerksomhet, samtidig som det vil bidra til å skape ekstra blest også rundt det nye samlingspunktet for leselyst og litteraturinteresse i Røros og Holtålen.

Et utvalg tekster og forfattere vil bli presentert i Fjell-Ljom, og det skal kåres tre vinnere i forbindelse med åpninga av det nye biblioteket.

– Vi håper en skrivekonkurranse er det som skal til for å få lokket fram nye talenter, sier Nesvold.

Korte tekster

Skrivekonkurransen vil være begrenset til tekster i kort format, inntil 2000 ord. 

Konkurransen er åpen for alle sjangre, alt fra tradisjonelle noveller, via sakprosa og dikt til mer eksperimentelle og sjangeroverskridende tekster. 

– Vi vet at spesielt mange unge leker med nye former for utvikling av tekst og innhold, og vi tror at en konkurranse som er åpen og uten tematisk begrensning, vil kunne resultere i mange spennende bidrag, sier Jan Erik Øvergård i den lokale forfattergruppa. 

Inspirasjonsseminar

Planen er å arrangere et inspirasjonsseminar med en forfatter som kommer til Røros eller Holtålen for å holde skrivekurs og gi inspirasjon.

Seminaret vil være åpent for alle, også for interesserte utenfor regionen. Planen er at seminaret skal være gratis for deltakerne. 

En jury vil velge ut tre vinnere som får en pengepremie. Skrivekonkurransen støttes foreløpig økonomisk av Ren Røros, Holtålen kommune og Forfatterforbundet.

Fristen for å levere bidrag til skrivekonkurransen er 1. oktober i år. 

– Interesserte deltakere kan allerede nå ta kontakt med Fjell-Ljom, sier Nils Kåre Nesvold.

UKM Røros 2023 arrangeres på Ungdommens Hus Røros torsdag 30. mars. Påmeldingsfrist for kulturinnslag er mandag 13. mars, så det er enda litt tid til å melde seg på.

Eksempler på hva som kan meldes på er foto, musikk, dans, video, kunst, bilde, teater, cosplay eller litteratur. 

– Her kan barn og unge i alderen 10 til 20 år som går på skole eller bor i Røros kommune melde på sin interesse og kulturuttrykk for å vise fram det de synes er kult og artig å holde på med. Alt er lov. Alene eller sammen med andre. Det er gratis å delta. Vi håper enda flere melder seg på. Vær kreativ og ha det gøy i prosessen, skriver lokalkontakt UKM Røros, Ove Testad i en pressemelding.  

For påmelding gå inn på ukm.no/roros.  

– Vi ønsker oss også mange som kommer for å se og høre våre unge og flinke sine fine innslag! For å oppleve årets kulturelle og flotte bidrag så kom innom Ungdommens Hus Røros torsdag 30. mars, og det er gratis inngang for alle, skriver Testad.

Trøndelag Teater setter opp musikalversjonen av “Så som i himmelen”, og har med seg rørosingene Jon Lockert Rohde og Snorre Ryen Tøndel.

Trøndelag Teater er kjent for å sette opp musikaler i verdensklasse og det er alltid stor spenning knyttet til lanseringen av årets musikal.

Tirsdag annonserte teateret høstens musikkeventyr, «Så som i himmelen» av Kay Pollak, Carin Pollak og Fredrik Kempe.

Prøvene starter i mai og premiere blir det onsdag 30. august på Hovedscenen.

Det store i det lille
Jon Lockert Rohde skal ha hovedrollen som den verdenskjente dirigenten som flytter tilbake til hjembygda etter akutt hjertesykdom. Vi fikk tatt en prat med han og kollega Snorre Ryen Tøndel, som også bekler en av rollene i oppsetningen.

-Det handler litt om å finne det store livet i det lille livet, sier Jon Lockert Rohde, som innrømmer å ha liten erfaring med å dirigere kor.

Snorre Ryen Tøndel skal først og fremst spille Tore, som er en psykisk utviklingshemmet kar som drømmer om å synge i koret, der han utfører sine faste gjøremål som medhjelper i kirka.

