Dag: 19. juni 2023

Steinar Skjerdingstad, som står bak planene for utbygging av Fruhaugen, har skrevet et svar til arbeidsgruppa: Nei til utbygging av Fruhaugen: – For eiendomsutviklere som skal investere store beløp i tomtekjøp, prosjekterings- og reguleringskostnader er forutberegnelighet helt avgjørende.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger og er et svar på et innlegg fra arbeidsgruppa: Nei til utbygging av Fruhaugen.

I et leserinnlegg og tilsvar til artikkel i Retten hvor jeg påstår at forutsigbarheten er i spill og at man må kunne ha tillit  til at arealdelen av kommuneplanen følges, vises det til en artikkel i Morgenbladet som belyser temaet. Jurist Nikolai Winge refereres med følgende: «Det er faktisk helt opp til lokalpolitikerne om de ønsker å omgjøre et potensielt hyttefelt (regulert i arealplanen) til et rent naturområde. Det er det svært viktig at de vet» Og senere i leserinnlegget vises det til kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik  som sier at «kommunene fritt kan endre planene uten å risikere erstatningskrav.» Arbeidsgruppa sier videre «det er korrekt juss og det politikerne på Røros må forholde seg til, i forbindelse med behandling av reguleringsforslaget på Fruvollen.

Det arbeidsgruppa derimot ikke gjør leserne og politikerne oppmerksom på, er at denne artikkelen handler om noe helt annet. Den handler om begrepet «planvask» og har følgende ingress: «Mange kommuner vet ikke at de kan si nei til hytteplaner som ble lagt for 50 år siden. Å oppdatere gamle reguleringsplaner kan bli et av de mest effektive grepene for å berge naturen, mener miljøjurist». Planvask beskrives om å «oppdatere gamle reguleringsplaner til å passe dagens behov i arealpolitikken.»

Kommuneplanen på Røros er som kjent rullert og vedtatt i 2021. Kommuneplanens arealdel er juridisk bindende. Partner og advokat Lars L. Alsaker i advokatfirmaet SANDS sier på nettstedet Estate nyheter følgende: «Etter lovens § 12-11 har en utbygger rett til kommunestyrebehandling av detaljreguleringsforslag som er i samsvar med KPA.» og videre «Dette innebærer også at en utbygger vil kunne ha en berettiget forventning om at dersom et utbyggingsprosjekt er i samsvar med arealdisponeringen i gjeldende KPA, så bør en i hovedtrekkene kunne forvente å få et privat forslag til detaljreguleringsplan vedtatt. Hele poenget med kommuneplanens arealdel er at den skal være et forutsigbart styringsinstrument for både utbyggere, det offentlige og andre parter.

Dersom man ikke kan ha tillit til at gjeldende KPA legges til grunn for kommunens behandling av reguleringsplanforslag, så vil dette hemme ønsket utvikling og vil både for samfunnet og for utbyggere være uheldig. For eiendomsutviklere som skal investere store beløp i tomtekjøp, prosjekterings- og reguleringskostnader er forutberegnelighet helt avgjørende.»

Dette er et leserinnlegg fra Arbeidsgruppa – nei til utbygging av Fruhaugen.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I et intervju i Retten prøver Steinar Skjerdingstad å slå tilbake etter skuffelsen i Planutvalget. 

Han er opptatt av at Røros kommune må være forutsigbar og at man må kunne ha tillit til arealdelen i kommunen. 

Det er ikke vanskelig å forstå at tiltakshaver er skuffet. Men her som ellers i samfunnet er det Norges lover som gjelder. Arealplanen er kun en veiledning om hvor det kan bygges. I en reportasje i Morgenbladet den 14. juni, belyses nettopp dette temaet. Jurist Nikolai Winge som er spesialist på kommunale planer og Plan og bygningsloven uttaler følgende: 

«Det er faktisk helt opp til lokalpolitikerne om de ønsker å omgjøre et potensielt hyttefelt (regulert i arealplanen) til et rent naturområde. Det er det «svært viktig at de vet.» 

«Mange kommuner trues med erstatningssøksmål dersom de vurderer å endre eller oppheve planer for utbygging. Dette kan selvsagt skape usikkerhet hos kommunene. Her er det viktig å kjenne til hva som er korrekt juss. Tapte utbyggingsinntekter er kun hypotetiske verdier, som ikke har noe rettsvern.

Rettsvernet oppstår først når det foreligger en byggetillatelse. Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) bekreftet i Stortingets spørretime i fjor at kommunene fritt kan endre planene uten å risikere erstatningskrav.» Det er korrekt juss og det er det politikerne på Røros må forholde seg til. Denne saken handler overhodet ikke om forutsigbarhet. 

Et overveldende flertall i bygda er imot tiltaket. Det betyr ikke at vi er imot utvikling. Det har skjedd og skjer svært mye innovasjon i Galåen. Et av landets mest innovative gårdsbruk ligger i Galåen. Vi er stolte av det som skapes i bygda og Galåen Samdrift DA er helt avhengig av utmarksbeite for å kunne utvikle seg videre. Dette handler ikke om at vi har noe personlig mot tiltakshaver. Det er planen som ikke er forenlig med bygdas interesser. 

Arbeidsgruppa:

 Nei til utbygging av Fruhaugen