Har vært med i alle oppsetninger av Elden før i år

Helt siden det ble satt opp som utendørsteater for første gang i 1994, har Jo Bjørner Haugom vært med i Elden. I sommer blir han imidlertid opptatt som skuespiller i Spelet om Mardøla i Eikesdal: – Det er med et tungt hjerte.

Nå leter Elden etter en ny skuespiller som kan ta på seg rollen som Pär Åke, som var tiltenkt Haugom.

Med et tungt hjerte
I sommer blir altså første gang Jo Bjørner ikke er med på Elden. 

– Det blir helt merkelig å ikke være på Slegghaugan i sommer, det var med et veldig tungt hjerte at jeg valgte å ikke være med i år, sier Haugom.

I løpet av årene har han hatt mange ulike roller i musikkteatret.

– Jeg startet og avsluttet i «firerbanden», og i mellomtiden har jeg rast gjennom det meste, og omtrent det eneste jeg ikke har vært er De la Barre og Niklas, sier Jo Bjørner. 

– Hva har du fått mest ut av gjennom årene i Elden?

– Både det å først få rollen som Armfeldt og det å lære å ri har virkelig vært noe av det store, sier Jo Bjørner, og legger til at rollene som har betydd mest er rollene som Armfeldt og Pär Åke.

Blitt rikere som menneske
Haugom forteller at han sitter igjen med mye etter alle årene i Elden.

– Jeg har lagt inn mange dugnadstimer for Elden gjennom årene; det har vært mye jobbing, mye frysing, mye svetting og alt som er, og jeg har nok ikke blitt noe rikere i lommeboka av å være med, men jeg har blitt rikere som menneske, sier Haugom. 

Spelet om Mardøla er et historisk spel bygget på hendelsene rundt Mardøla-aksjonen og kampen og Mardalsfossen i 1970. Spelet er et utendørs musikkteater som blir fremført i Eikesdal.

Artig å prøve noe nytt
– Elden er en protest mot krig. Dette er en protest mot at staten skal overkjøre og bygge ut alt som finnes, og til slutt så har vi ikke igjen noen plasser å oppleve naturen på, og dette er et så vanvittig fint naturområdet at du nesten blir svimmel av å se det, sier Jo Bjørner.  

– Hvordan blir det å være med på Spelet om Mardøla?

– Det blir kjempeartig å få prøve noe nytt. Jeg har aldri vært i Mardøla før, men jeg er godt kjent med og interessert i aksjonen og historien, og det gjør det ekstra spennende, sier Haugom.

The Psycho Motions/Fancy

Sommeren `69 er nøye tolket av Bryan Adams, amerikaneren Neil Armstrong satte sin fot på månen, men minst like viktig for flere var at i Vonheim på Røros var et nytt band i emning!

Bildet viser detn spede begynnelse av noe som skulle gi bandhistoria stor interesse, ikke minst for dem som havnet i “bluesbåten”.

Den ordentlige debuten foregikk i Os Samfunnshus samme høsten. En talentkonkurranse, der en av klassene favnet “moderne dansemusikk”, gikk av stabelen lørdag 22. november, og året var som nevnt 1969.

For anledningen kunne de kvalifiserte bytte ut øvingsradioen, de fikk sjansen til å spille på Hagstrøm forsterkeranlegg – stort i seg selv. Lokalavisa strevde med å stave bandnavnet i sine omtaler, men med ekte bluesrytmer fikk bandet strålende omtale av kvalifiserte dommere. Bandet Outside, oogså fra Røros – havnet på pallen. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

I mars 1971 var bandet utvidet. Bildet er rfra Blåsalen i Sangerhuset. Fra V.: Bård Hasz, Stein-Eirik Johnsen, Anne-Karin Tønset, Terje Forsberg, Steinar Moe og Pelle (Per Arve) Kristiansen.

Onsdag, fredag og lørdag, en gjennomsnitts uke viste tre opptatte kvelder og netter for Rørosorkesteret FANCY.

Det er besnærende å gjøre et tilbakeblikk på aktiviteter på Røros på 70-tallet. Bård Hasz viste vei såvel i Fancy, slik han tidligere gjorde i The Psycho Motions. Trofaste medmusikere ellers, (fra trio til sekstett) hang godt med, og et imponerende antall opptredner og tilbakelagte mil forteller om et band med kvaliteter og popularitet.

