Barn og unge

+ Ingen skolebusser går i morgen

av

I løpet av helga har det ikke vært noen tilnærming mellom partene i busstreiken. Dermed er det så godt som sikkert at det ikke vil gå noen skolebusser i morgen.

Røros kommune har sendt ut melding til foreldrene at de må kjøre elevene til og fra skolene. Det skaper en del utfordringer for foreldrene, som skal få skolekjøring til å fungere sammen med jobb. Kommunen oppfordrer foresatte til å tenke samkjøring, slik at det blir minst mulig belastende for hver enkelt.

Fraværsføring vil bli ført som vanlig. Foreldrene bes om å skrive i meldeboka at fravær skyldes busstreik, dersom det er grunnen til at deres barn ikke kommer seg til skolen. Fravær må være dokumentert av foresatte for å regnes som gyldig fravær.

Med en del elever i karantene i forbindelse med smittesporing, går det mot en litt annerledes uke på skolene.

+ Flau farse om alkohol

av

Seks måneders jobb av utvalg for helse og omsorg med den nye rusmiddelpolitiske handlingsplanen for perioden 2020-2024 ble i går kveld gjort bortimot forgjeves av endringsforslag fra arbeiderpartiet.

– Arbeiderpartiet har laget et endringsforslag i denne saken og det er nesten litt flaut å gjøre det når Oskar har stått her og prediket nesten som en svovelprest, sa Liv Hanne Tønset etter at Oskar Tørres Lindstad hadde presentert den nye planen på vegne av utvalg for helse og omsorg.

Hun fortsatte med å fremme et endringsforslag på vegne av majoriteten i arbeiderpartiet på Røros.

– Vi kommer da med følgende forslag til endring i alkoholforskriften. At skjenkestart generelt gjennom hele året flyttes tilbake fra klokken 12:00 til klokken 11:00 slik det var i utgangspunktet, at skjenkestart under martnan flyttes fra klokken 13:00 til klokken 11:00 og at man legger til 3. juledag med utvidet skjenking frem til klokken 02:00, sa Tønset.

Dermed ble mye av intensjonen i den nye alkoholforskriften og dermed også  i den nye rusmiddelpolitiske handlingsplanen skutt ned ved første anledning. Det er også såvidt denne journalisten er bekjent med, en sjeldenhet at partigruppen til saksordføreren i en komitésak endrer så radikalt på det planverket som blir presentert etter seks måneders arbeid. Lindstad sa seg enig med Tønset i én ting, at det var flaut.

– Jeg er enig med Liv Hanne i én ting og det er at det er flaut. Det er flaut fordi det er et tankekors at det her er en av de sjeldne utvalgssakene som kommer til behandling i et kommunestyre der den ikke går gjennom. Med det arbeidet hvor vi i et halvt år har sittet og fått faglige begrunnelser for å fatte en endelig rusmiddelpolitisk plan. Når vi kommer med et forslag om å innskrenke skjenkingen en time på formiddagen så er det noe vi har tatt opp til behandling i et utvalg hvor vi har hatt nær dialog med skjenkenæringen, og tatt inn over oss de konsekvensene det ført med seg for dem, sa Tønset.

Arbeiderpartiets endringsforslag ble stemt gjennom mot 13 stemmer og dermed ble det vedtatt med knappest mulig margin. Dermed har intensjonen som ligger i den nye rusmiddelpolitiske planen om en helhetsvurdering for hva som er mest nyttig for samfunnet allerede fått et skudd for baugen.

+ Mye ros og litt ris

av

Tilstandsrapporten for rørosskolen ble lagt frem i kveld av kommunalsjef Marit Trollerud. Den ble generelt sett mye bedre tatt i mot i år enn i fjor, men litt kritikk ble det likevel.

– Tilstandsrapporten er veldig interessant og gledelig lesning og vitner kort oppsummert om at det skjer veldig mye bra arbeid i skolene vi har og det er veldig gledelig for en politiker å lese, sa varaordfører Christian Elgaaen (Sv).

