Dag: 19. mai 2026

Håper på ro i og rundt Ren Røros

av

19 dager etter at han tiltrådte som ny konsernsjef deltok Hilmar Fredriksen i sin første generalforsamling i selskapet i kveld. I dagene som har gått, har Fredriksen blitt kjent med konfliktene og uroen i Ren Røros. Han var svært spent foran kveldens generalforsamling, og ikke så lite lettet da møtet var i havn.

Hilmar Fredriksen intervjuet av Tore Østby

Det blir ikke lenge til neste generalforsamling, siden det er innkalt til ekstraordinær generalforsamling 28. mai om ekstra utbytte. Generalforsamlingen i dag vedtok en utbytteutbetaling på 10 millioner kroner. Det betyr 6,7 millioner kroner til Røros kommune, og 3,3 millioner kroner fordeles på de andre aksjonærene.

Grunnlaget for utbytteutbetalinger er årets overskudd i Ren Røros konsern, som er på 14.684.000 kroner.

Om det blir ekstra utbetaling av utbytte, og hvor stort det i såfall blir bestemmes i den ekstraordinære generalforsamlingen. Da stiller den ferske konsernsjefen med betydelig større erfaring, med «en generalforsamling i beltet».

Stående konflikt mellom eierne

av

Engasjementet rundt Ren Røros er bare en våt drøm for flere andre selskaper som produserer vannkraft. Eierne brenner for E-verket sitt, og i kveld var flere enn 100 aksjonærer med i salen, eller på internett. Også i årets generalforsamling var det en tydelig kløft mellom den største aksjonæren Røros kommune og småaksjonærene.

Røros kommune eier 67% av aksjene, og den kommunen sender som representant til generalforsamlingen har med seg 67% av aksjene, om alle småaksjonærene stiller. Derfor er det alltid gitt at det er Røros kommune som avgjør alle valg.

Valgkomiteen kom i år som tidligere år opp med forslag både til styremedlemmer og styreleder, og småaksjonærene kom med et alternativt forslag. Leder i aksjonærforreningen Even Erlien foreslo mistillit til sittende styreleder Lars Stenvold Wik. Han fremmet forslag om Even Kokkvoll som ny styreleder, og nådde ikke opp med det. Han var ikke overrasket over utfallet. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet)

Even Erlien intervjuet av Tore Østby

Even Erlien var en av fire nåværende og tidligere ordførere på generaleforsamling i kveld. Sittende ordfører Sadmira Buljubasic stemte på vegne av Røros kommune, og de siste dagene fram mot generalforsamlingen har hun vært utsatt for massivt press. Dette var Sadmira Buljubasic sin første generalforsamling i Ren Røros.

Sadmira Buljubasic intervjuet av Tore Østby

Overlevde mistillitsforslag

av

Lars Stenvold Wik er gjenvalgt som styreleder i Ren Røros AS. Kveldens generalforsamling gikk pyntelig for seg til tross for flere ferske konfliktsaker og åpen personstrid. Til slutt kom det forslag om en ekstern granskning av det som har skjedd, og det så ut til at det var bred oppslutning om en slik granskning.

Det er varslet en ekstraordinær generalforsamling om kort tid, for å vurdere om det skal utbetales et ekstra utbytte i tillegg til det som ble vedtatt kveld. Om det formelt sett er i orden å endre dagsorden til det ekstraordinære møtet, vil også forslaget om en ekstern granskning bli behandlet da.

Som varslet på forhånd la de private aksjonærene fram et forslag om å vrake styreleder Lars Stenvold Wik, og i stedet velge Even Kokkvoll til ny styreleder. Tidligere daglig leder i Viermie AS Lars Hofstad tok ordet, og snakket om konflikten som endte med at han ble oppsagt tidligere i vår. Hofstads innlegg ble holdt i en fin tone, og han begrunnet sin mistillit til navnebror og styreleder Lars Stenvold Wik med et ønske om å skape ro.

I avstemningen sikret Røros kommune, som eier oppunder 67% av aksjene, fornyet tillit til Lars Stenvold Wik.

Lars Stenvold Wik intervjuet av Tore Østby

Ikke bekymret for brann i batteribygget

av

Det er ingen spesielle bekymringer hos brannvesenet knyttet til bygging av et nytt batterihus, eller til montering av et industribatteri i Stamphusveien. Avdelingsleder for brannforebyggende avdeling i Rørosregionen Brann og Redning, Kim Andre Nilsen, sier han ser positivt på etableringen av et stort industribatteri på Røros. Han sier det ikke er spesielle bekymringer knyttet til dette.

