Det legemeldte sykefraværet i Trøndelag var på 5,7 prosent i 4. kvartal 2022, en liten nedgang fra samme kvartal i 2021. Fylket ligger på topp i bruk av gradert sykmelding. Lavest sykefravær er det i Røros med 4,9 prosent.
Dette opplyser NAV Trøndelag i en pressemelding.
I Trøndelag gikk det legemeldte sykefraværet marginal ned med 1,6 prosent i 4. kvartal. Fraværet ligger nå på landssnittet.
Til sammen gikk 763 976 dagsverk tapt i 4. kvartal, det er en nedgang på 21 848 dagsverk fra samme kvartal i 2021.
Nedgang i sykefraværet i helse- og sosialtjenester gir utslag Næringen med høyest sykefravær i Trøndelag er helse- og sosialtjenester med 8,2 prosent, etterfulgt av næringene transport og lagring og forretningsmessig tjenesteyting (6,5%).
– Sykefraværet innen helse- og sosialtjenester utgjør til sammen 219 338 tapte dagsverk i 4. kvartal. De har det høyeste sykefraværet, men er også blant næringene som har størst nedgang i sykefraværet. Dette er næringa som sysselsetter flest mennesker, og endringer her gir store utslag. Nedgangen i sykefravær på 7,9 prosent gir 22 147 færre tapte dagsverk, og er dermed hovedårsak for nedgangen i Trøndelag. I en situasjon hvor det er mangel på arbeidskraft, så blir betydningen av å jobbe godt med forebygging og oppfølging av sykefravær bare enda viktigere, sier Torbjørn Aas, direktør i NAV Trøndelag.
Informasjon og kommunikasjon (3,2%) og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (3,6%) er næringsgruppene med lavest sykefravær.
Hver 3. sykmeldte kvinne gradert sykmeldt Trøndelag har den høyeste andelen graderte sykefravær i landet. I fylket er 27,1 prosent av fraværene graderte, mens snittet for landet er 22,3 prosent.
– Det er en høyere andel kvinner enn menn med graderte sykefravær, henholdsvis 31,3 prosent mot 20,7 prosent. Bruk av gradert sykmelding mener vi er bra. Den er forbundet med flere positive utfall, slik som høyere arbeidsdeltakelse og kortere sykefravær, sier Aas.
Tallene viser også at 66,1 prosent av sykestilfellene avsluttes innen 16 dager. 85,8 prosent avsluttes innen åtte uker, mens 5,3 prosent har en varighet på 26 uker eller over.
Luftveissykdommer fortsatt høyere enn normalt
Muskel- og skjelettlidelser (26,1%) samt sykdommer i luftveiene (25,5%) utgjør de største diagnosegruppene med mer enn halvparten av alle sykefraværstilfeller. Psykiske lidelser utgjør 17,7 prosent av alle tilfeller.
– Før 2021 var andelen sykefraværstilfeller grunnet psykiske lidelser høyere enn andelen med sykdommer i luftveiene. Antall tapte dagsverk på grunn av psykiske lidelser ligger imidlertid betydelig høyere enn tapte dagsverk som skyldes luftveissykdommer. Psykiske lidelser utgjør hvert 4. tapte dagsverk og utviklingen er bekymringsfull, sier Aas.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Sykefraværet i yrker og sektorer Det høyeste sykefraværet finner vi innenfor salgs- og serviceyrker (7,7%) fulgt av renholdere, hjelpearbeidere mv. (7,5%). I førstnevnte yrkesgruppe har sykefraværet gått noe ned det siste året.
Lavest fravær finner vi innen militære yrker og uoppgitt (2%) samt i yrkesgruppen ledere (4%).
Kommunal forvaltning har det høyeste sykefraværet (7,9%), mens privat og offentlig næringsvirksomhet ligger lavest (5,1%).
