Mandag 14. august holder botaniker Reidar Elven foredrag om hvilke fremmede planter vi finner i fjellbygdene, og hvilken konsekvens det kan ha for naturen.
Foredraget ble arrangert av Naturvernforbundet ii Røros og Holtålen og Naturvernforbundet i Trøndelag og foregår på Storstuggu..
Reidar Elven er pensjonert professor og konservator fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Spesialfeltene hans er norsk flora, vegetasjon og plantegeografi.
Kun en minoritet av fremmede planter utgjør risiko
Fremmede planter, forklarer Elven, definerer vi som planter som har kommet med mennesker, husdyr eller på grunn av menneskelig aktivitet. Dette har mennesker holdt på med siden den yngre steinalder.
– Mye av det vi ser rundt oss, som prestekragene, har nok antageligvis kommet med folk, uten at vi synes at de utgjør noen risiko, forklarer Elven, og sier at det bare er en liten prosent av fremmede planter som utgjør noen risiko.
– Det er de mer moderne fremmede plantene som utgjør den største risikoen, forklarer Elven.
Kan endre skoglandskapet
Plantene som utgjør størst risikopotensiale er hageplanter som rømmer, men også noe av det som kommer inn med skogplanting, forklarer botanikeren.
– Her i traktene har vi Vrifuru/Contortafuru som med tiden kommer til å endre skoglandskapet her, sier Reidar.
Elven sier at det er noen nyere arter man er redd for at skal få fotfeste i den lokale naturen, og som man burde gjøre mye for å forhindre at etablerer seg.
Selv har Elven brukt tusenvis av kroner på å kvitte seg med en art på setra si på Røros.
– Den har vist seg å bli en stor pest, sier Reidar, – men jeg kommer ikke til å røpe hvilken det er før på foredraget.
