Kultur

Gitarfestival i Musikklåven

av

Torsdag 3. oktober blir det arrangert gitarfestival i Musikklåven Røros. Driver av Musikklåven Rune Aalberg Alstad forteller at det kommer tipp-topp gitarister både fra Norge og Italia. Dette er første gang gitarfestivalen har med internasjonale stjerner på Røros, og i Musikklåven.

– Det gleder vi oss veldig til, sier Rune Aalberg Alstad.

Rune har samarbeidet med Alf Wilhelm Lundberg i fire -fem år om Rørosversjonen av den Internasjonale gitarfestivalen i Trondheim. Alf er kunstnerik leder for Akustiske landskap – Internasjonal gitarfestival. Rune sier at det er Alf sin fortjeneste at det er konsertlokale i Musikklåven. Det var han som sparket i gang første gangen, og ville ha konsert i låven.

– Jeg sa Ok, greit og så fikset vi opp. Alf bare gjør det. Jeg har en tendens til å kanskje tenke litt for mye på det og det og sånn og sånn. Alf inspirerer meg veldig til å bare just do it, sier Rune.

Italia

På gitarfestivalen kommer Gionni Di Clemente fra Italia. Han skal spille sammen med Alf Wilhelm. De gir ut en plate 1. oktober så konserten på Musikklåven blir den første konserten etter et platen er sluppet.

– Da blir det releasekonsert i låven, så det er litt stas, sier Rune.

På festivalen kommer også Per Olav Kobberstad. Han skal spille på en hjemmelaget gitar, som er en blanding av en bass og en gitar, plankegitar. Han skal spille egne komposisjoner.

5. gang

Gitarfestivalen på Røros blir arrangert for 5. gang i år. De første årene ble festivalen arrangert i Røros kirke. Det var kjempefint å være der. Men når man først har en musikklåve så ble det naturlig å ha festivalen der. Rune har fått tilbakemeldinger om at folk synes det er veldig fin klang å spille i i rommet i låven. Så en akkustisk gitarkonsert tenker Rune passer bra i den nye intimscenen som er i første etasjen i låven.

– Musikklåven overordnet sett handler egentlig om å skape noen gode opplevelser med musikk som virkemiddel. Så vi har liksom kommet frem til at mening og mestring med musikk er det Musikklåven overordnet sett skal drive på med. Det kan være med gitarbutikken at vi hjelper noen unge som ønsker å lære seg å spille og komme i gang. Eller noen voksne som har lyst til å lære seg å spille. Og så lager vi en arena hvor det går an å komme og fremføre musikk. Det kan være lavterskel også. Vi er fleksibel på hva vi gjør. Prøver å holde billettkostnadene nede slik at det er en overkommerlig pris for å nå flest mulig med musikk da. En ting er underholdningsverdien med musikk. Musikk er jo medisin også. Det blir jo mer og mer annerkjent og finnes utallige forskningrapporter om det der. Korslaget på NRK er et eksempel på hva musikk kan gjøre. Hvilken krefter som bor i musikk. Og det har vi lyst til å være med å fronte, sier Rune Aalberg Alstad.

Nissen mister trua på seg sjøl i år også

av

SommerRhode er i gang med den sjuende produksjonen av «Nissen som mista trua på seg sjøl» og i dag fredag 27.september lanserer de forestillingen og slipper billettene. 

Premieren vil være 6.desember under julemarkedet og de vil spille fem forestillinger i løpet av fredag og lørdag. Forestillingen spilles i Rasmusgården. Forestillingen startet i 2016 i Bentgården, men flyttet til Rasmusgården for noen år siden der de skal være i år også.

– Det har vært veldig fint. Det var veldig fint i Bentgården, men vi trives også veldig godt i Rasmusgården. Det er veldig fint å ha julemarked her rett utenfor, sier Åsmund Lockert Rohde i SommerRohde.

