Barn og unge

+ Innstilt som barnehagelærer

av

Marie Gjære er innstilt til stillingen vikariat for barnehagelærer i Kvitsanden barnehage. Det var seks søkere til stillingen, fem kvinner og en mann.

Kvitsanden barnehage er Røros eldste og største barnehage. Den ble åpnet i 1975 og fra høsten 1998 åpnet de Egga. Visjonen til Kvitsanden barnehage er «Trygge barn, gode minner».

Opplevelser og erfaringer tilrettelegges ut i fra ungenes alder. Barnehagen har utarbeidet progresjonsplaner innenfor hvert fagområde i rammeplanen. Det vil si at de møter barna der de er og gir støtte til mestring og utvikling.

+ Skoleplasser fordelt

av

Studieplasser ved Røros videregående skole i førsteinntaket er fordelt. Nå har alle med ungdomsrett som har søkt videregående skole i Trøndelag fått tilbud om skoleplass. 88,2 prosent av dem har fått sitt første ønske oppfylt. Elevene har en svarfrist satt til 17. juli.

Det er klart etter at Trøndelag fylkeskommune har gjennomført første inntak til videregående opplæring skoleåret 2020-2021.

– Til sammen har over 15 800 søkere med ungdomsrett fått tilbud om skoleplass ved første inntak i Trøndelag, og det er ekstra gledelig at så mange har fått innvilget sitt første ønske. Nå er det viktig at alle svarer på tilbudet innen fristen 17. juli, sier seksjonsleder for elevtjenester og inntak, Bjarne Lervang.

SØKNADSFORDELINGEN VG 1 (fjorårets tall i parentes)

Yrkesfaglig utdanningsprogram 54,37 % (52,69 %)
Studieforberedende utdanningsprogram 45,63 % (47,31 %)

Utdanningsprogram med høyest søking (fjorårets tall i parentes):

  • Studiespesialisering 28,83 % (29,99 %)
  • Helse og oppvekstfag 14,83 % (13,75 %)
  • Teknikk og ind. produksjon 9,35 % (8,54 %) 
  • Elektrofag 8,61 % (9,46 %) 
  • Bygg- og anleggsteknikk 8,08 % (7,59 %)
  • Idrettsfag 7,34 % (7,89 %)

Flere velger yrkesfag

Andelen elever til Vg1 som ønsker å gå på yrkesfaglige utdanningsprogram øker med ca. 1,7 prosent av det totale søkerantallet sammenlignet med forrige inntak i 2019 (fra 52,69% til 54,37%).

– Dette er en ønsket utvikling og et resultat av et godt samarbeid mellom de videregående skolene, næringslivet og fylkeskommunen sentralt sier seksjonsleder Bjarne Lervang. 

Dimensjoneringen av antall skoleplasser gjøres gjennom dialog med næringslivet i Trøndelag. Fylkeskommunen ønsker at det skal være størst mulig samsvar mellom antall elever og næringslivets behov for fagarbeidere. Dette arbeidet skal bidra til å sikre at flest mulig elever får en læreplass.

Studieforberedende utdanningsprogram har samlet sett en tilsvarende tilbakegang av det totale antall andel søkere.

Det er størst økning av søkere til utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon. Det er også litt færre søkere til utdanningsprogrammet restaurant- og matfag sammenlignet med året før.

I den nye nasjonale strukturen for yrkesfag er det fire nye utdanningsprogram fra skoleåret 2020-2021. Det er 7,4% av søkerne som har valgt ett av disse utdanningsprogrammene.

Søknad til læreplass

Det er 1668 søkere med ungdomsrett til læreplass. Per i dag er 64,9 % av søkerne med ungdomsrett registrert med tilbud om læreplass. Totalt sett er 59,1 % av søkerne til læreplass, registrert med tilbud om læreplass.