Flere andre politikere kom med ros blant annet Guri Heggem (Sp) som fremhevet forbedringen i resultat som har vært levert det siste året.

– Det er en stor forbedring i resultat med hensyn til hvordan det har vært tidligere år, og det tyder på et systematisk og strukturert arbeid, sa hun. 

Heggem fortsatte med å takke alle ansatte i grunnskolen for den gode jobben som blir gjort uten mye oppmerksomhet og ros, for å gi skolebarna et godt grunnlag for videre skolegang.

– Vi er veldig glad og takknemlig for den utrolige flotte innsatsen som blir lagt ned i grunnskolen som kanskje blir kommentert alt for lite. En stor takk til de som står i jobben i hverdagen for å legge et godt grunnlag for fremtiden, sa hun.

10 prosent mobbes

Flere politikere kommenterte den høye andelen av elever som sier at de opplever mobbing i skolehverdagen. Dette er heller ikke noe nytt, men hele ti prosent av elevene sier dette i undersøkelser som er gjort i rørosskolen det siste året. Oskar Tørres Lindstad (Ap) sa at det er en klar indikasjon på at alt ikke er som det bør være.

– 10 prosent uttrykker at de opplever mobbing og det er for mange. Nullvisjonen bør være et klart mål. Mobbing er definert som mistrivsel over lengre tid og dette er en klar indikasjon på at alt ikke er som det bør være i rørosskolen. Alle skal bli hørt og jeg syns det er utrolig alarmerende og utrolig trist at det er slik, sa Tørres Lindstad.

Løsningen på misnøyen med mobbingen som skjer i rørosskolen, ble et endringsforslag fra Arbeiderpartiet. Etter et gruppemøte for å diskutere ordlyden ble det vedtatt at neste års tilstandsrapport for rørosskolen skulle gå mer detaljert inn i arbeidet mot mobbing, og det ble tilføyd innstillingen fra kommunedirektøren.

+ Kommunen på ny hushandel

av

I går på Dialogkonferanse 2 på Storstuggu kom det frem at kommunen har behov for en egen bolig for ressurskrevende barn og det må handles raskt.

Dette fordi kapasiteten på Nytrøa i Os er sprengt og fordi det dukker opp nye behov i
kommunen de nærmeste månedene.

– Vi har et nytt behov som er tilstede i dag som ikke er dekket og så ser tjenesten et fremtidig
behov. Vi klarer ikke å bygge for å løse behovet til den midterste gruppen av tidsmessige
årsaker. Så vi ser jo på å løse et kortsiktig behov og kostnadsmessig er tilskuddsordningen
fra husbanken lik om vi kjøper brukt eller bygger nytt. Så økonomisk sett er det ikke noen
ulempe å kjøpe brukt. Det vi ser etter og ser på er jo lokaler som ligger sånn til at det er
både veldig relevant til kommunal drift generelt sett og også boliger som har høy egenverdi
som er i prinsippet omsettbare, sa økonomisjef Roger Mikkelsen om tankene bak
boligkjøpet.

Ut fra det som ble kommunisert på møtet i går så har kommunen en konkret bolig i kikkerten
som har dukket opp i markedet, og det ble antydet at den type bolig ikke dukker opp ofte.
Slik at et kjøp nå ble ansett å være det mest gunstigste og det ville løse et akutt problem.
Ser vi på hva som har blitt solgt på Røros den siste måneden så er det en eiendom som
peker seg ut, og det er Sundveien 8.

Sundveien 8 hadde en prisantydning på 6 250 000 kroner og ble solgt av Aktiv
Eiendomsmegling på Røros. Eiendommen inneholder flere hybler og to forskjellige
boenheter og vil dermed egne seg for behovet kommunen har. I tillegg er den gunstig
plassert i forhold til skole og barnehager.

– Det å kjøpe nå for å dekke de nærmeste behovene er absolutt det økonomisk gunstigste .
Da har vi en kjøpesum og vi får et tilskudd på 40% av kjøpesummen slik at det blir ikke billig
men billigere enn det kunne blitt, og ikke raskt men raskere enn hva det kunne ha blitt for å
få på plass en tjeneste som vi må løse, sa Mikkelsen.

