Kultur

Sommeren `69 er nøye tolket av Bryan Adams, amerikaneren Neil Armstrong satte sin fot på månen, men minst like viktig for flere var at i Vonheim på Røros var et nytt band i emning!

Bildet viser detn spede begynnelse av noe som skulle gi bandhistoria stor interesse, ikke minst for dem som havnet i “bluesbåten”.

Den ordentlige debuten foregikk i Os Samfunnshus samme høsten. En talentkonkurranse, der en av klassene favnet “moderne dansemusikk”, gikk av stabelen lørdag 22. november, og året var som nevnt 1969.

For anledningen kunne de kvalifiserte bytte ut øvingsradioen, de fikk sjansen til å spille på Hagstrøm forsterkeranlegg – stort i seg selv. Lokalavisa strevde med å stave bandnavnet i sine omtaler, men med ekte bluesrytmer fikk bandet strålende omtale av kvalifiserte dommere. Bandet Outside, oogså fra Røros – havnet på pallen. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Onsdag, fredag og lørdag, en gjennomsnitts uke viste tre opptatte kvelder og netter for Rørosorkesteret FANCY.

Det er besnærende å gjøre et tilbakeblikk på aktiviteter på Røros på 70-tallet. Bård Hasz viste vei såvel i Fancy, slik han tidligere gjorde i The Psycho Motions. Trofaste medmusikere ellers, (fra trio til sekstett) hang godt med, og et imponerende antall opptredner og tilbakelagte mil forteller om et band med kvaliteter og popularitet.

I 1973 spilte bandet fast på den populære onsdagsdansen på Bergstadens Tuisthotell.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Rock og pop har påvirket samfunnet, og motsatt. Alt nytt kan virke litt skummelt, men tiden som går hjelper betraktelig! Historien og historiene blir stående, og duoen Forsberg/Hasz har vel egentlig et eget bilde- og tekstleksikon som vedrører kulturen i og rundt Bergstaden.

Det har ofte vært bøyger og terskler å passere for ivrige musikere. Her er et sitat fra avisa Fjell-Ljom, torsdag 20/12-1973:

“Popgruppa Fancy ved Bård Guldahl Hasz har søkt skolestyre om å leie et av tilfluktsrommene i Røros ungdomsskole til lagring av utstyr og til øvelser. Både skolestyrer og skolesjefen går imot at søknaden innvilges. Tidligere erfaringer viser at lyden forpålanter seg gjennom ventilasjonsannlegget og til hele nyfløyen. Foreldremøter er blitt forstyrret på denne måten. Popgruppen mener at de kan drive øvelser på søndager eller lørdager. Dette går skolesjefen imot fordi vaktmesteren da har fri så man må engasjere ekstra tilsyn. Skolesjefen mener også at bruk av skolen på søndager kun må skje i unntakstilfeller. Popgruppen Fancy sier i sin søknad at de er i en fortvilet situasjon. De har ikke øvingsrom eller egnede lagringslokaler for sitt elektroniske utstyr.”

Terje Forsberg glemmer ikke sitt første intrument, en høfner til kr 150, – kjøpt i nabolandet. Bård Hasz ble tidlig i karrieren oppslukt av sine gitarer av fabrikantene Gibson, Epiphone og Fender, det var slik det skulle være, og een Maarshall ble hans faste følgesvenn.

Det dukker opp minner som at trommesettet havnet i grøfta på Vintervollveien, elelr at presenningen på hengeren blåste av og la seg over folkevogna som lå på hjul – sånt kan skje den beste.

Terje Forsberg, bass
Bård Hasz, gitar, sang
Stein-Erik Johnsen, trommer
Karin Volden, sang
Anne-Karin Tønset, sang
Steinar Moe, trommer
Pelle Kristiansen, gitar
Tore Bjerkestrand, trommer
Bård Bårdstu, tangenter
Tore Thingstad, trommer, sang, trompet

Terje Engan, saxofon

Jørn Ketil Sandbakken, trompet.

Dette er en serie hvor vi presenterer lokale band fra musikkhistorien i regionen. Tekst og bilder er hentet fra boken “Ett…to…! Bandhistorie for Nord-Østerdalen og Røros-regionen 1948-2016” skrevet av Sindre Hagen og Per Roar Øian og utgitt i 2016. 

Sherlock eksisterte i 5-6 år, med en del utskiftninger. I tillegg til gjengen på bildet, var også blant andre Roar Kjeldsberg og Jo Ryen med en periode. Bandet opererte mest nordover fra Tolga/Os, da bookingbyrået holdt til i Trondheim (Arctic music). Repertoaret  gjenspeilet nok også dette – med alt fra trønderrock til gammeldans. 