– Vi er nå midtveis formidlingsprosessen, og andelen søkere som er formidlet på dette tidspunktet ligger noe over andelen på samme tid i fjor, til tross for den vanskelig situasjonen samfunnet og næringslivet har stått i de siste månedene, sier Lervang.

+ Har lest 288 000 sider på 30 dager

av

Barneskoleelever fra Røros som deltar i Sommerles har på en måned lest 288 000 sider med litteratur. Det er et stort hopp sammenlignet med fjoråret.

– Vi har statistikk på hvor mange sider hver enkelt har lest og til nå er det lest 288 000 sider tilsammen av de brukerne som er registrert på Røros. I år har vi registrert 253 brukere og rundt 30 har ikke lest noe ennå, men det er jo to måneder igjen av Sommerles sier biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten.

Hun sier at så langt i årets Sommerles er det et gigantisk hopp i deltagere og i antall leste bøker sammenlignet med fjoråret.

– I løpet av den første måneden har vi allerede nå 79 prosent flere deltagere, og 19 prosent flere leste bøker.  Vi var jo veldig spent i år på grunn av Korona, ting måtte gjøres annerledes. Vi pleier jo å ha en kickoff der vi spleiser på en forfatter i regionen som vi sender rundt for å skape blest rundt Sommerles, og det kunne vi ikke gjøre. Så vi lagde en digital versjon som har vært tilgjengelig for skolene i en kort periode, sier hun.

Deltakerne i Sommerles vinner digitale troféer og små premier de kan hente på biblioteket. Det er mange forskjellige premier å velge mellom, og deltakerne får beskjed når de har samlet nok XP til å hente en premie. Blant de populære premiene er fossiler av haitenner og smykkestener sier bibliotekar Mari Snortheim.

– Vi har valgt å dele premiene inn i leveler, ungene må opp til level 10, 20 og 30 for å få premier. På level 10 får du en spå som du kan brette, så får du armbånd på level 20, så kan du velge fra skattekista med stener på level 30. Det som er det flotte med stenene er at når man blir med på Sommerles så får man tilgang på en eksklusiv sommerlesfortelling som er skrevet kun for Sommerles hvor det kommer et nytt kapittel hver mandag. I den fortellingen følger vi Astrid og Asbjørn på dypt vann hvor de dykker for å finne slike smykkestener som ungene får som premier. Det er 12 stener, en for hvert kapittel, slik at alt henger sammen, sier hun.

Lest men ikke “lest”

Sommerles er bibliotekenes lesekampanje for barneskoleelever i sommerferien, og det handler om å få unger til å bli flinkere til å lese gjennom gode leseopplevelser sier Solli Nygjelten.

– Unger som ikke leser i løpet av sommerferien, når de begynner igjen på skolen, så har leseevnen gått ned. Unger som leser gjennom sommerferien vedlikeholder leseevnen og noen blir mye flinkere til å lese bare over sommeren. Lærerne merker forskjell mellom unger som har deltatt og unger som ikke har deltatt. Jeg vet av unger som har blitt flinke til å lese over sommeren og når læreren spør “Har du lest mye?” Så svarer de nei, men når læreren spør om de har vært med i Sommerles så sier de, “ja jeg har vært med i sommerles og lest mye”, sier Solli Nygjelten.

+ Styrker barnevernet på Røros med 1,2 millioner

av

Fylkesmannen styrker barnevernet på Røros ved å utbetale lønnsmidler til Røros kommune i en størrelsesorden på 1,2 millioner kroner.

Denne utbetalingen kommer fra den statlige satsingen på barnevern og videreføringen av stillinger som ble gitt i perioden 2011 til 2017.

Samlet skal det overføres 67 877 595 kroner til 87,07 stillinger i Trøndelag, hvorav 1,2 millioner av disse går til 1,55 stillinger på Røros. Et årsverk utgjør i denne sammenhengen 779 575 kroner.

I tilsagnsbrevet heter det at Fylkesmannen kan kontrollere at midlene brukes som de skal.

