Skepsisen mot utbyggingstakten i fritidsbebyggelsen er stor enkelte steder i landet. Grønne hytter og mulighet for å redusere klimasårbarheten og likevel opprettholde verdiskapingen som følger med utbygging kan være en naturlig vei å se både for kommune og utbyggere.
Røros har en tetthet i antall fritidsboliger som ligger lavt i forhold til mange sammenlignbare kommuner. Men at det er viktig å se framover for å i større grad ivareta klimahensyn, vilt beiteområder, tap av naturareal er det liten tvil om.
Vestlandsforsking har gjort en egen analyse av klimasårbarheten for hyttenæringa (Solbraa, Lorentzen Hepsø, & Aall, 2019), konsentrert om Oppland fylke. Her vurderes blant annet hvor sårbar fritidsbyggnæringen er for framtidige klimaendringer, utslippsreduserende klimapolitikk og samfunnsendringer som følge av disse – og hvordan næringen kan tilpasse seg i større grad. Forskerne konkluderer med at hyttenæringa i Oppland kan gjøre en rekke tilpasninger for å redusere sårbarheten og holde oppe den lokale verdiskapingen. Med en aktiv klimatilpassing er mulig at fritidsbyggnæringa i Oppland vil være mindre klimasårbar enn hyttenæringa i andre deler av landet.
Røros kommune og fritidsbyggnæringen har forhåpentligvis allerede tenkt i slike baner, men her kan den lønne seg å være frampå, både med tanke på næringsutvikling, klima, miljø og eventuell fremtidige skjerpelser av regelverk. Krav til hvordan fritidsbyggnæringa og kommuner planlegger og utvikler fritidsbyggområder vil endre seg og hensyn til klimaendringer og virkninger av klimaendringene i reguleringsplaner og risiko- og sårbarhetsanalyser vil etter alt å dømme bli strengere.
I Nerskogen i Rennebu kommune har firmaet Grønn fritid as allerede tatt et steg i retning framtidens fritidsboliger. På en tomt hvor man vanligvis vil bygge to hytter, bygges det åtte hytter på 32 kvadratmeter. Snittstørrelsen på nye norske hytter er om lag 99m2. Bærekraftige materialer, påler i stedet for betongplate på grunn, trefiberisolasjon i stedet for oljebasrte isolasjon, minimalt med graving og boliger tilpasset terreng og natur er blant stikkordene.
Hyttene er naturlignok i en helt annen prisklasse en ei hytte på 100 m2, om lag to millioner kroner bilkigere – og responsen har vært stor, ifølge NRK. Hyttefeltet er ifølge statskanalen utsolgt før ferdigstillelse. Gründerne forteller til NRK at de allerede har fått henvendelser fra andre utbyggere og grunneiere, som ønsker å gå i samme retning.
Forsker Marianne Singsaas tror også at fritidsbyggbransjen vil tvinges i denne retningen om ikke prosjektet i Rennebu er god nok reklame i seg sjøl for å tenke nytt.
– Det blir endringer i hyttemarkedet, frivillig eller ved tvang, sier hun til NRK og peker på klimakrav, bærekraftmål og redusert tilgang på områder for fritidsboligbygging.
