Røros, Os og Holtålen kommuner har siden 2017 hatt interkommunalt samarbeid. Nå er revideringa av samarbeidet i gang.
Det interkommunale samarbeidet startet som et alternativ til kommunesammenslåing i 2017. Siden desember 2021 har det pågått et arbeid for å revidere den gamle avtalen og for å se på muligheter for nye samarbeidsområder. De tre kommunene har i dag et omfattende interkommunalt samarbeid på tvers av kommunegrensene og det tar tid å gå igjennom alle punktene i avtalen.
Planen var å behandle den revidere samarbeidsavtalen i kommunestyrene nå til våren, men styringsgruppa ser at de trenger lengre tid på arbeidet som de nå har satt i gang. Derfor ønsker de nå å legge frem et felles saksfremlegg for alle de tre forskjellige kommunestyrene, hvor de kommer med en viljeserklæring før sommeren og at den nye reviderte samarbeidsavtalen blir lagt frem for kommunestyrene til høsten.
Styringsgruppa for den overordnede samarbeidsavtalen mellom Røros, Os og Holtålen består av ordførere og en representant for opposisjonen fra de ulike kommunene. Det er også en egen arbeidsgruppe som består av kommunedirektører og utvidelse med tillitsvalgte ved eventuell drøfting av nye samarbeidsområder. Det er nå disse som har utarbeidet viljeserklæringen.
– Viljeserklæringen fastsetter flere prinsipper for godt samarbeid der alle tre kommuner er enige om viktigheten ved samarbeid på flere områder for å kunne levere best mulige tjenester til sine innbyggere. Det kreves bedre kompetanse nå innenfor kommunale tjenester enn det gjorde for 10- 15 år siden. Det er mer komplekse tjenester som nå gies til kommunenes innbyggere, sier Isak Busch og fortsetter. Vi er tre små kommuner som trenger å løfte sammen for å kunne klare å løse de større og mer komplekse oppgavene. Vi ser at det er klokt for oss rent økonomisk og at det er enklere å rekruttere ansatte med spesialkompetanse hvis man er i et større fagmiljø blant annet.
Det har også underveis i arbeidet blitt diskutert flere nye samarbeidsområder for kommunene og som nå er ønskelig at skal innlemmes i den nye avtalen. Det er et krevende arbeid å komme frem til gode løsninger for de tre kommunene hvor det i avtalen skal komme på plass konkrete linjer for hvordan samarbeidet skal fungere og ikke minst finansieres.
– Vi ønsker å få til et samarbeid som er til gagn og glede for alle tre kommuner i størst mulig grad. Vi ser jo at det blir litt gi og ta, og det er noe av det som ligger i momentene i viljeserklæringa, sier Busch.
Viljeserklæringa som nå ligger på bordet skal være med å forankre samarbeid i kommunestyrene slik at alle de tre kommunene har en god langsiktighet over samarbeidet.
– Det er kjempeviktig å få på plass en slik viljeserklæring. Det er et statement for et samarbeid der vi erkjenner at det er viktig å få til gode tjenester og det gjør vi bedre sammen enn hver for oss. Vi blir mindre sårbare i et fellesskap og vi er avhengig av hverandre for å få til gode tjenester til våre innbyggere. Det er motivasjonen, sier Guri Heggem.
Viljeserklæringa som legges frem for kommunestyrene i samarbeidskommunene har blitt utarbeidet i flere prinsipper som lyder som følger;
- Viljeserklæringen omfatter samarbeidsordninger som er formalisert etter kommunelovens bestemmelser, og som er forankret i skriftlige avtaler mellom deltakerkommunene.
- Samarbeidsordningene som etablerers skal vedtas av kommunestyrene.
- Samarbeidsordningene mellom kommunene skal bygge på prinsippet om god kompetanseutnytting og god økonomistyring. Samarbeidsordningene skal over tid være til nytte for den enkelte kommune og innbyggerne.
- Samarbeidsordninger kan omfatte to, eller flere kommuner.
- Samarbeidsordninger kan omfatte alle sektorer og enheter i kommunene, og prinsippene i viljeserklæringen bør også ligge til grunn for interkommunale samarbeid på områder som faller utenom punkt 1, som administrative og faglige nettverk.
- Hver kommune må dekke sin del av kostnadene ved fellesordninger, og alle må akseptere at funksjonsfordelingen mellom kommunen ikke vil være «rettferdig» til enhver tid.
Fordelingsnøkkel kan være basert på flere kriterier. Faktisk bruk kan legges til grunn for tjenester som slår svært ulikt ut for samarbeidskommunene. - Ved omorganisering og innføring av nasjonale reformer skal aktuelle samarbeidsordninger vurderes på nytt med hensyn til evt. økonomiske utslag, kompetansebehov eller andre vesentlige og særskilte behov i de ulike samarbeidskommunene.
- Omfang og kvalitet på basistjenestene som ytes gjennom samarbeidsordningene skal så langt råd er være lik for kommunene som deltar i samarbeidet. Det samme gjelder for fullmakter og ressursbruk. I tilfeller hvor det likevel er behov for tilleggstjenester kan dette reguleres gjennom avtale om tjenestekjøp.
- Kommunene skal gi innbyggerne god informasjon om de interkommunale samarbeidsordningene.
- Samarbeidskommunenes viljeserklæring skal behandles av kommunestyrene innen 12 måneder etter kommunestyrets konstituering. Behandlingen skal også inneholde en oversikt over alle gjeldende samarbeidsordninger som er inngått mellom samarbeidskommunene.
Viljeserklæringen blir lagt frem for kommunestyret på Røros 16.juni