«Nissen som mista trua på seg sjøl» er en musikkteaterforestilling for hele familien. Den bygger på den gamle norske ”fjøsnissetradisjonen”, og SommerRohde har skrevet og bearbeidet manuset med det som utgangspunkt. Forestillingen setter også fokus på det å ha troen på seg sjøl, enten man er menneske eller nisse. Tror vi på nissen? Er han ekte? Finnes det underjordiske vesener som vi ikke kan se, men som er der likevel.

Årets forestilling blir ganske lik fjorårets forestilling. Det er samme cast og samme musikere.

– Men det er jo teater da. Det er enda september så om vi finner på noe det, det får vi jo se. Man må nesten komme og se forestillingen for å se, sier Åsmund.

SommerRhode har med seg små hjelpere i år også. De har med seg Tirill Emilie Aalmo-Stabell og Mikkel Malum Tøndel i rollene som Eira/Ask. Tiril Emilie og Mikkel var også med i fjor. Åsmund forteller at de gjorde en veldig fin figur da. Og SommerRhode er vedlig glade for at de vil være med dem i år også. Fremover blir det etterhvert øving frem til premieren 6. desember.

Det skal være en forestilling på fredag, og fire forestillinger på lørdag. Premieren er på ettermiddagen, og på lørdag blir det forestiullinger hele formiddagen. Fordi premieren spilles på ettermiddagen blir det litt annerledes lys enn på dagforestillingene på lørdag.

– «Nissen» har blitt en populær og naturlig del av julemarkedet og vi satser på fulle hus i år også. Vi elsker å spre julestemning rundt til juleglade barn og voksne!  Billetter får du tak i på Røros turistkontor eller på Hoopla, sier Karianna Sommerro og Åsmund Lockert Rohde i SommerRohde.

Medvirkende i forestillingen er: 
Nissejenta: Karianna Sommerro
Malmnissen: Åsmund Lockert Rohde
Eira/Ask: Tirill Emilie Aalmo-Stabell/Mikkel Malum Tøndel
Musikalsk leder/gitarist: Einar Kjensmo Fuglerud
Fele: Ingrid Gausemel Remøy
Piano: Lars Anda Berg
Perkusjon: Lasse Ehn

Nissen som mistet trua på seg sjøl blir vist i Rasmusgården under årets julemarked. Arkivfoto. Foto: Tove Østby

Musikk og helse hånd i hånd

av

Ane Linn Haagaas er ansatt i Røros og Holtålen kulturskoler som musikk- og helse arbeider. Hun er under musikkterapiutdanning, og våren 2025 står det endelig på papiret at hun er musikkterapeut. Frem til da er tittelen musikk- og helsearbeider.
Ane Linn gjør mye forskjellig i sin jobb som kan knyttes opp mot begrepet musikk og helse, blant annet babysang for nybakte foreldre og deres babyer en gang i uken. Hun har også kor på norsk for innvandrere, sammen med kollega Lester Goodwine. De som går introkurs på voksenopplæringssenteret får tilbud om en time med korsang i uken. Der brukes sang som verktøy.

– Sang er et veldig godt verktøy for å lære språk, så dette har skolen lagt inn i sin timeplan. Det er råkult at de tenker at kreative fag også kan hjelpe inn i språkopplæringen, som det da også helt beviselig gjør, sier Ane Linn Haagaas.

Ane Linn har også musikkterapigrupper, blant annet på Røros Videregående skole. I disse timene spiller de forskjellig musikk, utforsker instrument, samspill, musikklek og aktivitet. Ane Linn har også musikkterapitimer med enkeltelever, og musikksamlinger i barnehagene.

Eldre
Innenfor eldrehelsefeltet er det etter hvert blitt en større bevissthet rundt bruk av musikk, og hvordan musikk kan brukes som et verktøy. Musikkbasert miljøbehandling er for eksempel et opplegg som handler om bruk av musikk i omsorg. Her inngår både musikk som verktøy i hverdagssituasjoner og som sosialisering, identitetsstyrking, hukommelsesstimulering og bevegelsestrening.

Ane Linn har ikke jobbet så mye innenfor eldreomsorgen selv, men hun kjenner mange som gjør det og har gjort det. Musikk er et godt verktøy her, og det er mange måter å bruke musikk på. Men det er som andre verktøy – man må lære seg å bruke det. Man kan bruke innspilt musikk eller man kan bruke sin egen sangstemme. Men at det fungerer er det ingen tvil om.

