Unge med ADHD: – Har du sett en så har du sett en

Mange barn og unge med ADHD har utfordringer i hjemmet og på skolen. Vi har snakket med BUP om hva ADHD er og hvordan de jobber med diagnosen.

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, forkortet BUP, er et tilbud i spesialisthelsetjenesten for barn og ungdom i Norge. 

Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, Per Ole Molaug, og seksjonsleder for BUP, Vegar Dahl, forklarer hvordan diagnosen kan påvirke situasjoner i hjemmet, på skolen og sosialt.

Impulsiv og hyperaktiv

– Barn med ADHD sliter med hyperaktivitet, konsentrasjon og impulsivitet, som er tre hovedkategorier, forklarer Vegar Dahl, – Hyperaktivitet går på at man er veldig urolig, man er høyt og lavt og rundt omkring, og det må skje ting hele tida. Det er ihvertfall ganske typisk gutte-ADHD. Det kan påvirke hjemmet. Foreldre kan bli sliten, og det er ofte vanskelig å sette grenser.

– Impulsiviteten handler om at de ikke klarer å vente på tur, de føler spørsmålet er ferdigstilt så buser de ut med svaret, forteller Molaug, – Ting skal gå veldig fort. Med uroen og konsentrasjonsvanskene så skjer ting, man hører ikke etter, man skumper borti ting, man er uheldig. Det kan bli konflikter av det, man kan bli eksplosiv, og da kan man krangle mer. Det blir et strev med konflikter og negative mestringsopplevelser.

Stereotypier og populære oppfatninger

ADHD er en ganske vanlig diagnose, og mange har sine egne oppfatninger om hva det er og ikke er. Vi spurte Molaug om folks inntrykk av ADHD stemmer med hva det er for noe.

– Jeg tror du fort kan få stereotypien ADHD er sånn og sånn, men vi pleier å si, har du sett en så har du sett en, forklarer Molaug og legger til.

– Vi må jo tenke at det er forskjell på gutter og jenter, og den unike personen med den levde erfaringen, det omsorgsmiljøet og de traumene som vedkomne har opplevd. Vi må jo tenke personen og se etter det individuelle. 

– Hvis du ikke mener at ADHD er en egen tilstand eller diagnose, så må du skylde på noe, og da er det enten skolen, foreldrene eller samfunnet sin feil. Men så er det og sånn at ja, ADHD kommer til uttrykk i forskjellig grad i forskjellige situasjoner, noe som også kan virke forvirrende. ADHD er en type tilstand som kalles nevroutviklingsforstyrrelse som en del vokser seg av, men hovedparten gjør det ikke, informerer Molaug.

Læresituasjoner

Mange av symptomene for ADHD kan ofte bli vanskeligere å takle på skolen og i læringssituasjoner.

– Når du er uoppmerksom, lett distraherbar og urolig, så kan du tenke deg at en klasse med 25 elever skaper noen utfordringer, forklarer Molaug.

– Den vanskeligste arenaen de har er skolen, for der blir de utfordret på alle mulige hold, både sosialt, faglig og konsentrasjonsmessig, forteller Vegar Dahl og fortsetter, – De har blitt ganske flink til det på skolene nå, at de med ADHD får jobbe i mindre grupper. Det krever jo ekstra ressurser hvis du har mange barn med spesielle behov. De trenger ofte en til en-oppfølging. Noen vil helst være i mindre grupper, noen krever flere lærere, og lærere som vet hva det her er. Her har jo vi et veiledningsansvar. Jeg tror det er krevende for skolen å møte disse behovene.

Gutter og jenter

Det er forskjell på hvordan ADHD-symptomer kommer til uttrykk hos gutter og jenter. Gutter har ofte den mer synlige, hyperaktive varianten, mens jenter ofte har mer usynlige trekk, og kan derfor bli senere oppdaget.

– Forskningen er gjort nesten hovedsakelig på gutter. Jeg var på et foredrag nylig hvor man hadde presentert en del historier om gutter til en del personer, også tilsvarende historier om jenter. Da var det sånn at med guttehistoriene så var alle mer enige om at, ja, dette er ADHD. Ved jentehistoriene derimot, så reagerte folk mer sånn, – Er det noe galt med hjemmet eller med skolen, opplyser Molaug, og tilføyer, – Jente-ADHD blir ofte bortforklart med andre forklaringer, og når de først blir sett så blir de sett senere.

– På gruppenivå er jenter er flinkere til å følge andres forventninger enn gutter. Derfor så er den typiske jente-ADHD’n vanskeligere å se. Jentene holder seg oftere i skinnet på skolen, så får mammaene det når de kommer hjem fra skolen, for da er de helt utkjørt, sier Per Ole Molaug.