I 1973 spilte bandet fast på den populære onsdagsdansen på Bergstadens Tuisthotell.

Artikkelen fortsetter under bildet.

På havet, underveis til Frøya i 1975. Fra V.: Tore, Terje og Bård.
Bak fra V.: Tore Bjerkestrand, Bård Hasz. Foran fra V.: Terje Forsberg og Pelle Kristiansen.

Rock og pop har påvirket samfunnet, og motsatt. Alt nytt kan virke litt skummelt, men tiden som går hjelper betraktelig! Historien og historiene blir stående, og duoen Forsberg/Hasz har vel egentlig et eget bilde- og tekstleksikon som vedrører kulturen i og rundt Bergstaden.

Det har ofte vært bøyger og terskler å passere for ivrige musikere. Her er et sitat fra avisa Fjell-Ljom, torsdag 20/12-1973:

“Popgruppa Fancy ved Bård Guldahl Hasz har søkt skolestyre om å leie et av tilfluktsrommene i Røros ungdomsskole til lagring av utstyr og til øvelser. Både skolestyrer og skolesjefen går imot at søknaden innvilges. Tidligere erfaringer viser at lyden forpålanter seg gjennom ventilasjonsannlegget og til hele nyfløyen. Foreldremøter er blitt forstyrret på denne måten. Popgruppen mener at de kan drive øvelser på søndager eller lørdager. Dette går skolesjefen imot fordi vaktmesteren da har fri så man må engasjere ekstra tilsyn. Skolesjefen mener også at bruk av skolen på søndager kun må skje i unntakstilfeller. Popgruppen Fancy sier i sin søknad at de er i en fortvilet situasjon. De har ikke øvingsrom eller egnede lagringslokaler for sitt elektroniske utstyr.”

Terje Forsberg glemmer ikke sitt første intrument, en høfner til kr 150, – kjøpt i nabolandet. Bård Hasz ble tidlig i karrieren oppslukt av sine gitarer av fabrikantene Gibson, Epiphone og Fender, det var slik det skulle være, og een Maarshall ble hans faste følgesvenn.

Det dukker opp minner som at trommesettet havnet i grøfta på Vintervollveien, elelr at presenningen på hengeren blåste av og la seg over folkevogna som lå på hjul – sånt kan skje den beste.

Terje Forsberg, bass
Bård Hasz, gitar, sang
Stein-Erik Johnsen, trommer
Karin Volden, sang
Anne-Karin Tønset, sang
Steinar Moe, trommer
Pelle Kristiansen, gitar
Tore Bjerkestrand, trommer
Bård Bårdstu, tangenter
Tore Thingstad, trommer, sang, trompet

Terje Engan, saxofon

Jørn Ketil Sandbakken, trompet.

Lokale band: Sherlock – på topp i 1985

Dette er en serie hvor vi presenterer lokale band fra musikkhistorien i regionen. Tekst og bilder er hentet fra boken “Ett…to…! Bandhistorie for Nord-Østerdalen og Røros-regionen 1948-2016” skrevet av Sindre Hagen og Per Roar Øian og utgitt i 2016. 

Sherlock eksisterte i 5-6 år, med en del utskiftninger. I tillegg til gjengen på bildet, var også blant andre Roar Kjeldsberg og Jo Ryen med en periode. Bandet opererte mest nordover fra Tolga/Os, da bookingbyrået holdt til i Trondheim (Arctic music). Repertoaret  gjenspeilet nok også dette – med alt fra trønderrock til gammeldans. 

Sherlocks siste krampetrekning var i 1085, (riktignok under navnet “Petter an the pretty killers”), da de deltok i Trøndersk mesterskap i rock, og kom til finalen. Oppfølgeren skulle vise seg å bli seiglivet, da snakker vi om Von Lund Band. 

Forbereder kulturskolens Vårslepp

I år blir kulturskolens vårslepp arrangert både på Storstuggu og Ungdommens Hus, og det blir opptredener og kulturelle innslag fra et bredt spekter av ung kultur.

Rektor ved Røros Kulturskole, Nils Graftås sier at det blir mye variasjon og samspill under årets Vårslepp.