– Musikk er en kjempeviktig komponent i livene våre. Jeg kan ikke få sagt det nok. Jeg er opptatt av at man må finne ut av sin egen glede med musikk. Skal man bruke det som helseressurs i eget liv, kan man tenke igjennom: – Hva er det som gjør meg godt? Hvilken musikk bruker jeg, og hvilken musikk trenger jeg?

Verktøy
Musikkterapi er et ganske stort felt, da det både er et fagfelt, forskningsfelt og praksisfelt. Musikkterapeuter jobber i hele spennet fra 0 til 100 år, med mange slags mennesker. Noen jobber i spesialpedagogikken, noen på sykehus, noen i kulturskolen slik som Ane Linn, noen jobber i eldrehelse, andre jobber i psykisk helse og rus og noen jobber på ungdomshus. Det er stor variasjon i hvor man jobber og da vil også hva man gjør variere veldig.

Ane Linn jobber primært med barn og ungdom, med ulike utfordringer og diagnoser. Hun har flere individuelle timer, og alle timene er individuelt tilpasset ut ifra behov og hvilke ressurser den enkelte har. Noen ganger jobbes det med læreforutsetninger, motivasjon, fokus og språk. Noen ganger handler det aller mest om at musikkterapien skal være en positiv mestringsarena, at man kommer til kulturskolen og utforsker musikk på sine premisser. Det kan også handle om å lytte til musikk og snakke om det som dukker opp under lytting.


Even Ruud, en nestor i musikkterapi har definert musikkterapi som bruk av musikk for å gi mennesker nye handlemuligheter.

– Jeg får ikke en musikkterapielev for at denne skal bli veldig god til å spille piano, selv om vi gjerne kan gjøre dette i timene om eleven ønsker å spille piano, sier Ane Linn. –

Primært jobber ikke en musikkterapeut med opplæring, men det kan selvsagt inngå i timene. Kanskje man trenger å lære tre akkorder for å kunne skrive en låt om livet sitt eller for at følelsene skal komme ut må man mestre enkel musikkteori. Mange ganger er det lettere å uttrykke ting i musikk enn det er gjennom å for eksempel sitte å snakke om det. For mange er det en fin måte å bearbeide ting på.

Hovedmålet er heller at man kjenner selv på egne ressurser, egen mestring og utforske hele det spennet som musikken kan tilby. Alt skjer i kommunikasjon med musikkterapeuten, så det er viktig relasjonelt arbeid også. Kommunikasjon er også en hovedbase i det vi holder på med. Generelt jobber musikkterapeutene mye med mestring, glede, samspill, og det at den de jobber med skal oppleve at man har ressurser, får til noe, i møte med en annen.

-Musikk gir følelsene våre en ytre representasjon. Det kan være vanskelig å snakke om følelser, hvordan man har det inni seg. Men når du kan uttrykke det i musikk så er det ofte enklere. Det trenger ikke å være tekst heller. Det kan være måten du spiller på, melodien du velger eller intensiteten du har i samspillet. Det er et kjempestort mulighetsrom innenfor musikk, og det er det som er så fint – for vi er så forskjellige. Det som er så fint med musikkterapi som terapiform er at det kan tilpasses veldig mange behov og veldig mange utfordringer. Og så kan man selvfølgelig ikke si at dette kommer til å være aldeles magisk for alle, men for svært mange kan det fungere kjempefint, sier Ane Linn Haagaas.

Bjørn Eidsvåg til Røros med jubileumsturnéen «Ingen vei tilbake»

av

Pressemelding fra Røros konserter:

Tidligere i år fylte den folkekjære artisten Bjørn Eidsvåg 70 år, og i oktober legger han ut på jubileumsturnéen «Ingen vei tilbake». Nå er det klart at turneen også vil by på hans første konsert på Røros på lang tid, når de spiller på Storstuggu fredag 7.mars!

