Svenskenes hærtog i 1718 har etterlatt seg spor i lokalhistorien, spor som Ingrid Leinan Indset har undersøkt i arbeidet med sin bacheloroppgave om den lokale minnekulturen som har vokst fram på Røros, i Haltdalen og Tydal.
Ingrid Leinan Indset er født og oppvokst på Røros, og har sett alle oppsetninger av musikkteateret Elden siden hun var seks år. Teateret omhandler svenskenes hærtog i 1718-1719, og i sitt utdanningsløp til å bli lærer, har hun skrevet en bacheloroppgave om den lokale minnekulturen etter de historiske hendelsene.
– Jeg har ikke vært med på Elden selv, men vært en trofast publikumer. Samtidig har jeg alltid hatt en stor interesse for historie, sier Leinan Indset, – Gjennom dette studieløpet får jeg muligheten til å fordype meg i historie, samt benytte meg av dette som lærer.
Gransker lokalhistorien
Ingrid sier at tema ikke var noe vanskelig valg for en historieinteressert Rørospatriot.
– Jeg syntes det virket spennende å velge et tema fra lokalhistorien, men som ikke omhandlet gruvehistorien. Historien om svenskenes invasjon har alltid interessert meg, og Elden er en stor grunn til det. Jeg vil tørre å påstå at om Elden ikke hadde fantes, ville jeg nok ikke hatt særlig kjennskap til selve hendelsen, sier Ingrid.
– Hva har du lært av å jobbe med oppgaven?
Ingrid forklarer at hun var godt kjent med historien om svenskenes hærtog før oppstarten av oppgaven:
– Gjennom å ha arbeidet med kildene har jeg fått en større forståelse av hvordan det minnes i Haltdalen og Tydal. Gjennom å ha lest i bygdebøkene har jeg fått inntrykk av at hendelsen gikk hardere for seg der enn på Røros. Historien i Haltdalen og Tydal omfatter i større grad plyndring og elendighet, enn den historien jeg har lest om fra Røros. Arbeidet med dette har lært meg hvor mye lokalbefolkningen ved disse stedene led i etterkant av selve hærtoget, hvor de ble frastjålet mat, dyr, redskaper og klær, sier Leinan Indset.
Hvordan historien minnes i nåtiden
Gjennom å skrive en oppgave om lokalhistorie har hun også fått se hvor mye lokalt initiativ som ligger bak bevaringen av historien ved små steder. Hun nevner. bygdebøker, Elden, utstillingene ved Gammelgården i Haltdalen og utstillingen ved museet i Tydal, som hun sier bare er noen eksempler på lokalt initiativ av privatpersoner og historielag- og foreninger.
I utgangspunktet ville Ingrid skrive om selve historien, men da hun så at det allerede var skrevet mye om og forsket mye på, ble hun tipset av veilederen sin om å heller ta for seg nåtiden og hvordan hendelsen minnes i regionen.
– Etter å ha arbeidet med kildene bestemte jeg meg for å begrense oppgaven til å omhandle sagn, bygdebøker, Elden, 300-årsmarkeringene i 2018/2019 og den materielle minnekulturen. Jeg valgte også å spesifisere oppgaven til Røros, Haltdalen og Tydal. Gjennom arbeidet med denne problemstillingen har jeg fått god hjelp av biblioteket på Røros gjennom å finne lokal litteratur, forklarer Ingrid, og sier at hun også har fått hjelp fra manusforfatter Arnfinn Strømmevold, lokalhistoriker og forfatter Ole Jørgen Kjellmark og konservator ved Rørosmuseet Erik Roll.
Under arbeidet med oppgaven, har Ingrid benyttet seg av et bredt spekter av kilder, som sagn, bygdebøker, markeringer, utstillinger, teater, gjenstander og monumenter.
– Gjennom å minnes en felles historie om lokalsamfunnet skaper dette entusiasme og tilhørighet, noe som videre skaper en identitet. Videre blir dette koblet sammen med historiebruk og minnekultur, hvor samtiden, aktører og hensikter spiller en rolle for hvordan hærtoget minnes, skriver Leinan Indset i sammendraget til oppgaven.