– Det blir et mangfold av uttrykk og innslag fra alle de ulike musikksjangerne vi har her, fra klassisk piano til heavyrock, også har vi teater, dans, utstilling i Gropa med billedkunstavdelinga og elevene fra samisk kunshandverk, forklarer Graftås. 

Vanligvis arrangeres kulturskolens vårslepp i starten av mai, men i år er det utsatt til 24. og 25.mai. Nytt for året er at arrangementet også vil foregå på Ungdommens Hus.

– Det blir hovedarenaen til “Rett i band”, tilbudet vårt hvor unge får prøvd seg fram i musikkgrupper. På Ungdommens Hus blir det en mindre scene og en mer intim stemning, sier Graftås og forklarer at årets vårslepp handler mer om samspill enn det har gjort tidligere. 

Fokus på samspill
Graftås forteller at han tror det blir et spennende vårslepp.

– Nå har vi jobbet gjennom hele vinteren med konseptet, og gjennom året har vi videreutviklet samspillprosjektene våre. I år vil forestillinga i hovedsak bestå av samspillnummer, og vi har hatt mye samarbeid mellom lærere og elever fram mot vårsleppet, sier Graftås, og legger til, – Når vi kommer til forestillinga så kan det se ganske enkelt ut, men forarbeidet med alle samarbeidskonstellasjonene har vært både morsomt og krevende.

Tror ikke Falkberget var rasist

25. mai skal Falkbergetkjenner Åse Berg holde foredrag om “Falkberget og samene” på Aajege på Røros videregående skole. Falkberget skal ha uttalt seg diskriminerende mot samene i Nordlys i 1908. Berg bestrider at den kontroversielle uttalelsen er representativt for Falkbergets menneskesyn.

I et reisebrev til Nordlys den 25. juli 1908 kan man sitere Falkberget på blant annet: « (…) Dette folk står nok på et meget lavt kulturstandpunkt. (…) De er som de andre lapper, lavvoksne og hjulbente. Vakre er de ikke. Det er synd å si.»

Ikke representativt
Dette ble skrevet etter Falkberget hadde besøkt Boris Gleb, forklarer Berg, – Han hadde fått et stipend til å reise nordover til Kirkenes, der han besøkte Ellisif Wessel, som var en veldig radikal, «rød» dame. Hun var fotograf, og dokumenterte bl.a. samenes kultur og liv, og hun hadde vært mange ganger i Boris Gleb. Jeg vil nok tro at det var hun som anbefalte Falkberget å ta en tur dit.

Åse mener at sitatet fra Nordlys ikke er representativt for Falkbergets menneskesyn. Falkberget har med utgangspunkt i dette enkelte sitatet, flere ganger blitt fremstilt som en rasist. 

– Jeg ble veldig lei meg da jeg så det. Rett og slett fordi jeg spør meg om det er dette man skal forbinde med Falkberget, sier Berg, og legger til at i foredraget om Falkberget og samene, håper hun at hun vil vise at uttalelsen ikke sier noe om menneskesynet til forfatteren.

Var ikke rasist
Jeg kommer til å ta for meg reisebrevene i Nordlys og det tidlige forfatterskapet og snakke om den tiden det ble skrevet i, og så håper jeg å vise at han ikke var en rasist, sier Åse, og fortsetter:

– Jeg kommer til å gå gjennom litt av det han har skrevet i romanene sine, og ta for meg måten han skrev på.

Åse synes det blir feil av media å fokusere for mye på dette enkelte sitatet, og at det overskygger forfatteren og forfatterskapet. 


– Leser du bøkene hans så er det ikke det man sitter igjen med, fastslår Åse.

Utstillingsåpning og konsert med Ævestaden

Årets Røros Folk Festival åpner med utstilling og utstillingskonsert på Kunst og kaos torsdag 8. juni. 

Det er illustratøren Knut Løvås som er årets festivalkunstner og som står for festivalutstillingen i galleriet Kunst og kaos. 

Han er regnet som en av landets fremste avistegnere, og er viden kjent for sin treffende strek i avisa Klassekampen. 

Utstillingen «Illustrasjoner» er åpen hele festivalhelga.