En bauta i norsk musikkliv
Etter et halvt århundre i musikkbransjen står Bjørn Eidsvåg som en bauta i norsk musikkliv, hvor han fortsatt spiller et stort antall konserter hvert eneste år i alle landets kriker og kroker. Tidligere i år fylte Bjørn 70 år i et fullsatt Oslo Spektrum, og jubileumsturneen har allerede rekordsalg med over 25.000 solgte billetter i god tid før den begynner 18.oktober.

Om hva publikum kan vente seg på konsertene, sier Bjørn:
«Ingen vei tilbake» er overskriften på min jubileumsturné i høst. Vi skal nok se oss litt over skuldrene, men blikket er først og fremst rettet framover. Vi ønsker å vise at vi er relevante både tematisk og musikalsk. Noen av mine sanger har jo fått et nytt liv ved yngre kollegers tolkninger, og vi skal se om ikke flere kan få det ved å «pusse dem opp» musikalsk. Historiene bak noen av mine mest populære sanger skal fortelles og dere skal få vite noe om motivene bak de nye. Jeg har hatt en lang og begivenhetsrik karriere og fått lov til å oppleve at noen av sangene mine nærmest har blitt folkeeie.»

Når spilte Bjørn Eidsvåg sist på Røros?
Fredag 7.mars blir det konsert på Storstuggu. Hverken artistens management eller arrangør klarer å finne konkret informasjon om når sist Bjørn Eidsvåg besøkte Røros, men det er nok snakk om mellom 10 til 20 år siden.
De fleste av konsertene på jubileumsturneen har blitt utsolgte på kort tid, så arrangør anbefaler publikum å være ute i god tid hvis man ønsker å sikre seg billetter.

Billettsalget starter fredag 27.september hos Røros konserter.

Starter gitarkurs for voksne

av

Driver av Musikklåven Røros, Rune Aalberg Alstad har stadig nye og spennende prosjekt. I høst blir det gitarkurs for voksne. Rune har litt troen på når ting oppstår av seg selv. Det kan være en ytre påvirkning som gjør at man setter i gang noe, og det er ganske mange som har spurt om opplæring i gitar for voksne folk. Dermed blir det gitarkurs for voksne med oppstart i uke 42 i Musikklåven Røros. Det blir gruppekurs med fire til seks stykker i hver gruppe. Kurset blir på mandager i en seksukers periode.

Rune har undervist i gitar siden han var 18 år gammlel. Det begynner å bli godt over 20 år siden. Hans filiosofi er at man må starte med det som er artig. Sjekke at man har rytmen med noen enkle grep. Finne noen låter som folk liker.

– Vi begynner der gnisten er størst for da er det artigere å lære og øve også. Mens dersom man begynner med noter og teori da kan man falle av. Det var liksom gamlemåten i gamle dager å starte med det kjedelige først, og dersom du holdt ut i to år med det så fikk du spille de kule sangene. Vi starter med det kule og så får resten komme etterhvert, sier Rune Aalberg Alstad.

Rune har undervist mange unge. Dagens ungdom er vant med at ting kommer litt kjappere. Det må tilpasses i tiden med hvordan man legger opp undervisningen.

– Det er rask mestring, få til enkle låter, og det går an å forenkle mye. Man tar noen enkle grep i starten så kan man bygge på det, sier Aalberg Alstad.

Rune har veldig tro på samspill. Kanskje noen i gruppen kan spille solo, slik at man kan dele opp litt. Han har tro på å kjenne på den fellesskaps følelsen. Det er mestring Rune ønsker å starte gitarkurset med. Det er i trå med Musikklåven sine grunnverdier som er mening og mestring med musikk.

Annerledes og uforutsigbar eventyrlig lørdag

av

Det er bøkene som tar kontrollen under bibliotekets eventyrlige lørdag førstkommende lørdag. Oppleser Ane Linn Haagaas settes virkelig på prøve når bøkene tar styringa og hvem vet da hva som kan skje?  Etterpå kan den som vil tegne en tegning til bibliotekets «Bestemme selv»-utstilling.