Sherlocks siste krampetrekning var i 1085, (riktignok under navnet “Petter an the pretty killers”), da de deltok i Trøndersk mesterskap i rock, og kom til finalen. Oppfølgeren skulle vise seg å bli seiglivet, da snakker vi om Von Lund Band. 

25. mai skal Falkbergetkjenner Åse Berg holde foredrag om “Falkberget og samene” på Aajege på Røros videregående skole. Falkberget skal ha uttalt seg diskriminerende mot samene i Nordlys i 1908. Berg bestrider at den kontroversielle uttalelsen er representativt for Falkbergets menneskesyn.

I et reisebrev til Nordlys den 25. juli 1908 kan man sitere Falkberget på blant annet: « (…) Dette folk står nok på et meget lavt kulturstandpunkt. (…) De er som de andre lapper, lavvoksne og hjulbente. Vakre er de ikke. Det er synd å si.»

Ikke representativt
Dette ble skrevet etter Falkberget hadde besøkt Boris Gleb, forklarer Berg, – Han hadde fått et stipend til å reise nordover til Kirkenes, der han besøkte Ellisif Wessel, som var en veldig radikal, «rød» dame. Hun var fotograf, og dokumenterte bl.a. samenes kultur og liv, og hun hadde vært mange ganger i Boris Gleb. Jeg vil nok tro at det var hun som anbefalte Falkberget å ta en tur dit.

Åse mener at sitatet fra Nordlys ikke er representativt for Falkbergets menneskesyn. Falkberget har med utgangspunkt i dette enkelte sitatet, flere ganger blitt fremstilt som en rasist. 

– Jeg ble veldig lei meg da jeg så det. Rett og slett fordi jeg spør meg om det er dette man skal forbinde med Falkberget, sier Berg, og legger til at i foredraget om Falkberget og samene, håper hun at hun vil vise at uttalelsen ikke sier noe om menneskesynet til forfatteren.

Var ikke rasist
Jeg kommer til å ta for meg reisebrevene i Nordlys og det tidlige forfatterskapet og snakke om den tiden det ble skrevet i, og så håper jeg å vise at han ikke var en rasist, sier Åse, og fortsetter:

– Jeg kommer til å gå gjennom litt av det han har skrevet i romanene sine, og ta for meg måten han skrev på.

Åse synes det blir feil av media å fokusere for mye på dette enkelte sitatet, og at det overskygger forfatteren og forfatterskapet. 

– Leser du bøkene hans så er det ikke det man sitter igjen med, fastslår Åse.

Dette er en serie hvor vi presenterer lokale band fra musikkhistorien i regionen. Tekst og bilder er hentet fra boken “Ett…to…! Bandhistorie for Nord-Østerdalen og Røros-regionen 1948-2016” skrevet av Sindre Hagen og Per Roar Øian.

“Bumlan” ble de kalt av fansen, omtrent samtidig med at The Beatles finpusset et av verdens mest innflytelsesrike album i rockens historie. “Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band”, ble en utgivelse som i 1967 grenset mot psykedelisk rock. Bumble Bees derimot, de lot seg mest imponere av musikere fra Brekkebygd og omegn. Øvingene foregikk i gammelskola, og med tjue norske og svenskspråklige låter innabords, fant debuten sted i Skogly på Sundet. Påfølgende spillejobber dukket opp i et område fra Trysil  i sør til Haltdalen i nord, og populariteten økte i takt med oppdragene.

Fortsetter under bildet.

Det var flere lokale helter som gjorde innhopp i bandet når behovene meldte seg: Gode “odds” hadde Odd “Pespå” Strickert og “Post-Odd” Sjøvold. Johnny Dahl var også innom orkesteret før han gjorde svenske av seg. Jorunn Kveen, sang, og kretslagskeeper Åge Strickert på bass fylte orkesteret i en lang og aktiv periode, helt til Åge døde så alt for tidlig i 1986. En epoke var over. 

Om de ikke er like utholdende som “Stones”, så er og blir Bumble Bees på manges lepper.

Fra orkesterets ferskeste periode kan vi lese nye navn i tillegg til gjengangere. Lars Inge Solli, Tormod Sundan, Kjell Sundt og ekteparet Hristina og Terje Elven har alle medvirket, og det er nok ikke bare i Paul Ivars sterke interesse at “Bumlan” skal bestå…evig!

Dette er en serie hvor vi presenterer lokale band fra musikkhistorien i regionen. Tekst og bilder er hentet fra boken “Ett…to…! Bandhistorie for Nord-Østerdalen og Røros-regionen 1948-2016” skrevet av Sindre Hagen og Per Roar Øian.

Tekst: Sindre Hagen og Per Roar Øian.