Han er også «understudy» for Jon Lockert Rohde i hovedrollen.

– Jeg synes at det fineste med hele forestillingen er han dirigenten Daniel, som kommer tilbake som en slags frelser. Han vil skape musikk som vil åpne hjertene til folk, sier Snorre Ryen Tøndel.

-Det er mange dyktige folk med på laget, tror det er over 30, sier Jon Lockert Rohde. Som skal spill mot Sunniva Dumond Nordahl, som innehar den andre av hovedrollene i musikalen.

Og så er det Ingrid Bergstrøm som skal fylle rollen som Gabriella, og dermed få æren av å fremføre «Gabriellas sang», som skal være kjent for de fleste.

Så som på Trøndelag Teater
Trøndelag Teater fornyer klassikere. Det gjelder også høyt skattede dramaer som Så som i himmelen. Når den verdensberømte dirigenten møter jenta i kassa på ICA, løftes den lille bygda nå inn i et nytt, visuelt og enestående univers, signert scenografen Katrin Bombe.

Handlingen er tro mot originalmanuset, fullt av latter, tårer og varme, og belyser i sterk grad tematikker som er aktuelle for vår tid: Kunsten som lindrende kraft for enkeltmennesket og samfunnet som helhet, skriver Trøndelag-Teater i en pressemelding.

Musikken gis et nytt og spennende uttrykk i regi av kapellmester Åsmund Flaten, sammen med noen av landets beste musikere.

Det kunstneriske teamet består av regissør Kjersti Haugen, musikalsk leder Åsmund Flaten, scenograf og kostymedesigner Katrin Bombe, lysdesigner Eivind Myren, koreograf Magnus Myhr og dramaturg Mina Stokke.

Saken fortsetter under bildet.

Et stort og godt lag

På rolleliste finner du noen av Norges mest anerkjente skuespillere og sangere: Jon Lockert Rohde, Sunniva Du Mond Nordal, Jo Saberniak, Ingrid Bergstrøm, Tor Ivar Hagen, Snorre Ryen Tøndel, Hallvard Holmen, Iren Reppen, Kathrine Strugstad, Stephen Brandt Hansen, Kine Bendixen, Marte M. Steinholt, Per Bogstad Gulliksen og Trond-Ove Skrødal, Ståle Kvarme Tørring, Natalie Grøndahl Tangen, Erik J. Hauge, Kari E. K. Meinhardt med flere.

Barn: Anna J. L. Robson/Ingeborg S. Karlsen, Vemund Lothe Kjøl/Sverre Haugland, Nora H. Moe/Pernille Wallum

Orkester: Åsmund Flaten, Andrea O. Johansen, Rannveig Ryeng, Karoline Brevik, Stian Lundberg, Skjalg M. Raaen og Morten Berger Stai

Som et minimum må være absolutt boplikt i sentrum av Brekken, Glåmos og Røros, skriver Rødt Røros i dette leserinnlegget.

Det er for tiden en stor debatt blant Rørosingene om boplikt i kommunen, og hvordan kommunen skal håndtere dette fremover. Det har vært mange innlegg og synspunkter om saken i mediene, og diskusjonen går fremdeles livlig på mange arenaer. Mange har latt seg friste til å komme med innspill og presentert sine meninger angående denne viktige saken. Flere av argumentene har gått på at det må bo folk i husene, og andre mener at boligene vil synke i verdi.

Kommunen utlyste som kjent høring den 15. desember om revidering av gjeldende boplikt.

Boplikt ved kjøp av bolig har vært en regel i Røros kommune i mange år, og denne boplikten gjelder i dag for hele kommunen. Det vil si alle områder som er regulert til boligformål har en upersonlig boplikt, ekskludert landbrukseiendommer og etablerte hyttefelt.

Dessverre er håndhevelsen av denne plikten vært svært mangelfull. Det er få eller ingen konsekvenser for de som frem til nå har brutt boplikten, og eksemplene på det er mange. Derfor er det et poeng at med personlig boplikt ved arv vil det være enklere å kontrollere at boplikten overholdes. Dette kan som kjent enkelt gjøres ved å sammenligne folkeregister med hvem som eier boligen. 