– Fylkesmannen har adgang til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene jf.§10 2 i Bevilgningsreglementet. Fylkesmannen gjør også oppmerksom på at Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd eller bidrag av statsmidler til offentlige eller private virksomheter benyttes etter forutsetningen, jf. Lov om Riksrevisjonens §12 2. ledd, sies det.

+ Utvider skoledagen

av

Fra høsten 2020 utvides skoledagen med 190 årstimer på 1.-7.trinn melder Røros kommune på sine nettsider.

Dette grunngis med at Røros kommune  er en samisk forvaltningskommune, og skal følge fag- og timefordeling etter læreplanen Samisk, LK-20S.

Det fører til at skoledagen utvides med 45 minutter på mandag for alle trinn fra 1.-7.trinn. Denne timen vil gå til å styrke norskopplæringen for elever som ikke har samisk.

Dette medfører noen endringer:

● Buss-ventetid utgår for småtrinnet på mandag 

● Midtskyss på onsdag går klokken 12:45, for å gjennomføre leksehjelp

Dette vil si at fra høsten slutter undervisningen mandag, tirsdag, torsdag og fredag kl.13:40. Selve grunnopplæringen styrkes med et utvidet timetall. Midtskyssen er flyttet fra kl.12:00, for å kunne tilby leksehjelp på småtrinnet for 3. og 4.trinnselevene. Det blir da ventetid etter skoleslutt klokken 11:50 for elever som er avhengig av buss, dersom de ikke deltar på leksehjelp og/eller ikke går på SFO.

+ Foreldrene i Brekken: – Legger de ned skolen, legger de ned bygda!

av

Ellen-Ingrid Fjorden Sødal og Oda Mari Skott Svendsen er representanter for foreldre ved Brekken oppvekstsenter og brukte spørretimen i kommunestyret for å synliggjøre viktigheten skolen i Brekken har for bygda.

– Vi ønsket å bruke åpen spørretime for å synliggjøre hva det her betyr for oss. Vi tenker at det her er en så viktig sak at vi må prøve å bruke alle kanaler for å nå frem, sa Ellen-Ingrid Fjorden Sødal til Rørosnytt etter de var ferdige på talerstolen i Falkbergetsalen.

Foreldrene i Brekken føler at hvis skolen blir lagt ned så er det en beslutning som er irreversibel og som får store konsekvenser for bygda.

– Med det her ønsker vi at alle skal forstå at dette er en beslutning som tas for all fremtid, og at etter hvert så vil bygdene rundt Røros forsvinne hvis politikerne vedtar det kommunaldirektøren har foreslått. Hvis oppvekstsenteret blir vedtatt lagt ned så legger de egentlig ned bygda Brekken samtidig, sier Fjorden Sødal.

De refererte også til oppvekstsenteret i Haltdalen som var i samme situasjon, og det at tiltak der førte til at flere flyttet tilbake til bygda og at oppvekstsenteret der nå er i full blomst.

– Vi gikk jo til den saken med Haltdalen oppvekstsenter, der satset de på skolen i stedet for å legge den ned. Nå har barnefamilieantallet økt og tallet elever økt fra 20 elever når de bygde et nytt oppvekstsenter til 60 elever i dag. Til tross for at de sier at de samme endringene har blitt gjort i Brekken som i Haltdalen så kan vi ikke se at de har satset på oppvekstsenteret på samme måte. Det er fortsatt mange ting man gjøre for å få barnefamilier hit, sier Oda Mari Skott Svendsen.

Foreldrene i Brekken føler at det ikke er gjort grundig nok arbeid med rapporten som danner grunnlaget for det eventuelle vedtaket om å legge ned skolen i Brekken.

– Vi føler at rapporten er for snever, de omtaler det som en fagrapport, men vi føler at det blir for enkelt når det er snakk om en så stor og viktig sak. Da undrer vi oss over at politikerne og ordføreren kan ta en avgjørelse på dette grunnlaget, sier Fjorden Sødal.

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt ord

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.