Anne Strømmen Lykke er Interim konsernleder Ren Røros. Hun ble utnevnt i jobben etter at Kristian Holm og styret i Ren Røros ble enige om at de ikke var enige nok til å fortsette samarbeidet. Hun har vært medlem i styret for Ren Røros i 18 måneder. Hun har bred erfaring fra energibransjen.
Monicha Nergaard kom hjem med flyet til Røros i kveld, med en sølvmedalje i bagasjen fra europamesterskapet i bueskyting. Det er en stor prestasjon for Norge og lille HEG idrettslag, og Monicha Nergaard ble overrasket på Røros flyplass med norske flagg, blomster, gratulasjoner og musikk.
Her blir Monicha ønsket velkommen hjem etter å ha tatt sølv-medalje i EM.
Video: Tove Østby
Monicha synes det var godt å komme hjem til Røros. Hun ble overrasket av sine lagkamerater i HEG IL bueskyttergruppe.
– Jeg tenkte kanskje at det skulle være noen, men at rommet her skulle være fullt det trodde jeg ikke. Det er stort, sa Monicha Nergaard.
Sølv-vinneren forteller at det har vært mye venting underveis i mesterskapet på grunn av dårlig vær. Først var det tåke som stoppet hele konkurransen på torsdag. Så kom det en halv meter snø på fredag og dermed ble alt utsatt til lørdag. Da var det å sitte på rommet og finne roen.
– Det fungerte det. Jeg jobbet mye mentalt, sier Nergaard. Hun legger til at på finaledagen hadde hun ro og sikkerhet. Det var fantastisk å skyte.
Monicha synes seieren hun tok i semifinalen var størst. Når hun viste at hun gikk i gullfinalen. Da visste hun at hun hadde sølvet. Hun hadde slått ut to kjempestore konkurrenter som de siste årene har ligget på topp.
-En veldig god følelse å klare å slå ut dem selv. Det er enormt, sier Monicha.
Nå skal Monicha fortsette å trene på samme måten som til EM. Neste år er det VM som er målet.
En av dem som var med på å overraske Monicha Negaard på Røros flyplass i kveld var fungerende ordfører Charistian Elgaaen. Han synes det var utrolig artig å få ønske en sølv-vinner i EM velkommen hjem.
– Det at vi har innbyggere og idrettsutøvere fra vår kommune som presterer på et så høyt nivå det er bare helt fantastisk. Monihca her er med på å sette både Røros, HEG, Galåen og Glåmos på karet, det er jeg utorlig glad for. Jeg tror vi må tenke litt på hvor høy og stor prestasjon dette er. Dett er en idrett som etter det jeg forstår krever mye. Og det miljøet som har vært rundt HEG idrettslag de siste årene har vært veldig aktivt og der er det mange som har prestert på et høyt nivå i mange år. Monicha har også tatt et høyt antall NM-gull og Kongepokal. Så dette er høy idrett som det er hyggelig å få lov til å være med å markere her i kveld, sier Christian Elgaaen.
Musikken på flyplassen i kveld var det Mary Barthelemy og Lester A. Goodwine som sto for.
Nå er Kjetil Reinskou både byrådsleder og finansbyråd i Trondheim. Han er i gang som settebyrådsleder i Trondheim. Utnevnelsen kom brått på, da Kristian Dahlberg Hauge valgte å få av som byrådsleder av personlige årsaker. Planen er at Reinskou skal utnevnes som fast byrådsleder om kort tid. Som byrådsleder ønsker Reinskou å arbeide for at Trondheim skal bli en by der de som vil skape noe får gode kår.
Reinskou kom inn som byråd for økonomi, og han har fått mye ros for måten han har taklet den oppgaven. I en periode fremover skal han ha to roller. Det forhindrer ikke at planen er å fortsette å være mye på Røros.
Torsdag 30. oktober vises konsertforestillingen Fangesongar frå Kirkenes i Røros bibliotek. I år er det 80 år siden Andre Verdenskrig tok slutt, og for første gang siden 1945 fremføres Gunnar Kjeldaas’ Fangesongar frå Kirkenes i Norge. Mezzosopran Anne Daugstad Wik og gitarist Mats-Henrik Nygren Syversen bringer en glemt krigshistorie frem i lyset.
Under andre verdenskrig ble læreren og komponisten Gunnar Kjeldaas satt i fangeleir i Kirkenes. I likhet med mange av sine kolleger nektet han å melde seg inn i Norges Lærersamband, Quislings landsorganisasjon for lærere. Motstanden ble senere kjent som Læreraksjonen 1942. I fangenskapet gjennomlevde han sult, kulde og tungt straffarbeid. For å holde ut dette livet sang han, og hans medfanger dypt rørende sanger som Kjeldaas skrev. De sang for livet.
Musikken minner om norsk folkemusikk, klassisk musikk så vel som folketoner, viser og salmer. Kjeldaas’ har skrevet unike melodier som Wik og Syversen formidler med sang, fiolin, harpe og klassisk gitar. Dette gir et intimt lydbilde som underbygger de såre tekstene. Tekstene er skrevet av Kjeldaas’ medfanger. De er sterke, og gir et unikt innblikk i livet i fangeleiren. Wik og Syversen skildrer historien om Læreraksjonen 1942 gjennom fangenes følelser, lengsel og stolthet, hvor historiefortelling glir sømløst over i vakker musikk.
I dagens verden vet vi dessverre altfor godt brutaliteten og konsekvensene av krig. Vi ser det hver dag i nyhetene. Derfor er det noe dypt rørende ved menneskets trang til å skape og protestere selv under kummerlige forhold. Fangesongar frå Kirkenes ble smuglet ut av fangeleiren, men siden glemt. Hvorfor er ikke Kjeldaas’ musikk mer kjent? Kanskje var etterkrigsårene en tøff tid å minnes krigens forferdeligheter? Wik og Syversen formidler et viktig stykke norsk kulturarv som dessverre har gått i glemmeboken. Musikk og kunst som motstandsbevegelse var essensielt for det norske folk under okkupasjonen, og denne musikken er et tidsvitne som skildrer straffangers innerste følelsesliv. Videre belyser denne glemte musikken ytterste konsekvens når demokrati og organisasjon- og ytringsfrihet frarøves. Konserten trekker paralleller til dagens samfunn, og kaster lys over krig og ytringsfrihet som et evig aktuelt tema.