I kommunestyremøtet på torsdag skal man behandle den økonomiske rapporten etter første tertial. Den største økonomiske utfordringen ifølge økonomisjef Roger Mikkelsen er ved Røros skole.
– Den største økonomiske utfordringen finner vi innen oppvekstområdet, og da spesielt for Røros skole. Denne virksomheten drives på et absolutt minimum, noe som fører til at det ikke finnes rom i budsjettet for å løse behov som kommer i løpet av budsjettåret, sier økonomisjef i Røros kommune Roger Mikkelsen i saksutredningen til kommunestyremøtet på torsdag.
Årsaken til dette er at på Røros skole har det i den senere tid kommet opp flere enkeltvedtak for elever som spesielt fra kommende skoleår vil kreve ressurser som per i dag ikke finnes.
– Virksomheten prognostiserer derfor med et betydelig merforbruk, men ettersom hoveddelen av det økte behovet vil komme etter sommeren, foreslås det ingen spesielle tiltak for å dekke inn prognosen før det konkrete bemanningsbehovet blir tydeligere over sommeren. Denne saken vil komme opp på nytt ved behandling av rapport for 2. tertial, fortsetter Mikkelsen.
Utfordring for neste års budsjett
Mikkelsen påpeker at det prognostiserte merforbruket for Røros skole kun gjelder 5 av 12 måneder (aug-des), og behovet vil være tilsvarende mye større i 2022 når behovene får helårsvirkning.
– Dette vil bli en utfordring for neste års budsjett, da det i vedtatt økonomiplan allerede er lagt opp til et betydelig kutt i rammene for skolen. Kommunedirektøren var tydelig på dette utfordringsbildet ved behandlingen av gjeldene økonomiplan, og vi ser nå at betydelige omdisponeringer innenfor oppvekstrammen vil måtte til for at Røros skole skal kunne tildeles rammer som sikrer at dagens kjente behov kan løses på en god måte, sier Mikkelsen videre.
Denne utfordringen vil bli en del av budsjettarbeidet videre som kulminerer med kommunestyremøtet i november når neste års budsjett skal vedtas. Allerede nå kan vi se konturene av en ny debatt der prisen for å drive grendeskolene vi bli satt opp mot forsvarlig drift av Røros skole.
De andre virksomhetene som tidligere år har driftet med underskudd etter første tertial er i år i balanse etter at merutgiftene til korona er tatt vekk.
– Når kostnader som er direkte knyttet til pandemien holdes unna, ser vi at flere virksomheter som i tidligere år har slitt med store og gjentagende merforbruk har driftsresultat som er langt mer i tråd med de vedtatte rammene, sier Mikkelsen.
Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt ord
