Det endelige budsjettet for 2020 er klart med de siste endringene vedtatt i kommunestyremøtet i desember.
332 185 000 kroner skal fordeles på alle oppgaver og virksomheter Røros kommune har ansvaret for.
For det kommende året minsker det økonomiske handlingsrommet på grunn av at kommunens sikre frie inntekter øker mindre enn forventet pris- og lønnsvekst.
– Kommunens sikre, frie inntekter øker med ca 1,4% fra 2019 til 2020, en langt lavere økning enn hva vi ser av prisvekst og lønnsvekst som beregnes til å havne i overkant av 3%, sitat budsjett Røros kommune.
Det vil si at presset på tjenestene for å effektivisere driften øker enda mer. Allerede pressede ansatte må yte enda mer for å kunne holde budsjettene det kommende året.
– Dette betyr at kommunen i 2020 for levere tjenester til innbyggerne på samme nivå som i 2019, må effektiviseres ytterligere. Vi må jobbe på nye måter, ta i bruk ny teknologi, og gjennom dette klare å levere flere og bedre tjenester mens kostnadene må ned, sitat budsjett Røros kommune.
Det er mange tall og virksomheter i budsjettet til Røros kommune men vi skal se på utfordringen med de to områdene som tar størstedelen av budsjettet.
Pleie og omsorgssektoren
Pleie og omsorg har vært beregnet underfinansiert de siste årene i budsjettene til Røros kommune. Årsaken til dette begrunnes med at man har en dyr skole- og barnehagestruktur og at penger overføres fra pleie- og omsorg for å opprettholde dette overforbruket i oppvekst.
– Det er da grunn til å tro at overforbruket da skyldes en lite gunstig skole- og barnehagestruktur, og store ressurser må overføres til oppvekst på bekostning av de andre tjenesteområdene generelt, og helse- og omsorgsområdet spesielt for å opprettholde denne kostnadsstrukturen, sitat budsjett Røros kommune.
Det vil si at bemanningen i pleie- og omsorg ikke ligger an til å økes det kommende året og at ansatte som står på for å gjøre en god jobb må jobbe enda mer effektivt. Røros kommune bruker cirka 1000 kroner mindre per innbygger på pleie – og omsorg sammenlignet med kommuner som Tynset og Oppdal. Det vil si tett på 6 millioner kroner mindre i året.
Oppvekstsektoren
Røros kommune bruker mer penger på barnehager og skoler enn hva vi får i rammeoverføringer fra staten. Disse hentes i følge kommunen selv hovedsakelig fra pleie- og omsorgsbudsjettet. De økonomiske forutsetningene gjør at debatten rundt nedlegging av skolene i Brekken og Røros helt sikkert kommer opp til debatt det kommende året. Selv om barnehagene er de som bruker mest penger i forhold til utgiftsbehovet, jobbes det med en ny barnehagestruktur og det gjør at det neste logiske grepet er å se på skolestrukturen i kommunen.
– Skole er en av de største forbrukerne av ressurser i helse/oppvekstområdet. Det er vanskelig å se for seg at det ikke vil bli nødvendig å vurdere endring av fysisk struktur og oppgavefordeling i framtiden også innenfor skole, sitat budsjett Røros kommune.
Spørsmålet i forhold til dette er om det er nok penger å spare på å legge ned skolene, og om det er politisk vilje til å gjøre det.
Du kan lese mer detaljert om budsjettet for 2020 på Fremsikt, verktøyet Røros kommune bruker for å blant annet kommunisere med innbyggerne sine.
