Fylkesmannen i Trøndelag har gitt Røros kommune medhold i anken fra Norconsult AS om unntak fra byggeforskriften for tilgjengelighetskrav til bad i Kvennhusveien 15.
Norconsult AS søkte tidligere i vinter om unntak for TEK17 § 12-9 for tilgjengelighetskrav til eksisterende bad i leilighet 02-1 i Kvennhusveien 15. Kommunen avslo dette i behandling i 17. mars.
– Kommunen har undersøkt det eksisterende badet i etasjen. Badet i leilighet 02-1 er et eksisterende bad som ble etablert under forrige ombygging godkjent 02.12.2014, ferdigattest gitt 22.01.2018. Ombyggingen i 2014-2018 ha blitt utført i henhold til kravene i TEK10. Etter en gjennomgang av eksisterende planløsning og romstørrelser ser det ut som at det eksisterende badet ikke er bygd i henhold til kravene i TEK10 og derfor ikke er lovlig, jf. krav i teknisk forskrift. Hadde badet oppfylt kravene stilt i TEK10 hadde kravene i TEK17 også vært oppfylt, dette fordi kravene i TEK10 var strengere enn gjeldende teknisk forskrift fra 2017 når det gjelder § 12-9, het det i kommunens konklusjon 17. mars.
Norconsult klagde på vedtaket i brev den 3. april. Kjernen av klagen går på kostnadene ved å få badet til å følge forskriften.
– Ved å få våtrommet i samsvar med forskriften må alle våtsoner utføres på nytt og føre til en kostnad estimert til minimum 150 000 kr. Totalkostnaden med å utføre oppdelingen til 2 leiligheter er estimert til en kostnad på 750 000 kr og at en ombygging av det eksisterende badet i tråd med forskriften vil øke budsjettet med 20 %. Klager skriver videre at det er usikkert om det er mulig å bygge om badet da det i den ene veggen står en skorstein og et ildsted og at uten å endre veggplassering ser klager ingen muligheter for å kompensere eller gjøre noen avbøtende tiltak for å tilnærme seg kravene i § 12-9, heter det i sakspapirene til planutvalget.
Kommunen gjennomførte den 5. august 2020 forberedende klagebehandling, men fant ikke grunnlag for å ta klagen til følge. Saken ble samme dag oversendt Fylkesmannen i Trøndelag for endelig avgjørelse. I sin argumentasjon sier Fylkesmannen at beregningen av uforholdsmessige kostnader må dokumenteres ut fra siste utførte lovlige tiltak, og at dette ikke foreligger.
– Beregningen av uforholdsmessige kostnader kan altså ikke baseres på et ulovlig tiltak, men må vurderes ut ifra sist lovlig utførte tiltak. I denne saken innebærer dette at ansvarlig søker må dokumentere at det vil innebære «uforholdsmessig kostnad» å oppfylle kravet i TEK17 § 12-9 første ledd nr. 1, sammenholdt med sist lovlig utførelse av tiltaket. All den tid slik dokumentasjon ikke foreligger, finner Fylkesmannen i likhet med kommunen at søknaden om unntak ikke kan innvilges, heter det i Fylkesmannens argumentasjon.
Fylkesmannen finner dermed ikke grunnlag for å sette kommunens avgjørelse i saken til side, og klagen fra Norconsult har ikke ført frem.
