– Galleriet byr på en hyggelig stund med tanker om Olav Dilles kunst, og det vil bli samtale mellom Jonas Kuraas og Aud Selboe, sier Rolf Ericson ved Røros Kunstformidling.
Utstillingen åpnet 20. januar og skal vare i to måneder. Kåseriet skjer på lørdag klokken halv ett.
Hilde Østby er en forfatter som tidligere har vært journalist i Dagsavisen, forlagsredaktør i Schibsted og i Nasjonalbiblioteket, og kommunikasjonsansvarlig i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Bøkene hennes er oversatt til 20 språk.
Hilde Østby har skrevet to bøker som handler om ytterpunktene i menneskelivet: «Kreativitet», som handler om det beste, og «Kart over ensomheten», som handler om det verste.
Hva vil det si å være kreativ, og hvorfor er det så viktig å dagdrømme? Hva er en aha-opplevelse?
Finnes det genier? Og hva er egentlig talent? Hvordan henger naturopplevelser, lykke og kreativitet sammen?
Dette er noen av spørsmålene Hilde Østby svarer på i dette foredraget, hvor hun også tar livet av forestillingen om det ensomme geni. Ensomhet er nemlig det motsatte av alt kreativt; så dette blir også et dypdykk ned i det mørkeste i mennesket. Det skal handle om hvor ensomheten kommer fra, hvordan den arter seg, og hvordan vi kan motvirke den.
Dette blir et foredrag fylt av kontraster, og handler om alt det beste og verste i mennesket. Det blir en kveld viet hjerneforskning, psykisk smerte, tilknytning og skaperkraft. Det skal handle om hva som gjør oss ensomme, og hva som binder oss sammen.
Arrangert med støtte fra Trøndelag fylkesbibliotek.
Vokalist Tricia Boutté er opprinnelig fra New Orleans og er kjent for å med sin kraftige stemme sette sitt særpreg på jazz, blues og gospel.
I tillegg til musikken, vil det også lages mat fra New Orleans.
– En Kveld i New Orleans med Teedy Cooks» tilbyr varme, glede og masse energi – et show hvor sansene virkelig får en helhetsopplevelse. Her svinger sleiven sammen med musikken når Tricia «Teedy» Boutté tilbereder jambalaya under selveste konserten, skriver Fjøsakademiet arrangementets Facebook-side.
Vinterfestspill i Bergstaden hadde et gullår hva angår økonomi i 2019, med driftsinntekter på 4,8 millioner kroner, hele 1,4 millioner kroner over 2018. Men så kom pandemien og dempet veksten.
Driftsinntektene for 2020 og 2021 var nede på henholdsvis 3,3 og 3,7 millioner kroner. Nedgangen til tross, de to årene leverte plussresultater på på 142.000 kroner og 263.000 kroner. Rekordåret 2019 endte med et plussresultat på 7.000 kroner.
2022 ble et nytt godt år, og driftsinntektene endte på 4 millioner kroner igjen. Årsresultatet på 185.000 kroner lar seg også høre. Overskuddet overføres til egenkapitalen, som etter 2022 er på 1,4 millioner kroner.
Haugom og Barø Aasen spiller henholdsvis Kølfogd Hedström og Konstknekt Johannes, når Proletarteateret med 40 mann fyller scenen i Storstuggu i helga.
– Det er kjempestas å få med hele gjengen her fra Malvik til Røros, men det er et sjansespill uten like, for det er store kostnader knyttet til å gjennomføre en slik oppsetning, men så viser Røros seg fra sin generøse side og fyller to forestillinger, sier Jo Bjørner.
I november hadde An-Magritt premiere i Bruket Kulturhus i Malvik, og nå, etter juleferie og med et nytt år for øyet, er det endelig klart for å ta med teateret til Falklbergetsalen i An-Magritt-forfatterens hjemby.
– Publikum kan forvente seg en spilleglad gjeng som gleder seg til å endelig få spille forestillingen igjen på hjemmebane, sier Axel.
An-Magritt er historien om oksekjøresken fra Kiempeplassen, som faller for tyskeren Johannes Konstknikt. Proletarteateret setter opp musikalversjonen av Edvard Rønning og Henning Sommerro, fritt etter Falkbergets tekst.
– Vi opplevde et lite mirakel i Hommelvik, skrev Adresseavisen og ga terningkast 5 til teateret.
Torstein Fosmo har regien og Øyvind Jo H. Eik er musikalsk leder.
