Ole Bjarne er bekymret over utviklingen av det offentlige ordskiftet, og håper at norsk offentlighet ikke blir like polarisert og usunn som den amerikanske.
Ole Bjarne Bekkos kommer fra Glåmos og er oppvokst på gård. Etter gymnaset utdannet han seg til å bli revisor på Trondheim Økonomiske Høgskole, og begynte i Revisorkonsult etter han flyttet tilbake til regionen i 1996.
I 2000 tok han over gården, og har hatt ansvar for regnskap og den økonomiske siden, men har ikke involvert seg noe særlig i landbruksdelen.
Bekkos forteller at det var tilfeldigheter som førte til at han påbegynte studiene som revisor.
– Det var ikke en veldig bevisst pla, men i ettertid så ser jeg at det nok var riktig valg. Jeg har trivdes bra med det og fungert bra i det, og ettersom årene har gått har revisjonsdelen blitt litt mer nedtonet, også har jeg likt bedre og bedre å jobbe med konsulentsiden, som går ut på å hjelpe folk med å finne praktiske løsninger på til dels kompliserte utfordringer som man kommer borti i forbindelse med skatt, avgifter eller selskapsform, sier Bekkos.
Ole Bjarne forteller at det ofte handler om å se virksomheten og enkeltmennesket i ett, og prøve å finne best mulig løsning der en tar hensyn til alle mulige forhold som kan virke inn, med alt fra juridiske, regnskapsmessige og menneskelige faktorer.
– Det liker jeg veldig godt, og spesielt når det kommer noe bra ut i andre enden og folk blir fornøyd. Da ser man at man faktisk har hjulpet til med noe, og at det ikke bare handler om tørre tall, sier Bekkos, og forklarer at i bunn og grunn koker mye av jobben ned til kommunikasjon med mennesker.
Samfunnsengasjert
Bekkos karakteriserer seg selv som en samfunnsengasjert person, og klarer ikke alltid å la tastaturet ligge når saker blir tatt opp på nett.
– Det er klart jeg har en politisk ideologi, men det som egentlig reagerer mest på er når folk skriver ting som er direkte feil, eller ting som er ufint, forklarer Bekkos, og fortsetter:
– Da føler jeg at det er riktig å korrigere fakta. Man kan mene hva man vil, og man må selvfølgelig ha sine politiske oppfatninger, men uansett hva man hevder så må det være basert på fakta.
Ole Bjarne sier at siden det kan være vanskelig å vite hva som er fakta og hva som er framstilt skjevt i dagens medieverden.
– Siden det kan være vanskelig å finne helt nøytrale kilder, må man prøve å ikke alltid være så bastant. Jeg synes det er veldig mange som er alt for bastant den ene eller den andre veien, sier Bekkos, og forklarer at han ofte prøver å få folk til å se nyanser og at ting ikke er så svart-hvitt.
Reagerer på hets og drittslenging
Bekkos vil at det offentlige ordskiftet skal være basert på fakta og kunnskap, og synes det alt for ofte er preget av hets og drittslenging.
– Det handler mye om å se at vi alle er mennesker, også politikere, og de fleste politikere gjør så godt dem kan. Jeg reagerer mye på det jeg opplever som hets, og jeg synes at det blir veldig mye ensidig hakking på folk som jeg tror prøver å gjøre sitt beste, og det synes jeg er ufint, sier Bekkos, og tilføyer:
– Jeg ser på det som en form for voksenopplæring på fakta og oppførsel, mer enn som politisk agitasjon.
Bekkos har sittet i kommunestyret på Røros i 12 år, og forteller at mye har forandret seg siden den gang.
– Da var ikke Facebook og sånn så fremtredende enda. Jeg har aldri opplevd personlig hets som lokalpolitiker, sånn som jeg ser at det er en del av nå, så det har vært en drastisk endring etter at sosiale medier ble vanligere, fastslår Ole Bjarne.
Drept fra begge sider
Videre forteller han at dagens politiske ordskifte er mer polarisert enn det var tidligere.
– Noe som kjennetegner litt av samfunnsdebatten i dag er at det er veldig sånn svart-hvitt; enten så er du for eller så er du mot. Enten er du for scooter ellers så er du mot scooter, sier Ole Bjarne, – Det er jo ikke sånn verden er. Det må være lov å befinne seg i midten, men hvis du prøver å bevege deg i midten så blir du drept fra begge sider.
Bekkos vet ikke om det skyldes fremveksten av sosiale medier, eller om det er en påvirkning fra USA.
– Hvis du ser på det amerikanske samfunnet, som har blitt veldig delt i to. Man har fått et veldig delt samfunn, hvor de ulike leirene har separate nyhetskilder som man stoler på, sier Bekkos.
En kamp mot det bestående
Ole Bjarne sier at det Først og fremst gjelder i USA, men at man også i Norge ser at en del mennesker velger å slutte seg til miljøer som har en radikalt annerledes oppfatning av hva som er fakta og hvilken kunnskap som er relevant enn resten av samfunnet.
– Det er en kamp mot etablissementet og det bestående. Det er veldig lett å tenke sånn og danne seg et slags fiendebilde av det etablerte samfunnet. Mange føler at samfunnet jobber mot dem, og får en frustrasjon og et sinne som de finner grobunn for i ulike miljøer, sier Bekkos.
– Det er litt en fallitt for samfunnet også da. Det etablerte samfunnet har kanskje ikke klart å ta godt nok vare på majoriteten av befolkningen, og det har vi klart å unngå i Norge, hvor vi stort sett har klart å ta godt vare på flertallet av befolkningen. Derfor har vi nok ikke samme grobunn for den slags miljøer og holdninger som vi ser i USA, forklarer Ole Bjarne.