– Velkommen til en annerledes og uforutsigbar formiddagsstund på biblioteket, lørdag 28.9, sier Mari Snortheim ved Røros bibliotek.

Vern gjennom aktiv bruk

av

Kronikk av Simen Bjørgen, direktør i Norsk Kulturminnefond

Å finne den gode balansen mellom å ta vare på og skape nye verdier, er den mest spennende utfordringen for oss som jobber med kulturminner. Kulturminnefondet ser det som viktig at det legges til rette for en fremtidig bruk at kulturminner som settes i stand. Mange kulturmiljøer reddes i dag av eierens motivasjon, engasjement og vilje. Lokalsamfunn og dugnadsinnsats. Frivillige og ildsjeler. Det nære samarbeidet med eierne er derfor Kulturminnefondet viktigste strategi. 

Det kan være vanskelig å sette ord og tall på hvordan kulturminner, bygningsarv, kulturmiljø og håndverkstradisjoner påvirker oss. Og hvilke verdier de representerer. Og hvorfor det er viktig å ta vare på dem.

En ny utredning fra Agenda Kaupang og Asplan Viak dokumenterer den store samfunnsnytten som blir utløst gjennom Kulturminnefondets tilskuddsordning. Rapporten viser også at kulturminnene som får støtte fra Kulturminnefondet ikke bare blir istandsatt; de blir også aktivt tatt i bruk. Dette mer enn dobler samfunnets innsats for å bevare kulturminner, samtidig som det utløser privat engasjement og midler fra andre kilder.

Kulturminnefondet påvirker også kvaliteten i bevaringsprosjektene fordi fondet har en løsningsorientert dialog med søkerne som kan «dulte» prosjektene i riktig faglig retning. 

Det skal være enkelt for eiere å søke om tilskudd, og det skal være enkelt å kontakte Kulturminnefondet. Kulturminnefondet vil finne gjennomførbare og bærekraftige løsninger sammen med eierne.  De fleste søkerne synes også det er enkelt å lage søknaden sin selv.

Allmennhetens tilgang til og opplevelse av kulturminnene er en viktig faktor for å vurdere samfunnsnytten. Resultatene viser at en stor andel av tilskuddsmottakernes kulturminner er tilgjengelige for allmennheten, enten visuelt fra veier og plasser, eller ved at folk kan gå inn på området, i bygningene, eller rett og slett oppleve kulturminnene.  

Antallet mennesker som opplever kulturminnene øker betydelig etter istandsetting, noe som tyder på at tilskudd fra Kulturminnefondet bidrar til å gjøre kulturminner mer tilgjengelige og opplevelsesrike for et bredt publikum. 

Dette er spesielt viktig fordi vi er mange som verdsetter autentiske og historiske opplevelser. 

Kulturminnevern gjør lokalsamfunn til bedre steder å leve. Ifølge informantene skaper kulturminnevern identitet, tilhørighet, stolthet og samhold, som er viktige dimensjoner av sosial bærekraft. Det bidrar til aktive lokalsamfunn med dype røtter. Tilskuddet får flere til å reflektere over egne kulturminneverdier og hva de kan gjøre for å bevare dem.

Undersøkelsen viser hvordan bevaring av kulturminner bidrar til lokal og regional utvikling. For eksempel kan istandsetting av historiske bygninger ha en positiv effekt på lokalmiljøet, og kan skape oppdrag for håndverkere og muligheter for kurs og opplæring.  

Hver krone som blir gitt i tilskudd, gir 3,38 kroner i samlet innsats. Folk bruker egen tid, penger og materialer som de ellers ikke ville brukt. Det utløses også en stor frivillig innsats. 

Undersøkelsen viser at tilskudd fra Kulturminnefondet bidrar til økte leieinntekter, nytt eller utvidet bruksområde og kvalitetsmessig forbedring av kulturminner til næringsvirksomhet. 

Bruken av kulturminner til næringsvirksomhet og offentlig tilgjengelighet øker også etter istandsetting. Spesielt når det gjelder overnatting, servering, annen næringsvirksomhet og bruk som museum eller utstilling.  