Røros med lavest sykefravær, Grong det høyeste Sammenlignet med 4.kvartal 2021 er sykefraværet redusert i 21 av Trøndelags 38 kommuner. Høylandet er kommunen med størst reduksjon, fra 7,2 prosent til 5,0 prosent.
Lavest sykefravær er det i Røros med 4,9 prosent. Deretter følger Høylandet med 5,0 prosent, og Røyrvik og Selbu med 5,1 prosent.
Grong har det høyeste sykefraværet med 7,6 prosent, etterfulgt av Frøya med 7,3 prosent.
I tillegg til det legemeldte sykefraværet kommer det egenmeldte sykefraværet som var på 1,3 prosent i 4. kvartal 2022. Det var en økning med 10,9 prosent mot samme kvartal i 2021.
Hanna Bergfall Thevik er 26 år og har nylig flyttet til Røros, og jobber for Kulturminnefondet, hvor hun skal jobbe med kommunikasjon.
– Vi er heldige som har fått Hanna på laget, sier Pia Wigtil, assisterende direktør for Kulturminnefondet i en pressemelding.
Hanna kommer fra Aure på Nordmøre og har en bachelor i journalistikk ved Høgskulen i Volda, hvor hun har tatt spesialisering innenfor TV-feltet. I tillegg til utdanningen har hun gjennom sitt foretak jobbet som fotograf og freelancer innen både journalistikk og innholdsprodusent i flere år.
I første halvår av 2022 hadde hun en engasjementsavtale som innholdsprodusent på seilas med Statsraad Lehmkuhl. Skuta er på jordomseiling med prosjektet One Ocean Expedition, for å fremme budskapet om et mer bærekraftig hav i et globalt perspektiv. Hun kommer også med kompetanse fra praksis i VG’s redaksjon Z.
Om Kulturminnefondet Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere av verneverdige kulturminner, direkte underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har et eget styre og er lokalisert på Røros med 17 engasjerte medarbeidere i administrasjonen.
Rebecha Kristine har fått jobb som aktivitetskoordinator for Ekstremsportveko i Voss – verdens største ekstremsportfestival.
Rebecha Kristine Krohn-Røstum kommer fra Klæbu og har bodd på Røros i snart sju år. I seks av dem har hun jobbet i sin egen bedrift med hesteassistert intervensjon som er et psykisk helsetilbud og et tverrfaglig samarbeid for hesteassistert psykoterapi.
Var på utkikk etter noe nytt Etter å ha jobbet seks år i egen bedrift, bestemte Krohn-Røstum seg for å finne noe nytt å drive med.
– Jeg var litt ensom etter å ha jobbet seks år i egen bedrift. Det er noe med det å ikke dele kaffekopp med noen, ikke ha noen å sparre med, og det å måtte sitte med alt ansvaret alene, sier Rebecha Kristine, – så de siste årene har jeg kjent på at jeg skulle ønske jeg hadde litt mer folk rundt meg.
Rebecha Kristine begynte å søke på noen jobber, og kom over en stilling i Ekstremsportveko.
– Jeg var på utkikk etter en jobb som passet med verdiene mine, og som hadde med enten dyr, natur, friluftsliv eller sport å gjøre. Det endte med at jeg fikk tilbud om å ta på meg en prosjektstilling, så jeg kunne bli litt bedre kjent med organisasjonen og festivalen, sier Rebecha Kristine.
Får brukt flere av interessene sine Krohn Røstum har drevet mye med sport og friluftsliv, og forteller at den nye stillingen kombinerer mange av interessene hennes.
– Ekstremsportveko har vist seg å være mye mer enn det jeg var klar over. For jeg tenkte at det var en uke med festival, sport, konkurranse, skydiving, masse leven og tjo og hei, men det er en organisasjon som kjemper for mangfold, inkludering og menneskerettigheter, sier Krohn-Røstum, og forklarer at det blant annet er det første norske sportsarrangementet i Norge som arrangerte Pride.
