Gågate-saken opp til behandling

På formannskapsmøtet torsdag den 15. september skal det påbegynnes en prosess mot en ny behandling av saken om helårs gågate i Kjerkgata.

Formannskapet vedtok den 9.juni at det skulle innføres permanent gågate fra Rauveta til Nilsenhjørnet i Kjerkgata. Vedtaket ble klaget på, og formannskapet gjorde et nytt vedtak den 18.august hvor det ble bestemt at det tidligere vedtaket om helårs gågate ikke effektueres. 

Det ble også i det samme vedtaket bestemt at saken skal oppfølges ved at det gjennomføres en bred høring og utarbeides et kunnskapsgrunnlag som legges fram som en egen sak om helårs gågate.

Nå skal plan for gjennomføring av prosessen legges frem for formannskapet førstkommende torsdag den 15. september.

Kunnskapsgrunnlaget 

Å innføre gågate berører mange fagområder og interesser. Det kreves et bredt kunnskapstilfang for å ha et best mulig beslutningsgrunnlag.

Kommunen har mye eksisterende kunnskap gjennom vedtatte planer og strategier som grenser opp mot problemstillingene som reises i en sak om gågate. 

En del av jobben med kunnskapsgrunnlaget vil for kommunen være å gå gjennom det de allerede har, og å trekke ut relevant informasjon fra dette. Dette kan for blant annet være: 

Områdeplan for Røros sentrum, hvor det er kartlagt trafikale konsekvenser av bilfritt sentrum. I planen ligger det en utredning om hva som skjer dersom nedre del av Bergmannsgata stenges, og den har forslag til nytt kjøre- og parkeringsmønster. I tillegg kan vil kommunen se på Nærings- og handelsanalyse, som er laget i arbeidet med en ny kommunedelplan for Røros. Analysen er omfattende og har mye relevant informasjon. Videre vil kommunen forsøke å innhente erfaringer fra andre steder som har innført helårs gågate. Kommunen har også trafikktellere, som kan innhente relevant data der det er behov for det. 

Bred høring 

For å være sikre på å treffe de som har behov for å bli hørt i denne saken, skal det lages en interessentanalyse. En interessentanalyse er en kartlegging av grupper og personer som kan tenkes å bli berørt av vedtaket, hvilke interesser de har i saken, hvordan de vil bli berørt, og hvilken oppfølging de bør ha i prosessen. Eksempler på interessenter kan for eksempel være: huseierforening, handelsstandsforening eller kommunale råd.

Hvilket høringsopplegg som velges vil være forskjellig for de ulike partene etter hvordan de blir vurdert i interessentanalysen. Parter som blir sterkt berørt av vedtaket kan kreve et annet medvirkningsopplegg enn de som er mer perifer i forhold til problemstillingen. Parter som blir vurdert å ha mye informasjon som er relevant for kunnskapsgrunnlaget krever kanskje et tredje medvirkningsopplegg. Detaljene i dette må fastlegges når interessentanalysen er klar. 

Resultatet av høringen vil gå inn i beslutningsgrunnlaget for formannskapet i saken. Det er derfor viktig at høringen supplerer kunnskapsbasen med relevant informasjon slik at grunnlaget blir så bredt som mulig. I en bred høring er det ment å få belyst hvordan permanent gågate påvirker ulike parter med fordeler og ulemper.

Tidsplan

  • Oktober: Interessentanalyse
  • November: Kunnskapsgrunnlag
  • Januar: Høring
  • Februar: Sak for formannskapet.

Kommunedirektørens innstilling

Kommunedirektøren ber formannskapet vedta utredning av helårs gågate i henhold til sin saksvurdering.

Nå kan du komme med forslag til hva to nye barnehager skal hete

Det skal bygges to nye barnehager. En i Vola og en i Ysterhagaveien. Nå kan du være med å bestemme hva de skal hete.

I mange år har det vært behov for nye barnehager på Røros. Kommunestyret vedtok i fjor å bygge to barnehager, og nå er arbeidet med planlegging og prosjektering i gang. 

Kommunen vil at du som innbygger skal være med å bestemme navnene til de to nye barnehagene. I neste omgang vil de ansatte bestemme navn på avdelingene, som skal ha samme tema som navnet på barnehagen.