Dette viser at Kulturminnefondets tilskudd er viktig for å gjøre kulturminner aktive og en del av økonomiske og sosiale aktiviteter. 

Samlet sett tyder resultatene på at tilskudd fra Kulturminnefondet spiller en viktig rolle i å sikre at kulturminner blir tatt i bruk etter istandsettelse. 

Vi trenger kulturminner fordi de hjelper oss å forstå og bevare historien vår. De gir innsikt i hvordan tidligere generasjoner levde, hvilke verdier de hadde, og hvordan samfunnet har utviklet seg over tid. Kulturminner er viktige for nasjonal og lokal identitet. De fungerer som symboler for en felles kulturarv, noe som styrker fellesskapsfølelsen og tilhørigheten i samfunnet.

Ved å bevare kulturminner kan vi lære om teknologier, kunst, arkitektur og skikker fra tidligere tider. Dette bidrar til økt forståelse for både historiske og kulturelle utviklinger.

Mange kulturminner trekker turister, noe som kan bidra til økonomisk vekst for lokalsamfunn gjennom reiseliv og kulturarrangementer.

Bevaring av gamle bygninger og kulturarv kan være en miljøvennlig praksis. Gjenbruk og rehabilitering av eksisterende strukturer reduserer behovet for nybygg og ressursforbruk.

Kulturminner representerer mangfoldet i vår felles historie. De gir oss muligheten til å forstå ulike tradisjoner, religioner og levemåter, noe som fremmer toleranse og respekt.

Får nye vedtekter å forholde seg til

av

Kommunestyret gikk i kveld inn for endringer av vedtektene i Ren Røros, slik at alle aksjonærene i Ren Røros får beholde aksjene sine. Vedtektene hadde krav om at aksjonærene må være bosatt på Røros, og være strømabonnement i Ren Røros for å eie aksjer i selskapet. Blant aksjeeierne er det mange som ikke oppfyller disse kravene. Kommunestyret valgt å gå for å tilpasse vedtektene i stedet, for å gjennomføre en utrenskning blant aksjonærene

Kommunedirektøren hadde i sin innstilling gått inn for å endre vedtektene, slik at kravene om å bo i Røros og være strømabonnement i bortfaller. I medlemsmøte før kveldens møte hadde Arbeiderpartiet kommet til at deres representanter skulle støtte hovedlinjene i innstillingen.

Saken startet med en gjennomgang av habilitet. Ordføreren hadde på forhånd innhentet en vurdering far KS-advokatene. Flere av kommunerepresentantene er aksjeeiere, og vedtaket i kveld vil kunne påvirke aksjekursene. Stig Arvid Leinum (Rødt) mente derfor de som eier aksjer burde vært inhabile. Dersom alle A-aksjonærer skulle erklæres innhabil, ville trolig få representanter være habile. Aksjonærene ble av kommunestyret erklært habil mot Stig Arvid Leinums stemme.

Hans Wendelbo ble erklært habil, selv om han har vært vararepresentant til styret i Ren Røros, også det mot Stig Arvid Leinums stemme.

Høyre gikk inn for å fjerne alle krav til bosetting, og hvor de er strømkunder. Høyre vil også fjerne begrensninger på hvor mange aksjer enkelteiere kan eie.

Venstre gikk også for å ta bort alle begrensninger i forhold til eierskap av aksjer i Ren Røros.

Hans Wendelbo gikk delvis mot sin egen partigruppe, og sa i kommunestyret at endringene i vedtektene burde gjøres mer fremtidsrettet. I praksis betyr det at han støtter Høyre og Venstres forslag. I tillegg ønsker han en strategi der Røros kommune selger seg ned, og går fra å være majoritetseier til å bli en minoritetseier.

Arbeiderpartiets Erik Sandnes signaliserte at han ville støtte for Høyres forslag i voteringen.

Etter et gruppemøte samlet Høyre og Venstre seg om et felles forslag. Dermed ble det votering mellom kommunedirektørends forslag, og to endringsforslag fra henholdsvis Høyre/Venstre og Arbeiderpartiet.

