I planutvalgsmøtet i dag drøftet formannskapet innsigelsene som har kommet fra ulike hold etter den begrensede høringen om kommuneplanens arealdel.
Statsforvalteren i Trøndelag og Trøndelag Fylkeskommune ønsker at det skal tas inn bestemmelser i kommuneplanens arealdel som sikrer dyrkamark mot nedbygging og at byggegrensen mot vassdrag økes fra 30 meter som vedtatt i kommunestyret i fjor høst til 100 meter.
Statsforvalteren i Trøndelag hadde disse kommentarene i høringsrunden.
Landbruk: Opprettholder sin innsigelse fra 1. gangs behandling inntil det for
LNFR spredt boligområdene er tatt inn bestemmelse som sikrer at bygning og
anlegg ikke lokaliseres på dyrket mark og ikke kan gi drifts- eller miljømessige
ulemper. Det må sikres at dette også blir med blant punktene det skal legges vekt
på ved søknad om dispensasjon.
- Endring av byggeforbudssone langs vassdrag fra 100 til 30 m. Det gis faglig råd
om at denne økes noe, fortrinnsvis til 100 m. Det gis også faglig råd om at det
sikres at kommuneplanen med dette ivaretar tilfredsstillende sikkerhet til flom i
tråd med gjeldende krav i byggteknisk forskrift og plan- og bygningsloven § 28-1.
Skal gå i dialog
Kommuneplanlegger Ingunn Holøymoen skal gå i dialogmøte med Statsforvalteren i Trøndelag og fylkeskommunen om disse punktene for å finne en omforent formulering som gjør at innsigelsen droppes. Faren er om den blir stående så kan det utsette en prosess som allerede har pågått over flere år.
– Slik jeg forstår det må det inn en forbudsbestemmelse mot å bygge på dyrkamark. Om man kan løse den som en setning nummer to eller ved en dispansjasjon er jeg ikke sikker på. Landbrukskontoret kan gå inn og si noe i hver sak. Dettte gjelder LNF spredt bolig, sa Holøymoen i innledningen til saken.
Byråkratisk og stivbeint
Guri Heggem (Sp) syns Statsforvalteren legger hindringer i veien for lokal næringsutvikling hvis innsigelsen blir stående.
– Skal en bonde bli hindret i å bygge ut fjøset sitt fordi det ligger en slik bestemmelse i arealplanen? Jeg syns det er fryktelig byråkratisk og stivbeint. Statsforvalteren legger hindringer for lokal næringsutvikling med en slik bestemmelse. Å bygge på noen kvadratmeter på et fjøs er vanskelig, mens når det er snakk om å bygge vei er det aldri noe problem med å bygge ned dyrkamark, sa Heggem.
Hun var imidlertid enig i at man må prøve å få til en formulering som gjør at innsigelsen blir droppet.
– Det går greit hvis man får til en formulering som er spiselig for Statsforvalten i denne saken, sa Heggem.
Jordvernet
Christian Elgaaen var opptatt av at jordvernet skal så sterkt men innså også at det å bygge ut et fjøs er en aktuell problemstilling.
– Jeg syns vi skal opprettholde den opprinnelige formuleringen. Det skal være forbud mot å bygge ned dyrkamark. Er enig i det som står notatet fra Statsforvalteren. Jordvernet skal vi holde høyt. Det er imidlertid forskjell på å bygge leiligheter versus å bygge ut et fjøs, sa Elgaaen.
Byggegrensen ved vassdrag
Både Statsforvalteren i Trøndelag og fylkeskommunen har formulert ønsker om at man opprettholder 100 metersgrensen for bygging ved vassdrag. Det er ikke en så sterk protest som en innsigelse, men det kan komme klage på saksbehandlingsfeil siden det er ikke sikkert at alle parter er varslet i den begrensede høringsrunden.
I realiteten er det snakk om tre alternativer for hva man gjør videre i denne saken i følge saksutredningen til kommuneadministrasjonen.
a. Man beholder bestemmelsen om 100 m byggegrense slik forslaget opprinnelig lå. Etter
vedtak gjør man en vurdering av virkningene av å redusere byggegrensen til 30 m og
fremmer endringsfoslag til kommuneplanen kun på det man da har kommet frem til at er
aktuelt. Man risikerer da ikke å få saksbehandlingfeil.
b. Planen vedtas med 30 m byggegrensesone slik den ble fremmet til høringen. Det er ikke
fremmet innsigelse mot selve endringen, men det er påpekt en mulighet for at det er
begått saksbehandlingfeil da endringen ikke er forelagt alle «berørte parter». Man løper
da risikoen ved en evt klage på dette. Vi mener en slik klage vil kunne ha virkning kun for
de områder i planen som ligger 0-100 m fra vassdrag og da kun vil forsinke
saksbehandling i disse områdene. Resten av planen bør kunne gjøres rettskraftig.
c. Man utreder virkningene av reduksjonen i byggegrense før saken fremmes til 3. gangs
høring. Dette vil medføre ytterligere forsinkelse av saken.
Flertall for b
I planutvalget i dag var flertallet for alternativ b.
– Alternativ b er fornuftig. Så får vi se hvordan det blir videre. Resten av planen kan gjøres rettskraftig slik jeg ser det, sa ordfører Isak Busch. Han fikk medhold av Rob Veldhuis og Guri Heggem. Varaordfører Elgaaen mente at alternativ a var det beste.
– Jeg mener at vi skal opprettholde alternativ a. Første setning i alternativ a. Det det beste for planens fremdrift, sa Elgaaen og med det fremstod han som den representanten som var mest opptatt av vern av natur i dagens formannskapsmøte.
