Mange barn og unge med ADHD har utfordringer i hjemmet og på skolen. Vi har snakket med BUP om hva ADHD er og hvordan de jobber med diagnosen.
Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, forkortet BUP, er et tilbud i spesialisthelsetjenesten for barn og ungdom i Norge.
Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, Per Ole Molaug, og seksjonsleder for BUP, Vegar Dahl, forklarer hvordan diagnosen kan påvirke situasjoner i hjemmet, på skolen og sosialt.
Impulsiv og hyperaktiv
– Barn med ADHD sliter med hyperaktivitet, konsentrasjon og impulsivitet, som er tre hovedkategorier, forklarer Vegar Dahl, – Hyperaktivitet går på at man er veldig urolig, man er høyt og lavt og rundt omkring, og det må skje ting hele tida. Det er ihvertfall ganske typisk gutte-ADHD. Det kan påvirke hjemmet. Foreldre kan bli sliten, og det er ofte vanskelig å sette grenser.
– Impulsiviteten handler om at de ikke klarer å vente på tur, de føler spørsmålet er ferdigstilt så buser de ut med svaret, forteller Molaug, – Ting skal gå veldig fort. Med uroen og konsentrasjonsvanskene så skjer ting, man hører ikke etter, man skumper borti ting, man er uheldig. Det kan bli konflikter av det, man kan bli eksplosiv, og da kan man krangle mer. Det blir et strev med konflikter og negative mestringsopplevelser.
Stereotypier og populære oppfatninger
ADHD er en ganske vanlig diagnose, og mange har sine egne oppfatninger om hva det er og ikke er. Vi spurte Molaug om folks inntrykk av ADHD stemmer med hva det er for noe.
– Jeg tror du fort kan få stereotypien ADHD er sånn og sånn, men vi pleier å si, har du sett en så har du sett en, forklarer Molaug og legger til.
– Vi må jo tenke at det er forskjell på gutter og jenter, og den unike personen med den levde erfaringen, det omsorgsmiljøet og de traumene som vedkomne har opplevd. Vi må jo tenke personen og se etter det individuelle.
– Hvis du ikke mener at ADHD er en egen tilstand eller diagnose, så må du skylde på noe, og da er det enten skolen, foreldrene eller samfunnet sin feil. Men så er det og sånn at ja, ADHD kommer til uttrykk i forskjellig grad i forskjellige situasjoner, noe som også kan virke forvirrende. ADHD er en type tilstand som kalles nevroutviklingsforstyrrelse som en del vokser seg av, men hovedparten gjør det ikke, informerer Molaug.
Læresituasjoner
Mange av symptomene for ADHD kan ofte bli vanskeligere å takle på skolen og i læringssituasjoner.
– Når du er uoppmerksom, lett distraherbar og urolig, så kan du tenke deg at en klasse med 25 elever skaper noen utfordringer, forklarer Molaug.
– Den vanskeligste arenaen de har er skolen, for der blir de utfordret på alle mulige hold, både sosialt, faglig og konsentrasjonsmessig, forteller Vegar Dahl og fortsetter, – De har blitt ganske flink til det på skolene nå, at de med ADHD får jobbe i mindre grupper. Det krever jo ekstra ressurser hvis du har mange barn med spesielle behov. De trenger ofte en til en-oppfølging. Noen vil helst være i mindre grupper, noen krever flere lærere, og lærere som vet hva det her er. Her har jo vi et veiledningsansvar. Jeg tror det er krevende for skolen å møte disse behovene.
Gutter og jenter
Det er forskjell på hvordan ADHD-symptomer kommer til uttrykk hos gutter og jenter. Gutter har ofte den mer synlige, hyperaktive varianten, mens jenter ofte har mer usynlige trekk, og kan derfor bli senere oppdaget.
– Forskningen er gjort nesten hovedsakelig på gutter. Jeg var på et foredrag nylig hvor man hadde presentert en del historier om gutter til en del personer, også tilsvarende historier om jenter. Da var det sånn at med guttehistoriene så var alle mer enige om at, ja, dette er ADHD. Ved jentehistoriene derimot, så reagerte folk mer sånn, – Er det noe galt med hjemmet eller med skolen, opplyser Molaug, og tilføyer, – Jente-ADHD blir ofte bortforklart med andre forklaringer, og når de først blir sett så blir de sett senere.
– På gruppenivå er jenter er flinkere til å følge andres forventninger enn gutter. Derfor så er den typiske jente-ADHD’n vanskeligere å se. Jentene holder seg oftere i skinnet på skolen, så får mammaene det når de kommer hjem fra skolen, for da er de helt utkjørt, sier Per Ole Molaug.
– Jenter mangler ofte hyperaktiviteten, forklarer Dahl, – De har både konsentrasjonsvanskene og impulsiviteten, men de har ikke den her kroppslige uroen i like stor grad som gutter. Det vi ofte ser med gutter, at de må være høyt og lavt og under pulten og gjør mye ugagn, er jentene flinkere på å kontrollere.
