Gågate-saken opp til behandling

På formannskapsmøtet torsdag den 15. september skal det påbegynnes en prosess mot en ny behandling av saken om helårs gågate i Kjerkgata.

Formannskapet vedtok den 9.juni at det skulle innføres permanent gågate fra Rauveta til Nilsenhjørnet i Kjerkgata. Vedtaket ble klaget på, og formannskapet gjorde et nytt vedtak den 18.august hvor det ble bestemt at det tidligere vedtaket om helårs gågate ikke effektueres.

Det ble også i det samme vedtaket bestemt at saken skal oppfølges ved at det gjennomføres en bred høring og utarbeides et kunnskapsgrunnlag som legges fram som en egen sak om helårs gågate.

Nå skal plan for gjennomføring av prosessen legges frem for formannskapet førstkommende torsdag den 15. september.

Kunnskapsgrunnlaget

Å innføre gågate berører mange fagområder og interesser. Det kreves et bredt kunnskapstilfang for å ha et best mulig beslutningsgrunnlag.

Kommunen har mye eksisterende kunnskap gjennom vedtatte planer og strategier som grenser opp mot problemstillingene som reises i en sak om gågate.

En del av jobben med kunnskapsgrunnlaget vil for kommunen være å gå gjennom det de allerede har, og å trekke ut relevant informasjon fra dette. Dette kan for blant annet være:

Områdeplan for Røros sentrum, hvor det er kartlagt trafikale konsekvenser av bilfritt sentrum. I planen ligger det en utredning om hva som skjer dersom nedre del av Bergmannsgata stenges, og den har forslag til nytt kjøre- og parkeringsmønster. I tillegg kan vil kommunen se på Nærings- og handelsanalyse, som er laget i arbeidet med en ny kommunedelplan for Røros. Analysen er omfattende og har mye relevant informasjon. Videre vil kommunen forsøke å innhente erfaringer fra andre steder som har innført helårs gågate. Kommunen har også trafikktellere, som kan innhente relevant data der det er behov for det.

Bred høring

For å være sikre på å treffe de som har behov for å bli hørt i denne saken, skal det lages en interessentanalyse. En interessentanalyse er en kartlegging av grupper og personer som kan tenkes å bli berørt av vedtaket, hvilke interesser de har i saken, hvordan de vil bli berørt, og hvilken oppfølging de bør ha i prosessen. Eksempler på interessenter kan for eksempel være: huseierforening, handelsstandsforening eller kommunale råd.

Hvilket høringsopplegg som velges vil være forskjellig for de ulike partene etter hvordan de blir vurdert i interessentanalysen. Parter som blir sterkt berørt av vedtaket kan kreve et annet medvirkningsopplegg enn de som er mer perifer i forhold til problemstillingen. Parter som blir vurdert å ha mye informasjon som er relevant for kunnskapsgrunnlaget krever kanskje et tredje medvirkningsopplegg. Detaljene i dette må fastlegges når interessentanalysen er klar.

Resultatet av høringen vil gå inn i beslutningsgrunnlaget for formannskapet i saken. Det er derfor viktig at høringen supplerer kunnskapsbasen med relevant informasjon slik at grunnlaget blir så bredt som mulig. I en bred høring er det ment å få belyst hvordan permanent gågate påvirker ulike parter med fordeler og ulemper.