Røros kommune har foreløpig ikke besvart vårt spørsmål om det er Sundveien 8 som er den
boligen det er snakk om. Muligens fordi et slikt kjøp må behandles politisk før man kan
signere en kontrakt, på samme måte som da kommunen i fjor kjøpte Reiselivets hus for 7,2
millioner kroner.

+ Høytlesning i bokbussen

av

Bokbussen besøkte Røros i dag og bibliotekar Malin Kvam fra fylkesbiblioteket leste fra boka om «Rot og Bjørne» for barna i avdeling Svaale i Ysterhagaen barnehage.

Trøndelag fylke er forvaltningsfylke for samisk språk og dermed har fylkesbiblioteket et særlig ansvar for å gi barn med sørsamisk morsmål lett tilgang på litteratur på morsmålet sitt sier bibliotekar Marit Kvam fra Trøndelag fylkesbibliotek. 

– Det er viktig at barn med sørsamisk morsmål lett får tilgang på litteratur på morsmålet sitt og at det er litteratur som er rett i forhold til alder. I tillegg så er det en fordel at vi kommer dit dit de er, sier hun.

På denne turen i distriktet vårt har bokbussen stoppesteder på Stensaasen, Gutu, Elgå og Røros. Kvam sier at bokbussen handler om å styrke tilbudet i distriktene. 

– Bokbussen eksisterer fordi fylkesbiblioteket har et overordnet ansvar for at alle sammen i fylket skal ha lett tilgang på bibliotektjenester, derfor har vi bokbussen. Vi kjører jo til skoler som ligger litt utenfor allfarvei. Det er ikke slik at alle kan være på biblioteket i løpet av et kvarter, for mange så er det flere mil for å komme seg til et bibliotek, sier hun.

Kvam sier at de tilbyr høytlesning for de lokale barnehagene på hvert stopp. I dag leste hun fra boka om Rot og Bjørne som plukker bær til barna fra avdeling Svaale ved Ysterhagaen barnehage.

– På de forskjellige stoppestedene tilbyr vi lesestund til den lokale barnehagen. Det handler om formidlingsdelen av bokbussen sitt oppdrag. Vi skal formidle kultur og litteraturen som vi har med ut. I dag skal jeg lese “Rot og Bjørne plukker bær”, sier Kvam.

Bokbussen er på hvert sted cirka hver femte til sjette uke og tar tre turer til hvert sted i året. Neste gang bokbussen er på Røros er 4. november. 

+ Avviser behov for tiltak

av

Trøndelag fylkeskommune avviser i et brev til Røros kommune behov for å oppgradere trafikksikkerheten på fylkesvei 30, Johan Falkbergets vei.

Utgangspunktet for brevet til kommunen er at teknisk leder Dag Øyen har meldt inn behovet for trafikksikkerhetstiltak på fv. 30 Johan Falkbergets vei i sentrum av Røros.

– Slik vi vurderer den aktuelle strekningen på fv. 30 Johan Falkbergets vei, mener vi er en trafikksikker veg, som er tilrettelagt med gang- og sykkelveg, veglys, oversiktlig rett strekning hvor det skal være enkelt for myke trafikanter og krysse, og det skal være oversiktelig for kjørende å oppdage fotgjengere som ønsker å krysse vegen, sier saksbehandler for seksjon vegforvaltning i fylkeskommunen Ingrid Johanne Ydse.

Røros kommune ønsket flere tiltak i Johan Falkbergets vei, blant annet med hevet gangfelt ved Doktortjønnkrysset og ved fotgjengerovergangen ved Fjellheimen. Ydse mener at hensynet til boligene langs veien, veier tyngre enn den økte sikkerheten for de myke trafikantene.