Ævestaden er en norsk-svensk trio som debuterte med albumet Ingen mere gråter i 2021. For dette albumet vant de samme år Folkelarmprisen i åpen klasse. Med det tradisjonelle og det moderne knyttet sammen, på sømløst vis, fikk gruppen raskt en plass på folkemusikkscenen — og med tiden har oppmerksomheten ekspandert.

Deres varierende instrumentkombinasjoner, med lyrer, fele, kantele, vokal, munnharpe og elektronikk, åpner opp et unikt lydbilde når tidløse harmonier, og lag med minimalistiske motiver, skaper en åpen og atmosfærisk verden.

Låtene handler om det bevisste og det underbevisste — det verdslige og det hellige — om liv og død. Her skildres de store følelsene; alt fra en intensiv bønn om å få innslipp i Guds rike og et ønske om at noen, noen gang, skal tenke på deg om kveldene.

Ævestaden
Kenneth Lien – kraviklyre, munnharpe, vokal
Levina Storåkern – kohorn, fele, kantele, vokal, elektronikk
Eir Vatn Strøm – vokal, kraviklyre, elektronikk

Lokal bandhistorie: Bumble Bees – Brekkebygd-band ble samlet til ett!

Dette er en serie hvor vi presenterer lokale band fra musikkhistorien i regionen. Tekst og bilder er hentet fra boken “Ett…to…! Bandhistorie for Nord-Østerdalen og Røros-regionen 1948-2016” skrevet av Sindre Hagen og Per Roar Øian.

“Bumlan” ble de kalt av fansen, omtrent samtidig med at The Beatles finpusset et av verdens mest innflytelsesrike album i rockens historie. “Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band”, ble en utgivelse som i 1967 grenset mot psykedelisk rock. Bumble Bees derimot, de lot seg mest imponere av musikere fra Brekkebygd og omegn. Øvingene foregikk i gammelskola, og med tjue norske og svenskspråklige låter innabords, fant debuten sted i Skogly på Sundet. Påfølgende spillejobber dukket opp i et område fra Trysil  i sør til Haltdalen i nord, og populariteten økte i takt med oppdragene.

Fortsetter under bildet.

Her er orkesteret foreviget under en tilstelning i lokalet Samhold, Kojan, i 1988. Frav.: Jorunn Kveen, sang, Bjørn Eystein Sjøvold, bass, Paul Ivar Solli, gitar, Dag Borgar Eriksen, saksofon, John «Twist» Haugen, trommer, Jan Bjørnar Bårdstu, tangenter sitter foran.

Det var flere lokale helter som gjorde innhopp i bandet når behovene meldte seg: Gode “odds” hadde Odd “Pespå” Strickert og “Post-Odd” Sjøvold. Johnny Dahl var også innom orkesteret før han gjorde svenske av seg. Jorunn Kveen, sang, og kretslagskeeper Åge Strickert på bass fylte orkesteret i en lang og aktiv periode, helt til Åge døde så alt for tidlig i 1986. En epoke var over. 

Om de ikke er like utholdende som “Stones”, så er og blir Bumble Bees på manges lepper.

Fra orkesterets ferskeste periode kan vi lese nye navn i tillegg til gjengangere. Lars Inge Solli, Tormod Sundan, Kjell Sundt og ekteparet Hristina og Terje Elven har alle medvirket, og det er nok ikke bare i Paul Ivars sterke interesse at “Bumlan” skal bestå…evig!

Bildet fra gjenforening i påska i 2011, viser et knippe av orkesterets tidlige besetning. Fra v.: Arnstein Stensås, sang, ved trommene, John «Twist» Haugen,, så strengekarene på rekke og rad: Paul Ivar Solli, Øyvind Eggen, Oddmund Kurås og Bjørn Eystein Sjøvold.

Mari Midtli og Astrid Sulheim på Kaffestuggu

Under årets Røros Folk Festival spiller to av landets fremste folkemusikere på Kaffestuggu 9.juni.

Mari Midtli og Astrid Sulheim er tradisjonsbærere for den tradisjonelle vokalmusikken og slåttemusikken i Nord- Gudbrandsdalen. Sammen er de nå aktuell med plata, “Skunde deg, jente”, med sanger og slåtter hvor damene står sentralt. For mange av de tradisjonelle slåttene er navngitt etter kvinner, og vår vokale folkemusikk har i større grad blitt utøvd av damene.