Kommune styret vetok å beolde en begrensning i maksimalt 100 antall akjer per eier.

KORK til Vinterfestspill i Bergstaden

av

Pressemelding fra Vinterfestspill i Bergstaden:

Vi er stolte over å kunngjøre at Kringkastingsorkestret, KORK, kommer til Vinterfestspill i Bergstaden 2025. Hele landets orkester, med en spesiell plass i hjertet til musikkelskere over hele Norge, kan oppleves på Røros i mars neste år.

Kunstnerisk leder Sonoko Miriam Welde og festspilldirektør Bjørn Nessjø gleder seg stort over å presentere nyheten om at KORK vil bidra til uforglemmelige konserter på Røros neste vår.

To unike konsertopplevelser

Sissel Kyrkjebø. Foto: Kristin Saastad

KORK vil delta på to av de store kirkekonsertene under festspillene på Røros i mars 2025. På åpningskonserten torsdag 13. mars får publikum gleden av å høre den prisbelønte cellisten Amalie Stalheim som solist med KORK, samt en eksklusiv opptreden med selveste Sissel Kyrkjebø.

Fredag 14. mars stiller KORK med hele 45 musikere under ledelse av dirigent Patrik Ringborg. På programmet står blant annet Edvard Griegs Klaverkonsert i a-moll (“a-mollkonserten”), med den internasjonalt anerkjente pianisten Sergio Tiempo fra Venezuela som solist.

Billettsalget starter 10. oktober

Vinterfestspill i Bergstaden inviterer til fire tulipanfylte vårdager fra 13. til 16. mars 2025. I løpet av festspillene vil publikum kunne oppleve nærmere 20 konserter med et bredt spekter av musikk.

Billettene legges ut for salg torsdag 10. oktober. Dette er en unik mulighet til å sikre seg plasser til vårens enestående musikkopplevelser midt i verdensarven Røros.

I kveld avgjøres skjenkesøknadene

av

12. september saFormannskapet enstemmig ja til alle søknader om skjenking og salg av alkohol i Røros kommune kommende periode. I kveld har Kommunestyret siste ord i saken. Det er ventet et nytt enstemmig ja. Dermed ser det ut til at skjenking fortsetter på samme nivå som tidligere de neste fire årene.

Det er fire aktører som søker om å få selge alkohol over disk., og 21 søknader fra serveringssteder. I formannskapet var det ingen debatt eller innvendinger mot Kommunedirektørens innstilling. Bevillingene gjelder fram til 30. sptember 2028.

De fire aktørene som har søkt om bevilling til salg av alkohol, har tilsammen sju utsalgssteder. Det er Coop Midt-Norge, som søker for Coop Marked Brekken, Coop Marked Glåmos, Coop Mega Røros og Coop Extra Røros, det er Kiwi Midt-Norge med salgssted Kiwi Røros, Hjellnes Tidemann AS med salgssted REMA 1000 Røros og Røros bryggeri og mineralvannfabrikk som søker salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 for salgssted Havsjøveien 309. Alle disse har hatt bevilling tidligere.

Det er 21 skjenkesteder som søker om bevilling nå. 20 av dem har bevilling i dag, og en er ny som søker. Den nye søkeren har etablert seg i lokaler der det tidligere var skjenkebevilling. Kommunedirektøren innstiller på at alle får bevilling.