The Magic Kings/Outside – tidlige og populære rockere fra Røros

The Magic Kings ble etablert av fire unge herrer – 12 år gamle i 1964. Medlemmene var Terje Elven, sologitar, Arne Floor, rytmegitar, Helge Krogh Korssjøen, bass og Stein Ødegård, trommer. I begynnelsen var de ikke gamle nok til å spille på offentlige fester, noe de heller ikke hadde repertoar til, men de var husband på realskolefestene til Røros realskole. Etter hvert som de ble eldre prøvde de å få spillejobber på lokalet, men på den tiden var det svensktopper og gammeldans som gjaldt, og de hadde vel ingenting av det! Blues, Stones og Beatles var nok mer i deres gate, og med spolebåndopptaker som vvåpen tok de opp nye låter fra Radio Luxenburg – særlig om natta, til foreldrenes store fortvilelse. Etter hvert fikk de faktisk spillejobber på begge hotellene på Røros, og de har en mistanke om at det var fordi de ikke tok rare honoraret, snarere enn kvaliteten på musikken. Men uansett: Dette var starten på en musikerkarriére – for flere av dem.

De første årene var utstyr total mangelvare, de spilte på radioer og Stein hadde et gammelt Lefima trommesett med kalveskinn og spinkle stativer etter sitt faderlige opphav. 

Det ble faktisk til slutt – etter at foreldrene hadde holdt krigsråd – innkjøpt av en Vingtor forsterker. Den hadde to innganger og én fonoinngang, altså bananplugger. Der ble alt kjørt igjennom, to gitarer, bass og en sangmic. Dette ble gjort mulig ved å koble sammen to gitarer på ett inntak. Etter konfirmasjonen ble det litt lysere tider – det ble innkjøpt en Vingtor til, og ennå litt senere ble det handlet Radionette Kraftforsterkere som ble supplert med egenproduserte høytalerkabinett. 

Bandet skiftet mot slutten navn til Outside, og det hadde nok sammenheng med at det på den første singelplata til Difference var det en b-side som hette nettopp det. Rundt 1967/68 ble sologitarist Terje med i dansebandet Odd Ivars, et band som hadde skikkelige spillejobber og medlemmer som fikk lov til å spille på fest! Stein fikk også tilbud om å bli med her, men interessen for rock og blues var for sterk. Terjes avgang førte til at Stein begynte å spille gitar, og på trommer fikk de med seg Edvin Stålem fra Os, tidligere trommis i The Phantoms. Helge gikk over til å spille orgel, og på bass kom Steinar Bendiksvold inn. Det ble etter hvert mer fart på sakene, men fremdeles hadde de få jobber på offentlige fester, i den sammenhengen var det fortsatt svensktopper som gjaldt. 

De spilte imidlertid på begge hotellene på Røros, og i tillegg hadde de også en spillejobb like over grensen. Stor stas! En periode var de faste gjester på gymnasfestene til Tynset gymnas, det var svære greier! De var vel et av de få banda i området som spilte Beatles, Stones og Hendrix, og passet dermed godt i en slik sammenheng. 

(Her kan det skytes inn at Per Roar var elev på Tynset gymnas da, og han husker godt Outside – de låt veldig bra! Gitarspillet til Stein tok nesten motet fra oss som hørte ham – og som spilte i band, og da Outside i tillegg klarte å fremføre den vokalt svært krevende “Oh, Darling» fra The Beatles, ga vi oss nærmest ende over.)

En litt morsom sak er at første sologitaristen i Difference, Arne Jacobsen, gikk på skole på Røros i ett år (trolig skoleåret 67/68). Han ble med i bandet både som musiker og mentor, og for bandet – og spesielt for Stein som gitarist – hadde dette stor betydning.

Bandet bestemte seg for å satse, og det ble innkjøpt utstyr for en uhorvelig sum; Marshall forsterker og Hammond-orgel. Det begynte kanskje å låte bra, men det varte dessverre ikke så lenge. Typisk nok begynte medlemmene å flytte på seg, noen dro på skole mens Stein dro til Trondheim for å bli musiker. Bandet ble oppløst i 1969, banken tok igjen utstyret, og det var slutten på den epoken.

Medlemmer:
Terje Elven, gitar
Arne Floor, gitar
Helge Krogh Korssjøen, bass
Stein Ødegård, trommer, gitar
Edvin Stålem, trommer
Steinar Bendiksvold, bass(da Helge gikk over til orgel)
Arne Jacobsen, både musiker og mentor

Tekst og bilder er hentet fra boken “Ett…to…! Bandhistorie for Nord-Østerdalen og Røros-regionen 1948-2016” skrevet av Sindre Hagen og Per Roar Øian og utgitt i 2016.