Forslagene som velges blir premiert. 

Det er styringsgruppa for prosjektet som er jury i navnekonkurransen.

Fra og med i dag heter kommunen vår Rossen tjïelte på samisk

I januar i år søkte Røros kommune om godkjenning av Rossen tjïelte som samisk navn på kommunen. 

Navnet ble vedtatt i statsråd i dag, og er i samsvar med sametingets anbefaling. Rossen tjïelte er navnet på kommunen, mens Plassja er det samiske navnet for stedet Røros.

Sørsamisk forvaltningskoordinator ved Røros kommune, Ida Marie Bransfjell, er glad for at vi endelig har fått godkjent det samiske navnet på kommunen.

– Det er noe som har blitt jobbet med i flere år, og endelig er det på plass. Det er noe vi har ventet på, så for oss er det en gledens dag, sier Bransfjell.

I tillegg til at Røros kommune har fått godkjent sitt samiske navn, har Trondheim kommune fått godkjent Tråanten tjïelte som samisk navn på sin kommune.

Utvidet tilbud innen Duedtie

Kulturskolen utvider tilbudet innen Duedtie, sørsamisk kunst og handverk. Tilbudet vil nå gå fra september og helt fram til påske.

Med opplæring innen sørsamisk kunst og handverk, blir elevene kjent med tradisjonelle metoder og teknikker i møte med det moderne. Her vil elevene få mulighet til å lage bruksgjenstander, for eksempel et sørsamisk knivbelte i lær, utsmykket med tekstiler, glassperler, tre, bein og horn. Lage støpeformer ( eget design) med gjenbruk av tinn og lage egne tinnknapper, smykker og amuletter og mye mer.

Bærekraft, tradisjon og moderne liv

Kulturskolen legger vekt på en økologisk tenkning med søkelys på naturforvaltning, resirkulering og gjenbruk, for eksempel ved å lage knivbelte i lær, utsmykket med tekstiler, glassperler, tre, bein og horn

Hvem kan være med?

Tilbudet gjelder alle barn og unge i Røros kommune mellom 10 (5. trinn) og 20 år. Du trenger verken forkunnskap eller tidligere erfaring for å være med på dette. 

Organisering av undervisningen

Undervisningen foregår på mandag kl. 1400 fra 26. september og fram til påske på kulturskolen. Det hele under kyndig veiledning og ledelse av erfarne lærere som Meerke Krihke Leine Bientie, Tomas Tomasson Punde og Inez Rensberg med flere.

Røros Hotell stenger utendørsbassenget og tar flere grep for å spare strøm

Røros Hotell er et miljøfyrtårn og ønsker å redusere energibruken for å spare kraft. Nå stenger de utendørsbassenget som en del av hotellets fokus på bærekraftighet.

Fra og med 12. september stenger utendørsbassenget på Røros Hotell.  Innendørsbassenget vil holde åpent som vanlig.

Flere tiltak

Hotelldirektør Terje Lysholm synes det er synd at de må stenge bassenget, men forklarer at som miljøfyrtårn er det viktig for hotellet å ha en bærekraftig tilnærming til energikrisa. 

– Vi stenger bassenget inntil videre, for vi synes det blir feil å ha et utendørsbasseng som trekker mye strøm i en kald periode, sier Lysholm.

– Er det flere tiltak dere gjør for å spare strøm?

– Vi jobber med flere tiltak, og det har litt med styringen av gjester å gjøre. Vi har tre store romfløyer, og vi prøver å samle flere gjester på ett sted, og fylle opp én fløy før vi bruker neste, sier Lysholm, og tilføyer:

– Vi må se på tiltak som kan gi oss en reduksjon i strømforbruk. Det kan gå på varme,    gjenvinning, ventilasjon, men også hvordan å bruke takflatene våre til å kanskje produsere litt strøm selv, forklarer Terje.

Bare en forsmak

Lysholm forteller at dette nok bare er forsmaken på hva som venter oss av energiutfordringer frammover. 

– Vi har absolutt forbedringspotensialet til å bruke mindre energi, og det er noe vi vektlegger mye. Nå har vi for eksempel pusset opp en del bad, hvor vi har styring slik at vi kan slå av varmen når rommet ikke er i bruk, forklarer Terje.