Til daglig jobber Sjur Åsgård i Fjelltjenesten i Statskog, med kontor på Røros. Jobben innebærer oppsyn, skjøtsel og vedlikeholdsoppgaver på Statskog grunn, blant annet i Femundsmarka.
Med mange års fartstid innen friluftsliv og hundekjøring, har han flere tips til turgåere om hvordan å forberede seg på tur og om overlevelse i naturen. I jobben i Fjelltjenesten jobber Sjur Åsgård mye med å bistå og informere turgåere, jegere og fiskere samt holde oppsyn med naturen. Interessen for friluftsliv har han hatt hele livet, og har drevet aktivt med jakt og fiske siden han var ung.
Åsgård forteller at dersom man ikke har mye erfaring med friluftsliv, er det viktig å begynne i det små.
– Hvis du ikke har vært på mange turer før, så ville jeg lagt terskelen litt lavt. Ikke legge for store planer, ikke planlegge for lange dagsetapper, ikke gå for langt unna folk, ikke for høyt til fjells, men gjør det sikkert og trygt, forklarer Åsgård, og fortsetter:
– Etterhvert når du får mer erfaring og kunnskap så kan du gå litt lengre dagsetapper, litt lengre fra folk, og du er ikke like avhengig av å ha mobildekning, sier Sjur, og legger til at det kanskje kan være lurt å begynne på sommertid, da det er vanskelig å drive et aktivt friluftsliv på vinteren.
Åsgård oppsummerer med å si at det er lurt å planlegge ut ifra de forutsetningene man har, og ikke legge lista for høyt.
Holde varmen
Videre mener han at det er veldig viktig at man har på seg riktig klær.
– Jeg bruker aldri noe annet enn ull mot kroppen, og jeg bruker alltid flere lag. Også er det viktig at du ikke bare kler deg godt, men at du ikke beveger deg for fort. Du må holde aktivitetsnivået slik at du ikke svetter, sier Åsgård.
Åsgård forteller at det handler om å ikke bli for kald eller for varm, og at man må bevege seg langsomt, og være bevisst på at når det er kaldt så blir man nedkjølt om man svetter.
– Ull er veldig fint for å transportere ut fuktighet vekk ifra kroppen. Det isolerer godt selv om det er fuktig, mens en del andre stoffer isolerer dårlig når det blir fuktig, sier Åsgård.
Sjur sier at sko kanskje er det aller viktigste når det gjelder klær.
– Når det gjelder sko, så er det ikke et mål i seg selv å ha flest mulig par sokker på, men det er et mål at skoene skal være store nok til at du klarer å bevege tærne. Du skal på en måte klare å spille litt piano med føttene. Mange ganger kan det å ta på seg det siste sokkeparet gjøre at du faktisk mister blodomløpet, og da kan du miste bevegeligheten og bli kaldere, forklarer Åsgård.
Når ulykken er ute
– Hva gjør man om man er på tur og ulykken er ute?
– Det aller viktigste er å planlegge ruter og alternative ruter når en er ute. Du må planlegge slik at du unngår å isolere deg, og hvis det blir
dårlig vær så har du muligheten til å trekke ned i en dal eller inn i en skog der du har bedre kontroll, forklarer Sjur.
Åsgård sier at man kan bli overrasket av uvær og må da søke tilflukt.
– Det å grave seg ned er på en måte litt utdatert for det koster veldig mye energi å grave seg ned. Det er et bedre alternativ å lage seg en levegg mot vinden og søke tilflukt i en vindsekk. Det er lurt å legge for eksempel skiene mellom seg selv og snøen for å minske nedkjølingen, sier Sjur. Han understreker at man må passe på å alltid ha nok energi, og det alltid er viktig å ha med seg nok mat og varm drikke.
Åsgård gjentar at forberedelser er det aller viktigste når man skal legge ut på tur, og en av de tingene han anbefaler å gjøre, er å alltid fortelle folk hvor du skal gå på forhånd.
– Send en melding til noen du kjenner om hvor du skal, sånn at du har noen som savner deg om du skulle få problemer. I Fjelltjenesten forteller vi alltid hvor vi skal. Jeg drar aldri ut i Femundsmarka uten at jeg har lagt inn en melding om hvor jeg skal, hvilken rute jeg har tenkt å følge, hvor jeg eventuelt skal overnatte og når jeg skal være tilbake. Hvis jeg skal overnatte må jeg melde fra hver kveld om at alt er ok, sier Åsgård. Han legger også til at det å kjøpe en Inreach, som er en gps-sender med nødknapp, kan være en god investering i sikkerhet.
Åsgård forteller at uvær og is er de to store risikoene på vinterstid, og at det kan være vanskelig å komme seg opp dersom man går igjennom isen.
– Ispigger eller skarpe skistaver kan brukes for å dra seg opp. Behold roen. Man blir raskt nedkjølt i vann. Ha alltid fyrstikker og litt opptenningsnever eller lignende pakka i plastikk, og ha alltid to sett av det. Jeg bruker alltid å ha en i jakka og en i sekken. Øv på å fyre opp bål. Vit hvor du kan søke tilflukt og få varmen i deg, om det er et lunt skogholt eller ei åpen bu med vedovn, sier Åsgård, og fortsetter:
– Man kan øve på å gå gjennom isen. I førstegangstjenesten er det vanlig å prøve det, men også forskjellige andre organisasjoner arrangerer slike opplegg. På Røros hadde Femund Trekkhundklubb med flere et opplegg for noen år siden. Kanskje er det på tide med et nytt kurs i Røros området. Is er generelt dårligere der det er rennende vann. Vær ekstra forsiktig ved kryssing av elver og ved inn- og utos på sjøer og vann. Snøbruer over åer og elver kan se solide ut men holde lite, forklarer Åsgård.
– Har du vært ute for ulykken selv?
– Jeg har aldri gått skikkelig gjennom isen for eksempel. Jeg har aldri opplevd at det har blitt krise selv, men jeg har vært borti utfordrende situasjoner. Det har flere ganger hendt at jeg har måttet bruke en alternativ rute for å komme meg hjem igjen når været har blitt ille. Marginene mellom at det går bra eller dårlig kan være ganske små. Det er små ting som ofte avgjør om det går bra eller dårlig, sier Åsgård.
Artikkelen ble først publisert i Femundløpmagasinet.