– Deltakerne får muligheten til å skape noe eget basert på inntrykkene utstillingen gir. Her er altså ingenting planlagt på forhånd. Susanne vil lære bort noen koreografiske metoder som man kan bruke videre, og vise hvordan man kan kombinere ulike dansestiler. Det kan bli innslag av alt fra hip hop og jive til halling og ballett, skriver Rørosmuseet i en pressemelding.
Rørosmuseet på sin Facebook-side.
Kurset holdes 4. februar på Rørosmuseet. Stegene er ikke bestemt på forhånd, og gruppen undersøker i fellesskap hvordan det er mulig å improvisere dans og hente inspirasjon fra inntrykkene som utstillingen skaper.
Kurset passer for barn fra tolv år og oppover, og det er plass til 20 deltakere.
Les mer om utstillingen «Dans med oss».
Om kursholder
Susanne Herfjord Feragen har en bachelor i samtidsdans fra Universitetet i Stavanger, og studerer nå praktisk pedagogisk utdanning ved samme universitet. Hun interesserer seg mest for å undervise for barn. Selv begynte hun å danse på kulturskolen i Steinkjer, før hun gikk videre til danselinja på Katedralskolen i Trondheim og Spin Off forstudium i dans i Oslo. Gjennom årene har hun også hatt rollen som danse-Ellen i Elden. Hun interesserer seg for et mangfold av stiler og ønsker å gjøre dansen tilgjengelig for alle.
Trygve Tambs-Lyche er født og oppvokst på Røros, og bodde her fram til han flyttet til Tynset for å gå på musikklinja på videregående skole. Siden da har han med bagasjen full av musikalsk motivasjon studert og levd som trommeslager.
Allerede som åtteåring begynte Trygve med trommeundervisning på musikkskolen. Deretter involverte han seg både i Røros skolekorps og i Røros Storband. I tillegg var han delaktig i flere bandprosjekter, men det var ikke før han kom til Tynset at han møtte en aktiv bandkultur hvor han traff et mer levende bandmiljø.
– Der kom jeg inn i et miljø, for det var ikke så stort bandmiljø på Røros på den tida. Det var skolekorpset og litt sånn, men det var ikke mange som startet rockeband da, sier Trygve, – Men når jeg kom til Tynset traff jeg et litt bredere miljø, og det kom folk fra Rendalen, Folldal også videre, og det var litt større muligheter for å utvikle seg med tanke på å spille i band.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Drømmer seg tilbake
Etter videregående studerte Trygve i Kristiansand, og flyttet til Oslo hvor han bodde fra 2006 til 2012. Da flyttet han tilbake til Kristiansand og etablerte seg med kjæreste og familie, hvor han fortsatt bor. For tiden spiller han i flere band, blant annet med Kristiansand Storband.
– Det er litt gøy, for et av mine faste band nå er Kristiansand Storband, som jeg ble med i etter jeg flytta tilbake hit. De har jeg fulgt noen år, og det er veldig gøy, for selv om vi gjør veldig mye forskjellig har vi noe av det samme repertoaret som vi pleide å ha i Røros Storband, sier Trygve, og forklarer at det hender seg at han drømmer seg tilbake til ungdomstiden når de spiller sanger som han husker fra tiden i storbandet på Røros.
Tambs-Lyche har levd som musiker i hele sitt voksne liv, men har med med unntak av noen vikariater, aldri hatt en fast jobb siden han studere. Nå har han tatt etterutdanning i pedagogiske fag, og har et vikariat på kulturskolen, hvor han underviser.
Pågående prosjekter
I Kristiansand involverer han seg i Kristiansand Storband, nimannsorkesteret KRS Soul Stew, og en jazzgruppe startet av trompetist Eirik Dørsdal
– KRS Soul Stew spiller sen 60-talls autentisk soul. Vi er ni mann med blåserrekke og perkusjon, og det er veldig gøy å spille i. Vi forsøker å ikke spille de mest gjenkjennbare låtene, og dykker dypt inn i materien for å finne masse gode skatter som ikke alle har hørt så mye fra før, forklarer Tambs-Lyche.
Variasjon og savnet etter hip hop
Trygve har en bred musikalsk spennvidde, og jobber og har jobbet innen mange ulike sjangere, og i mange ulike band- og orkestersammenhenger. Han forteller at det er et relativt lite miljø i Kristiansand, og at det dermed blir til at man spiller litt her og der hvor det trengs.