  1. Bergstaden hotel AS, Osloveien 2, gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i Hiort Pub, Osloveien 2.
  2. Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i lobbybar, resepsjon og spa-avdeling. Bevillingen omfatter også skjenking av øl og vin til hotellets overnattingsgjester på hotellrom etter alkoholloven § 4-3 sjuende ledd.
  3. Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i Peder Hiort Mathus. Bevillingen gjelder også for bakgård og fremsiden av restaurant og Bergmannsgata 3.
  4. Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i restaurant 1893/catering, bevillingen omfatter servering på møterom.
  5. Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i Gruva.
  6. Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Skanckebua, Kjerkgata 28. Bevillingen gjelder også uteservering på fremsiden av bygget.
  7. Trygstad Bakeri og Konditori AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Trygstad Kaffehus, Henrik Grønns vei 6. Bevillingen gjelder også for uteservering på et avgrenset område. page1image2055186048
  1. Trygstad Bakeri og Konditori AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i egne lokaler i Kjerkgata 12. Bevillingen gjelder også for uteservering i bakgård og avgrenset uteservering i Kjerkgata.
  2. Røros Hotell AS, An-Magrittsveien gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Erzscheidergården, Spell-Olaveien 6. Bevillingen gjelder også for uteservering i bakgård samt forside av hotellet.
  3. Gunveig Kommandantvoll Harsjøen gis alminneligbevilling for øl, vin og brennevin på Gjetbergsvollen, Gjetbergsvollveien. Bevillingen gjelder også for uteservering på veranda rett ut for baren. Gjetbergsvollen fritas fra kravet om stedfortreder.
  4. Røros Hotell AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Vertshuset Røros med Ramkjelleren, i Kjerkgata 34. Bevillingen gjelder også for uteservering i bakgård, samt fortauområde i forkant på et avgrenset område. stedfortreder.
  5. Røros Hotell AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i alle restaurantene, festsal, dansesalonger med to barer i underetasje, kongestua, forrommet i det nye badeanlegget, lobbybar/resepsjon med hall og vinterhage samt terrasse over tidligere svømmehall. Røros Kurs- og konferansesenter, peisestue, Falkbergetsalen, Christian Sextus med tilknytningsrom, badeanleggets lounge, området ved bassenget og i behandlingsrom for spa. Bevillingen omfatter også uteområdet ved boblebad og utendørs badeanlegg. Området må være avsperret med tilgang kun fra lounge. Bevillingen omfatter og område for lavvo som beskrevet i søknaden.
  6. Langen Gjestegård AS alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i sine lokaler i Femundsveien 3122. Bevillingen omfatter også uteområde på verandaen. Langen Gjestegård AS fritas fra kravet om stedfortreder.
  7. Rørosvidda hotell, Øra 25, gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin. Bevillingen omfatter peisestue, spisesal og oppholdsrom med romfløy, samt utendørs serveringsarealer (veranda foran inngang 70 kvadratmeter og veranda fra spiserestaurant 30 kvadratmeter).
  8. Rørosrein AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i sin gamme i Hagaveien 17. Bevillingen omfatter også et inngjerdet uteområde.
  9. Vauldalen Fjellhotell AS, Mellomriksveien 312, gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin. Bevillingen omfatter spisesal, hall og peisestue oppe, peisestue med bar nede, hotellets badestamp, hotellet butikken, Volldalskoja, Skottgården hovedhus, sommerstue, fjøs og stall. Bevillingen omfatter også liten lavvo, stor lavvo, lavvo under Rørosmartnan og i Sangerhuset Røros. Skjenkearealet utendørs omfatter tunet på Skottgården og bord ved hotellet.
  10. Røros Hotell AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Kaffestuggu, Bergmannsgata 18. Bevillingen omfatter også utearealet til 1. og 2. etasje. i stabburet og i bakgård, samt et avgrenset område på fortau i Bergmannsgata.
  11. Arena Røros AS gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Rabalder, Langegga 11. Skjenkeområdene er i restauranten og i bowlinghallen, bowlinghallen skal være alkoholfri sone når barn- og unge har tilgang til lokalene.
  12. Nam Guvv AS gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin for lokalene i Freddys Diner, Kjerkgata 29.
  13. Bari restaurant og pizzzeria AS gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin for lokalene i Bari restaurant og pizzeria, Peder Hiorts gate 6. Bevillingen inkluderer uteareal på terrasse.
  14. Røros Burger and Beers Nelik gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin for lokalene til Røros Burger and Beers, Henrik Grønn vei 6 med tilhørende uteareal. Røros Burger and beers gis fritak fra kravet om stedfortreder i 3 måneder fra vedtaksdato. Det er et vilkår for bevillingen at plan for vakthold drøftes med politiet før oppstart av skjenking.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.