Vi spurte Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum om hva han mener er årsaken til at distriktene taper økonomisk sett og at kommuneøkonomien blir langsomt kvalt.
– Før så var det slik at man skulle kunne ha skoler og sykehjem og grunnleggende tjenester på små plasser som et samfunnsmål. De siste årene så har man vridd det litt hele tiden til at finansieringen skal bli mer og mer per hode. Desto mer man baserer overføringene fra staten på pris per hode jo mer sentraliserende blir det, og jo mer taper distriktene sa Vedum til Rørosnytt.
Vedum sier at den ideologiske bakgrunnen til dette er en stordriftstenking fra bedriftsøkonomien og at Høyre med Erna Solberg har trodd at dette er riktig vei å gå.
– Det har vært en tro på i Høyre at stordrift er best og mest effektivt. Stordrift i en fabrikksetting er jo det, men jeg mener at man mister så mange kvaliteter på veien. I Norge har vi hatt andre visjoner om hva som skal til få gi et godt samfunn. Det at man har hatt som mål om å utvikle både store og små steder har vært en del av den norske kvaliteten, sa Vedum.
I USA nå så er det et veldig ønske om å flytte ut av de store byene. Fra New York, Chicago og San Fransisco har det flyttet massive mengder folk ut som vil bo utenfor byene. Dette er en en trend som Vedum tror kan også slå inn i Norge.
– Jeg tror at kanskje etter at debatten om korona har roet seg ned, så vil folk komme til å se at det at vi bor spredt har sine styrker. Med den teknologien vi har så kan vi begynne å spre arbeidsplasser ut til distriktene. Så lenge man har bredbånd gir teknologien helt enorme muligheter. Man kan jobbe i et IT-firma i San Fransisco og bo her i Brekken. Mulighetene nå er helt annerledes enn før og vi kan desentralisere mye mer fremover, sa Vedum.
Frem mot valget neste høst sier Vedum at Senterpartiet ønsker å jobbe for å utvikle hele Norge og sikre nasjonalt eierskap til naturressursene.
– Det viktigste for oss fremover er å utvikle hele Norge. De grunnleggende tjenestene skal også være på små steder. Så er det det som dessverre aldri går av moten at man skal sikre nasjonalt eierskap til naturressursene og utjevne forskjellene mellom folk. Det er en del av de grepene som er gjort de siste årene som har forsterket de forskjellene, sa han.
