Dette er et leserinnlegg fra Arbeidsgruppa – nei til utbygging av Fruhaugen.
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I et intervju i Retten prøver Steinar Skjerdingstad å slå tilbake etter skuffelsen i Planutvalget.
Han er opptatt av at Røros kommune må være forutsigbar og at man må kunne ha tillit til arealdelen i kommunen.
Det er ikke vanskelig å forstå at tiltakshaver er skuffet. Men her som ellers i samfunnet er det Norges lover som gjelder. Arealplanen er kun en veiledning om hvor det kan bygges. I en reportasje i Morgenbladet den 14. juni, belyses nettopp dette temaet. Jurist Nikolai Winge som er spesialist på kommunale planer og Plan og bygningsloven uttaler følgende:
«Det er faktisk helt opp til lokalpolitikerne om de ønsker å omgjøre et potensielt hyttefelt (regulert i arealplanen) til et rent naturområde. Det er det «svært viktig at de vet.»
«Mange kommuner trues med erstatningssøksmål dersom de vurderer å endre eller oppheve planer for utbygging. Dette kan selvsagt skape usikkerhet hos kommunene. Her er det viktig å kjenne til hva som er korrekt juss. Tapte utbyggingsinntekter er kun hypotetiske verdier, som ikke har noe rettsvern.
Rettsvernet oppstår først når det foreligger en byggetillatelse. Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) bekreftet i Stortingets spørretime i fjor at kommunene fritt kan endre planene uten å risikere erstatningskrav.» Det er korrekt juss og det er det politikerne på Røros må forholde seg til. Denne saken handler overhodet ikke om forutsigbarhet.
Et overveldende flertall i bygda er imot tiltaket. Det betyr ikke at vi er imot utvikling. Det har skjedd og skjer svært mye innovasjon i Galåen. Et av landets mest innovative gårdsbruk ligger i Galåen. Vi er stolte av det som skapes i bygda og Galåen Samdrift DA er helt avhengig av utmarksbeite for å kunne utvikle seg videre. Dette handler ikke om at vi har noe personlig mot tiltakshaver. Det er planen som ikke er forenlig med bygdas interesser.
Arbeidsgruppa:
Nei til utbygging av Fruhaugen
