Leserinnlegg fra Bjørn Salvesen:
Kollektivtilbudet i Trøndelag er et vesentlig element i å opprettholde bosetting i distriktet ved å tilby relevant transportfrekvens til nabokommuner og inn til fylkeshovedstaden Trondheim, samt å tilby en effektiv daglig forflytning av en stor prosent av innbyggerne i Trondheim med omland. AtB har bare lykkes delvis med dette.
Det har åpenbart vært utfordringer i flere år med informasjonsflyten fra politisk nivå via administrasjonen inn til ledelsen i AtB, og vise versa. Derfor la den fremlagte saken i Trøndelag Fylkesting 26.februar opp til at «Trøndelag fylkeskommune (TRFK) må revidere, presisere og harmonisere styringsverktøy for eierskapet i AtB.»
Videre står det at «Harmoniseringsarbeid innebærer en systematisk gjennomgang av eiermelding, eierstrategi og rammeavtale. Selskapets vedtekter kan tilpasses eiers signaler gjennom generalforsamling.»
«Gjennomgangen av dokumentene skal bidra til ryddig, tydelig, klart og forutsigbart eierskap. Harmoniseringen vil sørge for at forhold reguleres i riktig dokument, dobbeltbehandling skal unngås i tillegg skal det være fokus på konsekvent ordbruk,» står det også.
Svært mye av de overnevnte nødvendige men enormt tidkrevende byråkratiske prosesser skyldes eierstrukturen av AtB i et AS.
Fylkestinget hadde tidligere i møtet en glimrende gjennomgang av mulige offentlige selskapsformers egenskaper, og et offentlig eid Aksjeselskap kunne skilte med følgende karakteristika:
- Demokratisk kontroll er svært krevende da det eneste formelle møtet med eier (fylkeskommunen) og daglig ledelse i AtB er den årlige generalforsamlingen.
- Det er ikke krav til åpne styremøter eller tilgjengelige referater.
- Eiers/fylkestingets styring er følgelig indirekte, og de folkevalgtes kontroll er lav.
Så hvorfor er det så populært med selskaper i det offentlige?
– Fordi det er «moderne» ble det sagt. Fordi «alle de andre gjør det».
Ikke et godt utgangspunkt. Og rollen som både eier av selskapets aksjer, bestiller av transporttjenester fra det samme selskapet , og ikke minst betaler av disse tjenestene, er særs krevende.
I mitt virke som varaordfører på Røros i forrige periode hadde jeg flere møter med AtB med formål om å stoppe en potensiell radbrekking av busstilbudet fra fire til én daglig avgang mellom Røros og Trondheim fra 2021, som jo ikke er politisk ønsket av noen. Man møter hyggelige mennesker i AtB, og de er profesjonelle. Men i tillegg til foreløbig ikke å ha fått konkret gjennomslag for ønsker fra kommunene Røros, Holtålen og Midtre Gauldal, er følelsen av å snakke med et «selskap» distansert fra det offentlige tjenestetilbudet og offentlig sektor fremtredende. AtB oppleves som en motpart. Det er ingen god følelse.
I det framlagte forslaget fra posisjonen som ble vedtatt er et vesentlig element å se nærmere på framtidig selskapsform for AtB før sommeren. Det er jeg svært godt fornøyd med, og håpet er et flertall for å legge ned selskapet, og ta kollektivtilbudet tilbake i egenregi av fylkeskommunen. Da får man politisk kontroll med denne viktige sektoren, og man slipper et unødvendig byråkratisk kontrollregime.
Bjørn Salvesen
Trøndelag fylkesting (uavhengig)