Det er Ren Røros batteri, som setter opp bygget og eier batteriet, og det er Viermie som står for oppkobling og drift av nettet som batteriet kobles opp mot. Begge virksomhetene hører inn under konsernet Ren Røros, som har sin generalforsamling i kveld.

Det er skapt et bilde av at det nye batteribygget vil skapet en brannfelle, som setter bygninger og liv i fare. Det er skapt et inntrykk av at brannvesenet ikke er informert om saken, og at brannvesenet ikke er forberedt hvis det skulle oppstå brann. Et intervju med Avdelingsleder for brannforebyggende avdeling i Rørosregionen Brann og Redning, Kim Andre Nilsen forteller en annen historie.

Derfor publiserer Rørosnytt denne artikkelen:

Rørosnytt har tatt på seg oppgaven å speile Rørossamfunnet som det er, hverken bedre eller verre. Det er skapt et bilde av både batteriprosjektet og brannsikkerheten knyttet til batteriet, som ikke samsvarer med det vi har funnet i vår research. Kim er også brukt som sannhetsvitne for en uansvarlig prosess. Det er heller ikke i samsvar med vår research, og det som kommer fram i intervjuet. Intervjuet er publisert i sin helhet og helt uredigert, for å vise intervjuets genuinitet.

Stor påmelding til generalforsamling

av

I ettermiddag er det generalforsamling for Ren Røros AS. Det er en generalforsamling det er store og varierte forventninger til. Påmeldingen er så stor at generalforsamlingen er flyttet fra Ren Røros sitt møterom i Osloveien til Storstuggu. Det blir den aller første generalforsamlingen i selskapet for nyansatt direktør Hilmar Fredriksen.

Det er ventet størst debatt rundt årsmeldingen og styrevalget. Etter det Rørosnytt kjenner til, vil valgkomiteens innstilling bli utfordret av et alternativt forslag fra eiere av A-aksjer. Det er Røros kommune som avgjør alle sakene som kommer opp på møtet, siden kommunen eier oppunder 67% av aksjene.

Fjorårets generalforsamling var dominert av selskapets fremtidsplaner. En av disse planene, et stort industribatteri er i ferd med å komme på plass. Videre utviklingsplaner kan komme i ettermiddag, men det mer sannsynlig at det vil komme neste år når den nye E-verksdirektøren har sittet mer enn noen uker i sjefsstolen.

Det er ventet en del diskusjon om året som har gått, med konflikter, oppsigelser og andre hendelser.

Elever fra Røros videregående skole får prøve seg i arbeidslivet

av

Pressemelding fra Røros Videregående Skole:

Elever på studiespesialiserende program ved Røros videregående skole får i juni en unik mulighet til å oppleve arbeidslivet på nært hold. Gjennom jobbskygging og hospitering i lokale bedrifter skal elevene få innsikt i ulike yrker og karrieremuligheter i regionen.

Den 15. og 16. juni vil elevene være utplassert i bedrifter, der de følger ansatte gjennom arbeidsdagen og får et realistisk innblikk i hvordan ulike yrker faktisk utøves. Målet er å gi ungdom et bedre grunnlag for å ta valg om utdanning og framtidig yrkesvei.

Gjennom opplegget får elevene blant annet:

  • Kunnskap om arbeidsplasser og kompetansebehov i regionen
  • Innsikt i utdanningsveier knyttet til ulike yrker
  • Erfaring med arbeidslivets forventninger og rutiner
  • Mulighet til å knytte kontakt med lokalt næringsliv

Tiltaket er også viktig for næringslivet, som får anledning til å synliggjøre seg for framtidig arbeidskraft og bidra til å bygge kompetanse i regionen.

Under oppholdet vil elevene bli kjent med bedriftens virksomhet, møte ulike yrkesgrupper og følge en ansatt i arbeidshverdagen. De får også innblikk i arbeidsmiljø, karrieremuligheter og hva som kreves for å lykkes i ulike yrker.

– Dette er en veldig verdifull mulighet for oss elever. Vi får se hvordan arbeidslivet faktisk er, og det gjør det lettere å forstå hva vi kan tenke oss videre, sier elevrådsrepresentant fra 2ST Daniel Sundt Gravseth.