– Slik som jeg holder på nå så blir det ikke sånn at man kan velge og vrake så mye, det blir litt sånn at man tar det man får, og da blir det mye forskjellig, sier Trygve.
– Hvis du fikk velge helt fritt, hvilken sjanger hadde du siktet mer mot?
– Det som jeg kanskje kunne tenkt meg å ha mer av er mer hip hop-baserte ting, som jeg holdt på mye med i ungdomstida. Jeg har noen artister her som jeg jobber med som er litt mer orientert mot hip hop, og når jeg spiller med dem så koser jeg meg veldig, forklarer Trygve, som sier at han også savner å jobbe mer med teatermusikk, noe han gjorde mye av både når han bodde i Oslo, og i oppveksten på Røros.
Brenner for Elden
Når Elden, den gang Det brinner en eld, først ble satt opp som utendørsteater i 1994, figurerte Tambs-Lyche som tambur/trommegutt på slagmarken. Ikke mange år gikk før han var fast trommeslager i bandet.
– Elden var en veldig viktig del av min musikalske bakgrunn, og hver eneste sommer når det kommer noe fra Elden på Facebook, så kjenner jeg det litt i kroppen, og det vekker veldig gode minner, sier Trygve.
Det hender seg at den tidligere Elden-trommisen besøker Røros på sommeren, og hører musikken fra spillplassen på Hagaen. Det vekker minner, forteller Trygve, som sier at han da pleier å sende en melding til bandlederen fra Elden-perioden en melding med at “nå smeller det i Slegghaugene igjen”.
Eldenmusikken har forandret seg mye med årene, og mange av oss har sterke minner knyttet til musikken slik den var da vi selv var unge og ble introdusert for den.
– Det er noen sånne minner vi har fra da vi var med på Elden på den tiden, og det sitter sånn i kroppen. De mektige følelsene som vi fikk for musikken slik som den var da. Det skal nok vanskelig til for oss å få den stemningen gjenskapt, for da var vi så veldig inne i det, forklarer Trygve.
– Jeg husker godt når vi først tok over i orkesteret at det var litt sånn surmuling fra noen som syntes musikken hadde vært bedre før, og da tenkte vi i bandet at det bare er litt sånn som gamle gubber føler det, men nå sitter jeg her selv, medgir Trygve.
Den kritikerroste og allerede prisbelønnede kortfilmen Nattriken (Night ride), regissert og forfattet av Erik Tveiten, er Oscar-nominert i kategorien “short live action”. Den var en av de 15 kortlista filmene som kjempet om å bli nominert i kategorien.
Filmen ble spilt inn i 2019 i Trondheim, og setter fokus op utenforskap, fordommer og kjønnsidentitet.
Filmen har allerede blitt tildelt prisen for beste «Short narrative” under prisutdelingen på Tribeca film festival i fjor, og har blitt vist som kortfilm på newyorker.com.
Axel har en stor rolle i filmen, og spiller antagonisten, – Han som skaper bråket, i følge Barø Aasen.
– Det var stort å vinne beste “Short narrative” på Tribeca-festivalen i fjor, men dette hadde jeg ikke engang turt å håpe på. Det skjedde faktisk, sier Axel entusiastisk.
– Det er gledelig at mange ønsker å bevare kulturminnene sine og de verdiene de representerer. Mange kulturminner er eid av private, samtidig som de er med på å utgjøre stedsidentitet og vår felles kulturarv. Det er derfor prisverdig at så mange i Trøndelag ønsker å gjøre grep for å kunne fortsette å bruke kulturminnene, eller å nå kunne ta de i bruk igjen. Slik blir verdier bevart, samtidig som bruken av kulturminnene skaper nye verdier, sier direktør for Kulturminnefondet, Simen Bjørgen i en pressemelding.
Fra Røros fikk følgende støtte:
Corneliavollen Femundsveien 101, Rune Haugen på Røros fikk 60.000 kroner.
Dodge D-300, mobilt reinslakteri, John S. Tamnes på Røros fikk 100.000 kroner.
Fiskarbu – Granatjønnbua, Jon Edvard B. Tamnes på Røros fikk 50.000 kroner.
Øra 15, Alisa Begic på Røros fikk 300.000 kroner.
– Vi gleder oss veldig til å få besøk av Bård Vinge fra Røros Røde Kors Hjelpekorps.
Han skal lese om da Lillesøster dro på skitur, skriver bibliotekar Mari Snortheim i en pressemelding.