– Det ligger boliger tett inntil fylkesvegen på en side av vegen. Av erfaring vet vi at der det er etablert fartshumper og opphøyde gangfelt, vil det føre til mer støy og rystelser i boligene for de som ligger tett inntil fylkesvegen., sier Ydse.    

Dermed lander Ydse på konklusjonen om at eksisterende tiltak er nok, og at man heller bør ta kontakt med politiet og få de til å holde flere fartskontroller.

– Hvis de som kjører ikke overholder fartsgrensen, så er det en sak for politimyndigheten. Vi vil derfor anbefale dere at dere kontakter politiet, og be om en fartskontroll på stedet, avslutter Ydse brevet til kommunen.

+ Isak svarer Ludvig (8)

av

Ordører Isak V. Busch har skrevet svarbrev til Ludvig (8) som lurte på, i brevsform stillet til ordføreren, om ungene på Røros kunne få en skatepark.

Svaret fra Busch er gjengitt under.

Hei, Ludvig!


Tusen takk for brevet du sendte meg om skatepark. Det er fint å høre at du er så glad i å skate! Jeg er opptatt av at barn og unge skal kunne ha forskjellige aktiviteter de kan holde på med, også uten at det er organisert av voksne.

Jeg synes en skatepark på Røros er en kjempegod idé, og tror mange barn og unge hadde hatt stor glede av det.

I en kommune går ting dessverre litt treigt noen ganger, så jeg håper du er litt tålmodig. Vi får nok ikke til noe før snøen kommer, men det hadde vært veldig gøy om vi fikk til noe til sommeren.

Det jeg skal gjøre nå, er å snakke med noen av de andre i kommunen om hva vi kan få til, så lover jeg å ta kontakt med deg igjen når jeg har funnet ut om vi kan få til noe.

Med hilsen

Isak V Busch

Ordfører

Ludvigs brev til ordføreren.

+ Hyggeligere i år

av

Kommunalsjef for oppvekst Marit Trollerud syns det er mye hyggeligere å legge frem tilstandsrapporten for Rørosskolen i år enn det var i fjor.

– Det er mye hyggeligere å legge fram tilstandsrapporten i år. Det vil alltid være ting vi skolen i kommunen må jobbe med. Men det gjøres et veldig godt og systematisk arbeid og det kan virke som om det arbeidet vi har starta etter hvert nå begynner å bære frukter. Men når det er sagt vil en forandring ta år, så vi er på ingen måte i mål, sier Trollerud til Rørosnytt.

I fjor etter Trollerud la frem tilstandsrapporten i kommunestyret krevde ordfører Busch og Arbeiderpartiet en forpliktende plan for Rørosskolen for å få bukt på det som de oppfattet som årelang problematikk. I år ser det ut til at Trollerud skal komme gjennom rapporteringen til kommunestyret på møtet den 24. september uten like mye bråk.

Trollerud sier at hun er stolt av den jobben som gjøres av de ansatte ved skolene i kommunen.

– Jeg er stolt av den jobben alle ansatte i skolen gjør hver eneste dag. Vi har dessuten en meget kompetent og hardtarbeidende ledelse ved skolene våre. Alle har elevens beste i fokus, og alle er opptatt av å utføre den beste tjenesten de kan hver eneste dag. Alle som jobber i Rørosskolen fortjener ros for den jobben de gjør, sier hun.

+ Fornøyd med tilstanden

av

Ordfører Isak Busch sier at det er viktigere for han at alle elevene i Røros kommune fullfører den videregående skolen, enn å være opptatt av desimaler på de nasjonale prøvene.

– I Røros kommune har vi 100% gjennomføringsgrad i den videregående skolen og det sier meg at elever i Røros kommune gjennom sitt tiårige skoleløp får en veldig god bagasje med seg fra grunnskolen. Det er viktigere for meg at så mange elever fullfører videregående skole enn desimaltall på de nasjonale prøvene sier han.

https://vimeo.com/456536554
Ordfører Isak Busch intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære

I formannskapet i dag ble tilstandsrapporten for Rørosskolen 2020 lagt frem av kommunalsjef Marit Trollerud. I motsetning til i fjor så var det lite negative reaksjoner å spore på det som ble lagt frem.