– På Kaffestuggu vil du gjennom sang og spel møte mange av disse ulike kvinneskikkelsene. Noen er unge, noen er gamle, noen er «kvæke» og andre er triste, men alle har de historier verdt å minnes, skriver Røros Folk Festival på arrangementets Facebook-sider. 

Besetning:

Mari Midtli – vokal

Astrid Sulheim – fele

Lokal bandhistorie: The Magic Kings/Outside (1964 -1969)

Dette er en serie hvor vi presenterer lokale band fra musikkhistorien i regionen. Tekst og bilder er hentet fra boken “Ett…to…! Bandhistorie for Nord-Østerdalen og Røros-regionen 1948-2016” skrevet av Sindre Hagen og Per Roar Øian.

Tekst: Sindre Hagen og Per Roar Øian.

The Magic Kings/Outside – tidlige og populære rockere fra Røros

The Magic Kings ble etablert av fire unge herrer – 12 år gamle i 1964. Medlemmene var Terje Elven, sologitar, Arne Floor, rytmegitar, Helge Krogh Korssjøen, bass og Stein Ødegård, trommer. I begynnelsen var de ikke gamle nok til å spille på offentlige fester, noe de heller ikke hadde repertoar til, men de var husband på realskolefestene til Røros realskole. Etter hvert som de ble eldre prøvde de å få spillejobber på lokalet, men på den tiden var det svensktopper og gammeldans som gjaldt, og de hadde vel ingenting av det! Blues, Stones og Beatles var nok mer i deres gate, og med spolebåndopptaker som vvåpen tok de opp nye låter fra Radio Luxenburg – særlig om natta, til foreldrenes store fortvilelse. Etter hvert fikk de faktisk spillejobber på begge hotellene på Røros, og de har en mistanke om at det var fordi de ikke tok rare honoraret, snarere enn kvaliteten på musikken. Men uansett: Dette var starten på en musikerkarriére – for flere av dem.

De første årene var utstyr total mangelvare, de spilte på radioer og Stein hadde et gammelt Lefima trommesett med kalveskinn og spinkle stativer etter sitt faderlige opphav. 

Det ble faktisk til slutt – etter at foreldrene hadde holdt krigsråd – innkjøpt av en Vingtor forsterker. Den hadde to innganger og én fonoinngang, altså bananplugger. Der ble alt kjørt igjennom, to gitarer, bass og en sangmic. Dette ble gjort mulig ved å koble sammen to gitarer på ett inntak. Etter konfirmasjonen ble det litt lysere tider – det ble innkjøpt en Vingtor til, og ennå litt senere ble det handlet Radionette Kraftforsterkere som ble supplert med egenproduserte høytalerkabinett. 

Bandet skiftet mot slutten navn til Outside, og det hadde nok sammenheng med at det på den første singelplata til Difference var det en b-side som hette nettopp det. Rundt 1967/68 ble sologitarist Terje med i dansebandet Odd Ivars, et band som hadde skikkelige spillejobber og medlemmer som fikk lov til å spille på fest! Stein fikk også tilbud om å bli med her, men interessen for rock og blues var for sterk. Terjes avgang førte til at Stein begynte å spille gitar, og på trommer fikk de med seg Edvin Stålem fra Os, tidligere trommis i The Phantoms. Helge gikk over til å spille orgel, og på bass kom Steinar Bendiksvold inn. Det ble etter hvert mer fart på sakene, men fremdeles hadde de få jobber på offentlige fester, i den sammenhengen var det fortsatt svensktopper som gjaldt. 

De spilte imidlertid på begge hotellene på Røros, og i tillegg hadde de også en spillejobb like over grensen. Stor stas! En periode var de faste gjester på gymnasfestene til Tynset gymnas, det var svære greier! De var vel et av de få banda i området som spilte Beatles, Stones og Hendrix, og passet dermed godt i en slik sammenheng. 

(Her kan det skytes inn at Per Roar var elev på Tynset gymnas da, og han husker godt Outside – de låt veldig bra! Gitarspillet til Stein tok nesten motet fra oss som hørte ham – og som spilte i band, og da Outside i tillegg klarte å fremføre den vokalt svært krevende “Oh, Darling» fra The Beatles, ga vi oss nærmest ende over.)