– Jenter mangler ofte hyperaktiviteten, forklarer Dahl, – De har både konsentrasjonsvanskene og impulsiviteten, men de har ikke den her kroppslige uroen i like stor grad som gutter. Det vi ofte ser med gutter, at de må være høyt og lavt og under pulten og gjør mye ugagn, er jentene flinkere på å kontrollere.

I helga arrangeres Sommerløpene i Nord-Østerdal

Cirka 300 løpere fra hele landet, i alle aldersklasser stiller til årets orienteringsarrangement.

– Vi håper på godt vær, god stemning og mange tilreisende. Det har akkurat vært påmeldingsfrist, og det blir vel oppunder 300 startende, hver dag. For oss så er det relativt store løp, sier Petter Gullikstad. 

I år har i tillegg noen ukrainere meldt seg på løpet. 

– Jeg fikk beskjed i går om at det kommer noen ukrainere, og det er jo litt spennende. Mange tror at orientering er en skandinavisk idrett, men når det er VM så er det jo 40-50 land som er med, forteller Gullikstad.

Fredag 1. juli vil det komme et nytt orienteringskart Røros nord – på østsiden av FV30 – ved Gullikstad og nordover mot Glåmos. Løypelegger Terje Schjølberg og løpsleder Hans Arild Skjevdal lover fartsfylt mellomdistanse i nytt terreng.

Lørdag 2. juli er det mellomdistande i Haltdalen. Arrangør er OK Fjell. Samlingsplassen er lagt til Flatberg nord i Haltdalen og det konkurreres i Bollingmomarka. Løpsleder Vidar Aunøien og løypelegger Øyvind Aunøien lover god fart i skråli, kupering og myrer.

Søndag 3. juli inviterer Ålen IL til fjelløp og langdistanse fra Løbergsvollen ved Riastvegen. Kartet Gaulåsen – Menna er utgitt i 2021 og byr på god gammeldags Fjell-orientering.

Jon Aukrust Osmoen, tidligere landslagsløper, peker seg ut som favoritt i seniorklassen for herrer, men får sterk konkurranse fra flere gode NTNUI-løpere.

Juniortrening med golfklubben

Røros golfklubb hadde mandag trening for juniorer, og inviterer til enda en juniordag neste mandag. 

Været holdt såvidt, og mange møtte opp da golfklubben for første gang i år arrangerte trening for juniorer. De fleste unge hadde allerede gjennomført introduksjonskurset Veien til golf, og fikk frisket opp og vedlikeholdt ferdighetene sine på treningen.

Det var Endre Sandbakken og Øystein Tønset som sto for treningen, og de hjalp de unge med grep, slag, regler og videre innføring i sporten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Veien til golf

Øystein Tønset er godt fornøyd med at de unge virker interessert i sporten, og forteller at Røros golfklubb har merket stor økning i interesse blant de unge de siste årene. 

– Vi arrangerer et par kvelder hvor juniorene som tok kurs i fjor kan komme og trene litt og treffe hverandre, så får de muligheten til å utpå banen og spille litt, forklarer Tønset og fortsetter, – Det er litt mer som en åpen dag, og den som vil får komme. Det var vel en 20-30 juniorer som begynte i fjor, og da er det fint å få dem i gang og holde interessen vedlike. Komme seg ut på banen og være litt sosial. Det har alltid vært litt interesse blant de unge, men i fjor så eksploderte interessen. 

Øystein Tønset. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Thelma Sandbakken(10) har spilt en del golf, og har interessen fra faren sin. På treningen har hun blant annet øvd på å slå ballen, og merker fremgang etter dagens økt. 

– Jeg har spilt litt golf, men ikke sånn kjempemye, kanskje cirka 20 ganger. Det er litt vanskelig, men jeg får jo ballen frem da, og det er jo bra. Det vanskeligste er å slå den langt. I dag har jeg klart å slå den lenger enn jeg pleier å gjøre. Vennene mine er mer opptatt av fotball, og jeg går også på fotball. Jeg kommer til å fortsette og spille golf, ihvertfall så lenge pappa spiller, sier Thelma.

Thelma Sandbakken. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Tenne gnisten

Endre Sandbakken forteller at det handler om å få ungene i gang, og gi dem en mulighet til å holde interessen oppe etter fjorårets kurs. 