Dette kan ansees som vel strengt, og en annen løsning kan være en endring av dagens upersonlige boplikt. Hvis denne endres til at det skal bebos 100% av året av en som er innbygger i kommunen, kan den som arver en bolig gis anledning til å beholde boligen ved å leie den ut. Dette vil være en mindre inngripende løsning for den som arver en bolig som har vært i slekta i lang tid. Da kan folkeregisteret fremdeles være en kontrollmekanisme for å sjekke om den som bor i boligen faktisk er innbygger i Røros kommune. Det vil være anledning til å omgå dette, men det krever også at man må ta større grep for å lure kommunen.

Et hus kan i dag primært deles inn i to kategorier: bolig og fritidsbolig. Røros kommune har i dag en svært stor andel fritidsboliger eller hytter. Når det er tilstelninger som martna og Elden, samt i ferietidene, er det et yrende folkeliv i gatene, og mange turister besøker Røros i løpet av året. Turismen lever vi godt av, og vi ønsker selvsagt hyttefolket velkommen til å skape liv i kommunen vår.

Hvordan ønsker vi at Røros skal se ut i fremtiden? Ønsker vi at Røros skal være en typisk hyttekommune for turister og ferierende med få fastboende? Eller ønsker vi at Røros skal være et attraktivt område for folk å etablere seg i? Er det et mål at vi vil ha flere fastboende som jobber og skatter til kommune? Vil vi at kulturarven og den lokale historien tas vare på? Bør vi ha en fornuftig boligpolitikk for innbyggere som kan fylle skoler, barnehager og som kan bidra i lokalsamfunnet? 

Skal det være fortsatt vekst i Røros kommune, så kan vi ikke selge unna eksisterende boligmasse, og eiendommer ment for boligbygging, til turister og hyttefolk. Det er i dag rift om boligene i kommunen, og dette har ført til et høyt prisnivå på eksisterende boliger. Røros trenger sårt flere boliger og områder øremerket boligformål. Nybyggingen i dag er nesten ikke-eksisterende i sentrumsområdene, og førstegangskjøpere møter en høy pristerskel når de skal skaffe seg bolig. Resultat er ofte at unge nyetablerere velger å bosette seg utenfor kommunen, der hvor prisnivået er på et lavere og mer normalt nivå. 

Det nevnes også et bosettingsmål i kommuneplanen om en økning av antallet innbyggere i kommunen til 6000 i 2028. Hvis det skal være realistisk mulig så må det være boliger tilgjengelig for dem som ønsker å bosette seg i kommunen. Det være seg boliger til leie, rimelige boliger som kan kjøpes, og en økt satsning på boligbygging.

Rødt Røros mener derfor at det som et minimum må være absolutt boplikt i sentrum av Brekken, Glåmos og Røros. Dette innebærer at alle boliger innenfor det som defineres som sentrum på disse stedene skal ha fast helårig bosetting av kommunens innbyggere. Det må være et absolutt krav at beboere skal ha en folkeregistrert adresse på boligen. 

Aller helst bør dette også gjelde for hele kommunen. Alt for mange flotte og fine hus «råtner på rot» fordi personer, som ikke er fastboende, ikke vil selge. Husene blir i mange tilfeller stående og forfalle av forskjellige årsaker. Det kan være økonomiske grunner til at dette skjer, og det kan også være manglende vilje til å drive nødvendig vedlikehold. Kommunen er uansett tjent med at boligene ikke står tomme, og helårsboliger blir som regel vedlikeholdt av en huseier eller beboer. 

Et annet poeng er at leiemarkedet i dag er sprengt. Det er svært vanskelig å få leid en bolig eller leilighet i kommunen. Dermed har også leieprisene på de enhetene som kommer på markedet steget svært mye. Ukentlig er det tilflyttere og personer i kommunen som spør etter leiemuligheter. Dette ser man på sosiale medier og via interne kanaler på jobb og skole. I tillegg har vi nå mange flyktninger som også trenger plass å bo. Situasjonen er alvorlig og altfor mange velger i stedet å gå for kortidsutleie til turister med høy profitt.