En litt morsom sak er at første sologitaristen i Difference, Arne Jacobsen, gikk på skole på Røros i ett år (trolig skoleåret 67/68). Han ble med i bandet både som musiker og mentor, og for bandet – og spesielt for Stein som gitarist – hadde dette stor betydning.

Bandet bestemte seg for å satse, og det ble innkjøpt utstyr for en uhorvelig sum; Marshall forsterker og Hammond-orgel. Det begynte kanskje å låte bra, men det varte dessverre ikke så lenge. Typisk nok begynte medlemmene å flytte på seg, noen dro på skole mens Stein dro til Trondheim for å bli musiker. Bandet ble oppløst i 1969, banken tok igjen utstyret, og det var slutten på den epoken.

Medlemmer:
Terje Elven, gitar
Arne Floor, gitar
Helge Krogh Korssjøen, bass
Stein Ødegård, trommer, gitar
Edvin Stålem, trommer
Steinar Bendiksvold, bass(da Helge gikk over til orgel)
Arne Jacobsen, både musiker og mentor

Tekst og bilder er hentet fra boken “Ett…to…! Bandhistorie for Nord-Østerdalen og Røros-regionen 1948-2016” skrevet av Sindre Hagen og Per Roar Øian og utgitt i 2016. 

Gir seg som styreleder i Norsk Revy etter seks år.

Norsk Revy har som hovedoppgave å fremme norsk revy innen kulturpolitikk, revymiljøet og hos publikum for øvrig. Målet er å spre og styrke revysjangeren over hele landet. Nå blir Hilde Bergebakken avløst av Hanne Tømta som styreleder.

Norsk Revy består av Norsk Revyfaglig Senter og Norsk Revyfestival. Det er to forskjellige stiftelser, men med felles administrasjon og styre. I fjor arrangerte Norsk revy også Nasjonal Revykonferanse, som Bergebakken vil trekke fram som ett av mange høydepunkt fra hennes tid som styreleder. 

– Vi er stolt over det vi har fått til på disse seks årene, og jeg kommer til å heie veldig på Norsk revy framover, og forteller at Norsk Revy har laget en strategi for perioden 2022 til 2025 hvor de har en hovedparole som lyder: Vi gjør Norge morsommere og tar humor på alvor. 

Bergebakken har vært interessert i revy siden hun i ungdomstida involverte seg i å arrangere sommerrevyer på Røros. 

Folkets talerstol
I fjor var det 318 lokale revypremierer rundt omkring i landet. Cirka 6300 frivillige var med å lage revy, og i underkant av 130.000 publikummere var på revy. I arbeidet med Norsk Revy har det handlet mye om å ta vare på og videreføre den nasjonale revytradisjonen, forteller Bergebakken, og noe av det hun trekker fram som en styrke ved sjangeren, er dens rolle som samfunnskommentar. 

– Revy blir ofte kalt folkes talerstol, og det skal jo fungere sånn at folk i alle grender kan drive litt ap, gjøn og satire med alt fra lokal politikk til det som skjer i lokalsamfunnet, så begrepet folkets talerstole passer egentlig et veldig godt på revy, understreker Bergebakken.

Utvikle for å bevare
Hilde forteller at revysjangeren er særlig utbredt i skandinavia, og som sådan er det noe som burde bevares.

– Det er en kulturart som man bør sette inn et støt for å bevare, for det handler om å gjøre småsamfunn livskraftig og at folk trives i lokalsamfunnet der de bor, sier Bergebakken, – derfor har vi blant annet tatt grep for å vitalisere skolerevyer, studentrevyer og sånne ting, for det har noe å gjøre med å overføre revytradisjonene til de generasjonene som kommer. 

Norsk Revy består av Norsk Revyfaglig Senter og Norsk Revyfestival. Det er to forskjellige stiftelser, men med felles administrasjon og styre. 

En annen viktig oppgave for Norsk Revyfaglig Senter, er Norsk Revyhistorisk Arkiv. Revyen er en del av den norske kulturhistorien og sammen med Nasjonalbiblioteket tar organisasjonen vare på revytekstene for å bevare dem for framtida. 

Norsk Revyfaglig Senter administrerer Norsk Revyfestival og har ansvaret for gjennomføringen av NM i revy.