Tilstandsrapporten vil også bli lagt frem for kommunestyret den 24. september.

+ Besvarte spørsmål om barnehageplass i Brekken

av

Ordfører Isak Busch et besvarte spørsmål fra Guri Heggem (Sp) angående barnehageplass i Brekken i formannskapet i dag.

Spørsmålet fra Heggem er gjengitt under for kontekst.

Barnehagedekningen i kommunen har vært og er gjenstand for mange spørsmål. I den siste
utgaven av Fjell-Ljom kan vi lese om en småbarnsfamilie som har flyttet til Brekken og som
har fått avslag på søknad om barnehageplass. Søknaden er sendt utenfor ordinært opptakog
barnet står på venteliste. Jeg er klar over at regler i hht opptak er fulgt og at kommunen ikke
har økonomi til å ha overkapasitet på plasser. Jeg er også klar over at det er vanskelig og
kanskje ikke ønskelig å kommentere enkeltsaker slik men jeg ønsker på bakgrunn av denne
saken stille følgende to spørsmål

  1. Det framgår av artikkelen i Fjell-ljom at begrunnelsen for avslaget er at barnehagen i
    Brekken har redusert bemanning. Vi vet fra i fjor at antallet plasser ble redusert fra
    18 til 12 uten politisk behandling. Samtidig kan vi lese i en annen artikkel i samme
    avis at barnehagen har hatt ekstra bemanning pga covid-19 fram til og med august.
    Stemmer dette?
  2. Hvis svaret på spørsmål nr 1 er ja, hva er årsaken til at ordningen med ekstra bemanning ikke kan fortsette eller forlenges?

Svaret fra ordfører Busch

Antall plasser er ikke redusert, og barnehagen er fortsatt dimensjonert for 18 ekvivalenter (Det telles 2 ekvivalenter for barn under 3 år og 1 ekvivalent for barn over 3 år).

Vi har hatt følgende antall ekvivalenter de senere år i Brekken:

2017: 13
2018: 8
2019: 6

Fra og med 2018 er det bemannet for 12 ekvivalenter. Det har altså vært godt bemannet
sammenlignet med antall ekvivalenter. Ved hovedopptak må det alltid foretas en vurdering. For 2020 (da hovedopptak var gjort) var statusen at vi kom til å ha 11 ekvivalenter fra barnehageårets begynnelse i høst. I sommerferien kom det en 5-åring flyttende som skal ha en plass det siste året før skolestart. Dermed er det 12 ekvivalenter Brekken per i dag, og vi har fylt opp det vi kan ha med dagens bemanning. Reduksjon av bemanningen er altså gjort som følge av manglende søkere, ikke for å kutte plasser.

Bemanning må vurderes i budsjettprosessen og ved hvert hovedopptak. Det er, dessverre, ikke mulig å gå med en bemanning som er dimensjonert for flere barn – «i tilfelle det kommer flere utenfor hovedopptak». Det har vi ikke økonomi til, verken i Brekken, på Glåmos eller på Røros.

Jeg har også lyst til å understreke at alle barn bosatt i Røros kommune som har krav på barnehageplass, får barnehageplass. I den konkrete saken det vises til her har barnet barnehageplass i kommunen, men har ikke fått byttet til en annen barnehage utenfor det ordinære opptaket, fordi det ikke var kapasitet i den aktuelle barnehagen på det tidspunktet søknaden ble behandlet.

Det har ikke vært ekstra bemanning i barnehagen, men det har vært inne vikar pga covid-19.
Grunnen til at det har vært vikar er at en av våre ansatte jobber både i barnehagen og på
sykehjemmet, men pga covid-19 fikk hun ikke gå mellom to virksomheter. Vår ansatt i barnehagenj obbet da kun på sykehjemmet, men fikk pr 1.sept lov av kommuneoverlegen å gå mellom to virksomheter. Så nå er vi tilbake til «normalen».

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt ord

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.