– I denne jobben kan jeg få brukt både mine interesser innen psykologi og psykisk helse, samt mine interesser innen det ekstreme og friluftsliv. I tillegg får jeg jobbet med verdier som betyr mye for meg, som mangfold og menneskerettigheter, sier Rebecha Kristine.
Ekstremsportveko i Voss er verdens største ekstremsportfestival, som blant annet inneholder aktiviteter som elvekajakk, fallskjerm, paragliding, hanggliding, freeride, BASE og longboarding.
33 760 personer i Trøndelag var uføretrygdet ved utgangen av 2022. Det er 570 personer flere enn ved utgangen av 4. kvartal i 2021, og det betyr at 11,1 prosent av befolkningen mottar uføretrygd. Andelen uføretrygdede i landet er 10,5 prosent. I Røros kommune har det vært en økning på 2,8 prosent fra 2021 til 2022, som vil si at det er ti flere uføretrygdede enn det var året før.
Til sammen 11.1 prosent av befolkningen i Røros kommune er uføretrygdet, som er en økning på 0,3 prosent fra fra desember 2021 til desember 2022.
Dette opplyser Kristin Haug-Smith, seniorrådgiver/kommunikasjon ved NAV Trøndelag i en pressemelding.
– Trøndelag ligger nå godt over landsgjennomsnittet i andel uføre, og det er verd å rope et varsku om dette. Økningen er størst i aldersgruppen 30-34 år. Her øker antall uføretrygdede med 8,4 prosent. En del av økningen kan forklares med at forlengelsen av perioden med arbeidsavklaringspenger (AAP) forsvant 1. november i fjor, og dermed var det ventet at flere gikk over til uføretrygd. Men Trøndelag har en større økning enn resten av landet. Det er nok tid for politikere, for arbeidsgivere og for oss i NAV å se på hvordan vi jobber med oppfølging av sykemeldte og med å inkludere flere i arbeidslivet, sier direktør Torbjørn Aas i NAV Trøndelag.
– Utviklingen i Trøndelag er ikke bærekraftig. Vi forventer at tallet på uføre øker i årene som kommer. Det er på tide med en skikkelig debatt om hvordan vi snur skuta, før flere – som kan og vil jobbe noe – faller utenfor. Hva kan vi gjøre sammen for å snu utviklinga, og få flere med redusert arbeidsevne til å være en del av arbeidslivet, spør Aas. Arbeidslivet vil i årene framover trenge mange flere hender.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Infografikk uføretrygd. Foto: NAV
Flest kvinner som mottar uføretrygd I løpet av 2022 fikk 2 970 nye personer uføretrygd. Det er 135 flere enn i løpet av 2021. 1 822 av de nye mottakerne i 2022 var kvinner og 1 148 var menn. For kvinner er andelen som mottar uføretrygd 13,8 prosent, mens for menn er andelen 8,6 prosent.
Nedgang blant de yngste 2 280 personer under 30 år mottar uføretrygd, en økning på 53 personer fra desember 2021. I aldersgruppen er 2,9 prosent mottakere av uføretrygd. I den yngste aldersgruppen fra 18-19 år har antallet gått ned 14,7 prosent, noe som tilsvarer 20 personer. Også aldersgruppene 45-49 år og 65-67 år har en nedgang i antall uføretrygdede.
Trondheim trekker ned fylkessnittet Lavest andel uføretrygdede er det i Røyrvik og Trondheim (8,7%), samt Malvik (10,1%). Høyest andel uføretrygdede er det i Meråker (17,2%), Tydal (17,1%) og Namsskogan (17,0%). Sammenlignet med samme periode i fjor, har andelen økt i 23 av 38 kommuner i Trøndelag. For landet finner vi den høyeste andelen uføre i Agder (14.3%).
– Hvis vi ser bort fra den største kommunen, som også har den den laveste andelen uføre, ser bildet i Trøndelag nokså mye verre ut. Da er andelen som mottar uføretrygd i resten av fylket hele 13,3 prosent, sier Torbjørn Aas.