— Samarbeidet med lokalt næringsliv er helt avgjørende for å gi elevene relevant erfaring. Vi opplever stor velvilje, og håper enda flere virksomheter vil åpne dørene for våre elever, sier avdelingsleder Øyvind Sirnes.

Rektor ved skolen understreker betydningen av lokal deltakelse:

— Dette er et viktig tiltak for å knytte skole og arbeidsliv tettere sammen. Vi håper at det lokale næringslivet vil være imøtekommende og bidra ved å ta imot elever. Deres engasjement er avgjørende for at ungdom skal få innsikt i mulighetene som finnes i regionen, sier rektor Martin Løvø ved Røros videregående skole.

Tøffe valg i flyktningepolitikken

av

Stortingsrepresentant Isak V. Busch har havnet i begivenhetenes sentrum, når flyktningepolitikk kommer opp i Stortinget. Som flyktningepolitikk talsmann for regjeringspartiet, er han inne i debattene som pågår om emnet. Et stort tema nå er hva som skal skje videre med flyktninger fra Ukraina. De er i Norge på grunnlag av en midlertidig ordning.

Nylig kom det opp en sak om ukrainske flyktningers mulighet til å besøke hjemlandet. Et representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen, Hans Edvard Askjer og Harry Valderhaug om å la ukrainere reise hjem. Et hovedprinsipp i norsk flyktningepolitikk er at de som har beskyttelse i Norge ikke kan besøke hjemlandet uten å miste sin beskyttelse her.

Under kan du lese Isak V.Busch sitt innlegg om saken, som beskriver gjeldende praksis nå:

Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina startet som kjent i 2014 og utviklet seg til en fullskala invasjon i 2022. Denne krigen har tvunget millioner av mennesker på flukt, og Norge har – sammen med resten av Europa – tatt et stort ansvar for å gi beskyttelse til ukrainere som har måttet forlate hjemmene sine.

Det var bred politisk enighet i Stortinget om å etablere ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse, og mitt inntrykk er at dette har hatt, og har, bred folkelig oppslutning i Norge. Formålet var å sikre rask og effektiv behandling av et stort antall asylsøknader og å gi forutsigbarhet for mennesker på flukt i en ekstraordinær situasjon.

I den opprinnelige ordningen ble det gjort et særskilt unntak som gjorde at ukrainere med kollektiv beskyttelse kunne reise tilbake til Ukraina på kortere besøk eller ferie uten at det fikk konsekvenser for oppholdstillatelsen i Norge. Dette var et unntak som ikke gjelder for andre asylsøkere, som normalt kan miste oppholdstillatelsen dersom de reiser tilbake til landet de har flyktet fra.

Dette unntaket ble fjernet i desember 2023. I dag er regelverket likt for ukrainere med kollektiv beskyttelse og for øvrige asylanter. Det er et viktig prinsipp at regelverket er rettferdig, forutsigbart og mest mulig likt for personer i sammenlignbare situasjoner.

Ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainere har blitt justert flere ganger siden 2022. Disse justeringene har vært nødvendige for å sikre at Norge ikke mottar en uforholdsmessig stor andel sammenlignet med våre nordiske naboland, og for å sørge for at beskyttelsen i størst mulig grad treffer dem som har det største og mest akutte behovet.

Arbeiderpartiet mener det er riktig å gjøre løpende vurderinger av regelverket i lys av utviklingen i krigen, migrasjonssituasjonen og kapasiteten i mottaksapparatet og i kommunene. Samtidig mener vi at dagens regler ivaretar hensynet til både beskyttelsesbehov, likebehandling og bærekraft i asylsystemet.

På den bakgrunnen støtter ikke Arbeiderpartiet det foreliggende representantforslaget eller det løse forslaget som har kommet inn. Det betyr ikke at vi låser oss til dagens innretning for all framtid. Som tidligere er vi åpne for å vurdere nye justeringer dersom situasjonen tilsier det, men eventuelle endringer må være godt begrunnet, helhetlig vurdert og forankret i hensynet til et rettferdig og ansvarlig asylsystem.

La meg slå fast at Norge fortsatt skal stå opp for mennesker på flukt fra krig og undertrykkelse. Samtidig må vi føre en politikk som er ansvarlig, rettferdig og i tråd med de prinsippene som Stortinget allerede har sluttet seg til.