Det er i tillegg et argument at det er den følelsesmessige tilknytningen til boligen som mange har som fører til at flere hus ikke selges. De ønsker at boligen hvor deres slekt i sin tid bodde skal bevares i slekta. Dette er et argument som vi forstår godt. Derfor bør disse boligene kunne leies ut til noen som bor der på helårsbasis og har folkeregistrert adresse i boligen. Da har beholder man boligen i familien og man kan selv flytte dit ved en senere anledning.

Det er mange som også nevner verditap på boligene når det er boplikt. Dette mener vi er en ubegrunnet frykt fra enkelte huseiere. Ofte er det de som driver med korttidsutleie, eller eier flere boliger i kommunen, som kommer med denne påstanden. De ønsker at boligmarkedet i kommunen må reguleres av markedskreftene og at dette skal bestemme verdien på boligene. Resultatet av dette er ofte en høyere pris på sentrumsnære boliger kontra boliger lenger ute i distriktet.

Kort fortalt så ser ikke Rødt på boplikten som en trussel for hverken nåværende eller kommende boligeiere i kommunen. Det vil fremdeles være attraktivt å bo i sentrum av Brekken, Glåmos og Røros selv om det er boplikt. Eiendommene vil bevare verdien og være stabil fremover siden mange innbyggere ønsker å bo sentrumsnært. Disse boligene vil fortsatt være attraktive og populære siden det er kort vei til skole, barnehage, butikker og andre velferdstilbud. Kommunen må derfor legge til rette for at eksisterende boligmasse fortsatt vil være tilgjengelig som helårsboliger for kommunens innbyggere og tilflyttere. 

Oppsummering av Rødt Røros sine anbefalinger til kommunen om boplikt:

• Boplikt skal praktiseres i hele kommunen.

• Vi ønsker også at det skal være boplikt ved arv i kommunen.

• Sentrumsnære boliger skal ikke benyttes som fritidsboliger. 

• Boliger skal ikke brukes til korttidsutleie for turister.

• Det skal ikke legges til rette for bygging av fritidsboliger i sentrumsnære strøk.

• Kjøper av en bolig og eiendom plikter å oppgi formål med anskaffelsen. 

• Selger av bolig eller megler plikter å vise til krav om at det er boplikt i kommunen.

• Ved normalt kjøp av bolig kan det gis 6-12 måneders fritak for oppussing og nødvendig vedlikehold før innflytting eller utleie. 

• Del av helårsbolig som kan leies ut skattefritt som hybel eller hybelleilighet kan ikke overstige 50% av boligens totale areal.

• Eventuell endring av 50% upersonlig boplikt til 100%.

• Det må tilrettelegges for den tredje boligsektor med rimelige utleieboliger øremerket unge og tilflyttere.

• Det bør bygges flere utleieboliger i kommunal regi med tanke på «leie til eie» konseptet.

• Etablering av nye hyttefelt skal ikke gå på bekostning av innmark eller reinbeiteområder.

• Det skal gis begrenset adgang til å etablere nye hyttefelt. Fritidsboliger og hytter er det mer enn nok av i kommunen!

For et musikalsk innblikk i Englands puber fra det 17. århundre, inviterer Barokksolistene til Alehouse på Sangerhuset 18.mars.

Englands puber fra det 17. århundre var ikke bare serveringssteder, de var også de første konsertlokalene. Fra enkle drikkeviser kunne en blanding av musikk, sang og dans utvikle seg til å bli hele forestillinger.

Det blir full fest i Sangerhuset når Barokksolistene inviterer til «Alehouse»

Barokksolistene er et norsk musikkensemble innen barokkmusikk og tidligmusikk. Ensemblet ble startet i 2005 av Bjarte Eike som er kunstnerisk leder og fiolinist i orkesteret.

Vinterfestspill i Bergstaden er en årlig kammermusikkfestival i hjertet av verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Her møter fremragende nasjonale og internasjonale musikere et entusiastisk publikum. Årets festival foregår fra 16.- 19. mars.