– Klubben preges av mange faste medlemmer. Det er kanskje en 30 spillere som er den harde kjernen, men i de siste årene har det kommet flere unge. Mange av dem har tatt Veien til golf, som er et introduksjonskurs til sporten, og som går over et par dager. Nå kan de få prøve seg litt mer, og begynne å lære regler. Det er ganske mange regler som gjelder på banen, men i starten handler det mest om å bare bli kjent med å slå, og finne gleden i det. Treninga er for alle, og du trenger ikke ha kurset heller. Vi vil bare at folk skal få prøvd seg, og så går vi rundt og veileder litt. Vi prøver å tenne den lille gnisten i folk, og få dem i gang, forklarer Sandbakken.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Røros golfbane har 20-årsjubileum i år, og feirer med åpen dag den 9. juli. Da vil det bli gratis familieaktiviteter og jubileumsturnering med vennskapsklubber i Trøndelag og Sverige.

Ellers har Røros golfklubb faste arrangementer som tirsdagsgolf og seniorgolf igjennom sesongen, som avsluttes med klubbmesterskap.

Tradisjonshandverkaren er «limet» i bygningsvernet

Når kulturarven vår skal takast vare på, gjev det grobotn for auka aktivitet på mange område i samfunnet vårt. Av dei aller viktigaste er stor etterspørsel etter handverkarar med kunnskap om å vøla gamle bygningar.

Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Kulturminnefondet gler vi oss over at tradisjonshandverkaren no eksploderer i popularitet.

For det er stor vekst blant dei som vil ta vare på bygningar som alt er bygd. Søknadsmengda til Kulturminnefondet har aldri vore større.

Når så mykje skal setjast i stand, er handverkaren ein avgjerande faktor, som skapar lokale ringverknader, kunnskapsbygging og resultat. Dette kan vi i Kulturminnefondet slå fast etter å ha støtta over 7500 små og store istandsettingsprosjekt over heile landet.

Når styret i Kulturminnefondet skal vurdera kva søknader som skal få støtte, legg dei vekt på om det er planlagt å bruke handverkarar med lokal erfaring og kompetanse. Der arbeidsteknikkar og materialval ligg nært opp til den måten bygningen i sin tid vart oppført.

Den veksten vi har sett i økonomiske rammer til Kulturminnefondet har ført til større etterspørsel etter handverkarar. I skrivande stund pågår det fleire istandsettings-prosjekt enn nokon gong tidlegare. Dette gjer det mogleg å satse på ei framtid innanfor dei små og verneverdige faga.

Til dei som vurderer å gå i gang med eit gamalt hus vil vi i Kulturminnefondet gje eit enkelt og klårt råd:

«Ta godt vare på alle tradisjonshandverkarar som kvar einaste dag tek vare på kulturarven vår. Sats på minst mogleg utskifting, bruk kortreiste materialar og lokal kompetanse».

Dette er viktig fordi godt handverk er basert på materialval og arbeidsteknikkar som gjev lengre levetid for kulturarven vår. Dette er godt for kulturminna å bra for klimaet.

Den nye Stortingsmeldinga på kulturmiljøfeltet legg vekt på gjenbruk, ombruk og sirkulærøkonomi.

Difor er det i dag eit aukande behov for tradisjonshandverkarar som finn gode faglege løysingar når ein skal tilpasse eldre bygningar til framtidig bruk. Særleg gjeld dette for bygningar som ikkje skal stå i eit museum, men tvert i mot kunne fungere som bustad for ein småbarnsfamilie. Ombruk av eldre bygningar kan bety at ein må få på plass moderne kjøkken, etterisolering og enøk-tiltak.

Vi ser at det er ulike måtar å løyse slike behov.

Det må framfor alt skje på kulturminnets premissar.

Fortidsminneforeininga sitt arbeid med kunstnarheimen Jorderik på Lillehammer dannar ei viktig erfaringsbase framover. Å restaurera den 300 år gamle bygningen er eit betre klimaval enn å rive å bygge nytt. Dette er konklusjonen i et prosjekt om klimagassberekningar gjennomført av Innlandet fylke. Jorderik er rusta for nytt liv med innhald og aktivitet. Mange av dei faglege vurderingar som her er gjort, vil ha interesse langt utover arbeidet med Jorderik.

NTNU i Trondheim satsar på «Grensen-Lab» eit levande laboratorium for restaurering og energioppgradering av eldre bygningar.

Kulturminnefondets oppdrag er å bidra med økonomisk støtte til verneverdige kulturmiljø. Tilskota vert tildelt eit mangfaldig spekter av tiltak. Våre undersøkingar syner at 4 av 5 som har fått støtte meiner at denne støtta var heilt avgjerande for at prosjektet kom i gang.

Gamle hus som har stått ubrukt, ofte til forfall, kan setjast i stand og fylle ein funksjon i framtida. Det er bra for klima og det er bra for miljøet. Men kanskje mest av alt for oss som likar tanken på at det som ein gong vart bygd, framleis har ein verdi.